2.1 Økt nedre grense for trygdeavgift

2.1.1 Sammendrag

Departementet foreslår å øke den nedre grensen for å betale trygdeavgift fra 23 000 kroner til 29 600 kroner. Forslaget er nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

Det vises til forslag til endringer i folketrygdloven § 23-3 fjerde ledd. Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2005.

2.1.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, viser til at frikortgrensen er viktig for mange, blant annet studenter og ungdom, som har sommerjobb eller deltidsjobb. For øvrig innebærer en økning av frikortgrensen en forenkling både for skatteyter og ligningsmyndighetene.Flertallet mener videre at det er viktig å stimulere til arbeid, og at heving av frikortgrensen har en god sosial profil.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til folketrygdloven § 23-3 fjerde ledd.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2004-2005) kapittel 2 om økt nedre grense for trygdeavgift i folketrygdloven og fremmer følgende forslag:

"I folketrygdloven gjøres følgende endring:

I

§ 23-3 nytt fjerde ledd skal lyde:

Det skal ikke betales avgift når inntekten er mindre enn 40 000 kroner. Avgiften må ikke utgjøre mer enn 25 pst. av den del av inntekten som overstiger 40 000 kroner.

II

Endring under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2005."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, og slutter seg på bakgrunn av dette subsidiært til forslag som følger av avtalen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2004-2005) kapittel 2, der det foreslås å øke frikortgrensa til 35 000 kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endring:

I

§ 23-3 fjerde ledd skal lyde:

Det skal ikke betales avgift når inntekten er mindre enn 34 600 kroner. Avgiften må ikke utgjøre mer enn 25 pst. av den del av inntekten som overstiger 34 600 kroner.

II

Endringene under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2005."

2.2 Trygdeavgift for næringsdrivende

2.2.1 Sammendrag

Næringsinntekt utenom primærnæringene har en forhøyet trygdeavgiftssats på 10,7 pst. Dette henger sammen med at det, i motsetning til for lønn, ikke er arbeidsgiveravgift på næringsinntekt. Den forhøyede sats på næringsinntekt gjelder imidlertid bare opp til inntektsnivået 12 G (12 ganger folketrygdens grunnbeløp). Over dette nivået er trygdeavgiftssatsen de samme 7,8 pst. for næringsdrivende som for lønnstakere.

Departementet foreslår at den forhøyede satsen på 10,7 pst. skal gjelde generelt for næringsinntekt utenom primærnæringene, uten noe skille under og over 12 G. Det er ikke fritak for arbeidsgiveravgift på lønn over 12 G. Regjeringens forslag til nedsettelse av toppskattesatsene vil gjelde også slike næringsinntekter. For en nærmere gjennomgang og begrunnelse for forslaget om trygdeavgiftssats vises til St.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Det vises til forslag til oppphevelse av folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 2 bokstav f.

Departementet foreslår at lovendringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2005.

2.2.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til oppphevelse av folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 2 bokstav f og viser til sine merknader i Innst. S. nr. 1 (2004-2005) mht. forslaget om trygdeavgiftssats.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det ikke er fritak for arbeidsgiveravgift på lønn over 12 G, og at Regjeringens forslag til nedsettelse av toppskattesatsene vil gjelde også for næringsinntekter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, og slutter seg på bakgrunn av dette subsidiært til forslag som følger av avtalen.

2.3 Økt fradrag for gaver til frivillige organisasjoner

2.3.1 Sammendrag

For Regjeringen er det viktig at de frivillige organisasjonene gis gode og stabile økonomiske betingelser. Regjeringen ønsker i tråd med målsettingene i Sem-erklæringen å styrke de frivillige organisasjonene ytterligere. På denne bakgrunn foreslår Regjeringen å øke maksimumsgrensen for fradraget fra 6 000 kroner til 12 000 kroner.

På svært usikkert grunnlag anslås økningen i fradraget og utvidelsen av ordningen til å inkludere trossamfunn uten nasjonalt omfang, å gi et provenytap på 100 mill. kroner påløpt og 80 mill. kroner bokført i 2005.

Det vises til forslag om endring i skatteloven § 6-50 fjerde ledd annet punktum. Lovendringen foreslås å tre i kraft straks, med virkning fra og med inntektsåret 2005.

2.3.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag til endring i skatteloven § 6-50 fjerde ledd annet punktum.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet,vil understreke viktigheten av at de frivillige organisasjonene har stabile og gode økonomiske betingelser for sitt viktige samfunnsarbeid og er tilfreds med at Regjeringen følger opp målsettingene i Sem-erklæringen om en ytterligere styrking av de frivillige organisasjoner. Flertalletslutter seg derfor til forslaget om å øke maksimumsgrensen for skattefradrag fra 6 000 til 12 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2004-2005), avsnitt 2.1.

