Etter apotekloven § 2-3 første ledd
bokstav a og b kan personer med rekvireringsrett for legemidler,
deres nærstående eller foretak som tar syke i
behandling, ikke gis apotekkonsesjon. I bokstav c er det bestemt
at heller ikke et foretak som eies med 10 pst. eller mer av person
med rekvireringsrett for legemidler eller deres nærstående,
kan gis apotekkonsesjon. Bokstav d regulerer hvor stor indirekte
eierinteresse et foretak som tar syke i behandling, kan ha i et
apotek, og fastslår at et slikt foretak ikke kan være
morselskap til et apotek, dvs. ikke kan ha bestemmende innflytelse
over mer enn 50 pst. av stemmene i et selskap som søker
om apotekkonsesjon. I tillegg er det fastsatt at et foretak som
tar syke i behandling, ikke kan eie mer enn 33 pst. av apotekets
morselskap.
Det foreslås å endre begrensningene i bokstavene c
og d for indirekte eierskap. Det uttales at den foreslåtte
endringen i bokstav c og ny bokstav e innebærer en betydelig
forenkling og klargjøring av hvilke eierkonstellasjoner
som skal være avskåret fra å eie apotek.
Departementet mener det ikke skal være mulig å omgå eierbegrensningene
ved for eksempel å opprette holdingselskaper, og at dette
best ivaretas ved å likestille indirekte og direkte eierskap
i apotek. Departementet mener videre det er unødvendig å oppstille én andelsbegrensning
for morselskap og en annen for eiere av morselskap.
Et annet forhold som framheves, er at foretak med kontroll over
for eksempel et legesenter vil kunne påvirke de ansatte
til å øke sin forskrivning til fordel for et bestemt
apotek. Departementet mener et slikt foretak skal likestilles med
rekvirenter og foretak som tar syke i behandling, og dette er gjennomført
i departementets forslag.
Apotekloven § 2-3 første ledd bokstavene a
og b fastslår at en industriell tilvirker av legemidler
ikke kan innvilges apotekkonsesjon. En fysisk person som tilvirker
legemidler på industriell basis, kan i henhold til bokstav
c heller ikke eie 10 pst. eller mer av foretak som søker
om apotekkonsesjon. Bokstav d regulerer nærmere hvor stor
indirekte eierinteresse en industriell legemiddeltilvirker kan tillates å ha
i et apotek, og en legemiddeltilvirker kan ikke være morselskap
til et apotek, dvs. ikke ha bestemmende innflytelse over mer enn
50 pst. av stemmene i et selskap som søker om apotekkonsesjon.
En industriell legemiddeltilvirker kan heller ikke eie mer enn 33
pst. av apotekets morselskap.
Det foreslås en justering i lovens eierbegrensningsregler
for legemiddelindustrien i § 2-3 bokstav d som
etter departementets syn innebærer en nødvendig presisering
av gjeldende rett, og det uttales at på samme måte
som for foretak som tar syke i behandling, vil endringsforslaget
bety en forenkling og tydeliggjøring av eierbegrensningene.
Departementets forslag innebærer at adgangen til å eie
opp til 50 pst. bortfaller, og etter departementets syn er dette
tilstrekkelig for å sikre apotekenes uavhengige stilling
i forhold til legemiddelindustrien.
Forslag til ny bokstav d sikrer at personer og foretak som tilvirker
legemidler industrielt, behandles likt med hensyn til både
direkte og indirekte eierskap i en apotekkonsesjonær.
Komiteen er enig i de eierbegrensninger
som det legges opp til i presiseringen i § 2-3
første ledd bokstav c, d og e, og mener det er viktig å sikre
likebehandling med hensyn til direkte og indirekte eierskap ved
ny bokstav e.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
vil understreke at sykehusapotekene, som i dag er eid av fylkeskommunene
eller staten, har nøyaktig de samme rammebetingelser som
de private apotekene. Flertallet finner gjeldende
lovgivning tilfredsstillende for å ivareta hensynet til
like rammebetingelser for sykehusapotek og private apotek.
