Av proposisjonen går det fram at opplæringen skal
bygge på prinsippet om tilrettelagt opplæring, uten
at dette er formulert i selve lovforslaget.
Prinsippet om tilpasset opplæring vil også stå sentralt
i en ny læreplan som Utdannings- og forskningsdepartementet
har ansvar for å utarbeide. Hvordan opplæringen
skal tilpasses deltakerens forutsetninger, vil bli omtalt i den
nye læreplanen. Det legges opp til at Utdannings- og forskningsdepartementet gir
den nye læreplanen i forskriftsform, jf. forslag til ny § 20
i introduksjonsloven.
Det er videre forutsatt at kommunene skal tilby tester for å kartlegge
deltakernes språknivå underveis i opplæringen,
slik at opplæringen kan tilrettelegges/tilpasses
den enkeltes språkutvikling. Videre er det lagt opp til
at deltakerne skal tilbys en avsluttende prøve. Det er
også foreslått at opplæringen på 300
timer skal innbefatte 50 timer opplæring i samfunnskunnskap
på et språk den enkelte deltaker forstår.
Det foreslås at den som skal undervise som hovedregel skal
ha relevant faglig og pedagogisk kompetanse.
Etter departementets lovforslag vil det som hovedregel stilles
krav om at lærere som skal undervise voksne innvandrere
i norsk og samfunnskunnskap har godkjent lærerutdanning,
jf. § 19 andre ledd.
Det legges videre opp til at kommunene skal kunne konkurranseutsette
norskopplæringen. Departementet foreslår derfor
at det etableres en sentral godkjenningsordning for private tilbydere
av norskopplæring. Det vil likevel være den enkelte
kommune som må avgjøre om den i det hele tatt
vil konkurranseutsette norskopplæringen, og i tilfelle
hvilken privat tilbyder den vil samarbeide med.
I dag eksisterer det ikke et nasjonalt registreringssystem på individnivå for
norskopplæring.
Informasjon om antall timer og beståtte prøver får
en ny betydning ved innføring av ny ordning, der gjennomføring
av den obligatoriske opplæringen gjøres til vilkår
for bosettingstillatelse og norsk statsborgerskap. Et nasjonalt
registreringssystem skal sikre at den enkelte innvandrer
får dokumentert at norskopplæringen
er gjennomført, herunder dokumentert hvilke prøver
vedkommende har bestått. Et nasjonalt registreringssystem
vil også gjøre det mulig å fastslå både
antall timer som er tatt ut tidligere, nivået vedkommende
befinner seg på, og om vedkommende er innenfor timerammen
og tidsfristen for tilbud om opplæring. Systemet vil måtte
registrere informasjon på individnivå.
På denne bakgrunn foreslår departementet at
det inntas bestemmelser om registreringssystemet i introduksjonsloven,
jf. ny § 23 nytt tredje og fjerde ledd.
Departementet foreslår at bestemmelsen skal gjelde både
for ordningen med norskopplæring og for introduksjonsordningen.
Når det gjelder introduksjonsordningen, er det et særskilt
behov for å følge opp loven og evaluere lovens
effekt.
Departementet foreslår videre at både offentlige organer
og private virksomheter skal kunne pålegges å avgi
informasjon til registeret. Det vil være kommunene som
har ansvaret for å registrere opplysningene i det sentrale
nasjonale registeret. Utlevering av informasjon fra kommunen til
det sentrale registeret skal skje vederlagsfritt. Departementet
vil i forskrift gi utfyllende bestemmelser om hvem som er behandlingsansvarlig.
Utlendingsdirektoratet (UDI) vil tillegges hovedansvaret for
det nasjonale registeret. Kommunene vil kun få ansvar for
registrering av egne deltakere. Begrunnelsen for å legge
behandlingsansvaret til UDI er dels at UDI har behov for opplysninger
om deltakelsen i norskopplæringen for å kunne
fatte vedtak når det gjelder søknad om bosettingstillatelse
og statsborgerskap, og dels at UDI har en særskilt rolle
i integreringsarbeidet.
Departementet legger opp til at kommunene gis innsynsrett i registeret
når det gjelder opplysninger om norskopplæring
og introduksjonsordning, når dette anses som nødvendig
for gjennomføringen av ordningen i loven. Utlendingsmyndighetene
bør også gis innsynsrett, men for disse foreslås
innsynsretten begrenset til opplysninger som er nødvendige
for behandlingen av søknader om bosettingstillatelse og statsborgerskap.
Når det gjelder innsynsretten for den registrerte, fastslår
personopplysningsloven § 18 annet ledd bokstav
a at den registrerte har full innsynsrett i forhold til opplysninger
som gjelder vedkommende selv.
Departementets vurdering er at opplysningene som vil inngå i
det nasjonale registeret i stor grad må behandles som om
de er sensitive, og underlegges særlige sikkerhetstiltak
og særlige regler for behandlingen. Departementet vil vurdere
behovet for å utarbeide utfyllende bestemmelser om innsynsretten
og informasjonssikkerheten.
Komiteen er tilfreds med at det legges
opp til at Utdannings- og forskningsdepartementet utarbeider den
nye læreplanen, for å sikre kvaliteten på opplegget.
Det faglige opplegget må også følges
opp av personell med faglig og pedagogisk kompetanse, derfor er komiteen også tilfreds
med at Regjeringen har foreslått at undervisningen som
hovedregel skal ivaretas av personer med godkjent lærerutdanning.
Komiteen er positiv til at personene som gjennomfører
norskopplæring får dokumentert sine språk og
samfunnskunnskaper.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at i så måte er enkelte tester formålstjenlig. Disse
medlemmer er av den mening at resultatene fra disse testene
eller eventuelle senere resultater fra lignende tester bør
være avgjørende for en innvilgelse av søknad
om statsborgerskap. Formålet med en slik ordning er bl.a. å unngå situasjoner
hvor personer gjennomfører norskopplæring uten
formål, motivasjon eller tilstrekkelig vilje til å få noe
ut av det.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, viser til at dette vil bidra til at noen
i realiteten ikke vil ha mulighet til å bli norske statsborgere.
Dette vil etter flertallets syn også svekke
muligheten til å integrere disse personene i det norske
samfunn. Videre vil flertallet også peke
på at forslag om slike tester vil få store økonomiske
konsekvenser.
Komiteen vil understreke viktigheten
av at språkopplæringen også er yrkesrettet.
Et av formålene med språkopplæringen
er å gjøre den enkelte deltaker bedre rustet til å delta
på arbeidsmarkedet og det er derfor viktig at undervisningen
innrettes etter dette. Komiteen viser for øvrig
til at dette er en viktig del av introduksjonsprogrammet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at det er et stort behov for
oppdatert undervisningsmateriell på nynorsk. Disse
medlemmer vil be departementet medvirke til nødvendig
produksjon.