Helsedepartementet fremmer i proposisjonen forslag om å presisere
at dagens forbod mot forsking på befrukta egg også gjeld
forsking på celleliner som er etablerte ut frå celler
henta frå befrukta egg. Vidare foreslår departementet
eit forbod mot terapeutisk kloning. Departementet vil prioritere
forsking på stamceller frå fødde individ.
Ei stamcelle er ei uspesialisert celle som kan fornye seg sjølv
ved celledeling og gi opphav til to nye identiske celler og som
også kan utvikle seg til ei meir spesialisert celle (differensiering).
Den evna stamcellene har til sjølvfornying, gjer at dei
kan dyrkast i kultur i laboratoriet. I grunnforskinga kan stamceller
nyttast for å studere tidleg human biologisk utvikling
og mellom anna gje ei betre forståing av årsaker
til medfødde misdanningar, til infertilitet og spontanabortar
og til utvikling av kreft.
Stamceller kan også brukast i lækjemiddelutprøving
og kan effektivisere utviklinga av nye lækjemiddel.
Til medisinsk behandling ser det ut til at det er mogleg å utnytte
den evna stamcellene har til sjølvfornying og spesialisering,
til behandling av alvorlege sjukdommar eller skadar som kjem av
sjukt eller skadd vev.
Det blir gjort greie for ulike typar stamceller og for kva slags
celler dei kan utvikla seg til. Det blir vidare gjort greie for
korleis ein kan dyrke stamceller frå befrukta egg og frå ubefrukta
egg gjennom terapeutisk kloning. Bruk av stamceller frå fødde
personar (adulte stamceller) blir også drøfta.
Sosial- og helsedepartementet sette i oktober 1999 ned ei arbeidsgruppe
som skulle greie ut kva som er medisinsk mogleg, og etiske problemstillingar
ved bruk av stamceller henta frå aborterte foster og befrukta
egg. Arbeidsgruppa leverte rapporten sin i mars 2000. Ei samla gruppe
understreka kor viktig det er å styrkje forsking som kan
fremme utvinning av stamceller frå alternative kjelder.
Eit fleirtal i gruppa på fire uttalte at dei til liks med
mindretalet såg bruken av overtalige befrukta egg i forsking
og medisinsk behandling som etisk problematisk, men konkluderte
likevel under tvil med at det kunne vere etisk akseptabelt å bruke
overtalige befrukta egg som kjelde til stamceller, på nærmare
vilkår. Eit mindretal på to meinte at bruk av
overtalige befrukta egg som kjelde til stamceller er etisk uakseptabelt.
Rapporten blei sendt på ei avgrensa høyring.
Departementet fekk 17 fråsegner, og dei innkomne fråsegnene
stødde i hovudsak tilrådinga frå arbeidsgruppa
om å styrkje forsking som kan fremme utvinning av stamceller
frå alternative kjelder. Høyringsinstansane slutta
seg generelt til fleirtalet sitt standpunkt om at det kan vere etisk
akseptabelt å bruke overtalige befrukta egg og provosertaborterte foster
som stamcellekjelde. Bioteknologinemnda uttala seg om terapeutisk
kloning i brev til departementet dagsett 26. februar 2001,
og eit fleirtal i nemnda (9 mot 7) meinte at terapeutisk kloning
bør kunne tillatast for å skaffe humane stamceller
til bruk for forsking og behandling. Eit mindretal (6) rådde
frå å tillate terapeutisk kloning, og grunngav
standpunktet sitt m.a. med at dette ville vere å skape
liv berre ved å vise til ein medisinsk nytteverdi. Eit
anna mindretal (1) rådde også frå å tillate
terapeutisk kloning fordi det per i dag ikkje kan visast til at
metoden har stor og uomtvisteleg nytteverdi for alvorleg sjuke pasientar.
Ei samla Bioteknologinemnd gjekk imot kjerneoverføring
med cellekjerner frå menneske og eggceller frå ein
annan art.
Bioteknologinemnda og Teknologirådet arrangerte i november
2001 ein lekfolkskonferanse om stamceller. Lekfolkspanelet på 15
personar i alderen 18-70 år gjekk inn for å tillate
forsking på befrukta egg som er overtalige etter IVF-behandling,
men var samd om å rå ifrå å tillate
terapeutisk kloning.
Det blir vist til St.meld. nr. 14 (2001-2002) Evaluering av lov
om medisinsk bruk av bioteknologi og til utsegn frå sosialkomiteen
i innstillinga til denne, jf. Innst. S. nr. 238 (2001-2002). Det
blir vidare vist til at i denne samanhengen la eit mindretal fram
forslag om å opne for forsking på befrukta egg
og terapeutisk kloning frå 1. januar 2003, og
at framlegget blei forkasta av Stortinget med 60 mot 38 stemmer.
Det er etter gjeldande rett ikkje tillate å forske på befrukta
egg, jf. bioteknologilova § 3-1. Det inneber at
det ikkje er tillate å isolere stamceller frå befrukta egg.
