Det er en overordnet målsetning for Forsvaret å sikre
en balansert personellstruktur med hensyn til antall, kompetanse
og alderssammensetning tilpasset Forsvarets oppgaver, fastsatte
styrkestruktur og organisasjon. I det følgende skisseres
først to grunnleggende problemer ved Forsvarets personellstruktur; skjev
alderssammensetning av befalskorpset og manglende erfaring
og spesialisering hos lavere befal. Deretter settes det opp kriterier
for en ordning som skal løse disse to grunnleggende problemstillingene.
I underkapittel 5.5 foreslås én felles løsning
på de to nevnte problemene.
Det ligger i militære organisasjoners oppgaver og organisering,
at de har et større behov for yngre befal enn eldre befal.
Kombinasjonen av stabil eller økende etterspørsel
etter yngre befal innen styrkeproduksjon og operativ virksomhet,
et meget sterkt oppsigelsesvern og et redusert behov for eldre befal,
fører derfor i utgangspunktet til overproduksjon av eldre befal.
For å avhjelpe dette problemet har tradisjonelt en stor
andel av Forsvarets yngre befal vært tilsatt på tidsavgrensede
kontrakter. De lengste kontraktene er av tre års varighet,
med mulighet for inntil tre års forlengelse. Unntaksvis
forlenges kontraktene slik at total tjenestetid kan bli inntil ti år.
Andelen kontraktsbefal er i dag på ca. 2 000 personer,
det vil si ca. 20 pst. av det totale befalskorpset. Det forutsettes
beordringsplikt for kontraktsbefalet.
At Norge ikke har tilpasset personellstrukturen etter overgangen
fra et mobiliseringsforsvar til et i hovedsak stående forsvar,
beror på at krigsoppsettingen midt på 1980-tallet
var på omkring 420 000 mann. Den er nå redusert
til ca. 130 000 mann, og det anbefales ytterligere reduksjoner
i St.prp. nr. 42 (2003-2004). Reduksjonen av mobiliseringsforsvaret har
medført et betydelig mindre behov for personell til administrasjon,
støttefunksjoner og andre arbeidsoppgaver som har passet
eldre befal. På den annen side er omfanget og aktiviteten
ved styrkeproduksjon og stående, operative avdelinger i
liten grad endret, dvs. arbeidsoppgaver som i hovedsak utføres
av yngre befal.
Forsvarets forskningsinstitutt har gjennom sine analyser bekreftet
de samme utviklingstrekkene. Permanente ordninger for avgang av
offiserer i alderssjiktet 35-45 år vil være nødvendige.
Fra 2001 og frem til i dag har Forsvaret forpliktet seg til utbetalinger
på mer enn 2,6 mrd. kroner for å få personell
til å slutte frivillig. Totale omstillingskostnader for
2004 er beregnet til ca. 750 mill. kroner. Hvis ikke vedtatte personellreduksjoner
på 5 000 årsverk oppnås, jf. Innst.
S. nr. 342 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001), kan beløpet
stige ytterligere.
For å unngå en overproduksjon av eldre befal
må Forsvaret søke etter andre løsninger
enn dagens praktisering av kontraktsregimet. En alternativ løsning
til avdelingsbefalet vil være å øke andelen
kontraktsbefal og legge til rette for ordninger som sikrer den nødvendige
kompetanse og erfaring hos befal som utøver ledelse på grunnplanet
i Forsvaret eller innehar stillinger som krever spesialisert kompetanse.
I tillegg til problemet med en skjev alderstruktur, opplever
Forsvaret et lavt erfaringsnivå og for lite spesialisert
kompetanse hos befal på lavere nivå i organisasjonen.
