Etter personregisterloven § 36 må Datatilsynet
i utgangspunktet samtykke før personregistre eller personopplysninger
som skal innføres i et personregister overføres
til utlandet, men samtykkekravet er ved forskrift redusert til en
meldeplikt. Bruk av internasjonale kommunikasjonskanaler som internett
reiser særlige spørsmål i forhold til
gjeldende regler.
EU-direktivet fastsetter at det skal være fri utveksling
av personopplysninger mellom medlemslandene, mens det for overføring
av personopplysninger til tredjeland oppstilles ulike grunnprinsipper
som skal sikre at opplysninger som hovedregel bare overføres
til land som har et tilstrekkelig beskyttelsesnivå når
det gjelder personvern.
Utvalget går inn for at overføring til tredjeland som
hovedregel bare skal kunne tillates dersom mottakerlandet regulerer
behandling av personopplysninger på en tilstrekkelig forsvarlig
måte. De stater som har gjennomført EU-direktivet,
skal anses å oppfylle kravet. På nærmere
bestemte vilkår skal man også kunne overføre
opplysninger til stater som ikke anses å regulere behandlingen
av personopplysninger på en tilstrekkelig forsvarlig måte.
Utvalget legger da blant annet vekt på at det er vanskelig å ha
noen klar oppfatning av hvilke behov for overføring som
kan oppstå i fremtiden. Datatilsynet skal føre
kontroll med at vilkårene for overføring er oppfylt,
og vil ha kompetanse til å nekte eller sette vilkår
for overføringen.
Utvalget drøfter videre enkelte spørsmål
knyttet til bruk av internasjonale kommunikasjonskanaler, som internett.
Mange av de hjemmesidene som opprettes på internett vil
normalt falle utenfor lovforslagets anvendelsesområde,
ettersom de ofte vil være rent private. For de hjemmesidene
som omfattes av lovforslaget, finner utvalget det naturlig å anse publiseringen
på internett som en overføring av personopplysninger
til utlandet.
Det er ikke kommet vesentlige innvendinger mot utvalgets forslag,
og departementet slutter seg i hovedsak til forslaget. Det har vært
reist spørsmål om forhåndskontroll fra
Datatilsynets side før opplysningene overføres
til utlandet. Departementet kan ikke se noen grunn til å innføre
et krav om forhåndskontroll utover den som vil bli foretatt
i forbindelse med lovens alminnelige regler om melde- og konsesjonsplikt.
Det er reist spørsmål om hvilken betydning
overføringsreglene i praksis vil få i forhold
til bruk av internett. Departementet viser til at private hjemmesider med
informasjon av privat karakter, og internettjenester der personopplysninger
bare brukes for kunstneriske, litterære eller journalistiske
(opinionsdannende) formål, vil kunne legges ut på internett
uten hensyn til behandlings- og overføringsregler.
Det er på det rene at bruk av internasjonale kommunikasjonskanaler
som internett vil kunne stille mange og stadig nye utfordringer
til lovverket. Dette er derfor et område som det vil være
grunn til å følge særlig nøye
i forbindelse med den etterkontrollen av personopplysningsloven
som det vil bli lagt opp til.
EU-direktivets utgangspunkt om at det skal være fri
utveksling av personopplysninger mellom medlemslandene og at overføringer
til tredjeland som hovedregel kun skal kunne skje når vedkommende land
har et tilstrekkelig høyt beskyttelsesnivå for
personvern, synes etter komiteens oppfatning å være et
godt utgangspunkt for den norske lovgivningen. Derfor er komiteen enig
i at alle land som gjennomfører EU-direktivet må anses å oppfylle
kravet, og at overføringen til tredjeland i utgangspunkt
skal kunne skje når vedkommende land har en tilstrekkelig forsvarlig
behandlingsmåte av personopplysninger.
Under bestemte vilkår må det også etter komiteens syn
være mulig å overføre personopplysninger til
tredjeland som normalt ikke oppfyller de strenge krav vi setter
for behandling av personopplysninger.
Komiteen følger departementet i at det
ikke er nødvendig å innføre spesielle
krav om forhåndskontroll ved overføringer av personopplysninger
til utlandet. Lovens alminnelige regler om melde- og konsesjonsplikt
må etter komiteens syn anses å være
tilstrekkelig også i disse tilfeller.
Bruk av internasjonale kommunikasjonskanaler, som internett,
stiller en overfor spesielle utfordringer. Komiteen er
enig med Justisdepartementet i at private hjemmesider med informasjon
av privat karakter, og internettjenester der personopplysninger
kun brukes for kunstneriske, litterære eller journalistiske formål,
fritt må kunne legges ut på nettet. For de hjemmesidene
som omfattes av lovforslaget, mener komiteen imidlertid
at overføringsreglene for personopplysninger til utlandet
må gjelde.
Komiteen peker på at det må utformes
forutsigbare rettslige og økonomiske rammebetingelser for den
elektroniske handelen som sikrer norske bedrifter konkurranseevne
nasjonalt og internasjonalt. For å sikre konkurranseevne
bør det i utgangspunktet ikke innføres strengere
regelverk i Norge enn i EU-land. Dette må legges til grunn
ved utarbeidelse av forskrifter på området. Skulle
Regjeringen mene at det er nødvendig å innføre
strengere regler for slik virksomhet i Norge, må reglene
forelegges Stortinget til behandling. Komiteen peker
på at stabile og gode rammevilkår er er viktig
kriterium for å sikre investorinteresser i denne bransjen.
Når det gjelder internasjonale kommunikasjonskanaler,
ser komiteen klart at lovverket vil kunne bli stilt
overfor mange og nye utfordringer i framtiden, og at dette vil være
et felt en må følge spesielt nøye i forbindelse
med etterkontrollen av personopplysningsloven. Komiteen forutsetter
at dette er et spørsmål som vil bli forelagt Stortinget
på nytt.