Departementet fremmer ikke nå formelt forslag til vedtak
om bunnfradrag, reduksjonsfaktorer og satser i boligbeskatningen
siden de nye takstene først skal benyttes ved ligningen
for inntektsåret 2005.
Regjeringen foreslår at beskatningen av bolig, når de
nye takstene foreligger, innrettes etter følgende retningslinjer:
Boligbeskatningen skal fortsatt være moderat. Siden
de nye takseringsreglene kan gi betydelig høyere bruttotakster
enn i dag, kan en fortsatt moderat boligbeskatning oppnås
gjennom høyere bunnfradrag, reduksjonsfaktorer og reduserte
satser for beregning av prosentinntekt. Det legges opp til at det
ved innføringen av nye takster gis en samlet lettelse i
boligbeskatningen. Av fordelingshensyn bør de største
lettelsene gis i inntektsskatten på egen bolig og ikke
i formuesskatten. Det bør i gjennomsnitt også gis
større lettelser i beskatningen av helårsbolig
enn i beskatningen av fritidsbolig.
Boligbeskatningen skal ha gode fordelingsvirkninger. Regjeringen
foreslår en progressiv beskatning av boliger, med relativt
høye bunnfradrag som benyttes både i inntekts-
og formuesskatten. Bunnfradraget settes slik at mindre boliger fritas
helt for skatt. Det foreslås videre at innslagspunktet
for høy sats for beregning av prosentinntekt settes høyt,
og slik at kun de aller største boligene får beregnet
prosentinntekt med høy sats. På denne måten
vil mindre boliger få lav eller ingen skatt ved overgangen
til nye takserings- og skatteregler for bolig.
Tilsvarende som for fast bolig foreslår Regjeringen å innføre
et bunnfradrag for fritidseiendommer som benyttes både
i inntekts- og formuesskatten. Fordelingsargumentet for en lempelig
beskatning av mindre fritidseiendommer er likevel svakere enn for
mindre boliger. Bunnfradraget for fritidseiendommer foreslås
derfor satt lavere enn for bolig, og slik at en fritidsbolig med
gjennomsnittlig areal får en moderat beskatning. Det foreslås
også relativt lavere innslagspunkt for høy sats
for beregning av prosentinntekt.
Den konkrete fastsettelsen av satser og bunnfradrag mv. i tråd
med disse intensjonene kan først gjøres når
det nye takstgrunnlaget er nærmere klarlagt. I kapittel
15 i proposisjonen presenteres en skisse til bunnfradrag og satsstruktur
mv. med utgangspunkt i departementets beregningsgrunnlag og 2001-regler.
I boks 15.1 i proposisjonen gjøres det nærmere rede
for de beregningsmessige forutsetningene.
Regjeringen legger vekt på at boligbeskatningen fortsatt
skal være moderat og legger derfor opp til en samlet lettelse
i inntekts- og formuesbeskatningen av bolig på om lag 1
mrd. kroner i forhold til 2001-nivå. Tabell 15.1 i proposisjonen
viser fordelingen av provenyet på inntekts- og formuesskatt
ved overgangen til nye takseringsregler. Det framkommer av tabellen at
de største lettelsene gis i inntektsskatten.
I fastsettelsen av bunnfradrag og satser mv. legger Regjeringen
vekt på at boligbeskatningen skal ha gode fordelingsvirkninger
og at mindre boliger skal ha lav eller ingen boligskatt.
Kombinasjonen av kvadratmetersats (etter sjablonmessig reduksjon)
og bunnfradrag vil for et gitt proveny (og et gitt takstgrunnlag)
være med på å bestemme fordelingsvirkningene
av boligskatten. En reduksjon i kvadratmetersatsen vil isolert sett
svekke den progressive effekten i boligbeskatningen, ved at taksten
blir redusert forholdsmessig like mye for alle boliger. Et større
bunnfradrag reduserer skatten mest for mindre og middels store boliger.