Forsvarssjefen understreker i MFU 03 at den delen av befalskorpset
som utøver direkte ledelse av mannskaper, har et stort
ansvar for å ivareta sikkerhetskrav og ta vare på sitt
personell. Problemet med mangel på erfaring hos lavere
befal er blitt aksentuert av at Forsvarets kompetansebehov i stadig større
grad preges av innføringen av høyteknologisk materiell
og mer komplekse og krevende operasjoner i inn- og utland. For å øke
operativiteten i Forsvarets avdelinger, og for å bedre
sikkerheten ved øvelser og operasjoner, vil det være
nødvendig å øke erfaringsnivået
hos lavere befal.
I dagens befalsordning er befal som utøver ledelse på grunnplanet
enten kontraktsbefal eller yrkesbefal med kort yrkeserfaring etter
krigsskoleutdanningen. For å få yrkestilsetting
i Forsvaret i dag må man enten ha krigsskole eller sivil
utdanning på krigsskolenivå. Utdannelse på krigsskolenivået
er først og fremst rettet mot stillinger på mellomleder-
og ledernivå i Forsvaret. Yrkesoffiserenes tjenesteerfaring fra
grunnleggende nivå blir ofte kort fordi offiserene sitter
for kort tid i hver stilling, og at de for ofte søker beordringer
utenom de tjenestefeltene der de direkte kan gi tilbake noe av sin
ervervede fagkompetanse.
Den andre kategorien befal som utøver ledelse på grunnplanet
er kontraktsbefal. Dette befalet har ofte korte kontrakter av tre års
varighet, med mulighet for ytterligere tre år etter Forsvarets
behov. Unntaksvis forlenges kontraktene slik at total tjenestetid
kan bli inntil ti år. Fordi kontraktene er av kort varighet,
oppnår ikke kontraktsbefalet tilstrekkelig erfaringsbasert kompetanse.
For Forsvaret innebærer korte kontrakter en betydelig
gjennomtrekk i stillinger besatt med kontraktsbefal, og at man derved
går glipp av den naturlige kunnskapsoppbygging og -formidling
som oppnås ved økt kontinuitet i stilling. Forsvaret
mangler, som vist, en utdanningsordning og et karrieremønster
som sikrer tilstrekkelig kompetanse, spesialisering og kontinuitet
i stillinger på lavere nivå.
Departementet mener at man må se behovet for en balansert
aldersstruktur, økt erfaring og spesialisert kompetanse
på lavere nivå i sammenheng. Skal man lykkes med å kombinere
disse behovene er det nødvendig med en ordning som gir
en tidsavgrenset tilsetting med betydelig lengre varighet enn det
dagens korttidskontrakter gir.
En slik ordning må gjøre det mulig for Forsvaret å tilby
en systematisk kompetanseoppbygging og kontinuitet i stilling. Samtidig
må en slik ordning gi vesentlig større forutsigbarhet
og trygghet for den enkelte, og gi dem de samme rettigheter som
yrkesbefal. Lengre tilsettingsforhold med økt forutsigbarhet, bedre
utdanning og utvidede rettigheter, vil gjøre en slik ordning
vesentlig mer attraktiv for den enkelte tilsatte enn dagens kontraktsordning.
I kapittel 5.5 foreslås det derfor å innføre
en ny kategori befal, avdelingsbefal, som tilsettes i henhold til
ovennevnte kriterier.
Det følger i dag av tjenestemannsloven § 3
nr. 3 at det ved forskrift kan fastsettes særregler for
enkelte grupper tjenestemenn. Av forskrift til tjenestemannsloven § 3
nr. 3 bokstav c følger det at åremålsstillinger
også kan nyttes for kontraktsbefal og vervede mannskaper
i Forsvaret. Forsvarsdepartementet er delegert myndighet til å gi
nærmere regler om varigheten og om adgangen til å fornye
tilsettingsforholdet.
Avdelingsbefal er en ny kategori befal som foreslås
innført i proposisjonen som skal gis tilsetting frem til
fylte 35 år. Denne kategorien befal krever et eget hjemmelsgrunnlag.
Det er også ønskelig å lovfeste at avdelingsbefalet
skal gis de samme rettigheter og plikter som yrkesbefalet med de
tilpasninger som følger av tjenesteforholdets egenart.
