Jeg viser til brev av 9. november 2004 med spørsmål
om ovennevnte.
Til spørsmål 1:
Lovforslaget slik det nå foreligger skal ikke ha konstitusjonelle
konsekvenser. Lovforslaget bygger på samme prinsipp som
EØS-loven. Etter EØS-loven § 2 skal bestemmelser
som tjener til å oppfylle Norges forpliktelser etter EØS-avtalen,
i tilfelle konflikt gå foran andre bestemmelser som regulerer
samme forhold. Det er imidlertid ikke slik at lovforslagets bestemmelser
om uanvendelighet har absolutt forrang i forhold til senere lover.
Stortinget kan alltid velge å vedta en lov som fraviker
EØS-lovgivningen, med de konsekvenser det har for EØS-avtalen.
Til spørsmål 2:
Det vil fremgå av uttalelsen selv hvorvidt det er en "kommentar"
eller en "utførlig uttalelse". Norge har hittil aldri mottatt
"utførlige uttalelser".
ESA, Sveits og de øvrige EØS EFTA statene kan enten
gi "kommentarer" til forslag til tekniske regler eller "utførlige
uttalelser". Kommentarer skal det tas hensyn til så langt
som mulig for å sikre mest mulig like konkurransevilkår,
jf. lovforslaget § 6 annet ledd og direktiv 98/34/EF.
Dersom det avgis en "utførlig uttalelse" om at en teknisk
regel kan skape hindringer for den frie bevegelse av varer eller
informasjonssamfunnstjenester, må myndighetene utsette
vedtakelse av regelen med henholdsvis 1 og 3 måneder. Dette
følger av lovforslaget § 6 tredje ledd og direktiv
98/34/EF. Vedkommende myndighet skal da informere
ESA mv. om hvordan uttalelsen følges opp.
Til spørsmål 3:
EØS-høringsloven gjennomfører et allerede
gjeldende EU-direktiv om saksbehandlingsregler for tekniske regler
og regler om informasjonssamfunnstjenester. Loven innebærer
ingen ny regulering av EØS-avtalens bestemmelser om fri
bevegelse av varer eller informasjonssamfunnstjenester. Dette betyr
at verken ESA, EU-medlemmer eller Sveits i henhold til lovforslaget
kan nekte Norge å gjennomføre en teknisk bestemmelse
av hensyn til fri handel. Men dersom Norge vedtar en bestemmelse som
innebærer en handelshindring, for eksempel etter først å ha
mottatt en "utførlig uttalelse" i henhold til EØS-høringsloven,
kan dette som i dag gi grunnlag for andre til å reise sak
mot Norge for brudd på EØS-avtalens bestemmelser
om fri bevegelse av varer. Tilsvarende mulighet til å reise
sak har også Norge overfor andre land dersom de velger å innføre
handelshindrende bestemmelser.
Til spørsmål 4:
Direktiv 98/34/EF og et tidligere direktiv om
det samme har vært gjeldende for Norge og gjennomført
ved rundskriv siden før EØS-avtalen. Regjeringens
lovforslag om EØS-høring er således en
kodifisering av gjeldende praksis. Innenfor landbruks- og fiskerisektoren
har man ment at tekniske regler på de områdene
som faller utenfor EØS-avtalen, heller ikke skal meldes
etter direktiv 98/34/EF. Dette innebærer
at det ikke vil være forskjell på dagens praksis
og praksis som vil følge av regjeringens lovforslag. Da
lovforslaget medfører at regler som ikke har vært
på EØS-høring, ikke kan anvendes eller påberopes
overfor den enkelte, er det imidlertid vesentlig at loven presiserer
at regelverk innenfor de deler av landbruks- og fiskerisektoren
som faller utenfor EØS-avtalen, ikke er meldepliktige.
Til spørsmål 5:
Med industriprodukter knyttet til landbruket menes en rekke innsatsvarer
som brukes i produksjonen av varer fra sektoren, eksempelvis traktorer
og maskinredskap. Et eksempel på industriprodukter i fiskerisektoren
som vil omfattes av direktivet og EØS-høringsloven,
er i forskrift av 11. desember 2003 om krav til teknisk standard
for anlegg som nyttes i oppdrettsvirksomhet. Dette gjelder bestemmelser
som har til formål å begrense rømming fra
flytende oppdrettsanlegg gjennom å sikre forsvarlig teknisk
standard på slike anlegg, samt forsvarlig drift og vedlikehold.
Til spørsmål 6:
Innenfor landbrukssektoren vil regelverk på landbrukspolitiske
områder som ligger utenfor EØS-avtalens omfang,
falle utenfor direktivets og EØS-høringslovens
omfang. Som eksempel kan her nevnes kvalitetsregelverk for primærprodukter
(for eksempel kvalitetsforskrift for matpoteter). Et eksempel på regler
som ikke vil omfattes av direktivet eller EØS-høringsloven
i fiskerisektoren er forskrift av 10. oktober 1989 om maskevidde,
bifangst, fredningstid og minstemål mv. ved fangst av fisk
og sild.