Finansdepartementet legg i proposisjonen fram eit forslag om å innføre
reglar om innhenting av kontrollopplysningar om ein namngitt arbeidstakar
eller andre namngitte personar frå tredjemann, utan hinder av
teieplikt. Det blir også føreslått å innføre
reglar om klage og tvangsmulkt.
Skatteoppkrevjaren skal kunne nytte opplysningane når
han eller ho kontrollerer om arbeidsgivarane i kommunen gir oppgåver
og opplysningar i samsvar med skattebetalingslova og folketrygdlova
med tilhøyrande forskrifter. Det same gjeld for plikta
til å levere lønns- og trekkoppgåve etter
likningslova.
Likningsstyresmaktene har i dag heimel til å innhente
ymse slags kontrollopplysningar frå ulike tredjepersonar
i medhald av likningslova. På same vis har avgiftsstyresmaktene
heimel til å innhente kontrolloppgåver etter meirverdiavgiftslova.
Arbeidsgivarkontrollen er viktig som ledd i det arbeidet det
offentlege gjer med innkrevjing av skatt og folketrygdavgift. Gjennom
ordninga med forskotstrekk og arbeidsgivaravgift blir det meste
av lønnsskattlegginga kanalisert gjennom arbeidsgivarane. Lønn
er provenymessig det absolutt største av alle skattegrunnlag,
og kontrollen med grunnlaget må haldast på eit
høgt og aktivt nivå. Den stadlege arbeidsgivarkontrollen
har fått eit mindre omfang og ein lågare kvalitet
enn det ein har gått ut frå. Innføring
av ein heimel til å innhente kontrollopplysningar frå tredjepersonar
er eit tiltak som vil kunne sikre ei meir effektiv utnytting av
eksisterande kontrollressursar.
Dei opplysningane som det etter forslaget skal bli mogleg å innhente
frå ulike tredjepersonar, har arbeidsgivaren sjølv
plikt til å gi. Det er derfor ikkje slik at kontrollorgana
gjennom dette forslaget får tilgang til nye typar av opplysningar.
Tilgangen til opplysningar frå tredjepersonar er særleg
viktig der arbeidsgivaren sjølv ikkje kan, eller ikkje
vil, gi dei opplysningane vedkomande har plikt til å gi.
I slike høve vil opplysningar frå tredjepersonar
kunne avkrefte eller stadfeste mistanke om manglande etterleving
av regelverket. Tilgang til opplysningar frå tredjepersonar
vil også gjere det lettare å påvise feil
eller manglar i utrekningar gjort av arbeidsgivarane, i meldingar
frå arbeidsgivarane og i oppgjer for skattetrekk og arbeidsgivaravgift.
Ordninga med innbetaling og melding av skattar og avgifter er
i stor grad eit system som byggjer på tillit, og det er
viktig å kontrollere at dette systemet fungerer tilfredsstillande
i praksis. Å innhente opplysningar via likningsstyresmaktene,
noko som er mogleg i dag, blir i mange høve ikkje vurdert
som den mest tenlege løysinga. Det kan nemleg føre
til at kontrollarbeidet blir forseinka, i tillegg til at likningsstyresmaktene
ikkje alltid vil sitje inne med dei ønskte opplysningar.
Det er eit stort behov for kontrollopplysningar som ledd i arbeidsgivarkontrollen.
Det er snakk om store beløp som skal krevjast inn, og potensialet
for økonomisk motiverte unndragingar er minst like stort
her som på skatte- og avgiftsområdet elles. I
kontrollsamanheng vil innhenting av opplysningar frå tredjepersonar
kunne hjelpe til å avdekkje skatte- og avgiftsunndragingar,
i tillegg til å avdekkje andre former for økonomisk
kriminalitet. Dersom opplysningane allereie ligg føre på likningskontoret, er
det ein føresetnad at skatteoppkrevjaren heller får dei
derifrå, slik at ikkje opplysningsgjevaren må levere
dei same opplysningane til fleire skatteorgan.
Dei føreslåtte reglane vil føre til
at likningsstyresmaktene i større grad enn i dag slepp å svare
på førespurnader frå skatteoppkrevjarar
i einskildsaker. I staden for å innhente dei aktuelle opplysningane
frå likningsstyresmaktene, vil skatteoppkrevjarar med vidare
no kunne sende ein direkte førespurnad til ein tredjeperson.
I utgangspunktet vil dei nye reglane heller ikkje føre
til auka arbeidsmengd for skatteoppkrevjaren, fordi han også etter
dei nogjeldande reglane må sende ein førespurnad
i kvar konkrete sak. For skattestyresmaktene sett under eitt er
det venta at reglane vil gi ein effektiviseringsgevinst.
Ein rett til å innhente opplysningar frå tredjepersonar
vil også sikre ei meir effektiv utnytting av eksisterande
kontrollressursar. Dei nye reglane gjer at skatte- og avgiftsunndragingar
kan blir avdekte i større grad enn tidlegare. Det er venta
at ei kvalitativ forbetring av arbeidsgivarkontrollen også vil
gi auka skatteinngang. Det er store beløp som kjem inn
på lønnsområdet, og jamvel mindre endringar
vil kunne gi utslag.
Når det gjeld dei tredjepersonane som det vil vere aktuelt å innhente
opplysningar frå, så vil dei allereie i dag ha
system for slik utgiving av informasjon, til dømes til
likningsstyresmaktene. Det vil vere dei same typane opplysningar
som dei aktuelle tredjepersonane i dag gir til likningsstyresmaktene,
som det no vil vere aktuelt å sende ein førespurnad
til tredjepersonar om i medhald av skattebetalingslova. Som ei følgje
av dette forslaget og forslaget i kapittel 3 om endringar i likningslova § 6-4
og meirverdiavgiftslova § 48 vil mellom anna bankane
måtte gi meir utfyllande opplysningar enn dei gjer i dag.
På den andre sida har bankane i dag ein del arbeid med å sladde
dei opplysningane dei leverer ut til likningsstyresmaktene. Dette
vil dei no sleppe, og departementet meiner såleis at dei
aktuelle tredjepersonane alt i alt ikkje vil bli påførte
noka særleg meirbelastning som følgje av forslaga.
Det kan likevel tenkjast at dei føreslåtte reglane
vil kunne gi ein viss auke i talet på førespurnader,
men departementet har vanskeleg for å sjå at det som
ei følgje av dei nye reglane må påreknast
vesentlege økonomiske eller administrative konsekvensar for
dei aktuelle tredjepersonar. Grunnen til det er mellom anna at det
i tida framover vil bli lagt stor vekt på at skattestyresmaktene
legg til rette for tenlege samarbeidsrutinar mellom dei ulike organa
innanfor skatteetaten, slik at dei same kontrollopplysningane berre
blir innhenta ein gong.
Departementet føreslår at endringane tek til å gjelde
straks.
Det visast til proposisjonen for ein nærmare omtale
av forslaga.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
vurderinger og forslag.