Felles for 18 europeiske og nordamerikanske lands befalsordninger,
med unntak av Sverige og Italia, er at de har permanente avskallingsordninger
for å sikre en optimal aldersstruktur. De systemer som benyttes
for å regulere aldersstrukturen i befalskorpset baserer
seg på tidsbegrenset ansettelse for alt befal eller enkelte
kategorier befal. Det andre systemet er en såkalt "opp
eller ut" ordning. Dette er en ordning der befalet må avslutte
sitt ansettelsesforhold hvis befalet ikke har nådd en gitt
grad innen en bestemt alder. Dette kombineres som regel med en pensjonsordning.
Flere av landene kombinerer tidsbegrenset ansettelse og "opp eller
ut" ordningen.
EØS-avtalen innebærer en plikt til ikke å gi
lover eller forskrifter i strid med avtalens bestemmelser.
Gjeldende EØS-rett er omtalt i kapittel 5.4 i Ot.prp.
nr. 60 (2003-2004).
For å oppnå en hensiktsmessig aldersstruktur
og mer spesialisert kompetanse og erfaring på lavere nivå i
Forsvaret, foreslås det i høringsbrevet, i samsvar
med Forsvarssjefens anbefaling i MFU 03, at det innføres
en ny kategori befal, avdelingsbefal. Avdelingsbefalet skal gis
samme rettigheter og plikter som yrkesbefal med de tilpasninger
som følger av tjenesteforholdets egenart, men med en kortere
tidshorisont på ansettelsesforholdet. Avdelingsbefalet
skal gis fast tilsetting frem til fylte 35 år.
Den ideelle aldersmessige fordeling av befalskorpset
tilsier en høyere fratredelsesalder enn de foreslåtte
35 år. Aldersgrensen er likevel satt til 35 år av
hensyn til avdelingsbefalets yrkesaktive liv etter avsluttet tjeneste
i Forsvaret. For ytterligere å lette overgangen til en
karriere utenfor Forsvaret, er det i St.prp. nr. 42 (2003-2004)
foreslått at det innføres en etablerings- og utdanningsbonus
ved avslutning av tjenestetiden.
For å sikre at lavere befal har tilstrekkelig kompetanse
og erfaring skal avdelingsbefalet få en utdannelse og et
tjenestemønster som kvalifiserer dem for stillinger på lavere
nivå i organisasjonen. Avdelingsbefalet skal bekle stillinger
i gradssjiktet sersjant til og med løytnant, og gis opprykk
basert på fast tilsetting i ledige stillinger. Denne kategorien
personell vil for øvrig kunne tilbys tilsetting som yrkesbefal
etter Forsvarets behov.
En nærmere redegjørelse for høringsmerknader er
gitt i kapittel 5.6 i Ot.prp. nr. 60 (2003-2004).
I lys av de ovennevnte høringsuttalelsene kan det være
grunn til å klargjøre at avdelingsbefal tilbys
en yrkestilsetting frem til fylte 35 år. Denne forpliktelsen
ligger på arbeidsgiver og ikke på arbeidstaker. Arbeidstaker
vil ikke forplikte seg til å stå i stilling ut over
plikttjenesten som er en del av selve befalsutdanningen.
Forsvarsdepartementets vurderinger av problemene knyttet til
Forsvarets aldersstruktur, støttes blant annet av beregninger
gjort av Forsvarets forskningsinstitutt. Disse viser at
dagens befalsordning gir en stor overproduksjon av eldre befal og
at dette problemet vil fortsette å utvikle seg dersom ikke
strukturelle grep tas. Fra 2001 og frem til i dag har departementet
benyttet en aktiv og meget kostbar bruk av avgangsstimulerende tiltak.
I underkant av 3 200 tilsatte i Forsvaret har sluttet etter å ha
mottatt avgangsstimulerende tiltak som til sammen vil koste Forsvaret ca.
NOK 2,63 mrd.
