Lov om elektronisk signatur sammen med forskrifter til loven trådte i kraft 1. juli 2001. Loven gjennomfører EU-direktivet om elektroniske signaturer (1999/93/EF) i norsk rett. Loven gir ingen generell rett til elektronisk kommunikasjon, men gjelder der lovgivningen for øvrig åpner for elektronisk kommunikasjon. Når det stilles krav om underskrift, vil bruk av kvalifisert elektronisk signatur alltid oppfylle et slikt krav.

I mars 2001 la et utvalg frem NOU 2001:10 «Uten penn og blekk - Bruk av digitale signaturer i elektronisk samhandling med og i forvaltningen» for Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Bakgrunnen for utredningen er målet om at offentlige etater skal tilby interaktive tjenester på Internett til publikum og næringsliv innen utgangen av 2003.

NOU-en inneholder anbefalinger som skal utgjøre elementer i en politikk for bruk av digital signatur. De viktigste anbefalingene er:

• Følgende skal utstyres med digital signatur:

  • Privatpersoner som skal benytte forvaltningens elektroniske tjenester.

  • Forvaltningsansatte og offentlige virksomheter.

  • Selvstendig næringsdrivende med yrker/utdanning som krever godkjenning.

• Forvaltningen bør anskaffe seg digital signatur gjennom frivillige felles rammeavtaler basert på felles kravspesifikasjoner.

• Forslag til ny forskrift som skal regulere elektronisk kommunikasjon med og i forvaltningen, inklusive bruk av digital signatur. Forskriften foreslås forankret i forvaltningsloven og i lov om elektronisk signatur. En arbeidsgruppe vil vurdere om beskyttelsesinstruksens regler for behandling av dokumenter kan inkluderes i eller samordnes med en forskrift om elektronisk kommunikasjon. Arbeidsgruppa skal utarbeide utkast til forskrift innen 1. september 2001. Forskriften skal tre i kraft 1. januar 2002.

• Det etableres en permanent samordningsfunksjon for tilrettelegging og bruk av digital signatur i forvaltningen.