Høye kvadratmetersatser kombinert med høyt bunnfradrag
vil dermed gi større omfordeling ift. inntekt enn et opplegg
med lavere kvadratmetersatser og lavere bunnfradrag. Dette skyldes
at høyinntektsgrupper i gjennomsnitt har større
boliger enn lavinntektsgrupper, og at det er større hyppighet
av boligeiere i høyinntektsgruppene. Ut fra hensynet til
en effektiv kapitalanvendelse, kan kombinasjonen av relativt høyt
bunnfradrag og høye kvadratmetersatser også være
gunstig ved at dette bidrar til at investeringer i store boliger
i større grad blir skattemessig likebehandlet med andre
investeringer.
Fordelingshensynet og hensynet til en beskatning av bolig som
er mer nøytral i forhold til andre investeringer må imidlertid
avveies mot et ønske om å unngå svært
høy boligskatt for enkelte skattytere. Med en flatere struktur
på boligbeskatningen vil det trolig være færre
enkelttilfeller der personer med lav inntekt og store hus får
betalingsproblemer i forhold til boligskatten. Det vises til kapittel
18 for en nærmere drøfting av denne problemstillingen.
Fordelings- og effektivitetsargumentene for en svært progressiv
boligbeskatning vil også være noe svakere når
grunnlaget som blir ført til beskatning ikke er basert
på markedsverdi, men på bygningens produksjonsverdi
uten hensyn til faktisk tomteverdi. Det skyldes at det ikke nødvendigvis
vil være samsvar mellom takster og markedsverdier, slik
at en stor bolig med lav markedsverdi kan få høyere
boligskatt enn en mindre bolig med høyere markedsverdi,
jf. for eksempel en stor enebolig sett i forhold til en mindre leilighet
i et attraktivt område. Slike utslag kan dempes ved et
mindre progressivt system der boligskatten spres på flere boliger,
dvs. med lavere bunnfradrag kombinert med lavere kvadratmetersatser.
Etter en samlet vurdering og gitt forutsetningene om proveny
i avsnitt 15.2 i proposisjonen, legger Regjeringen opp til en kombinasjon
av bunnfradrag og kvadratmetersatser som gir en moderat progressiv
beskatning av bolig. Nedenfor skisseres konkrete kvadratmetersatser
og bunnfradrag. Disse legges til grunn i beregningene av fordelingsvirkninger
mv. i avsnitt 15.4 i proposisjonen.
For å dempe progressiviteten i boligbeskatningen legges
det opp til å benytte reduksjonsfaktor også i normalsonen.
Kvadratmetersatsen for helårsbolig i normalsonen settes
til 80 pst.av produksjonskostnadene. Produksjonskostnadene er beregnet
til 8 000 kroner pr. m2 i 2001. For 2001 gir det en kvadratmetersats
i normalsonen på 6 400 kroner. Kvadratmetersatsen
settes til 65 pst. av produksjonskostnadene i fradragssone 1 og
til 50 pst. av produksjonskostnadene i fradragssone 2, tilsvarende
satser på hhv. 5 200 kroner og 4 000
kroner i 2001. For fritidseiendom benyttes samme sats som for helårsbolig
i normalsonen.
Med de kvadratmetersatsene som legges til grunn, vil bruttotakstene
(takst før bunnfradrag) bli vesentlig høyere enn
i dag. Det tilsier at bunnfradragene bør økes
betydelig. I departementets skisse settes bunnfradraget for helårsbolig
til 540 000 kroner. Det foreslås at dette bunnfradraget
også legges til grunn i formuesskatten for å gi
en fortsatt moderat formuesbeskatning av bolig.
Det framgår av tabell 15.4 i proposisjonen at bare 58
pst. av helårsboligene anslås å få beregnet
prosentinntekt med skissen til bunnfradrag og kvadratmetersatser
mot hele 90 pst. med gjeldende regler. For eneboliger mv. reduseres
andelen som får beregnet prosentinntekt fra 93 pst. til
67 pst. og for blokkleiligheter helt fra 83 pst. til 18 pst. Overgangen
til et takserings- og skattesystem for bolig som er mer progressivt
i forhold til areal, innebærer altså at andelen
eneboliger som får skatt blir relativt høyere
enn tilsvarende andel for leiligheter. Dette følger av
at eneboliger i gjennomsnitt er større enn leiligheter.
