I proposisjonen fremmes det forslag til endringer i straffeprosesslovens regler om dokumentinnsyn og bevisførsel. Departementet foreslår at retten etter begjæring fra påtalemyndigheten på nærmere vilkår skal kunne beslutte at den siktede og forsvareren nektes dokumentinnsyn i eller bevisførsel om opplysninger som påtalemyndigheten ikke vil påberope som bevis i saken. Retten skal kunne velge den mellomløsning å gi dokumentinnsyn til forsvareren, men ikke til den siktede.

Unntak fra dokumentinnsyn eller bevisførsel skal bare kunne besluttes dersom det er strengt nødvendig, og det ikke medfører vesentlige betenkeligheter av hensyn til den siktedes forsvar. Forslaget vil føre til en utvidet domstolskontroll med politiets og påtalemyndighetens metoder og vurderinger som knytter seg til skjult etterforskning. Forslaget er etter departementets syn forenlig med kravene i Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) og andre folkerettslige forpliktelser som Norge har.

Under høringen av lovforslaget er det reist vanskelige og prinsipielle spørsmål, som det bør arbeides videre med. Blant annet har riksadvokaten tatt til orde for en noe annen form for domstolsbehandling enn det departementet nå foreslår. Riksadvokatens forslag fortjener etter departementets mening å bli grundig vurdert, men reiser spørsmål som vil kreve ytterligere utredning og en egen høring. Samtidig er det etter departementets mening behov for snarlige lovendringer. Departementet har derfor valgt å arbeide hurtig med et lovforslag som vil avhjelpe det behovet for lovendring som er påvist etter at Høyesteretts kjæremålsutvalg avsa sin kjennelse i den såkalte heroinsaken 5. september 2002. Behovet for ytterligere oppfølgning vil bli ivaretatt ved at Justisdepartementet vil oppnevne et eget utvalg som skal etterkontrollere de reglene som nå foreslås.