Firmaloven regulerer krav til firma. Ett av formålene
er å ivareta det offentlige og andres behov for å identifisere
et foretak ved navn og å skille det fra andre foretak.
Et annet formål med loven er at firmaet ikke må gi
et uriktig inntrykk av foretaket og virksomheten, og å hindre
misbruk av firma. Et firma må ikke være egnet
til å villede og ikke stride mot lov eller være
egnet til å vekke forargelse.
Firmaloven gir også en enerett for foretakene til å inneha
et bestemt firma. En enerett er et forbud for andre mot å bruke
kjennetegnet, og en rett til å bruke det selv.
Med "firma" forstås det offisielle navn som skal brukes
i underskrift, i rettergang og overfor offentlig myndighet. Med
foretak menes juridisk person som driver næringsvirksomhet,
samt enkeltmannsforetak. Loven gjelder også andre kjennetegn
som brukes for å betegne foretak ("sekundære forretningskjennetegn").
Slike kjennetegn kan næringsdrivende fritt gjøre
bruk av såfremt navnet ikke nyttes i underskrift eller
som partsbetegnelse.
Firmaloven inneholder krav om at et firma skal ha et visst særpreg.
Bestemmelsen er generelt formet og er således både
et registreringsvilkår og et vilkår for at firmaet
skal kunne oppnå beskyttelse. Bestemmelsen har to siktemål.
For det første vil et firma som mangler særpreg
ikke kunne fylle oppgaven å skille et foretak fra andre.
For det andre bør visse alminnelig brukte betegnelser på varer
og tjenester, geografiske navn og lignende ikke kunne forbeholdes
en enkel næringsdrivende alene.
Vurderingen av om et firma har tilstrekkelig særpreg
er lovbundet, men innenfor skjønnsmessige tema. Dersom
et foretak registreres, oppnås firmavern fra den dagen
registreringsmeldingen kommer inn til registeret, såfremt
virksomheten blir påbegynt senest ett år etter
innsendelsen av meldingen. Ellers inntrer firmavernet fra den dag
firmaet faktisk tas i bruk her i riket. Den enerett som er oppnådd
innebærer at andre foretak ikke vil kunne ta i bruk eller
registrere et forvekselbart firma. Med "samme firma" forstås
et firma som er så likt et annet (kjennetegnslikhet) at
det er egnet til å forveksles med dette i den alminnelige omsetning.
Den geografiske rekkevidde av vernet (områdelikhet) omfatter
den del av landet hvor firmaet er tatt i bruk, eller kan ventes
tatt i bruk. Vernet er videre begrenset til å gjelde bare
overfor virksomhet av samme eller lignende slag (bransjelikhet),
men slik at særlig sterkt innarbeidede firma skal kunne
ha beskyttelse ut over dette.
Reglene om registrering av firma er regulert av lov 21. juni
1985 nr. 78 om registrering av foretak (foretaksregisterloven).
Ved å registrere varemerker etter lov 3. mars 1961
nr. 4 om varemerker (varemerkeloven) eller ved å innarbeide
et slikt, får innehaveren en enerett til å bruke
varemerket. Et varemerke har som funksjon å være
et hjelpemiddel for markedsføring av brukerens varer og
tjenester. Man har ikke en plikt, men en rett til å registrere
et varemerke i Varemerkeregisteret. Særpregskravet i firmaretten
ble bevisst satt lavere enn for varemerker, fordi det ellers ville
være etableringshindrende for de mange småbedrifter
som kun har behov for et firma som et offisielt navn på foretak.