Det vises til vårt møte med Stortingets Kommunalkomite
den 22 mai d.å. og til komiteens oppfordring til å gi
merknader til brev av 15.05.2002 fra Nærings og Handelsdepartementet.
Sjømannsorganisasjonene har i komitemøtet tatt opp
problemet omhandlet i Statsråd Gabrielsens sitt brev 2
avsnitt om forståelsen av § 3. Vi viser til våre skriftlige
merknader fremlagt i komitemøtet.
Vi er av den oppfatning at grunnlaget for fravik av § 3
utenom lovutkastets egne må innarbeides i lovteksten eller
helt klart gis uttrykk for i komiteens innstilling. Arbeidstid ut
over alminnelig arbeidstid utløser en rekke forhold av
betydning for individet. Lang arbeidstid alle ukens dager er belastende
for arbeidstakers helse selv om han i loven sikres en minimum hvile.
Denne belastningen bør honoreres ekstra, og den bør
gi opphav til fritid hjemme i lenger perioder. For å få det
til, må det gis økonomisk kompensasjon og opptjening
av fridager. Videre må det sikres en kvalitetsfritid under
opphold om bord
Det forutsettes at dette skal skje i avtale. De individuelle
avtalene den enkelte sjømann inngår vil ikke ivareta
disse behov. Det er ikke likeverdige forhandlingsparter
i de individuelle avtalene. En arbeidsledig sjømanns, og
særlig en sjømann med forsørgelsesbyrde
for familie, primære behov er å få arbeid.
Når departementet ikke ønsker at lov om arbeidstid
på skip skal inneholde bestemmelser av økonomisk
og sosial karakter, kan økonomisk og sosial sikkerhet kun
sikres gjennom tariffavtaler inngått mellom likeverdige parter.
Vi krever at vilkårene kun kan fastsettes i tariffoverenskomst.
Subsidiært i det minste, at rederiet ved fravik overfor
den enkelte sjømann plikter å følge en
tariffoverenskomst (se som eksempel utkastet § 3 nr
2.2.) For øvrig vises til forslag til lovtekst.
Når det gjelder rammevilkår for skipsfarten
og anførsel fra departementet til å utta bestemmelser
av økonomisk karakter fra arbeidstidsloven vil det være galt
bare å foreta en sammenligning med nordiske land. Flere
land med stor tonnasje registrert har slike bestemmelser. Eksempelvis
nevnes USA som har lovfestet minimums timebetaling for sjømenn
på amerikanske skip. (29 USC § 206) og Bahamas:
Fair Labour Standards Act Part II hvor tid utover 48,5 timer pr
uke og arbeid på helgedager skal betales med overtid. Satsene
er gitt med henholdsvis 50% og 100%. Bahamas er
av ITF betegnet som FOC register(bekvemmelighet).
Sjømannsorganisasjonene er opptatt av at NIS registeret
som norsk skipsregister skal være et kvalitetsregister.
Derfor har vi vært av den oppfatning at elementære
vernebestemmelser for arbeidstakere til sjøs også skal
gjelde dette register. Hvis ikke vil registeret bli å anse
som et bekvemmelighetsregister. Vi har derfor ingen betenkeligheter
med å tiltre forslaget om at arbeidstidsloven i sin helhet
skal gis anvendelse i det registeret under forutsetning av at det
innebærer de endringer vi har foreslått til Lov
om Arbeidstid på skip § 3 nrl.
Vi er videre enige i at § 7 . 3 ledd kan utgå.
Henvisning til forholdet til alminnelig arbeidstid § 3
vil være regulert i Arbeidstidsloven om Komiteen tiltrer vårt
forslag. Hvis ikke er vi av den mening at også NIS loven
må gi uttrykk for hva som skal skje ved arbeid utover alminnelig
arbeidstid. Da ber vi om at den foreslåtte tekst i § 7
nr 3 blir stående. Vi forstår Statsråd Gabrielsen
brev av 15 mai 02 at han er av samme oppfatning som de norske sjømannsorganisasjonene
når han uttaler :"Jeg har ingen innvendinger til at komiteen
foreslår at teksten blir i sin nåværende
form." "Nåværende form" viser etter vår
oppfatning til utkastets forslag om "tariffavtale".
Vi vil i ellers peke på at de anførsler som
er gitt ovenfor til utkastets § 3 i lov om arbeidstid på skip, ikke
er mindre relevant på skip i NIS. De norske sjømannsorganisasjonene
har ikke ubetinget rett til å kreve tariffavtale opprettet
på skip i dette register, dersom vi ikke har medlemmer
om bord. Dette åpner for en større utbyttingsmulighet
av ressurssvake sjømenn fra fattige land.