I medhold lov 9. juni 1961 nr. 16 (omdanningsloven)
avsnitt II kunne Finansdepartementet samtykke i at gevinst ved avhendelse
av fast eiendom, næring eller virksomhet og gevinst ved
avhendelse av aksjer skal være fritatt for inntektsbeskatning,
eller at gevinsten skal skattlegges etter lavere satser enn dem
som er fastsatt i Stortingets og kommunestyrets skattevedtak, når
avhendelsen er ledd i en omorganisering eller omlegging av næringsvirksomhet
med sikte på å få denne mer rasjonell
og effektiv.
Den 21. desember 1996 fattet Stortinget følgende vedtak:
«Stortinget ber Regjeringen i et egnet dokument legge
frem en årlig orientering om departementets praksis når
det gjelder saker som har vært behandlet med hjemmel i
omdannelsesloven.»
Regjeringen la fram en orientering i St.meld. nr. 16 (1997-1998)
om departementets praksis etter omdanningsloven til og med 1996.
De senere årlige orienteringer har vært av begrenset
omfang, og har vært tatt inn i Ot.prp. nr. 1. Her gis en
orientering om praksis i 1999.
F.o.m. inntektssåret 2000 er omdanningsloven avløst
av tilsvarende bestemmelser i den nye skatteloven 26. mars
1999 kapittel 11. Det tilhørende forskriftsverket er overført
til den nye samleforskriften til skatteloven, forskrift 19. november
1999 til utfylling og gjennomføring av skatteloven kapittel
11 Omdanning. I forskriften § 11-20 er videreført
forskrift 13. mai 1991 om skattefri omdannelse av personlig eiet
næringsvirksomhet til aksjeselskap og deltakerlignet selskap,
samt omdannelse av kommandittselskap og kraftforetak til aksjeselskap.
Forskrift 13. mai 1991 om skattefrie overføringer
mellom aksjeselskaper og mellom deltakerlignede selskaper med hovedsakelig samme
eierinteresse, konsernforskriften, er videreført i den
nye forskriften § 11-21.
I Ot.prp. nr. 1 (1999-2000) s. 120 opplyste departementet at
et notat med forslag om visse endringer i konsernforskriften skulle
sendes på høring. Departementet tok sikte på å fremme
et forslag tidlig i 2000 om at disse reglene skulle tas inn i skatteloven,
jf. finanskomiteens ønske om dette inntatt i Innst. O.
nr. 40 (1998-1999) side 11.
På grunn av bl.a. sakens kompleksitet er dette arbeidet
blitt forsinket. Et utkast til nye regler ventes sendt på høring
høsten 2000. Saken vil bli fremmet for Stortinget etter
at høringsuttalelsene er vurdert.
Komiteen tar dette til
orientering.
Det er i proposisjonen avsnitt 18.3 redegjort for praksis etter
avsnitt I § 2 i 1999.
Komiteen tar redegjørelsen
til orientering.
Det er i proposisjonen avsnitt 18.4 redegjort for praksis etter
avsnitt II første til tredje ledd i 1999.
Komiteen tar redegjørelsen
til orientering.
Det er i proposisjonen avsnitt 18.5 redegjort for transaksjoner
med virkninger over landegrensene.
Komiteen tar redegjørelsen
til orientering.
Departementet har merket seg at søknader om unntak fra
vilkårene i konsernforskriften slik den lyder f.o.m. inntektsåret
1999 nå kommer inn. Det gjelder i forhold til forskriftens
krav om at ethvert brudd på konserntilknytningen utløser
full beskatning av den tidligere fritatte gevinsten ved den konserninterne overføringen.
Både hensiktsmessighet og effektivitet ved bestemmelsen
samt det ressursbehov som en dispensasjonsordning fra bestemmelsen
krever, vil bli nærmere vurdert i forbindelse med det pågående
arbeidet med konsernforskriften.
Komiteen tar dette til
orientering.
Mange saker gjelder større omstruktureringer der en
rekke transaksjoner må gjennomføres for å oppnå ønsket
organisasjon. Dette gjelder ikke minst vannkraftnæringen,
hvor energiloven av 29. juni 1990 nr. 50 gir rammebetingelser
som forutsetter omorganiseringer. For slike sammensatte transaksjoner
er det neppe mulig å gi uttømmende regler i lov
eller forskrift. Departementet legger derfor til grunn at det fortsatt
vil være behov for individuell søknadsbehandling
i et visst antall saker. Det blir likevel løpende vurdert
om erfaringsmaterialet gir grunnlag for ytterligere reguleringer.
Komiteen tar dette til
orientering.
Departementet uttalte i St.meld. nr. 16 (1997-1998) at kravet
til effektiviserings- og rasjonliseringseffekt neppe burde tillegges
avgjørende vekt ved vurdering av søknader om skattelempning
for norske aksjonærer i utenlandske selskaper som sammensluttes eller
deles. En slik lempelig praksis har også vært
lagt til grunn ved fusjonsliknende transaksjoner mellom selskaper
i ulike land, bl.a. overføring av aksjer i norske selskaper
til utenlandske selskaper mot vederlagsaksjer. Også lovens
krav om at omstendighetene i særlig grad må tale
for en lempning, har blitt tilsvarende liberalt praktisert. Et hovedhensyn
er at samtykke ikke bør gis dersom det norske skattefundamentet svekkes.
