Den grunnleggende forsikringstanken er å kompensere økonomisk
ved uforutsette hendelser, ikke (primært) å endre
sannsynligheten for hendelsen. Det er selskapets premieinntekter
som danner grunnlaget for utbetalingene. Premien må således
stå i forhold til de økonomiske forpliktelser
selskapene påtar seg. Dette innebærer at selskapene
må ha informasjon om risiko for å kunne tilpasse
premienivået til fremtidige krav om utbetalinger etter
forsikringsavtalene.
Sett fra et forsikringsmessig ståsted kan det knyttes
en objektiv dødssannsynlighet til risikofaktorene alder
og kjønn. Det er viktig å skille slike faktorer
fra risiko som den enkelte selv har større kontroll over, men
som statistisk sett også kan ha sammenheng med dødeligheten,
som f.eks. kosthold mv., utdanning, bosted og yrke. Differensieringsparametere
som er midlertidige eller problematiske å innhente opplysninger
om, er i liten grad egnet som kriterier for fastsetting av innbetalinger
til og utbetalinger fra en forsikring som løper over mange år.
Kjønn og alder er imidlertid to karakteristika som det
er enkelt å konstatere, og som over tid har vist en god
evne til å forklare den risiko selskapet påtar
seg ved livsforsikring.
I kollektive pensjonsforsikringer er hovedregelen at alle som
er arbeidsdyktige ved opptak i pensjonsordningen er med i forsikringen,
uten noen ytterligere helsevurdering. Dette er rimelig ut fra at
den enkelte ansatte ikke selv velger å være medlem
eller ikke, siden medlemskap er obligatorisk på den enkelte
arbeidsplass. Sannsynligheten for uønskede seleksjonsvirkninger
knyttet til for eksempel livsstil eller helsetilstand (skjevt utvalg)
er dermed langt mindre enn for individuelle forsikringer. Etter
departementets vurdering er det likevel viktig at det også innenfor
kollektive avtaler er en klar sammenheng mellom kostnadene ved ordningene
og de økonomiske fordelene ordningene innebærer
for de ansatte. Kollektive forsikringsordninger basert på overføringer
mellom kvinner og menn kan føre til at arbeidsgivere med
relativt mange mannlige ansatte blir skeptiske til forsikringsprodukter,
og heller velger spareprodukter uten slike overføringer.
Reduksjonen av forskjellene i forventet levealder for kvinner
og menn, slik det er observert i Norge siden midten av 1980-tallet,
og som Forbrukerrådet påpeker i sin høringsuttalelse,
forventes av SSB å fortsette. Utviklingen går
imidlertid langsomt, og det er høyst usikkert om de statistiske
forskjellene noen gang vil viskes ut. Prognoser fra SSB, og som
er gjengitt i utvalgets utredning, viser at differansen i forventet
levealder for nyfødte i 2050 vil være på 4,5 år.
Tallene er imidlertid beheftet med stor usikkerhet. Den forventede
utviklingen skyldes flere forhold, bl.a. endringer i folks røykevaner.
De statistiske forskjellene i dødelighet og uførhet
blant de forsikrede avviker for øvrig noe fra tilsvarende
statistikk i befolkningen.
På bakgrunn av de statistiske egenskapene som kan knyttes
til de to kjønn, vil en årlig alderspensjon for
kvinner med større sannsynlighet komme til utbetaling,
og er derfor også forventningsvis dyrere å finansiere
for et livsforsikringsselskap eller pensjonskasse, enn samme årlige
alderspensjon for menn, dersom det er dødelighetsarv knyttet
til pensjonen. For at disse pensjonsinnretningene skal fungere etter hensikten
er det derfor behov for å sikre innretningene inntekter
som reflekterer kjønnssammensetningen hos de forsikrede.
Høyere premier for kvinner enn for menn medfører,
alt annet likt, at kvinner vil ha en større oppspart pensjonskapital
enn menn i samme ordning. Dette kan gi grunnlag for like store årlige
utbetalinger for begge kjønn, og derigjennom at kvinner
i gjennomsnitt oppnår en høyere samlet alderspensjon
enn menn. Dersom det gis like innbetalinger til pensjonsordningen
for de to kjønn, vil årlig alderspensjon være
forskjellig, mens gjennomsnittlig samlet pensjon over hele pensjonsperioden
vil være lik.