Dette forbodet blei vedteke før det var aktuelt å forske
på celleliner som er dyrka fram ut frå celler isolert
frå befrukta egg. Spørsmålet er derfor
ikkje direkte regulert i ordlyden eller omtalt i forarbeida. Det blir
peikt på at det er uklart kor langt forbodet rekk i forhold
til forsking på slike celleliner. Vidare blir det uttalt
at eit kjernetransplantert egg neppe kan sjåast som eit
befrukta egg i forhold til bioteknologilova § 3-1,
og at terapeutisk kloning derfor truleg ikkje er lovregulert og
heller ikkje forbode, i motsetnad til reproduktiv kloning som er
forbode, jf. § 3a-1.
Bruk av stamceller henta frå provosertaborterte foster
til medisinsk forsking og behandling er regulert i lov 9. februar
1973 nr. 6 om transplantasjon, sykehusobduksjon og avgivelse av
lik m.m §§ 8a - 8h. Celler og vev frå provosertaborterte
foster kan brukast til medisinsk forsking dersom det ikkje finst
andre likeverdige metodar, og til medisinsk behandling dersom det
ligg føre alvorleg sjukdom eller skade og andre behandlingsformer
har avgrensa effekt.
Det blir gjort greie for gjeldande rett i Sverige og Danmark,
Finland Storbritannia, Tyskland og USA. Forsking på befrukta
egg er under særskilde vilkår tillatt i Sverige,
Danmark, Finland og Storbritannia, men ikkje i Tyskland. Det finnst
ikkje nokon særskild regulering av terapeutisk kloning
i Sverige, Danmark og Finland. I Storbritannia har parlamentet vedteke å opne
for terapeutisk kloning. I USA finst ikkje noko felles føderalt
regelverk som forbyr terapeutisk kloning eller forsking på embryonale
stamceller, men det finst reguleringar av kva formål som
kan støttast med offentlege føderale middel.
Europarådets konvensjonen om menneskerettar og biomedisin
tek ikkje standpunkt til forsking på befrukta egg, men
artikkelen inneheld forbod mot å framstille befrukta egg
for forskingsformål.
Helsedepartementet sende i januar 2002 på høyring
eit forslag om å forby terapeutisk kloning og å oppretthalde
dagens forbod mot forsking på befrukta egg, og å presisere
at dette forbodet også skal gjelde forsking på celleliner
som er etablerte ut frå celler henta frå befrukta
egg. Det blei også foreslått eit forbod mot å setje
menneskeleg materiale inn i eggceller frå dyr. Høyringsfristen
var i april 2002.
Helsedepartementet har fått svar frå 60 høyringsinstansar.
Av dei har 7 opplyst at dei ikkje vil svare, og 13 at dei ikkje
har merknader til forslaga i høyringsnotatet.
19 høyringsinstansar stør forslaget om å forby
terapeutisk kloning, mens 21 instansar går mot forslaget.
16 instansar stør forslaget om å vidareføre
og presisere dagens forbod mot forsking på befrukta egg,
mens 21 instansar går inn for å oppheve forbodet.
Forslaget om å forby kloning ved at menneskeleg materiale
blir sett inn i eggcelle frå dyr, blir med eitt unntak
stødd av alle instansar som uttaler seg om dette spørsmålet.
Departementet meiner menneskeverdet har ein sjølvstendig
verdi som ikkje er grunna på eit menneske sine eigenskapar
eller evne til samfunnsmessig innsats, og vil føre vidare
ein politikk som er tufta på ønsket om eit ekstra
vern og ekstra omsorg for dei spesielt svake.
Etter departementet si vurdering bør den norske lovgivinga
primært byggje på ei sjølvstendig vurdering
av dei etiske problemstillingane og av kva grenser vi meiner det
er rett å setje for medisinsk forsking, og meiner at kva
standpunkt dei tek til desse spørsmåla i andre
land, ikkje kan vere avgjerande for det norske synet. På bakgrunn
av dette og stortingsbehandlinga av St.meld. nr. 14 (2001-2002)
foreslår departementet å føre vidare
dagens forbod mot forsking på befrukta egg.
Departementet foreslår vidare ei presisering av forbodet
i § 3-1 slik at det går klart fram at
dette også gjeld forsking på celleliner etablerte
og dyrka fram med utgangspunkt i celler henta frå befrukta
egg. Departementet foreslår også å presisere
forbodet i § 3-1 slik at det er klart at det gjeld
både befrukta egg og menneskeembryo.
Etter departementet si vurdering inneber det ei krenking av menneskeverdet
dersom ein tillet å produsere eit potensielt menneskeliv
berre for at det skal fungere som eit middel til bruk for medisinsk
forsking. Departementet foreslår å forby framstilling
av menneskeembryo ved kloning og å forske på celleliner
som er etablerte ut frå embryo framstilt ved hjelp av kloningsteknikkar.
Departementet foreslår også eit forbod mot å framstille
embryo ved å bruke ei cellekjerne frå ei menneskecelle
saman med ei eggcelle frå eit dyr der cellekjernen er fjerna.
Departementet meiner det er viktig å satse på forsking
som kan gi nye høve for medisinsk behandling av alvorleg
sjuke personar. Det blir understreka at forsking på bruk
av stamceller henta frå fødde personar ikkje reiser
dei same etiske vanskane som forsking på stamceller frå befrukta
egg eller embryo framstilt ved kloning, og departementet vil satse
på slik forsking.
Det blir uttala at forslaget om å forby terapeutisk kloning
og å føre vidare og presisere dagens forbod mot
forsking på befrukta egg, ikkje får administrative eller økonomiske
konsekvensar.