6.1 Innledning

Lotteriloven § 13 gir tillatelsesmyndigheten en generell hjemmel til å fastsette vilkår for det enkelte lotteri. Det er i rundskriv gitt nærmere retningslinjer om forholdet mellom omsetning og overskudd for de ulike lotterier.

Arbeidsgruppen legger til grunn at det har vært sterkt økende utgifter knyttet til lotteriavviklingen. Dette har i en del tilfeller ført til at organisasjonene har blitt sittende igjen med en alt for liten andel av omsetningen. Det bør derfor forskriftsreguleres at den virksomhet lotteriet gir seg ut for å være til inntekt for, skal sikres sin andel, uavhengig av lotteriets eventuelle fortjeneste. Etter departementets praksis er det for noen lotterier fastsatt vilkår om at maksimum 15 pst. bør gå til driftsutgifter og at minimum 35 pst. skal gå til formålet. Det vil være behov for varierte fordelingsnøkler for omsetningen i de forskjellige lotterier, men arbeidsgruppen mener kravene til maksimale driftsutgifter vil måtte bli strenge.

Forum for Innsamlingsorganisasjoner (FIO) mener at arbeidsgruppens forslag om å heve gevinstandelen for landslotteriene fra 25 til 50 pst. og innføre en maksimumsandel på totale driftsutgifter på 15 pst. av brutto omsetning, er uakseptabelt. 12 organisasjoner som avholder landslotteri, uttaler at de signaliserte fordelingsnøkler vil føre til at organisasjonenes inntekter vil bli redusert og en økning av gevinstandelen vil ta bort støtteaspektet fra lotteridriften. Organisasjonene mener likevel at det synes å være behov for å legge sterkere føringer på fordeling av overskudd og utgifter i deler av markedet, særlig for spilleautomater og bingo.

Departementet viser til at det i praksis har fastsatt en grense for nye lotterikonsepter på maksimalt 15 pst. i driftsutgifter og minimum 35 pst. til formålet. Gjennomsnittlig gevinstandel for bingo utgjør i dag ca. 70 pst., og overskuddet til organisasjonene som benytter entreprenør er gjennomgående lavere enn de fastsatte 10 pst. av innspilt beløp.

På grunnlag av de erfaringer som er gjort, vurderer departementet å fastsette forskrifter om hvor stor andel av innspilt beløp som skal gå til det lotteriverdige formål.

Komiteens merknader

Komiteen vil peke på at de tradisjonelle landslotteriene i dag har konkurranse fra ulike hold og ikke minst fra alle de nye statlige spillene. Komiteen er enig med departementet i at det hviler et ansvar på de organisasjoner som er gitt anledning til å hente inntekter fra lotterivirksomhet. Organisasjonene må sørge for at publikum har trygghet for at en vesentlig andel av deres innsats tilfaller det samfunnsnyttige/humanitære formålet lotteriet er til inntekt for. Komiteen viser til at Stortinget tidligere, i Innst. S. nr. 101 (1998-1999) om Statens forhold til frivillige organisasjoner, har gitt sin tilslutning til at det innføres minimumsandel til formålet for samtlige lotteriformer.

Det er etter komiteens syn ikke grunnlag for å heve gevinstandelene, som nå minst må vere 25 pst., ut over dagens praksis, og slik gi størst mulig frihet til organisasjonene. Komiteen støtter således ikke arbeidsgruppens ønske om å praktisere en grense for lotterikonsepter for landslotteriene på maksimalt 15 pst. i driftskostnader og 50 pst. i gevinster. En slik generell praksis vil virke urimelig og kan bety nedleggelse av ulike organisasjoners lotterier. Komiteen ser det som viktig at mest mulig av innsatsen går til det ideelle formål som loddene blir solgt til, men reglene må være slik at ulike humanitære og samfunnsnyttige organisasjoner har sjansen til å kunne konkurrere med de statlige spill og lotterier, som Norsk Tipping og Rikstoto.

Komiteen foreslår at minimumskravet for ge­vinstandelen for landslotteriene bør holdes uendret på 25 pst. Dagens fordelingsnøkkel må ikke endres uten at dette undergis stortingsbehandling. Organisasjonene vil selv være interessert i at mest mulig skal gå til formålet, og arbeide aktivt for å oppnå dette. Reglene om omsetning og overskudd er så viktige for aktørene i lotterimarkedet, at komiteen mener de bør tas inn i loven.

Komiteen peker videre på at en stor del av organisasjonene har et virkefelt hvor den aktive delen av medlemmene bruker store deler av fritiden til redningstjeneste, sanitetsarbeid, trivselstiltak og annet verdifullt og frivillig arbeid. Mye av utgiftene til drift av eksempelvis landslotterier er ikke mulig innenfor en regel som krever maksimum 15 pst. til drift.