Spørsmålet om likebehandling av kvinner og menn
i pensjonsforhold ble også drøftet i Ot.prp. nr. 71
(1999-2000). I Innst. O. nr. 2 (2000-2001) til innskuddspensjonsloven
ga komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, sin tilslutning
til Regjeringens vurderinger når det gjelder forholdet
mellom kvinner og menn, og sluttet seg til Regjeringens forslag
til § 5-3 (2).
I de ytelsesbaserte ordningene fastsettes medlemmenes årlige
pensjonsytelser av foretaket i ordningens regelverk. I disse ordningene
skal medlemmene likebehandles i forhold til årlige ytelser,
uavhengig av kjønn. I de innskuddsbaserte ordningene, hvor medlemmene
ikke har rett til en bestemt årlig alderspensjon, men til
bestemte årlige innskudd, likebehandles medlemmene i utgangspunktet
i forhold til innskuddenes størrelse. Like årlige
innskudd innebærer at kvinnelige og mannlige ansatte i
gjennomsnitt vil få utbetalt like mye i samlet pensjon
fra ordningen. Foretaket har imidlertid etter gjeldende regler i innskuddspensjonsloven
anledning til å betale høyere innskudd til kvinner
enn til menn slik at de to kjønn beregningsmessig får
lik årlig pensjon, uten at dette kommer i konflikt med
kravet om likebehandling av de ansatte.
Som det framgår ovenfor innebærer likebehandlig
i innskuddsbaserte pensjonsordninger i utgangspunktet lik rett til
pensjonsinnskudd, mens likebehandling i de tradisjonelle ytelsesbaserte
pensjonsordningene har vært vurdert i forhold til årlig pensjon.
Den vanligste kombinasjonen av alders-, uføre- og etterlattepensjoner
i de ytelsesbaserte ordningene i dag gir om lag lik premie for kvinner
og menn i disse ordningene. Situasjonen fremover er imidlertid påvirket
av flere forhold. Blant annet vil andelen gifte/samboere
kunne være av betydning for tegningen av etterlattepensjoner.
Videre vil kanskje muligheten til å opprette innskuddsbaserte
alderspensjonsordninger med gunstig skattemessig behandling bidra
til at andelen ordninger med kun alderspensjon vil øke.
Utvalget (omtalt i proposisjonen kapittel 2) anser i NOU 2001:27
at kollektive pensjonsordninger i arbeidsforhold hvor årlig
innbetaling er lik for de to kjønn, og dette leder til
like årlige ytelser, er de eneste ordninger som faller
inn under hva som kan forstås som pensjonsmessig likebehandling.
Utvalget uttaler videre at ordninger der ulike årlige innbetalinger
gir like årlige utbetalinger er mer akseptabelt ut fra
likestillingshensyn enn ordninger der like årlige innbetalinger
gir ulike årlige utbetalinger for de to kjønn. Departementet
legger for det etterfølgende i proposisjonen, og for forslag
som her fremmes, til grunn utvalgets vurdering av pensjonsmessig
likebehandling og akseptabel forskjellsbehandling av de to kjønn.
Departementet registrerer at like årlige ytelser for produkter
med dødelighetsarv kun kan oppnås gjennom at det
innbetales forskjellig premie (eller innskuddspremie) for kvinner
og menn. For rene spareprodukter vil imidlertid like innskudd kunne
gi like årlige ytelser for de to kjønn. Slike
produkter tilfredsstiller således det utvalget karakteriserer
som pensjonsmessig likebehandling. Departementet slutter seg derfor
til utvalgets vurdering av at spørsmålet om kjønnsnøytralitet
er særlig relevant i tilknytning til produkter med dødelighetsarv
(dvs. i en engangsbetalt alderspensjonsordning eller en innskuddspensjon som
er konvertert til forsikring).
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemen frå Senterpartiet, viser til at departementet legg
vurderingane i NOU 2001:27 frå Kvidalutvalet til grunn
for forslaget i proposisjonen. Utvalet uttaler at kollektive pensjonsordningar
i arbeidsforhold der årleg innbetaling er lik for dei to
kjønna, og dette leier til like årlege ytingar,
er dei einaste ordningar som fell inn under det ein kan forstå som
pensjonsmessig lik handsaming. Utvalet uttaler vidare at ordningar der
ulike årlege innbetalingar gir like årlege utbetalingar
er meir akseptable ut frå omsynet til likestilling, enn
ordningar der like årlege innbetalingar gir ulike årlege
utbetalingar for dei to kjønna. Fleirtalet deler
dette synet.