Flertallet mener at det fortsatt bør
gjøres unntak for at apotek kan ha samme eier som det sykehuset apoteket
betjener, og mener det er klargjørende med presiseringen
i forslag til § 2-5 nytt annet punktum at private
sykehus fortsatt kan ha samme eier, dersom særlige grunner
taler for det.
Flertallet støtter proposisjonens forslag
om en språklig rettelse i § 2-7 annet
ledd bokstav a første punktum. Flertallet mener
det er et viktig helsepolitisk mål å få flest
mulig medisinutsalg erstattet av apotek. For å oppnå interesse
for dette må en unngå å møte
konkurranse fra medisinutsalg ved eventuell apoteketablering. Flertallet legger
vekt på at nyetablering av apotek i marginale
markeder i distriktene og grisgrendte strøk gir et bedre
tilbud til brukerne enn medisinutsalg. Flertallet vil
fortsatt sikre garanti for at interessenter for apoteketablering
ikke vil møte konkurranse fra medisinutsalg.
Flertallet ønsker å legge tilsynsmyndigheten til
departementet. Flertallet vil understreke at Statens
legemiddelverk vil få delegert myndighet i tråd med
sin kompetanse og sine muligheter for tilsyn, men at Statens legemiddelverk
ikke har noe regionalt nivå, og at det derfor er ønskelig
og nødvendig for eksempel å kunne bruke fylkeslegene
til enkelte tilsynsoppgaver. Flertallet støtter
derfor proposisjonens utforming av bestemmelsen om tilsyn i § 8-1.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at sykehusapotekene må fristilles og
drives på linje med andre apotek. Disse medlemmer vil
vise til at det er viktig at disse apotekene drives med de samme
betingelser og på like vilkår som øvrige
apotek slik at konkurransen i apotekmarkedet får fungere.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
«I lov om apotek skal § 2-5 annet
ledd lyde:
Konsesjon til sykehusapotek kan også gis til privat
søker som oppfyller kravene i § 2-2 jf. § 2-3.
Dette gjelder selv om kravet i § 2-3 første
ledd bokstav c eller e ikke er oppfylt.»
Disse medlemmer vil vise til at departementet
har valgt å videreføre apoteklovens bestemmelse om
at tillatelse til å etablere medisinutsalg skal kalles tilbake
hvis det etableres et apotek på stedet. Disse medlemmer er
uenig i at det skal være automatikk i dette. Disse
medlemmer kan ikke se at etablering av et apotek et sted
i seg selv skal være grunnlag for at det ikke skal kunne
være et medisinutsalg i samme kommune eller på samme
sted.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
«I lov om apotek skal § 2-7 bokstav
a) annet punktum lyde:
Tillatelse til å ha medisinutsalg kan kalles tilbake med
6 måneders varsel.»
Disse medlemmer har merket seg at departementet
redegjør for at etter at Statens legemiddelverk ble opprettet
1. januar 2001, så ble en del funksjoner overført
fra Statens helsetilsyn til det nye Legemiddelverket, deriblant
forvaltningen og tilsynet med legemiddelforsyningskjeden, det vil
si med legemiddelprodusenter -grossister og apotek. På denne
bakgrunn ble bestemmelsen i apotekloven § 8-1
om at ansvaret skulle tillegges Statens helsetilsyn ikke satt i
kraft. På bakgrunn av den nye organiseringen foreslår
derfor departementet at tilsynsbestemmelsen overføres til departementet.
Det vises for øvrig til at departementet vil delegere tilsynsmyndigheten
til Statens legemiddelverk, men departementet uttrykker at det også kan bli
aktuelt å delegere begrenset tilsynsmyndighet til andre
organer.
Disse medlemmer er av den oppfatning at det er
viktig at det i lovteksten klart fremgår hvem som skal
ha tilsynsmyndigheten. Slik disse medlemmer ser det,
er det naturlig at tilsynsmyndigheten skal være Statens
legemiddelverks oppgave, og dette bør derfor fremgå av
lovteksten.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
«I lov om apotek skal § 8-1 lyde:
§ 8-1 Tilsynsmyndighet
Statens legemiddelverk er tilsynsmyndighet og fører
tilsyn med at krav til apotekvirksomhet i lov og forskrifter er
oppfylt.»