Regjeringen fremmer i proposisjonen forslag til endringer i eierbegrensningsreglene
i lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og
finansinstitusjoner (finansieringsvirksomhetsloven). Lovforslaget
bygger på en utredning, fra en arbeidsgruppe oppnevnt av
Finansdepartementet den 23. november 2001, som er trykt
som NOU 2002:3 Eierbegrensning og eierkontroll i finansinstitusjoner.
Etter gjeldende rett kan ingen i utgangspunktet eie mer enn 10
pst. av aksjene i en norsk finansinstitusjon. Det er imidlertid
gjort viktige unntak fra denne hovedregelen. Det viktigste unntaket
er at andre finansinstitusjoner kan eie 100 pst. av en annen finansinstitusjon.
Dette unntaket åpner for såkalte finanskonsern
(flere finansinstitusjoner i samme konsern). De sentrale hensyn
bak eierbegrensningsreglene har dels vært å motvirke
kryssende eierposisjoner mellom enkeltinstitusjoner og finanskonsern,
siden slikt krysseie ville kunne redusere den faktiske konkurransen
i markedet. Videre har kravet om eierspredning tatt sikte på å sikre
finansinstitusjonenes og finansnæringens uavhengighet i
forhold til annet næringsliv og i forhold til enkelteiere.
Dette har vært ansett viktig for bl.a. å unngå eierstrukturer
hvor store enkelteiere skal kunne begunstige seg selv eller sine
forretningsforbindelser med særlig gunstige lån, garantier
mv.
Regjeringen foreslår å oppheve gjeldende eierbegrensningsregler,
og erstatte disse med et skjønnsbasert system basert på EØS-direktivene
for bank og forsikring. Det foreslås imidlertid enkelte
regler som går noe lenger enn den regelstruktur som følger
av direktivene, for på denne måten å ivareta
de særskilte hensyn Regjeringen mener fortsatt bør
ligge bak regler om eierkontroll i finansinstitusjoner. Det vises
i den anledning til at en rekke andre EØS-land har benyttet
seg av det nasjonale handlingsrom direktivene og EF-traktaten (og
EØS-avtalen) gir til å fastsette noe mer konkrete
regler enn det som kreves etter direktivene.
I samsvar med direktivene foreslås at enhver som ønsker å erverve
mer enn 10 pst. av en finansinstitusjon, skal måtte søke
myndighetene om dette på forhånd. Likt med erverv
av aksjer regnes inngåelse av opsjonsavtaler mv. Saksbehandlingstiden
kan ikke overstige tre måneder. Tilsvarende skal gjelde
ved erverv av mer enn 20 pst. Dette følger av direktivene. Ved
slike erverv skal myndighetene særlig vurdere om den omsøkte
eierandelen vil være i samsvar med hensynet til behovet
for egnede eiere, tilsynsmessige forhold, institusjonens uavhengighet
i forhold til enkelteiere og annet næringsliv, og konkurransemessige
hensyn. Ved erverv av mer enn 25 pst. vil eieren kunne oppnå en
form for kontroll over institusjonen, og det foreslås derfor
et særlig skjønnsregime for slike erverv. Myndighetene
skal i slike tilfeller være overbevist om at ervervet ikke
vil komme i strid med de ovenfor nevnte hensyn. I tillegg skal myndighetene
kunne se hen til om ervervet vil lede til uheldige virkninger for
kapital- og kredittmarkedenes virkemåte.
Det er det planlagte innehav av aksjer som skal vurderes, slik
at det i normale situasjoner vil være tilstrekkelig å søke én
gang. Det må ikke søkes på nytt forut
for hver gang de angitte terskelverdier faktisk passeres hvis den
planlagte eierandel gjør at vedkommende eier passerer flere
terskler i forhold til det eier i utgangspunktet har. Det foreslås
at det gis nærmere regler i forskrift om hvilke opplysninger
en søknad skal inneholde. Det legges til grunn at offentlighetslovens
alminnelige regler får anvendelse på konsesjonssøknaden,
slik at det vil bero på en konkret vurdering hvorvidt opplysninger
i søknaden skal unntas fra offentlighet. Dersom det erverves
aksjer mv. i strid med regelverket, foreslås at disse skal
måtte avhendes. I samsvar med direktivene, foreslås
at avhendelse av aksjer som innebærer at de nevnte terskelverdier
passeres skal måtte meldes til myndighetene.
Eierbegrensningsreglene henger nært sammen med andre
regler i finanslovgivningen, og det foreslås enkelte tilpasninger
i slike tilgrensende regler som følge av de foreslåtte
endringene. Det foreslås for det første enkelte
tilpasninger i regelverket for stiftelse av forsikringsselskaper,
slik at det også for slike selskaper skal gjelde et krav
om offentlig tegning (dette gjelder allerede for forretningsbanker). Videre
foreslås å oppheve de særskilte stemmerettsbegrensningene
for finansinstitusjoner, siden disse reglene henger nært
sammen med eierbegrensningsreglene. Det foreslås også enkelte
endringer i de alminnelige konsesjonsreglene for finansinstitusjoner, som
er nødvendige for å oppfylle våre EØS-forpliktelser.
Opphevelse av de gjeldende eierbegrensningsreglene nødvendiggjør
også enkelte endringer i reglene om organisering av finanskonsern.
De enkelte forslag og deres begrunnelse er nærmere omtalt
nedenfor og i proposisjonen. I proposisjonen er det bl.a. også gitt
en nærmere beskrivelse av gjeldende norsk rett, utenlandsk
rett, den nevnte arbeidsgruppes vurderinger og forslag og høringsinstansenes
merknader. I tillegg inneholder proposisjonen en oversikt med merknader
til de enkelte bestemmelser i kapittel 10.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ranveig
Frøiland, Svein Roald Hansen, Tore Nordtun, Torstein Rudihagen
og Hill-Marta Solberg, fra Høyre, Svein Flåtten,
Heidi Larssen, Erlend Nornes og Jan Tore Sanner, fra Fremskrittspartiet,
Gjermund Hagesæter, lederen Siv Jensen og Per Erik Monsen,
fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, Audun
Bjørlo Lysbakken og Heidi Grande Røys, fra Kristelig
Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn og Bjørg Tørresdal,
fra Senterpartiet, Morten Lund, fra Venstre, May Britt Vihovde,
og fra Kystpartiet, Steinar Bastesen, viser til sine merknader
under de enkelte punkter nedenfor.