Departementet ønsker videre å understreke at
det er strukturelle trekk ved dagens befalsordning som fører
til at Forsvaret ikke oppnår den nødvendige kompetanse
og kontinuitet i stillinger på lavere nivå. Yrkesoffiserene
med utdanning på krigsskolenivå avanserer relativt
raskt ut av stillingene på lavere nivå, noe som
er en naturlig følge av den form for kompetanse krigsskoleutdanningen
er rettet inn mot. Dagens kontraktssystem, med i hovedsak korte
kontrakter, bidrar ytterligere til manglende kontinuitet og kompetanse
i stillinger på lavere nivå. Befal på lavere nivå har
i stadig større grad behov for mer spesialisert kompetanse,
en kompetanse som erverves gjennom både økt spesialisering
i utdannelsen og økt kontinuitet i stilling.
Avdelingsbefalet vil få en utdannelse som er særlig
rettet mot stillinger på lavere nivå og et karrieremønster
som sikrer kontinuitet i stilling.
I høringsuttalelser hevdes det at befal i alle land med
avgangsordninger for befal etter 15-25 års ansettelse,
uten unntak går av med pensjonsordninger. Departementet ønsker
i den forbindelse å vise til at avdelingsbefalsordningen
har visse likhetstrekk med den danske befalsmodellen. I den danske
modellen opptjener det tilsvarende befalet, på samme måte som
avdelingsbefal, pensjonspoeng i tiden de er tilsatt, men ikke slik
at de går av med pensjon den dagen de slutter i Forsvaret.
Departementet finner det for øvrig ikke riktig å anbefale
pensjonssystemer som i så stor grad avviker fra den generelle
utviklingen i samfunnet.
Departementet ønsker å vise til at en stor
del av det befalet som vil bli erstattet av avdelingsbefal, i dag
går på kortere kontrakter. Dette kontraktsbefalet får
en langt dårligere utdanning enn det avdelingsbefalet er
tiltenkt, og det er ofte stor usikkerhet knyttet til om kontraktene
forlenges. Med avdelingsbefal innføres det dermed en kategori
befal som får en god utdannelse og et forutsigbart karriereløp.
Avdelingsbefalet vil, i motsetning til kontraktsbefalet, få de samme
rettighetene som yrkesbefalet i perioden de er tilsatt. Utdannings-
og etableringsbonusen er ment å kompensere for ulemper
arbeidstaker har ved å være tilsatt med en kortere
tidshorisont og bidra til å kvalifisere dette personellet
til annet arbeid.
Kostnadene ved en avdelingsbefalsordning må regnes mot
kostnadene ved å videreføre produksjonen av befal
under dagens befalsordning. Det er ikke gjennomført detaljerte økonomiske
beregninger av kostnadene ved fremtidig overproduksjon av eldre befal
gitt dagens befalsordning. Eldre befal er i denne sammenhengen definert
som befal eldre enn 40 år. Forsvarets forskningsinstitutts
beregninger viser at en produksjon av det nødvendige antall
yngre befal, gitt dagens befalsordning, vil medføre en
overdekning av eldre befal på opptil ca. 70 pst. i løpet
av den aktuelle perioden. Det tilsvarer en overproduksjon på 2 000
befal, noe som tilsvarer årlige lønnskostnader på ca.
1 mrd. kroner.
Ved å innføre en ordning med avdelingsbefal med
fast tilsetting frem til fylte 35 år, vil det være mulig å hindre
en overproduksjon av eldre befal. Dette vil gi en betydelig innsparing
som langt vil overgå den kostnaden som tydeligst kan identifiseres
ved innføringen av kategorien avdelingsbefal; utdannings-
og etableringsbonusen. I tillegg opparbeider avdelingsbefalet rett
til en etablerings- og utdanningsbonus tilsvarende 2 årslønner
etter endt tjeneste (35 år).