Begrunnelsen for bunnfradrag i boligbeskatningen er å skjerme
et moderat boligkonsum fra boligskatt. Det foreligger ikke like
sterke hensyn for å skjerme mindre fritidsboliger fra skatt.
Fordi en overvekt av fritidsboligene eies av personer i de øvre
inntektsgruppene, er også fordelingsargumentet langt svakere
når det gjelder fritidsboliger. Dette illustreres av at
gjennomsnittlig husholdningsinntekt før skatt er 630 000
kroner for husholdninger som eier fritidsbolig, og 380 000
kroner for dem som ikke eier fritidsbolig. På den annen
side innebærer overgangen til nye takseringsregler at også bruttotakstene
for fritidsboliger vil bli vesentlig høyere enn i dag.
Det kan derfor være behov for en viss skjerming av fritidsboliger.
På denne bakgrunn foreslår departementet at
det innføres bunnfradrag også i beskatningen av
fritidseiendommer. I departementets skisse settes dette til 200 000
kroner.
Det anslås at om lag 77 pst. av fritidsboligene vil få takst
over bunnfradrag med dette forslaget. I praksis vil nok denne andelen
bli noe lavere som følge av sikkerhetsventilen og eventuelt
særskilt lavstandardfradrag ved individuell korreksjon.
Både i Brundtland-regjeringens melding om takseringssystemet
og prinsipper for boligbeskatning (St.meld. nr. 45 (1995-1996))
og i finanskomiteens innstilling til denne (Innst. S. nr. 143 (1996-1997)), ble
det lagt til grunn at satsene for beregning av inntekt reduseres
fra dagens 2,5 pst. og 5 pst. til hhv. 2 pst. og 4 pst. Denne satsstrukturen
legges også til grunn her. Både med gjeldende
satsstruktur og med forslaget til satsreduksjon, ligger satsene
for beregning av inntekt under den skattemessige avkastningen ved
alternative plasseringer av kapitalen. Dette innebærer
isolert sett at bolig skattlegges mer lempelig enn annen kapital,
selv hvis en hadde hatt et system der boligens skattemessige verdi
gjenspeilte markedsverdien.
Det foreslås at innslagspunktet for 4 prosentsats settes
høyt for helårsbolig. I proposisjonen skisseres et
innslagspunkt på 1 500 000 kroner. For
fritidsbolig bør innslagspunktet for høy sats
settes lavere, både fordi begrunnelsene for lempninger
i beskatningen av fritidsbolig er svakere enn for helårsbolig,
og fordi fritidsboliger i gjennomsnitt er vesentlig mindre enn helårsboliger.
I proposisjonen skisseres et innslagspunkt for 4 prosentsats på 600 000
kroner.
I avsnitt 15.4 i proposisjonen presenteres fordelingsvirkningene
av departementets skisse til bunnfradrag og kvadratmetersatser.
Tabell 15.7 i proposisjonen viser husholdningene som eier bolig
eller fritidsbolig fordelt etter endringen i samlet skatt på bolig.
Nesten 80 pst. av boligeierne får uendret eller redusert
skatt med forslaget. I overkant av 20 pst. får økt
boligskatt. Tabellen viser at gjennomsnittlig husholdningsinntekt
stiger med nivået på skatteøkningen.
De 4 pst. av boligeierne som får en skatteøkning
på over 5 000 kroner har for eksempel en gjennomsnittlig
husholdningsinntekt før skatt på nærmere
1 mill. kroner.
Samlet sett reduseres gjennomsnittlig inntektsskatt på bolig
og fritidseiendom med 600 kroner, fra 1 650 kroner til
1 050 kroner. Gjennomsnittlig formuesskatt reduseres med
100 kroner, fra 1 050 kroner til 950 kroner.
Tabell 15.8 i proposisjonen viser gjennomsnittlig endring i skatt
for husholdninger som eier bolig eller fritidsbolig fordelt etter
inntekt før skatt. I gjennomsnitt får husholdninger
som eier bolig eller fritidsbolig en skattelettelse på i
underkant av 700 kroner. Lettelsene i inntektsskatten er større
enn i formuesskatten. Med unntak av de 6 prosentene av boligeierne
med inntekt før skatt på over 1 mill. kroner,
får alle inntektsgruppene i gjennomsnitt en reduksjon i
inntektsskatten. De to øverste inntektsgruppene kommer
ut med en samlet skatteskjerpelse, først og fremst som følge
av økt formuesskatt.
