Jeg viser til brev fra stortingskomiteen av 27. november
2001 angående ovennevnte sak og departementets svar av
5. desember samme år. I en henvendelse av 10. januar
2002 har stortingskomiteen bedt om en utdypelse av departementets
svar.
Departementet vil sende ut et høringsnotat med forslag
til endringer i regelverket i barneloven angående fastsettelse
og endring av farskap og regelverket for gjenopptagelse av farskapssaker
i løpet av februar i år, og tar sikte på å legge
frem en odelstingsproposisjon for Stortinget i løpet av
våren.
Det følger av utredningsinstruksen fastsatt i kongelig
resolusjon 16. desember 1994 at alle offentlige utredninger,
forskrifter, reformer, tiltak, proposisjoner og meldinger til Stortinget
skal på en alminnelig høring til berørte
offentlige og private institusjoner og organisasjoner, jf. instruksen
punkt 1.1 og 4.1. Alminnelig høring kan unnlates i den
grad den ikke vil være praktisk gjennomførbar,
vil medføre offentliggjøring som kan vanskeliggjøre
gjennomføringen av vedkommende sak eller svekke dens effektivitet
eller anses som åpenbart unødvendig, jf. instruksen
punkt 4.3. Høringsfristen skal normalt være tre
måneder og ikke mindre enn seks uker. Kortere frist kan
fastsettes når særlige grunner gjør det
nødvendig, jf. instruksen punkt 4.1 og 1.4.
Formålet med utredningsinstruksen er å sikre
god forberedelse av og styring med offentlige reformer, regelendringer
og andre tiltak.
Jeg mener en offentlig høring er viktig for å sikre at
saken er best mulig belyst før en lovendring eventuelt
vedtas. Spørsmål rundt fastsetting og endring
av farskap ble behandlet i Ot.prp. nr. 56 (1996-97) og skapte den
gang stort engasjement blant høringsinstansene. Jeg kan
ikke se at det er grunnlag for å gjøre unntak
fra utredningsinstruksens bestemmelse om alminnelig høring
i denne saken. Jeg vil imidlertid vurdere hvorvidt høringsfristen
kan forkortes noe i denne saken.