Regjeringen legger i proposisjonen frem forslag til endringer
i gjeldsordningsloven samt i foreldelsesloven, panteloven og finansavtaleloven.
Gjeldsordningsloven er et av flere tiltak som på begynnelsen
av 1990-tallet ble iverksatt for å motvirke gjeldsproblemene
i private hushold. Lovens formål er å gi privatpersoner
med alvorlige gjeldsproblemer mulighet til å få kontroll
over sin økonomi. Den skal også sikre at skyldneren
innfrir sine forpliktelser så langt det er mulig, samtidig
som det skjer en ordnet og rettferdig fordeling av skyldnerens midler mellom
kreditorene. Gjeldsordningsloven har, med et mindre unntak, stått
uendret siden vedtakelsen.
Departementet har foretatt en gjennomgang av hvordan gjeldsordningsloven
har fungert siden den trådte i kraft 1. januar
1993. Hovedkonklusjonen er at gjeldsordningsinstituttet stort sett
har fungert godt, men at det på enkelte områder
er behov for forbedringer. Departementet har i denne sammenhengen
særlig festet seg ved ulikheter i praktiseringen av sentrale
lovbestemmelser. Ulik praktisering antas å være svært
uheldig ved at det kan bidra til at loven oppfattes som urettferdig
både av de involverte parter og av samfunnet for øvrig,
noe som igjen kan undergrave dens legitimitet. Departementet har
også vurdert de offentlige kreditorenes stilling, herunder
behandlingen av skatte- og avgiftskrav. Endelig har en også merket
seg at enkelte sentrale spørsmål ikke er lovregulert,
samt at saksbehandlingstiden i en del tilfeller har vært
lenger enn ønskelig.
I proposisjonen går departementet inn for en rekke lovendringer
som tar sikte på å avhjelpe de svakheter som er
avdekket.
Bakgrunnen for lovforslaget er nærmere omtalt i kapittel
3 i proposisjonen.
Barne- og familiedepartementet sendte 1. februar 2000
høringsnotat med forslag om endringer i gjeldsordningsloven.
Dette er i innstillingen referert til som "høringsnotatet".
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ranveig
Frøiland, Svein Roald Hansen, Tore Nordtun, Torstein Rudihagen
og Hill-Marta Solberg, fra Høyre, Svein Flåtten,
Torbjørn Hansen, Heidi Larssen og Jan Tore Sanner, fra
Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, lederen Siv Jensen
og Per Erik Monsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein
Djupedal, Audun Bjørlo Lysbakken og Heidi Grande Røys,
fra Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn og Bjørg
Tørresdal, fra Senterpartiet, Morten Lund, fra Venstre,
May Britt Vihovde, og fra Kystpartiet, Steinar Bastesen,
viser til at innstillingen er avgitt på grunnlag av beriktiget
avtrykk av proposisjonen.
Komiteen viser videre til rettebrev fra barne- og
familieministeren til Stortingets presidentskap 18. oktober
2002. Brevet er trykt som vedlegg.
Komiteen viser til at Stortinget har vedtatt lov nr.
67/2002 om endringer i rettergangslovgivningen m.m. (bortfall
av funksjonsbetegnelser på domstolene m.m.). Etter vedtak
i statsråd 30. august 2002 trer loven i kraft
1. januar 2003. Komiteen foreslår
at slike endringer implementeres i det foreliggende forslag til
endringslov og viser i den forbindelse til punkt 5.1 nedenfor.
Komiteen viser til at lovens formål er å gi
privatpersoner med alvorlige gjeldsproblemer mulighet til å få kontroll
over sin økonomi. Den skal også sikre at skyldneren
innfrir sine forpliktelser så langt det er mulig, samtidig
som det skjer en ordnet og rettferdig fordeling av skyldnerens midler
mellom kreditorene.
Komiteen viser videre til at gjeldsordningen, med
et mindre unntak, har stått uendret siden ikrafttredelsen
1. januar 1993 og at en gjennomgang har vist at gjeldsordningsinstituttet
stort sett har fungert godt. Gjennomgangen viser likevel at det
er behov for forbedringer som tar sikte på en presisering
av enkelte sentrale lovbestemmelser, åpning for større fleksibilitet
i forhold til offentlige kreditorer og større klarhet på områder
som i dag ikke er lovregulert. Komiteen støtter
at det gjøres endringer i loven med disse siktemålene. Komiteen viser
ellers til at det er foreslått relativt inngripende prosessuelle
endringer med sikte på å forkorte saksbehandlingstiden, herunder
en betydelig utvidelse av namsmannens kompetanse både i
forbindelse med åpning av gjeldsforhandlinger og i saker
om endring av gjeldsordning. Komiteen er også enig
i at det gjøres endringer med sikte på å forkorte
saksbehandlingstiden.