Komiteen finner ikke på nåværende tidspunkt grunnlag for å stille krav om maksimumsgrense for totale driftsutgifter for lotteri, men innskjerper kravet til regnskapsrapportering og til at minimum av 25-30 pst. i utgangspunktet skal gå tilbake til humanitære og samfunnsnyttige formål.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet henviser til dagens regelverk som fastsetter at gevinst i form av penger eller fordringer på penger ikke må overstige kr 500 000. Spesielt er dette aktuelt for organisasjonenes landslotterier.

Disse medlemmer ønsker ikke at denne grensen skal fortsette å gjelde, men overlater isteden til de lotteriverdige organisasjonene selv å finne ut av hvordan gevinstene skal utbetales samt størrelsen på hovedgevinstene.

6.2 Fordeling av omsetningen for lotteri gjennom oppstilling av automater

Tradisjonelt har man operert med tre parter i et lotteriforhold, det lotteriverdige formål (organisasjon/forening m.v.), entreprenør og lokalinnehaver. Fordelingen mellom de tre parter skal skje slik: minimum 35 pst. til den lotteriverdige organisasjon, maksimum 20 pst. til lokalinnehaver og maksimum 45 pst. til entreprenøren.

Departementet mener en bør opprettholde ordningen med en maksimal prosentsats til lokalinnehaver, og at det kan være grunn til å se nærmere på fordelingsbrøken. Det vises i den forbindelse til at etter at gjeldende lotterilov trådte i kraft, er det oppstått en situasjon hvor lokalinnehaver- og entreprenørleddet delvis smelter sammen. Departementet vil i samråd med Lotteritilsynet utrede de konkurransemessige konsekvensene av ulike eierstrukturer nærmere, og fastsette nærmere vilkår for fordelingen i forskrift.

Departementet anser det avgjørende at Lotteritilsynet har oversikt over eierforholdene i de ulike selskaper og eventuelle endringer i slike forhold. Dette bør etter departementets mening skje ved at partene pålegges en meldeplikt.

Komiteens merknader

Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, vil peike på at det etter St.meld. nr. 44 (1997-1998) og Innst. S. nr. 101 (1998-1999) har vore stor auke i talet på entreprenø­rar, og at det har blitt mindre midlar å fordele til dei humanitære og samfunnsnyttige føremåla.

Fleirtalet ber om at eventuelle forslag til endra fordeling mellom føremål, entreprenør og eigar av lokala vert lagt fram for Stortinget. Fleirtalet ber om at dei konkurransemessige konsekvensane av ulike eigarstrukturar blir gjennomgått og ber om at dette vert lagt fram for Stortinget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til at tidligere kunne man drive på kommersiell basis med ferdighetsautomater. Ved forskrift ble denne ordningen opphevet 2. januar 1997. Fortsatt bør det være tre aktører i markedet siden det i større eller mindre grad kan være et slags nytte- og avhengighetsforhold mellom aktørene av ulike grunner.

Ofte er det behov for at organisasjoner, foreninger og lag bruker entreprenørene som blant annet sørger for tømming og vedlikehold, og har kontakt med politiet ved søknader om oppstillingstillatelse og avtale med lokalinnehaver. De større organisasjonene som har vært i markedet i lengre tid har gjerne sitt eget entreprenørledd.

Disse medlemmer viser til at gjeldende instrukser vedrørende fordelingen mellom partene har ikke vært omstridt. Ønsker man såkalt politisk styring, er denne fordelingsnøkkelen god nok for videreføring.

Disse medlemmer mener at markedet ut fra dagens regelverk selv kan finne de praktiske løsninger/fordelinger uten detaljstyring som hindrer enkelte næringer og organisasjoner tilstrekkelige kår for å kunne overleve. Det bør være i aktørenes interesser å finne ordninger som motiverer spillerne med henblikk på gevinster, og aktørene klarer dette best i et konkurranseforhold.

6.3 Opphør av tidsubestemte tillatelser

I automatmarkedet finnes det i dag tillatelser til oppstilling av automater som ikke er begrenset i tid eller som har lengre varighet enn det som er vanlig. De organisasjonene som har slike tillatelser, og som fortsatt tilbyr lokalinnehavere mer enn 20 pst. av omsetningen, får et konkurransefortrinn i markedet. Departementet har foreslått å avvikle de tidsubestemte tillatelsene i et utkast til forskrift som nylig har vært til høring.

Komiteens merknader

Komiteen støtter forslaget om å avvikle de tids­ubestemte tillatelsene for automater eller tillatelser som er gitt for lang tid. Komiteen vil understreke at det er viktig å ha ensartede tildelingssystemer og til enhver tid ha god kontroll over de automatene som er satt ut.