Tabell 15.9 i proposisjonen viser beregnet endring i skatt pr.
husholdning etter hovedinntektstakers alder. Tabellen illustrerer
at gruppen med hovedinntektstaker over 64 år får
den største skattelettelsen i gjennomsnitt. Husholdninger
med hovedinntektstaker under 30 år får i gjennomsnitt
små endringer i skatt. Det skyldes blant annet at det er
en relativt lavere andel som eier bolig eller fritidseiendom blant
yngre husholdninger. I tillegg er andelen som betaler formuesskatt
lavere blant disse husholdningene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og
Sosialistisk Venstreparti mener takseringssystemet og satsstrukturen
bør utformes slik at progressiviteten i inntektsbeskatningen
kan økes. På denne måten kan flere boliger
av vanlig standard slippe inntektsskatt.
Disse medlemmer ønsker følgende
endringer i forhold til Regjeringens forslag:
Disse medlemmer viser til at merprovenyet av disse
endringene kan brukes til å øke bunnfradraget slik
at flere vanlige boliger skjermes for inntektsbeskatning. Disse
medlemmer mener videre at bunnfradraget må økes
ytterligere tilsvarende et provenytap på 460 mill. kroner
i forhold til Regjeringens skisse. Samlet vil dette øke
bunnfradraget fra 540 000 kroner i Regjeringens skisse
til 781 000 kroner.
Disse medlemmer forutsetter at det nye takseringssystemet
og endringene i satssystemet vil innebære at nye boliger
i normalsonen under 110 m2 vil slippe inntektsskatt. Med fullt aldersfradrag,
dvs. 20 år, innebærer det at boliger i normalsonen
under 122 m2 slipper inntektsskatt.
Disse medlemmer forutsetter videre at Regjeringens
forslag til bunnfragdrag for fritidshus økes fra 200 000
kroner i Regjeringens skisse til 280 000 kroner slik at
de ovennevnte justeringene i aldersfradragene og reduksjonsfaktorene
ikke gir flere inntektsskatt av fritidsbolig.
Disse medlemmer viser til svarbrev av 25. mai
2001 fra finansministeren til Arbeiderpartiets stortingsgruppe:
«Spørsmål
fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe av 23. mai 2001, vedrørende
Ot.prp. nr. 55 (2000-2001)
«Vi viser
til komiteens behandling av boligtakseringen og ber om utformingen
av et opplegg i boligbeskatningen etter følgende premisser:
maksimalt aldersfradrag 20 år
kvadramtersatsene heves med 700 kroner i alle soner
minste skattefrie boligareal for ny helårsbolig
i normalsonen 110 kvm.
om lag uendret skatt på fritidsboliger ift. Regjeringens
forslag.
Ellers ingen endringer i forhold til Regjeringens opplegg.
Vi
ber om skisser til nye reduksjonsfaktorer og bunnfradrag og vi ber
om å få tabeller som viser fordelingsvirkningene
av opplegget sammenliknet med Regjeringens forslag.
Hva
blir provenyvirkningen i forhold til regjeringens skisse?
Vi
ber også om lovteknisk bistand hvor endringene over innarbeides
i regjeringens forslag.»
Svar:
Forutsetningene ovenfor innebærer følgende
opplegg:
Bunnfradrag for helårsbolig
780 000 kroner
Bunnfradrag for fritidsbolig 280 000 kroner
Om lag 460 mill. kroner mindre proveny enn med Regjeringens
forslag i Ot.prp. nr. 55 (2000-2001), dvs. et provenytap på 1 520
mill. kroner sammenlignet med 2001-nivå.