Fleirtalet vil vise til at Likestillingsombodet hausten
2000 handsama spørsmålet om ulike premiar i livsforsikring
på grunn av kjønn er i strid med likestillingslova.
Konklusjonen frå Likestillingsombodet var at ulike premiar
vil føre til ei ulik handsaming av kjønn, men
at dette kan sjåast som sakleg, og dermed ikkje i strid
med likestillingslova. Vidare viser Likestillingsombodet i si høyringsuttale
til at Kvidalutvalet har lagt Likestillingsombodet sin konklusjon
frå hausten 2000 til grunn for si vurdering av alternativ for
kjønnsnøytralitet i pensjonsordningar.
Fleirtalet vil likevel vise til høyringsuttala
frå Forbrukarrådet. Her heiter det m.a:
"Forsikring er et kollektivt tilbud, bygget på tanken
om solidaritet. Dvs. at det ikke er risikoen til den enkelte som
blir lagt til grunn for premieberegningen, men for gruppen som helhet.
Forbrukerrådet har imidlertid sett at solidaritetstanken
innen forsikring er i ferd med å bli utvannet. Det er blitt
mer og mer vanlig å lage mindre grupper som man kan beregne risiko
ut i fra. Utviklingen aktualiserer problemstillingen i forhold til
hvor langt selskapene skal få lov til å gå i å individualisere
risiko og premie ved at selve forsikringsideen, dvs risikoutjevning
undergraves."
Fleirtalet viser til dette og ber Regjeringa følgje
utviklinga.
Fleirtalet vil understreke at spørsmålet
om kjønnsnøytralitet i pensjonsordningar er eit
viktig likestillingspolitisk spørsmål, og fleirtalet er
opptatt av å finne fram til ordningar som ikkje handsamar kvinner
og menn ulikt som pensjonistar, og som heller ikkje fører
til at kvinneleg arbeidskraft vert dyrare enn mannleg. Høgare
innskott for kvinner enn for menn vil kunne ha negative konsekvensar
for kvinner i arbeidsmarknaden, fordi det isolert sett fører
til relativt sett høgare arbeidskraftkostnader for kvinner. Fleirtalet vil
vise til at departementet og Kvidalutvalet likevel vurderer faren
for utstøyting av kvinneleg arbeidskraft i verksemder med
pensjonsordningar etter lov om innskottspensjon, som følgje
av eventuelle krav om eit høgare tilskott for kvinner enn for
menn, til å vere liten.
Fleirtalet vil likevel be Regjeringa følgje
utviklinga nøye.
Fleirtale arbeider for kjønnsmessig likestilling
for pensjonistar, på alle område. Kjønnsnøytralitet
er løyst i Folketrygda som omfattar alle, i kommunesektoren
ved at ordninga ligg i eigne selskap som står for utjamninga,
og for statstilsette er det løyst ved eiga lov som utløyser
like rettar for kvinner og menn. Fleirtalet viser
til at lov om innskottspensjon opna for ein direkte forskjellshandsaming
av kvinner og menn, som til då hadde vore ukjend i Noreg.
Forslaget byggjer på at kvinner og menn, som har nøyaktig
same løn ved pensjonsalder, same oppsparte pensjonskapital,
og same faktiske livslengde, ikkje har krav på den same årlege
pensjonsutbetalinga fordi kvinner lever i gjennomsnitt lenger enn
menn. Kvinna sin oppsparte pensjonskapital vert fordelt på fleire år
enn menn sin, slik at dei årlege utbetalingane til kvinna
vert mindre. Ei slik ulik handsaming, konkluderte Likestillingsombodet
i si høyringsuttale til utkast til lov om innskottspensjon
i arbeidsforhold, 4. februar 2000, til ikkje å vere
rimeleg med tanke på likestillingsomsyn. Med bakgrunn i
dette sette regjeringa Stoltenberg ned Kvidalutvalet i desember
2000.