Disse medlemmer viser til at ordningen med skattefradrag for frivillige organisasjoner bidrar til økte inntekter for frivillige organisasjoner. På den andre siden reiser dette prinsipielle problemstillinger som krever nøye gjennomtenking. Dette er en type offentlig finansiering av frivillige organisasjoner som vi ikke har hatt i noe omfang i Norge. I tillegg til ordinær støtte over budsjettet, vil organisasjonene med en slik ordning få indirekte støtte gjennom skattefradrag til enkeltpersoner og bedrifter som velger å støtte organisasjonene. Disse medlemmer påpeker at det ikke lenger vil være en politisk prioritering som avgjør nivået på den offentlige støtten til de ulike organisasjonene. I stedet er det de organisasjonene som har velviljen til de mest bemidlede som vinner kampen også om de offentlige pengene. Disse medlemmer understreker at nivået på offentlige tilskudd skal bestemmes gjennom politiske vedtak.

Disse medlemmer foreslår derfor å oppheve skattefradraget for gaver til frivillige organisasjoner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 6-50 oppheves.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning f.o.m. inntektsåret 2005."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti understreker at slike skattefradragsordninger er en trussel mot offentlige inntekter. Med det antydede nivået er ikke dette dramatisk, men nye typer skattefradrag der alle utgifter til samfunnsnyttige formål kan trekkes fra etter amerikansk mønster, kan på sikt bety en alvorlig svekkelse av skattegrunnlaget. Ikke minst finner disse medlemmer grunn til å advare mot at dette åpner for helt nye former for skatteunndragelser f.eks. gjennom etablering av stiftelser, eller lignende.

Disse medlemmer understreker at Sosialistisk Venstreparti i andre sammenhenger jobber for økte midler til organisasjonene direkte, f.eks. gjennom endringen av tippenøkkelen og økte tilskudd for øvrig.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet vil understreke viktigheten av en levende frivillig sektor. Det offentlige har etter disse medlemmers mening et ansvar for å legge til rette stimulanser som styrker frivilligheten. Skattefritak på økonomiske bidrag til frivillig arbeid er et godt og målretta tiltak for å styrke økonomien til lag og organisasjoner. Senterpartiet støtter derfor Regjeringa sitt forslag om å utvide grensen for skattefradrag. Disse medlemmer vil signalisere at Senterpartiet og Kystpartiet på sikt vil arbeide for å øke fradragsgrensen og også sikre at flere typer organisasjoner både nasjonalt og lokalt blir godkjente som gavemottakere.

2.4 Reisefradrag

2.4.1 Sammendrag

Etter departementets vurdering bør reisefradraget begrenses til skattytere som har kostnader til reise mellom hjem og arbeidssted utover det vanlige. Normale reisekostnader som de fleste yrkesaktive har, bør i utgangspunktet anses dekket av minstefradaget. Det vises i denne sammenheng til forslaget om å utvide minstefradraget for arbeidsinntekt, jf. kapittel 7.

Departementet peker også på at hensynet til et enklere skattesystem taler for at retten til reisefradrag begrenses til arbeidstakere med reisekostnader utover det vanlige. En heving av nedre grense vil i den sammenheng innbære en viss administrativ besparelse for skatteetaten ved at det blir færre skattytere som gis fradragsrett.

Departementet foreslår at nedre grense for reisefradraget heves til 12 800 kroner. Forslaget er også omtalt i St.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

Det vises til forslag til skatteloven § 6-44 første ledd.

Endringen foreslås å tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2005.

2.4.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til skatteloven § 6-44 første ledd.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at de normale reisekostnader som yrkesaktive flest har, dekkes av minstefradragets funksjon og viser i den anledning til Regjeringens forslag om å utvide minste­fradraget for arbeidsinntekt. Disse medlemmer vil understreke at hensynet til et enklere skattesystem også taler for at rett til reisefradrag begrenses til å gjelde bare arbeidstakere med reisekostnader utover det ordinære. Disse medlemmer slutter seg derfor til forslaget om å heve nedre grense for reisefradrag til 12 800 kroner og endre skatte­lovens § 6-44 tilsvarende.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at det skal være fradrag for utgifter til inntekts ervervelse. Reisefradraget må anses som et slikt fradrag. Disse medlemmer mener det ikke er riktig å heve nedre grense for reisefradraget og går imot Regjeringens forslag til skatteloven § 6-44 første ledd.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett har gått imot Regjeringens forslag på dette punkt. Disse medlemmer viser videre til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og at det er på bakgrunn av denne disse medlemmer slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til at pendlerfradraget er et fradrag for utgift til inntekts ervervelse. Dette bidrar til å utjevne ulempen lang avstand mellom hjem og arbeidssted har for enkelte. For Senterpartiet og Kystpartiet er det et grunnleggende prinsipp at folk skal kunne bo og arbeide der de vil. Innstramminger i reisefradraget vil ha motsatt virkning. Disse medlemmer går derfor imot Regjeringens forslag til skatteloven § 6-44 første ledd, og viser til merknad i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2004-2005).