Til tross for den liberale praksis som er skissert, har departementet
avslått søknader om skattelempning hvor norske
personlige aksjonærer ønsker å bytte aksjer
i norske selskaper, særlig innen it-bransjen, mot aksjer
i nystiftede holdingselskaper i utlandet. Dette er selskaper uten
ansatte, aktivitet og kompetanse. Etter departementets vurdering
er det i sakene ikke sannsynliggjort noen relevante effektiviserings-
og rasjonaliseringseffekter eller noen samfunnsøkonomisk gevinst
ved slike tiltak. Departementet vil videreføre den praksis
som er beskrevet og legger til grunn at de konsekvenser og effekter
av transaksjonen som etter loven kan tillegges vekt, må sannsynliggjøres.
Dette er også i samsvar med den praksis som er etablert
i forhold til norske personlige aksjonærer som ønsker å nytte
sine aksjer som tingsinnskudd i nystiftede holdingselskaper.
Departementet har tidligere i ett tilfelle gitt samtykke til
skattelempning for (minoritets-) aksjonær bosatt i Norge
ved fusjon eller fisjon i utenlandsk selskap selv om aksjeinnehavet
ikke har hatt noen tilknytning til næring som utøves
i Norge. Det har da vært satt vilkår om at transaksjonene
i utlandet har vært gjennomført etter prinsipper
tilsvarende dem som gjelder mellom norske selskaper, og at det norske skattefundamentet
ikke har blitt svekket. Også i 1999 er det gitt samtykke
til lempning i en slik sak. Om forholdet uttalte departementet i
Ot.prp. nr. 1 (1999-2000) pkt. 25.6.4 at:
«Slik 61-loven i dag lyder, gir den ikke noe
godt grunnlag for å samtykke i unnlatt skattlegging i tilfeller
der den norske aksjonærposisjonen ikke har noen tilknytning
til norsk næringsvirksomhet.»
Til tross for at lovens ordlyd ikke er helt dekkende for de samtykkene
som er gitt, finner departementet det likevel forsvarlig å etablere
en slik praksis inntil lovverket kan gjennomgås og moderniseres.
Både reelle grunner og hensynet til likebehandling taler
for å unnlate å beskatte aksjonærer bosatt
i Norge for slike transaksjoner som er fritatt for beskatning dersom
tilsvarende tiltak gjennomføres fullt ut under norsk skattejurisdiksjon.
Under forberedelsen av den dagjeldende selskapsskatteloven kap.
8 om fusjon m.v., ble det i et høringsutkast foreslått
at fusjoner og fisjoner mellom utenlandske selskaper skulle behandles
med kontinuitet dersom transaksjonen ikke ville ha utløst
beskatning dersom den var foretatt mellom norske selskaper. Departementet
frafalt forslaget på bakgrunn av de betydelige kontrollproblemene
som ble påpekt av flere høringsinstanser. I Ot.prp.
nr. 71 (1995-1996) ble gitt anvisning på at slike tilfeller
burde undergis konkret søknadsbehandling etter omdanningsloven. Stortinget
hadde ikke innvendinger til dette. Departementet vil derfor etter
en konkret vurdering av hver sak fortsette å gi individuelle
samtykker til skattelempning i slike tilfeller.
Gjennomgående settes det vilkår om at skattemessig
inngangsverdi på vederlagsaksjene må tilsvare netto
skattemessig verdi av de overførte eiendeler. Dersom vederlagsaksjene
realiseres, blir gevinsten fastsatt med utgangspunkt i de overførte
eiendelers skattemessige inngangsverdi på overføringstidspunktet
og en andel av gevinsten tilsvarende de realiserte aksjer kommer
til beskatning. De overførte eiendeler antas regelmessig å kunne
realiseres av det overtakende utenlandske selskapet uten gevinstbeskatning
fordi skattemessig inngangsverdi på eiendelen normalt vil tilsvare
det utenlandske selskapets kostpris ved ervervet. Denne vil oftest
tilsvare omsetningsverdi. I noen tilfeller kan dette innby til tilpasninger
ved at de norske aksjonærene skattefritt får bytte
sin aksjer mot aksjer i et utenlandsk selskap som deretter kan realisere de
mottatte aksjene uten umiddelbar beskatning verken for dette selskapet
eller for de norske aksjonærene. En metode for å hindre
slike tilpasninger er å utforme skattefritaket for de norske
skattesubjektene som et betinget skattefritak, som forfaller ved
bestemte hendelser, bl.a. dersom det utenlandske selskapet selger
ut de eiendeler (aksjer) som ble ervervet fra norske skattesubjekter.
Departementet vurderer løpende å utforme hensiktsmessige
og effektive vilkår ved skattelempning.
Komiteen tar dette til
orientering.
Antallet søknader om individuell skattelempning har øket
fra 20 i 1998 til 48 i 1999. Den betydelige økningen i
antallet søknader krever økte ressurser til behandlingen.
Det foreligger behov for et generelt regelverk som i større
utstrekning enn gjeldende regler dekker foretakenes behov for skatteutsettelse
ved visse omorganiseringer. Det er usikkert om dette mest hensiktsmessig
kan gjøres ved en modernisering og forbedring av de eksisterende
lempningsordninger eller om det er grunn til å overveie
en bred utredning og eventuell revisjon av både nærings-
og selskapsbeskatningen. Departementet antar at begge deler kan være
aktuelle, og en vil komme tilbake til Stortinget med en avklaring
av disse spørsmålene.
Komiteen tar dette til
orientering.