Beregningsteknisk vil det være vanskelig å ta
hensyn til kravet om uendret skatt på fritidsboliger, ettersom
en henføring av skatteinntektene til hhv. bolig og fritidsbolig
vil måtte bli rent vilkårlig. Det skyldes bl.a.
at formuesskatten er progressiv. Hvorvidt eventuell nettoformue
over bunnfradraget i formuesskatten skal regnes som bolig- eller
hytteformue vil være et skjønnsmessig valg. Det
er derfor lagt til grunn at samlet beregnet
prosentinntekt fra fritidsbolig skal være om lag
uendret i forhold til Regjeringens forslag.
Ellers
er Regjeringens forslag i Ot.prp, nr. 55 (2000-2001) lagt til grunn,
det vil blant annet si at innslagspunktet for 4 pst. sats for beregning
av inntekt er 1 500 000 kroner (før bunnfradrag).
Fordelingsvirkninger
Tabellene
1, 2 og 3 gir en oversikt over fordelingsvirkningene i forhold til
Regjeringens forslag, der følgende virkninger kan trekkes
frem:
Forslaget innebærer en noe
mer konsentrert boligbeskatning. Andelen boliger som får
beregnet prosentinntekt reduseres fra om lag 58 pst. til om lag
40 pst., jf. tabell 1.
Andelen fritidsboliger som anslås å få beregnet prosentinntekt
reduseres fra 77 pst. til 71 pst., jf. tabell 1.
Andelen av husholdningene som får redusert eller uendret
samlet skatt på bolig øker fra om lag 77 pst.
til om lag 82 pst., jf. tabell 2.
Gjennomsnittlig skatteøkning for husholdninger med
inntekt over 800 000 kroner reduseres, samtidig som gjennomsnittlig
skattelettelser for husholdninger med lavere inntekter øker
noe, jf tabell 3.
Tabell 1 Andel
av boligene som får beregnet prosentinntekt av egen bolig.
Nytt alternativ og Regjeringens forslag i Ot.prp. nr. 55 (2000-2001)
sammenlignet med 2001-regler. Prosent
| Boligtype | Gjeldende regler | Ot.prp. nr. 55 | Nytt alternativ |
| Eneboliger, rekkehus
mv. | 93 | 67 | 49 |
| Blokkleiligheter | 83 | 18 | 6 |
| Helårsboliger
i alt | 90 | 58 | 40 |
| Fritidsboliger | - | 77 | 71 |
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
Tabell 2 Husholdninger
som eier egen bolig/fritidsbolig fordelt etter endring
i skatt i kroner. Nytt alternativ og Regjeringens forslag i Ot.prp. nr.
55 (2000-2001) sammenlignet med 2001-regler. Prosent
| Endring i skatt. | Andel av husholdningene |
| Kroner | Ot.prp. nr. 55 | Nytt alternativ |
Reduksjon | (71) | (71) |
| >5 000 | 6 | 7 |
| 5 000-3 000 | 11 | 12 |
| 3 000-1 000 | 29 | 31 |
| 1 000-100 | 25 | 21 |
Ingen
endring | 6 | 11 |
Økning | (23) | (18) |
| 100-1 000 | 8 | 6 |
| 1 000-3 000 | 7 | 6 |
| 3 000-5 000 | 4 | 2 |
I alt | 100 | 100 |
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
Tabell 3 Gjennomsnittlig
endring i skatt per husholdning som eier egen bolig/fritidsbolig etter
samlet inntekt før skatt. Nytt alternativ og Regjeringens
forslag i Ot.prp. nr. 55 (2000-2001) sammenlignet med 2001-regler
| Samlet inntekt før skatt1.Kroner | Andel.Prosent | Gjennomsnittlig endring i inntekts-
og
formuesskatt på bolig2 |
| | Ot.prp. nr. 55 | Nytt alternativ |
| Under 200 000 | 13 | -900 | -950 |
| 200 000-399 999 | 32 | -1 150 | -1 400 |
| 400 000-599 999 | 27 | -800 | -1 100 |
| 600 000-799 999 | 16 | -500 | -1 000 |
| 800 000-999 999 | 7 | 450 | 0 |
| Over 1 000 000 | 6 | 1 150 | 1 000 |
| I alt | 100 | -700 | -1 000 |
1) Både verdien av boligtjenester og gjeldsrenter er
med i inntektsbegrepet, Ektefeller er tildelt halvparten av ekteparets
samlede inntekt og skatt.