Lønnskostnadene for avdelingsbefal vil i gjennomsnitt
være lavere enn for yrkesbefal. Det skyldes at avdelingsbefalet
i gjennomsnitt vil være yngre enn yrkesbefalet, og at avdelingsbefalet
skal erstatte en andel av yrkesbefalet. Utdanningskostnadene til
det enkelte avdelingsbefal vil også i hovedsak bli noe mindre
enn for det enkelte yrkesbefal. Avdelingsbefalet har imidlertid
en lavere alder ved fratreden enn yrkesbefal. Det vil innebære
en høyere utskifting av avdelingsbefal enn av yrkesbefal,
noe som vil redusere innsparingene til utdanning.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunnar
Halvorsen, lederen Marit Nybakk og Rita Tveiten, fra Høyre,
Bjørn Hernæs og Åge Konradsen, fra Fremskrittspartiet,
Per Roar Bredvold og Per Ove Width, fra Sosialistisk Venstreparti,
Kjetil Bjørklund, fra Kristelig Folkeparti, Åse
Wisløff Nilssen, og fra Senterpartiet, Marit Arnstad,
mener det er nødvendig å øke erfaring
og relevant kompetanse hos befal på de lavere gradsnivåer
i Forsvaret. Komiteen merker seg også behovet
for å endre alders- og kompetansestrukturen i Forsvaret,
og understreker behovet for tiltak som hurtig vil bidra til å dreie
dette i en riktig retning. Komiteen viser til at
det i proposisjonen foreslås å løse dette
med å innføre en ordning med avdelingsbefal, og
at alternativet til dette er å utvide dagens kontraktsbefalsordning.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at kontraktsbefalsordningen
anses å være en dårligere løsning
enn en avdelingsbefalsordning, både for Forsvaret og det
enkelte befal. Flertallet støtter derfor
anbefalingen om at det opprettes en egen ordning med avdelingsbefal.
Flertallet viser til at det i proposisjonen anbefales
at avdelingsbefalet gis fast tilsetting frem til fylte 35 år,
og at det for å lette overgangen til en karriere utenfor
Forsvaret innføres en etablerings- og utdanningsbonus ved
avslutning av tjenestetiden, begrenset oppad til 2 års
lønn. Flertallet støtter innføringen
av denne etablerings- og utdanningsbonusen, og dens øvre
begrensing. Flertallet vil imidlertid be om at det
utvises fleksibilitet slik at personell som ønsker det
får mulighet til å stå inntil ytterligere
for eksempel 3 år i stilling. Dette må ikke medføre
ytterligere økte ytelser ved overgangen til annen karriere, og
være i tråd med Forsvarets behov og Forsvarets krav.
Flertallet fremmer på denne
bakgrunn slikt forslag til § 5:
"§ 5 Avdelingsbefal
Avdelingsbefal gis tilsetting til fylte 35 år.
Stillingen skal fratres ved første månedsskifte
etter fylte 35 år. Forsvaret kan ved behov forlenge tilsettingsperioden
med inntil 3 år.
Avdelingsbefal gis under tilsettingsforholdet samme rettigheter
og plikter som yrkesbefal med de tilpasninger som følger
av tjenesteforholdets egenart."
Flertallet viser til at avdelingsbefalsordningen
vil være attraktiv for dyktig og motivert ungdom som ønsker
utfordrende arbeidsplass, og understreker viktigheten av at Forsvaret
prioriterer å arbeide aktivt med rekruttering til denne.
Flertallet mener det må gis gode muligheter til
utdanning underveis i ansettelsesperioden. Flertallet ber
derfor om at Forsvaret i samarbeid med sivile utdanningsinstitusjoner
legger til rette for at avdelingsbefalet har mulighet for å følge
organiserte utdanningsopplegg som kan munne ut for eksempel i en
bachelor-grad. Flertallet mener også det
må vurderes om deler av den utdanning avdelingsbefalet gjennomgår
i sin stilling kan inngå i slik sivil utdanning. Flertallet viser
i tillegg til at avdelingsbefalet vil ha mulighet til å søke
krigsskoleutdanning, basert på de til enhver tid gjeldende
opptakskrav og vil også vise til merknadene om utdanning
i Innst. S. nr. 234 (2003-2004) jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004) der følgende
fremgår:
"Flertallet mener at ved søknad for opptak til krigsskole
skal prinsippet om gjennomført og bestått utdanningstrinn
gi rett til å søke på neste trinn. Rekruttering
til krigsskole skal primært skje blant befal som har gjennomført
og bestått grunnleggende befalsutdanning og fra avdelingsbefalet.