Fleirtalet viser til at Likestillingsombodet peikar
på at ulike premiar vil føre til ei ulik handsaming
av kjønn, men at dette kan sjåast som sakleg,
og dermed ikkje i strid med likestillingslova. Vidare viser Likestillingsombodet
i si høyringsuttale til at Kvidalutvalet har lagt Likestillingsombodet
sin konklusjon frå hausten 2000 til grunn for si vurdering
av alternativ for kjønnsnøytralitet i pensjonsordningar. Fleirtalet vil
peike på at problemstillinga ikkje er enkel å sjå noko
løysing på, så lenge den årelange praksisen
til livsforsikringsselskapa med å bruke kjønn
som variabel ved risikorekning, står ved lag. Likestillingsombodet
peikar på fleire alternativ i sitt brev av 4. februar
2000 til Finansdepartementet, mellom anna forslaget som no ligg
føre frå Regjeringa. Ombodet omtalar forslaget
om å pålegge arbeidsgivar å betale større
innskott for kvinnelege tilsette, for å syte for at dei årlege
pensjonsutbetalingane vert like for kvinner og menn, må sjåast
på som positiv særhandsaming som fremjar likestilling
mellom kjønna, jf. likestillingslova § 3
tredje ledd første punktum.
Fleirtalet viser til at kommunalt tilsette har
tariffesta kjønns- og aldersnøytrale premiar i
sin tenestepensjon, men at det til no berre har vore Kommunal Landspensjonskasse
(KLP) som har hatt høve til å tilby tenestepensjonar
med slike premiar. Fleirtalet har merka seg at Regjeringa
har varsla organisasjonane i arbeidslivet at den ynskjer å gi
alle livsforsikringsselskap høve til å tilby kjønns-
og aldersnøytrale pensjonspremiar i offentleg sektor, og
vil peike på at dette er positivt.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Framstegspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til
at ordningar med kjønns- og aldersnøytrale premiar
kan føre til auka likestilling mellom kvinner og menn,
og til at færre eldre arbeidstakarar vert støytt
ut av arbeidslivet. Fleirtalet vil understreke at òg
privat sektor bør ha høve til å velje
tenestepensjonsordningar med kjønns- og aldersnøytrale
premiar. Fleirtalet vil difor be Regjeringa komme
attende til Stortinget med eit forslag til nye reglar for forsikringsverksemd,
som opnar for at forsikringsselskap og pensjonskasser kan tilby
pensjonsordningar med kjønns- og aldersnøytrale
premiar, både i privat og offentleg sektor.
Fleirtalet vil difor fremje følgjande
forslag:
"Stortinget ber Regjeringa komme attende med endringar i verksemdsreglane
for livsforsikringsselskap, som opnar for ein generell rett til å tilby
tenestepensjonsordningar med kjønns- og aldersnøytrale premiar."
Komiteens medlem
fra Senterpartiet vil gi sekundær støtte
til dette forslaget og viser til sin merknad nedenfor.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre viser til at Finansdepartementet i
brev til Kredittilsynet 6. september 2002 har vist til
at det er behov for en ny vurdering av livsforsikringsselskapenes
adgang til å forvalte pensjonskapitalen i innskuddsordninger uten
dødsarv, og at departementet vil vurdere spørsmålet
nærmere når Kredittilsynets vurdering foreligger. Disse
medlemmer viser også til at Finansdepartementet
har bedt Banklovkommisjonen i brev av 21. mars 2002 utarbeide
forslag til eventuelle tiltak når det gjelder problemstillinger
knyttet til premieberegning i, og flytting fra, KLP.
Disse medlemmer regner derfor med at Stortinget
på bakgrunn av disse vurderingene får seg forelagt
en ny sak i løpet av 2003 og vil avvente departementets
vurderinger før en eventuelt ber om nye utredninger.
Komiteens medlem fra Senterpartiet er
uenig i Kvidal-utvalgets konklusjon om at faren for utstøting
på grunn av høgere pensjonspremier for kvinner
og eldre er liten. Dette medlem viser til undersøkelse
foretatt av MMI for Kommunal Landspensjonskasse der 600 arbeidsgivere
ble spurt. Nesten halvparten av disse svarte at de mente ulike pensjonspremier
ble vektlagt ved ansettelse. 14 pst. av de spurte innrømmet
at de selv vil legge stor vekt på at kvinner
er dyrere å forsikre enn menn. Bare halvparten sa at de
ikke ville ta hensyn til dette i ansettelsesprosessen. Dette
medlem anser disse observasjoner som fakta som må legges
til grunn for komiteens behandling. Dette medlem mener
derfor det er uakseptabelt å lovfeste en ordning som vil
føre til at kvinner fortsatt blir forbigått av
menn ved ansettelser.