2) Avrundet til nærmeste 50 kroner.
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
Beregningene er basert på opplysninger i
levekårsundersøkelsen 1997 og Statistisk sentralbyrås skattemodell
LOTTE. Grunnlaget for LOTTE-modellen er selvangivelsesstatistikk
for 1997, framført til 2001. Levekårsutvalget
er et underutvalg av det ordinære LOTTE-utvalget, Med et
mindre utvalg blir beregningene mer usikre enn ordinære
LOTTE-beregninger. Mens selvangivelsesstatistikken i all hovedsak bygger
på relativt lett kontrollerbare registerdata over lønn
mv., baseres levekårsundersøkelsen i større
grad på mer subjektive opplysninger som framkommer i intervju,
jf. også boks 14.2 i Ot.prp. nr. 55 (2000-2001).
Inntektsskatt etter boligareal og alder
Tabellene
4-6 viser inntektsskatt på helårsbolig etter boligareal
og alder med det nye alternativet og i de tre sonene. Økt
inntektsskatt i forhold til Regjeringens forslag er uthevet. Vedlagt
er kopi fra presseheftet som viser tilsvarende tabeller med Regjeringens forslag
i Ot.prp. nr. 55 (2000-2001).
Tabell 4 Inntektsskatt
på bolig etter størrelse og alder på helårsboligen.
Nytt alternativ. Normalsonen. Kroner
| År/kvm | 50 | 75 | 100 | 125 | 150 | 175 | 200 | 250 | 300 |
| 0 | 0 | 0 | 0 | 602 | 1 596 | 2 590 | 3 584 | 7 112 | 11 088 |
| 10 | 0 | 0 | 0 | 354 | 1 298 | 2 242 | 3 186 | 6 118 | 9 895 |
| 20 | 0 | 0 | 0 | 105 | 1 000 | 1 894 | 2 789 | 5 124 | 8 702 |
| 30 | 0 | 0 | 0 | 105 | 1 000 | 1 894 | 2 789 | 5 124 | 8 702 |
| 40 | 0 | 0 | 0 | 105 | 1 000 | 1 894 | 2 789 | 5 124 | 8 702 |
| 50 | 0 | 0 | 0 | 105 | 1 000 | 1 894 | 2 789 | 5 124 | 8 702 |
| 60 | 0 | 0 | 0 | 105 | 1 000 | 1 894 | 2 789 | 5 124 | 8 702 |
Kilde: Finansdepartementet.
Tabell 5 inntektsskatt
på bolig etter størrelse og alder på helårsboligen.
Nytt alternativ. Fradragssone 1. Kroner
| År/kvm | 50 | 75 | 100 | 125 | 150 | 175 | 200 | 250 | 300 |
| 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 588 | 1 414 | 2 240 | 3 892 | 7 056 |
| 10 | 0 | 0 | 0 | 0 | 340 | 1 125 | 1 910 | 3 479 | 6 065 |
| 20 | 0 | 0 | 0 | 0 | 92 | 836 | 1 579 | 3 066 | 5 074 |
| 30 | 0 | 0 | 0 | 0 | 92 | 836 | 1 579 | 3 066 | 5 074 |
| 40 | 0 | 0 | 0 | 0 | 92 | 836 | 1 579 | 3 066 | 5 074 |
| 50 | 0 | 0 | 0 | 0 | 92 | 836 | 1 579 | 3 066 | 5 074 |
| 60 | 0 | 0 | 0 | 0 | 92 | 836 | 1 579 | 3 066 | 5 074 |
Kilde: Finansdepartementet.
Tabell 6 Inntektsskatt
på bolig etter størrelse og alder på helårsboligen.
Nytt alternativ. Fradragssone 2. Kroner
| År/kvm | 50 | 75 | 100 | 125 | 150 | 175 | 200 | 250 | 300 |
| 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 238 | 896 | 2 212 | 3 528 |
| 10 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 8 | 633 | 1 883 | 3 133 |
| 20 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 370 | 1 554 | 2 738 |
| 30 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 370 | 1 554 | 2 738 |
| 40 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 370 | 1 554 | 2 738 |
| 50 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 370 | 1 554 | 2 738 |
| 60 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 370 | 1 554 | 2 738 |
Kilde: Finansdepartementet.
