Sammendrag

Straffelovrådet foreslår at strafferammen ved simpel korrupsjon settes til tre år. Dette svarer til strafferammen ved andre formuesforbrytelser som tyveri, underslag, bedrageri og utroskap. For grov korrupsjon foreslås en strafferamme på ti år. Det vanlige er at grove formuesforbrytelser straffes med fengsel inntil seks år.

Det er ulike meninger blant høringsinstansene om Straffelovrådets forslag om en øvre strafferamme på ti år ved grov korrupsjon.

Departementet foreslår at strafferammen ved simpel korrupsjon settes til tre år, som foreslått av Straffelovrådet. Departementet viser til Straffelovrådets begrunnelse og til at forslaget på dette punktet har fått bred støtte under høringen. Også strafferammen ved påvirkningshandel foreslås satt til tre år. Departementet foreslår ingen strengere strafferamme for grove påvirkningshandlinger.

Departementet foreslår at strafferammen ved grov korrupsjon settes til ti år. Forslaget innebærer at foreldelsesfristen blir fem år ved simpel korrupsjon og påvirkningshandel, og ti år ved grov korrupsjon. Norsk straffelovgivning bringes med dette i samsvar med kravene i OECD-konvensjonen samt Europarådskonvensjonen. Etter departementets syn bør bestemmelsen om grov korrupsjon plasseres i et eget straffebud § 276 b.

Ved dette åpnes det også for kommunikasjonsavlytting ved skjellig grunn til mistanke om grov korrupsjon, selv om det ikke foreligger indikasjoner på at korrupsjonen er utøvet som ledd i organisert kriminalitet. Bruk av kommunikasjonskontroll kan i enkelte tilfeller være nødvendig for å avdekke grov korrupsjon. Etter departementets syn vil en slik metodebruk også være forsvarlig.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at strafferammen for simpel korrupsjon og påvirkningshandel er foreslått til 3 år. Komiteen anser at dette er fornuftig, sett hen til strafferammen for andre formuesforbytelser, for eksempel tyveri i straffeloven § 257.

Komiteen viser videre til at strafferammen ved ny straffeloven § 276 b er foreslått til 10 år. Etter komiteens syn kan dette i utgangspunktet virke strengt, blant annet fordi andre grove formuesforbrytelser straffes med inntil 6 år. Når komiteen likevel støtter forslaget om 10 år, er det fordi korrupsjon i større grad rammer vitale samfunnsinteresser. Grov korrupsjon vil etter komiteens mening dessuten være mer straffverdig og mer samfunnsskadelig enn grovt underslag og tyveri.

Siden korrupsjon alltid vil være en virksomhet som må foregå i det skjulte, kreves det etter komiteens syn at det tillates brukt ekstraordinære etterforskningsmetoder. Komiteen har også merket seg ØKOKRIMs høringsuttalelse som sier at kommunikasjonskontroll i enkelte tilfeller vil "være eneste etterforskningsmetode som kan avklare den mistanke som foreligger eller sikre nødvendige bevis". Kommunikasjonsavlytting bør, som Regjeringen foreslår, etter komiteens mening derfor tillates når noen med skjellig grunn kan mistenkes for grov korrupsjon eller forsøk på dette.

Komiteen har merket seg forslaget fra Borgarting lagmannsrett om å utvide anvendelsesområdet for unntaksregelen i straffeprosessloven § 352 annet ledd. Korrupsjonssaker vil ofte være kompliserte og preget av en omfattende dokumentasjon, blant annet om regnskapsforhold. Komiteen ser at dette kan gjøre korrupsjonssaker lite egnet for behandling med lagrette (jury). Komiteen ber derfor Regjeringen vurdere en utvidelse av straffeprosessloven § 352 annet ledd til også å omfatte saker vedrørende korrupsjon, og ber den melde tilbake til Stortinget i forbindelse med den gjennomgang av juryordningen som Stortinget tidligere har bedt om.