Den nye loven forutsetter i stor grad en omprioritering av Datatilsynets arbeidsoppgaver, ved at fokus flyttes fra behandling av konsesjonssøknader til etterfølgende kontroll. Det vil være et økt behov - ikke minst i en overgangsperiode - for å styrke tilsynets muligheter for å veilede og informere. Det er også sannsynlig at man vil oppleve en økning av antall klagesaker. Departementet mener på denne bakgrunn at Datatilsynet bør tilføres fem nye saksbehandlerstillinger på permanent basis, og fire midlertidige stillinger for en periode på to år.

Utgifter til utredning og utvikling av meldepliktsystemet beregnes til om lag 2 400 000 kroner, mens utgiftene til anskaffelse av datasystem anslås til ca. 2 250 000 kroner. Som følge av at styret i Datatilsynet avvikles, reduseres de administrative utgiftene med ca. 280 000 kroner pr. år. Opprettelsen av en egen klagenemnd vil innebære at Justisdepartementet sparer ca. 0,5 årsverk. De samlede utgiftene til nemnda anslås til noe over 1,5 mill. kroner.

Lovforslaget vil påføre de behandlingsansvarlige kostnader, først og fremst som en følge av de mer omfattende innsynsreglene og de nye varslingsreglene. Det er vanskelig å tallfeste hvor store kostnader dette vil medføre. I den grad praktiseringen av innsynsreg­lene skulle vise seg å føre til uakseptable omkostninger for de behandlingsansvarlige, åpnes det i § 17 i lovforslaget for å gi forskrifter om at de registrerte må betale vederlag. Kravene til sikring og internkontroll i §§ 13 og 14 vil også kunne medføre visse omkostninger for de behandlingsansvarlige.

Departementet ser grunn til å foreta en etterkontroll etter en periode på ca. fem år for å undersøke om de nye reglene virker etter sin hensikt.