Tabell 7 og 8 viser inntektsskatt på fritidsbolig etter
størrelse og areal med hhv. det nye alternativet og Regjeringens
forslag i Ot.prp. nr. 55 (2000-2001).
Tabell 7 Inntektsskatt
på fritidsbolig etter størrelse og alder. Nytt
alternativ. Kroner
| År/kvm | 30 | 50 | 70 | 90 | 110 | 130 | 150 | 200 | 250 |
| 0 | 0 | 420 | 1 215 | 2 229 | 3 819 | 5 410 | 7 000 | 10 976 | 14 952 |
| 10 | 0 | 321 | 1 076 | 1 871 | 3 382 | 4 893 | 6 404 | 10 181 | 13 958 |
| 20 | 0 | 221 | 937 | 1 653 | 2 944 | 4 376 | 5 807 | 9 386 | 12 964 |
| 30 | 0 | 221 | 937 | 1 653 | 2 944 | 4 376 | 5 807 | 9 386 | 12 964 |
| 40 | 0 | 221 | 937 | 1 653 | 2 944 | 4 376 | 5 807 | 9 386 | 12 964 |
| 50 | 0 | 221 | 937 | 1 653 | 2 944 | 4 376 | 5 807 | 9 386 | 12 964 |
| 60 | 0 | 221 | 937 | 1 653 | 2 944 | 4 376 | 5 807 | 9 386 | 12 964 |
Kilde: Finansdepartementet.
Tabell 8 Inntektsskatt
på fritidsbolig etter størrelse og alder. Regjeringens
forslag i Ot.prp. nr. 55 (2000-2001). Kroner
| År/kvm | 30 | 50 | 70 | 90 | 110 | 130 | 150 | 200 | 250 |
| 0 | 0 | 672 | 1 389 | 2 106 | 3 405 | 4 838 | 6 272 | 9 856 | 13 440 |
| 10 | 0 | 582 | 1 263 | 1 944 | 3 011 | 4 372 | 5 734 | 9 139 | 12 544 |
| 20 | 0 | 493 | 1 138 | 1 783 | 2 616 | 3 907 | 5 197 | 8 422 | 11 648 |
| 30 | 0 | 403 | 1 012 | 1 622 | 2 231 | 3 441 | 4 659 | 7 706 | 10 752 |
| 40 | 0 | 314 | 887 | 1 460 | 2 034 | 2 975 | 4 122 | 6 989 | 9 856 |
| 50 | 0 | 224 | 762 | 1 299 | 1 837 | 2 509 | 3 584 | 6 272 | 8 960 |
| 60 | 0 | 134 | 636 | 1 138 | 1 640 | 2 141 | 3 046 | 5 555 | 8 064 |
Kilde: Finansdepartementet.
Lovtekniske endringer ift. forslaget
i Ot.prp. nr. 55
I forhold til lovforslaget
i Ot.prp. nr. 55 (2000-01) forutsetter de beskrevne premissene endring
i forslaget til endring av skatteloven § 4-10.
Lovforslaget § 4-10 første ledd bokstav
c skal lyde:
Ut over dette
vil det ikke være nødvendig med endringer i lovforslaget.»
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og representanten Karl N. Meløysund viser til merknad
under kap. 1.1.2, der disse medlemmer går
inn for å avvikle fordelsbeskatningen av egen bolig, samt
formueskatten, og tar for øvrig redegjørelsen
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre har merket seg de virkninger Regjeringen fremlegger
av takseringsforslag og skisse til bunnfradrag og satser.
Disse medlemmer viser til sin merknad under avsnitt
1.1.2 der disse medlemmer går inn for å avvikle
fordelsbeskatningen av egen bolig og legge forsikringstakst til
grunn for taksering.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til sin merknad under kap. 1.1.2 hvor dette medlem står
fast på prinsippene for takseringsregler for boligbeskatning
i tråd med flertallets merknader i Innst. S. nr. 143 (1996-1997).