6.1 Sammendrag

6.1.1 Opplæringens innhold og organisering

Av proposisjonen går det fram at opplæringen skal bygge på prinsippet om tilrettelagt opplæring, uten at dette er formulert i selve lovforslaget.

Prinsippet om tilpasset opplæring vil også stå sentralt i en ny læreplan som Utdannings- og forsk­ningsdepartementet har ansvar for å utarbeide. Hvordan opplæringen skal tilpasses deltakerens forutsetninger, vil bli omtalt i den nye læreplanen. Det legges opp til at Utdannings- og forskningsdepartementet gir den nye læreplanen i forskriftsform, jf. forslag til ny § 20 i introduksjonsloven.

Det er videre forutsatt at kommunene skal tilby tester for å kartlegge deltakernes språknivå underveis i opplæringen, slik at opplæringen kan tilrettelegges/tilpasses den enkeltes språkutvikling. Videre er det lagt opp til at deltakerne skal tilbys en avsluttende prøve. Det er også foreslått at opplæringen på 300 timer skal innbefatte 50 timer opplæring i samfunnskunnskap på et språk den enkelte deltaker forstår. Det foreslås at den som skal undervise som hovedregel skal ha relevant faglig og pedagogisk kompetanse.

Etter departementets lovforslag vil det som hovedregel stilles krav om at lærere som skal undervise voksne innvandrere i norsk og samfunnskunnskap har godkjent lærerutdanning, jf. § 19 andre ledd.

Det legges videre opp til at kommunene skal kunne konkurranseutsette norskopplæringen. Departementet foreslår derfor at det etableres en sentral godkjenningsordning for private tilbydere av norskopplæring. Det vil likevel være den enkelte kommune som må avgjøre om den i det hele tatt vil konkurranseutsette norskopplæringen, og i tilfelle hvilken privat tilbyder den vil samarbeide med.

6.1.2 Nasjonalt register

I dag eksisterer det ikke et nasjonalt registreringssystem på individnivå for norskopplæring.

Informasjon om antall timer og beståtte prøver får en ny betydning ved innføring av ny ordning, der gjennomføring av den obligatoriske opplæringen gjøres til vilkår for bosettingstillatelse og norsk statsborgerskap. Et nasjonalt registreringssystem skal sik­re at den enkelte innvandrer får dokumentert at norsk­opplæringen er gjennomført, herunder dokumentert hvilke prøver vedkommende har bestått. Et nasjonalt registreringssystem vil også gjøre det mulig å fastslå både antall timer som er tatt ut tidligere, nivået vedkommende befinner seg på, og om vedkommende er innenfor timerammen og tidsfristen for tilbud om opplæring. Systemet vil måtte registrere informasjon på individnivå.

På denne bakgrunn foreslår departementet at det inntas bestemmelser om registreringssystemet i introduksjonsloven, jf. ny § 23 nytt tredje og fjerde ledd.

Departementet foreslår at bestemmelsen skal gjelde både for ordningen med norskopplæring og for introduksjonsordningen. Når det gjelder introduksjonsordningen, er det et særskilt behov for å følge opp loven og evaluere lovens effekt.

Departementet foreslår videre at både offentlige organer og private virksomheter skal kunne pålegges å avgi informasjon til registeret. Det vil være kommunene som har ansvaret for å registrere opplysningene i det sentrale nasjonale registeret. Utlevering av informasjon fra kommunen til det sentrale registeret skal skje vederlagsfritt. Departementet vil i forskrift gi utfyllende bestemmelser om hvem som er behandlingsansvarlig.

Utlendingsdirektoratet (UDI) vil tillegges hovedansvaret for det nasjonale registeret. Kommunene vil kun få ansvar for registrering av egne deltakere. Begrunnelsen for å legge behandlingsansvaret til UDI er dels at UDI har behov for opplysninger om deltakelsen i norskopplæringen for å kunne fatte vedtak når det gjelder søknad om bosettingstillatelse og statsborgerskap, og dels at UDI har en særskilt rolle i integreringsarbeidet.

Departementet legger opp til at kommunene gis innsynsrett i registeret når det gjelder opplysninger om norskopplæring og introduksjonsordning, når dette anses som nødvendig for gjennomføringen av ordningen i loven. Utlendingsmyndighetene bør også gis innsynsrett, men for disse foreslås innsynsretten begrenset til opplysninger som er nødvendige for behandlingen av søknader om bosettingstillatelse og statsborgerskap. Når det gjelder innsynsretten for den registrerte, fastslår personopplysningsloven § 18 annet ledd bokstav a at den registrerte har full innsynsrett i forhold til opplysninger som gjelder vedkommende selv.

Departementets vurdering er at opplysningene som vil inngå i det nasjonale registeret i stor grad må behandles som om de er sensitive, og underlegges særlige sikkerhetstiltak og særlige regler for behandlingen. Departementet vil vurdere behovet for å utarbeide utfyllende bestemmelser om innsynsretten og informasjonssikkerheten.

6.2 Komiteens merknader

Komiteen er tilfreds med at det legges opp til at Utdannings- og forskningsdepartementet utarbeider den nye læreplanen, for å sikre kvaliteten på opplegget. Det faglige opplegget må også følges opp av personell med faglig og pedagogisk kompetanse, derfor er komiteen også tilfreds med at Regjeringen har foreslått at undervisningen som hovedregel skal ivaretas av personer med godkjent lærerutdanning.

Komiteen er positiv til at personene som gjennomfører norskopplæring får dokumentert sine språk og samfunnskunnskaper.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at i så måte er enkelte tester formålstjenlig. Disse medlemmer er av den mening at resultatene fra disse testene eller eventuelle senere resultater fra lignende tester bør være avgjørende for en innvilgelse av søknad om statsborgerskap. Formålet med en slik ordning er bl.a. å unngå situasjoner hvor personer gjennomfører norskopplæring uten formål, motivasjon eller tilstrekkelig vilje til å få noe ut av det.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at dette vil bidra til at noen i realiteten ikke vil ha mulighet til å bli norske statsborgere. Dette vil etter flertallets syn også svekke muligheten til å integrere disse personene i det norske samfunn. Videre vil flertallet også peke på at forslag om slike tester vil få store økonomiske konsekvenser.

Komiteen vil understreke viktigheten av at språkopplæringen også er yrkesrettet. Et av formålene med språkopplæringen er å gjøre den enkelte deltaker bedre rustet til å delta på arbeidsmarkedet og det er derfor viktig at undervisningen innrettes etter dette. Komiteen viser for øvrig til at dette er en viktig del av introduksjonsprogrammet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at det er et stort behov for oppdatert undervisningsmateriell på nynorsk. Disse medlemmer vil be departementet medvirke til nødvendig produksjon.