Kapittel 2 i proposisjonen gir ei skildring av historikk og aktuelle
politiske vedtak, samt erfaringar med og særtrekk ved gjeldande
lov. Departementet meiner det er viktig å byggje på konkrete
erfaringar om bruken av gjeldande lov når ein skal revidere
og fornye lova.
Komiteen har merket seg at kommuneinndelingen
har vært i stadig forandring etter innføringen
av det kommunale selvstyre i 1837. Komiteen vil vise til
at på slutten av 1980-årene økte debatten
om daværende inndeling var formålstjenlig, sett
på bakgrunn av de utfordringene kommunesektoren sto foran.
Dette var årsaken til at regjeringen Harlem Brundland i 1989
satte ned et offentlig utvalg, Christiansenutvalget, for å evaluere
gjeldende inndeling og foreslå eventuelle prinsipp for
en ny kommune- og fylkesinndeling. Komiteen vil
videre vise til at regjeringen Brundtland i St.meld. nr. 32 (1994-1995)
Kommune- og fylkesinndelingen ikke foreslo prinsipp for en ny inndeling,
men mente det var reformbehov i både kommune- og fylkesinndelingen.
I denne meldingen varslet regjeringen at det var behov for å revidere kommuneinndelingsloven,
uavhengig om Stortinget ønsket et videre reformarbeid eller
ei. Ved behandlingen i Stortinget sa flertallet seg enig i at det
ikke trengtes en nasjonal inndelingsreform, men at det var et behov
for å revidere inndelingsloven.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke
at prinsippet om frivillig kommunesammenslutning som Stortinget
vedtok 1. juni 1995 fortsatt skal gjelde, og ber derfor
om at Stortinget stadfester dette prinsippet ved å støtte
følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at fremtidige
endringer i kommunestrukturen ikke skal omfatte kommuner hvor kommunestyret,
eller innbyggerne ved folkeavstemning, har gått imot kommunesammenslutning.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
kommunene må settes økonomisk i stand til å bli
det mest sentrale leddet i velferdssystemet vårt. Disse
medlemmer mener også det er nødvendig å stimulere
til frivillige kommunesammenslåinger, slik at vi får
sterkere kommuner som er i stand til å ta vare på flere
oppgaver.
Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker
at primærkommunene blir mer effektive gjennom kommunesammenslåing
eller et mer forpliktende kommunalt samarbeid. Det må derfor
stimuleres til at kommuner finner det tjenlig å slå seg
sammen.
Disse medlemmer mener at kommunene selv må ha
hovedansvaret for å få en best mulig struktur
på kommunenes tjenester og forvaltning. Disse medlemmer mener
at dette også må innebære vurdering av
kommunesammenslåing eller mer forpliktende kommunalt samarbeid. Disse
medlemmer vil understreke at erfaringene viser at man får
best resultat gjennom frivillighet og ikke med tvang. Disse medlemmer mener
det bør stimuleres til effektive strukturer gjennom positive
virkemidler. Disse medlemmer mener likevel det kan
oppstå situasjoner hvor Stortinget må skjære
igjennom i helt fastlåste situasjoner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
det som viktig at kommunenes innbyggere får bestemme om
de ønsker en kommunesammenslåing eller ikke og disse
medlemmer ønsker derfor bindende folkeavstemninger
i kommuner når man skal avgjøre en kommunesammenslåing.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
påpeke at Sosialistisk Venstreparti er åpen for
kommunesammenslåinger. En forutsetning for at dette skal
bli vellykket er at sammenslåingene blir akseptert lokalt.