Erfaring som avdelingsbefal etter befalsutdanning bør gi
ekstra opptakspoeng til krigsskole."
Flertallet legger også stor vekt på proposisjonens
føringer om at yrkestilsetting skal kunne tilbys personell
i funksjoner som er aldersuavhengige, i tråd med Forsvarets
behov. Flertallet legger til grunn at ordningen ikke
vil få tilbakevirkende kraft, slik at personell som allerede
har oppnådd yrkestilsetting vil beholde denne.
Flertallet vil vise til at i tråd med
forsvarssjefens anbefaling, vil avdelingsbefalet bekle stillinger
i gradssjiktet fra sersjant til løytnant. Opprykk til fenrik
og løytnant gis ved at befalet konkurrerer seg til fast
stilling med høyere grad.
For yrkesoffiserene vil flertallet vise til at ordningen
med lønn under utdanning videreføres og at tilsetting
som yrkesbefal skjer etter endt plikttjeneste etter krigsskole. Flertallet vil
videre understreke at slik tilsetting vil være basert på Forsvarets behov. Flertallet vil
videre vise til at avansement til stillinger fra fenrik og oppover
vil skje ved at yrkesoffiserer konkurrerer seg til stilling med
høyere grad.
Flertallet registrerer at det er et sentralt prinsipp
i forslag til ny lov om personell i Forsvaret, at avdelingsbefal
skal ha de samme rettigheter og plikter som yrkesbefalet, og flertallet slutter
seg til dette prinsippet. Flertallet vil på denne
bakgrunn understreke at tilsetting som og disponering av avdelingsbefal
skal skje etter de samme prosedyrer som gjelder for yrkesbefal,
og at denne likebehandlingen garanteres. Dette gjelder også mht.
personellorganisasjonenes involvering. Dette innebærer
også at partssammensatte råd skal spille en sentral
rolle i å vurdere tilsetting og disponering av befal. Eventuelle endringer
i ordningen for tilsetting av yrkesbefal gjøres også automatisk
gjeldende for avdelingsbefalet.
Flertallet vil videre understreke betydningen av
at befalsordningen, basert på Stortingets vedtak, utarbeides
og fastsettes med involvering av personellorganisasjonene i tråd
med hovedavtalens bestemmelser. Med denne forutsetning slutter flertallet seg
til at befalsordningen kan justeres med virkning fra 1. januar
2005, innenfor de overordnede regler, rammer og retningslinjer Stortinget
har fastsatt.
Flertallet mener at ordningen med avdelingsbefal
skal evalueres i langtidsperioden, og at befalsorganisasjonene skal
involveres i denne evalueringen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
at Regjeringen foreslår en innføring av en ny
type befal, avdelingsbefal, som gis samme rettigheter og plikter
som yrkesbefalet, men med en kortere tidshorisont på ansettelsesforholdet.
Avdelingsbefalet skal gis fast tilsetting til fylte 35 år,
det vil si at de kan være ansatt inntil 15 år
totalt. Deretter må de slutte i Forsvaret.
Regjeringen påpeker at det finnes to grunnleggende problemer
ved Forsvarets personellstruktur. Dette er skjev alderssammensetning
av befalskorpset og manglende erfaring hos det lavere befalet som ikke
er forenlig med den overordnede målsettingen for Forsvaret
om å sikre en balansert personellstruktur med hensyn til
antall, kompetanse og alderssammensetning.