Dette medlem vil vise til at proposisjonen i kapittel
7 dokumenterer den betydelige forskjell i premieinnbetalinger som
kreves når det forutsettes like årlige utbetalinger
av pensjon. F.eks. kreves det 27 pst. høgere premie for
kvinne enn for mann når begge er 30 år og skal
ha like store årlige ytelser fra 67 år. Dette
medlem mener at en slik ekstrakostnad ikke kan være
i samsvar med god likestillingspolitikk og derfor bør forbys.
Dette medlem vil vise til at kvinner fortsatt tjener
bare 60 pst. av menn i gjennomsnitt. Noe av denne forskjellen kan
skyldes at kvinner velges bort ved ansettelser pga. høgere
pensjonspremier, og at de følgelig må velge dårligere
betalte jobber, og at de vanskeligere får vist sine kvalifikasjoner
i ledende stillinger. Dette medlem mener den manglende likestilling
i arbeidslivet representerer en meget stor tapspost i vårt
samfunnsregnskap. Dette medlem mener det er Stortingets
ansvar å fjerne ethvert grunnlag for kjønnsmessig
forskjellsbehandling så langt vi har mulighet til det.
Dette medlem mener at det er nødvendig å lovfeste
en plikt for forsikringsforetak å tilby forsikringsalternativ
med kjønnsnøytrale premieinnbetalinger og -utbetalinger. Dette
medlem vil vise til at Kvidal-utvalget ikke har utredet
hvordan dette kan gjøres rent praktisk og lovteknisk, og
beklager dette. Departementet har i brev til finanskomiteen datert 22.
oktober 2002 meddelt at man ikke har grunnlag for å medvirke
med forslag til lovtekst. Derved foreligger det ikke grunnlag for å få til
en slik lovfesting ved denne behandling. Dette medlem mener
at prinsippet om full kjønnsmessig likebehandling av pensjonspremier
har brei tilslutning både i arbeidslivet og på Stortinget.
Bl.a. er prinsippet programfestet av flere politiske partier. I
tilknytning til behandling av Senterpartiets private forslag om å lovfeste kjønnsnøytrale
pensjonspremier, skrev ledelsen i Arbeiderpartiets kvinneutvalg
i Dagsavisen 3. juni i år at de oppfordret Regjeringen
til å foreslå og lovfeste kjønnsnøytrale
pensjonspremier. På denne bakgrunn mener dette medlem det
er kritikkverdig at Regjeringen ikke legger fram grunnlag for at
forslag om dette kan fremmes. Dette medlem vil fremme følgende
forslag:
"Stortinget ber om at Regjeringen snarest legger fram en ny utredning
som gir grunnlag for å lovfeste kjønnsnøytrale
pensjonspremier og pålegge livsforsikringsselskap å tilby
pensjonsordning som sikrer dette."
Dette medlem vil også minne om at Pensjonskommisjonen
skal legge fram sin innstilling neste år. Det er ventet
at spørsmål om kjønnsnøytralitet
blir vurdert nøye. Dette medlem mener det vil
være uheldig om det nå gis signaler om at Stortinget
vil nøye seg med at prinsippet om kjønnsnøytrale utbetalinger
legges til grunn for kommisjonenes utredninger.
Dette medlem vil vise til at et bredt utvalg av høringsinstanser
til NOU 2001:27 har uttalt seg til fordel for prinsippet om kjønnsnøytrale
premier. Det gjelder bl.a. Landsorganisasjonen i Norge, Norsk bedriftsforbund,
Norsk Helse- og Sosialforbund, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund,
Barne- og familiedepartementet og Rikstrygdeverket. Alle disse uttalelser
er gitt etter at Kvidal-utvalget har forkastet prinsippet til fordel
for en modell som bedre tar vare på forsikringsforetaks
internasjonale konkurranseevne.
Dette medlem vil stemme imot de lovendringer som
legges fram i proposisjonen.