2.1 Samandrag

Kapittel 2 i proposisjonen gir ei skildring av historikk og aktuelle politiske vedtak, samt erfaringar med og særtrekk ved gjeldande lov. Departementet meiner det er viktig å byggje på konkrete erfaringar om bruken av gjeldande lov når ein skal revidere og fornye lova.

2.2 Merknader frå komiteen

Komiteen har merket seg at kommuneinndelingen har vært i stadig forandring etter innføringen av det kommunale selvstyre i 1837. Komiteen vil vise til at på slutten av 1980-årene økte debatten om daværende inndeling var formålstjenlig, sett på bakgrunn av de utfordringene kommunesektoren sto foran. Dette var årsaken til at regjeringen Harlem Brundland i 1989 satte ned et offentlig utvalg, Christiansenutvalget, for å evaluere gjeldende inndeling og foreslå eventuelle prinsipp for en ny kommune- og fylkesinn­deling. Komiteen vil videre vise til at regjeringen Brundtland i St.meld. nr. 32 (1994-1995) Kommune- og fylkesinndelingen ikke foreslo prinsipp for en ny inndeling, men mente det var reformbehov i både kommune- og fylkesinndelingen. I denne meldingen varslet regjeringen at det var behov for å revidere kommuneinndelingsloven, uavhengig om Stortinget ønsket et videre reformarbeid eller ei. Ved behandlingen i Stortinget sa flertallet seg enig i at det ikke trengtes en nasjonal inndelingsreform, men at det var et behov for å revidere inndelingsloven.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at prinsippet om frivillig kommunesammenslutning som Stortinget vedtok 1. juni 1995 fortsatt skal gjelde, og ber derfor om at Stortinget stadfester dette prinsippet ved å støtte følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at fremtidige endringer i kommunestrukturen ikke skal omfatte kommuner hvor kommunestyret, eller innbyggerne ved folkeavstemning, har gått imot kommunesammenslutning.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener kommunene må settes økonomisk i stand til å bli det mest sentrale leddet i velferdssystemet vårt. Disse medlemmer mener også det er nødvendig å stimulere til frivillige kommunesammenslåinger, slik at vi får sterkere kommuner som er i stand til å ta vare på flere oppgaver.

Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker at primærkommunene blir mer effektive gjennom kommunesammenslåing eller et mer forpliktende kommunalt samarbeid. Det må derfor stimuleres til at kommuner finner det tjenlig å slå seg sammen.

Disse medlemmer mener at kommunene selv må ha hovedansvaret for å få en best mulig struktur på kommunenes tjenester og forvaltning. Disse medlemmer mener at dette også må innebære vurdering av kommunesammenslåing eller mer forpliktende kommunalt samarbeid. Disse medlemmer vil understreke at erfaringene viser at man får best resultat gjennom frivillighet og ikke med tvang. Disse medlemmer mener det bør stimuleres til effektive strukturer gjennom positive virkemidler. Disse medlemmer mener likevel det kan oppstå situasjoner hvor Stortinget må skjære igjennom i helt fastlåste situasjoner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser det som viktig at kommunenes innbyggere får bestemme om de ønsker en kommunesammenslåing eller ikke og disse medlemmer ønsker derfor bindende folkeavstemninger i kommuner når man skal avgjøre en kommunesammenslåing.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at Sosialistisk Venstreparti er åpen for kommunesammenslåinger. En forutsetning for at dette skal bli vellykket er at sammenslåingene blir akseptert lokalt.