Disse medlemmer ønsker å understreke
at det er behov for en form for fleksibilitet med hensyn til ansettelse
av befal i Forsvaret.
Disse medlemmer er uenig med Regjeringen i at
det er behov for en ny befalsordning, slik det er skissert i proposisjonen. Disse
medlemmer ønsker en utvidet løsning med
kontraktsbefal, slik at det enkelte befal kan tegne kontrakter på henholdsvis 1,
3 og 5 år med en total kontraktstid på maksimalt
15 år. På den måten er både
Forsvaret og det enkelte befal i en friere stilling til å fortsette
kontraktsløpet. Dette vil gi Forsvaret en bedre fleksibilitet
når det gjelder å ansette befal i en viss aldersgruppe,
tilpasset de til enhver tid gjeldende behov.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Regjeringen foreslår innført en ny kategori
befal, avdelingsbefal. Bakgrunnen for lovforslaget er behovet for å øke
erfaringsnivået hos befal som utøver ledelse på grunnplanet,
samt å sikre at alderssammensetningen blant yrkesbefal samlet
sett blir noe yngre. Den nye kategorien avdelingsbefal gis derfor
kun tilsetting frem til fylte 35 år. Det innføres
altså en særaldersgrense for denne typen befal,
med hjemmel i tjenestemannsloven § 3.
Dette medlem viser videre til at Regjeringen mener
permanente ordninger for avgang av offiserer i alderssjiktet 35-45 år
vil være nødvendig. Forsvaret har brukt enorme
summer - mer enn 2,6 mrd kroner - på sluttpakker, for å oppnå målsetningene
om en mer hensiktsmessig aldersmessig sammensetning av befalspersonell.
Dette medlem mener det er av vesentlig betydning
at Forsvarets personell har en ønsket aldersmessig topografi.
For å oppnå et personellmessig mål fremmer
imidlertid Regjeringen her et lovforslag som vil vesentlig forringe
en sentral side ved enhver arbeidstakers ansettelsesforhold; spørsmål
relatert til ansettelsesforholdets lengde. Et såpass sentralt
forhold i arbeidslivet bør det etter dette medlems syn
ikke endres på med mindre særlig viktige hensyn taler
for dette. Slike særlig viktige hensyn foreligger etter dette
medlems syn ikke. Det finnes tvert i mot en rekke eksempler
på bedrifter, institusjoner, instanser og andre virksomheter
som har svært spesifikke personellmessige mål
med hensyn til alderssammensetning, men uten at dette av den grunn
medfører ønske eller forsøk på å svekke
ansattes lovbestemte rettigheter i tilknytning til selve ansettelsesforholdet.
Forsvaret kan riktignok i mange sammenhenger sies å være
i en særstilling, da det er ivaretakelse av rikets sikkerhet
som er den overordnede arbeidsoppgaven for alt personell. Dette
er imidlertid etter dette medlems syn et
lite relevant poeng når det gjelder den aldersmessige sammensetningen på Forsvarets
personell.
Dette medlem vil også peke på at
det må være mulig å iversette andre personellmessige
strategier ut fra klarlagte ønsker når det gjelder
alderssammensetning av befalskorpset, som ikke trenger å innebære
vesentlig forskjellige ansettelsesvilkår for en type befal
sammenlignet med øvrig befal. De svært høye
summene som allerede i dagens situasjon brukes for å oppnå en ønsket
alderssammensetning er i så måte illustrerende
for det økonomiske handlingsrommet som eksisterer i Forsvaret
på dette området. I denne sammenheng vil dette
medlem påpeke at det både innenfor annen
offentlig virksomhet og i privat virksomhet gjøres et til
dels omfattende arbeid med å nå målsetninger
når det gjelder å oppnå bestemte karakteristika
ved personalets sammensetning. Dette blir imidlertid gjort uten å verken
gå på kant eller være i strid med gjeldende
lov- og regelverk, og også uten at det foreslås å endre
i lov- og regelverk.