Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Olav Akselsen, Bendiks H. Arnesen, Grethe Fossli og Aud Gaundal, fra Høyre, Silja Ekeland Bjørkly, Ivar Kristiansen og Michael Momyr, fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm og Lodve Solholm, fra Sosialistisk Venstreparti, Åsa Elvik og Inge Ryan, fra Kristelig Folkeparti, May-Helen Molvær Grimstad og Einar Steensnæs, og fra Senterpartiet, Odd Roger Enoksen, viser til forslaget fra stortingsrepresentantene Akselsen, Hedstrøm og Enoksen om fastsettelse av utbytte fra Statkraft SF og til brev fra Nærings- og handelsdepartementet av 8. desember 2004 (vedlagt).
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet og Senterpartiet, viser til at forslaget
innebærer at staten fortsatt skal fastsette utbytte fra
Statkraft, men dette skjer på vanlig måte gjennom
beslutninger i styret og generalforsamlingen. Flertallet minner
om at statsråd Gabrielsen kommenterte forholdet mellom staten
og styret ved fastsettelse av utbytte under stortingsdebatten 14. juni
2004 ved behandlingen av St.prp. nr. 53 (2003-2004) Statens eierskap
i Statkraft SF:
"aksjelovens normalregler er at styret overfor generalforsamlingen
foreslår et utbytte. Så vidt jeg husker, har generalforsamlingen
to opsjoner. Det er å akseptere det, eller gjøre
noe med styret. Som statsråd anser jeg det som uaktuelt å instruere
styret om nivået på utbytte. Men det er alltid,
som jeg sa i mitt forrige svar, en dialog mellom eier og ethvert
styre om hva som skal være utbytte i det enkelte år."
Flertallet mener at når staten utøver
sitt eierskap i Statkraft, bør hensynet til selskapets
beste legges til grunn. Flertallet mener det vanskelig
lar seg forene med selskapets behov for forutsigbarhet å be
styret og ledelsen om på den ene siden å drive
selskapet på kommersielle vilkår og samtidig tilkjennegi
at statsbudsjettets inntektsside til slutt blir hovedhensynet for
staten.
Flertallet finner det uheldig at utbytte fra statsselskaper
benyttes til saldering av statsbudsjettet. Det innebærer
at man ikke får en profesjonell håndtering av
statens rolle som eier fordi man på kort varsel endrer
utbytte og selskapets egenkapitalsituasjon. Flertallet mener
det skaper for stor usikkerhet til at selskapet kan vurdere kommersielle
muligheter på en god måte. Flertallet vil
minne om at også selskapets långivere, samarbeidspartnere
og kredittrateringselskaper vurderer dette som negativt.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk
Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser videre til gjeldende
rammevilkår som innebærer at Stortinget i forbindelse
med budsjettbehandlingen hvert år kan foreta en samlet
prioritering av fellesskapets ressurser. Dersom staten ikke lenger
kan fastsette utbyttet fra Statkraft, vil dette ha klare konsekvenser
for arbeidet med statsbudsjettet. Fleksibiliteten til å prioritere
anvendelsen av statens samlede midler vil bli redusert.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet og Senterpartiet, viser til at Regjeringen
i flere offentlige dokumenter har redegjort for hvordan den vil utøve
sitt eierskap, både generelt og i forhold til Stortinget.
Statkraft skal være et kommersielt foretak som konkurrerer
på like vilkår med andre kraftprodusenter.
Flertallet vil peke på at Regjeringen
i forbindelse med St.meld. nr. 22 (2001-2002) Et mindre og bedre
statlig eierskap uttalte at den i utøvelsen av sitt eierskap ønsker å legge
til grunn alminnelig aksepterte prinsipper for god eierskapsutøvelse. Flertallet viser
til punktene 3-5 i meldingens 10 prinsipper for godt eierskap. Det
følger av disse prinsippene at staten har til hensikt å ivareta
de nødvendige styringsbehov gjennom vedtektene og utøve
sin eierinnflytelse gjennom generalforsamlingen.
Flertallet mener derfor at argumentet overfor Statkraft
om at "høye utbyttekrav fører til kapitaldisiplin
og styrket eierkontroll ved at større investeringsprosjekter
må bringes frem for eier", således ikke er i tråd
med den arbeidsdeling Regjeringen selv skisserer skal være
mellom styret og eier.
Flertallet understreker at det i henhold til aksjelovens
normalregler er styrets ansvar å legge frem forslag om
utbytte for generalforsamlingen. Likevel er eier sikret stor grad
av kontroll, og ytterligere eierkontroll kan vanskelig håndheves
uten å medføre brudd på aksjelovens normalregler
om forholdet mellom eier og styre samt prinsippene for et godt eierskap.
Flertallet minner om at Regjeringen har tilkjennegitt
sin støtte til den strategi som styret og ledelsen i Statkraft
har utarbeidet. Dette er en strategi som reflekterer at selskapet
driver i en bransje som fortsatt preges av restrukturering både
nasjonalt og internasjonalt. Flertallet mener at
når staten som eier har godkjent en strategi som både
inkluderer en norsk konsolidering og en viss vekst, så må egenkapitalen
i Statkraft reflektere dette. Flertallet vil hevde
at dagens utbyttenivå og egenkapitalsituasjon bryter med
anbefaling nr. 3 i "Norsk anbefaling om eierstyring og selskapsledelse"
som sier at "Selskapet bør ha en egenkapital som er tilpasset
mål, strategi og risikoprofil". Flertallet viser
i den forbindelse til at Statkraft har en BBB+ rating.
Dersom selskapets strategi skal kunne realiseres, krever det ytterligere egenkapitaloppbygging.
Flertallet mener utøvelsen av et aktivt
eierskap betyr at staten sørger for at det oppnevnes et kompetent
styre, og at dette styret får klare krav til den avkastning
og utvikling som staten ønsker for selskapet. Dersom staten
som eier ikke følger styrets anbefaling til utbetaling
av utbytte (hvilket ikke kan skje i børsnoterte selskap
som er den type selskap som er utgangspunktet for "Norsk anbefaling
om eierstyring og selskapsledelse"), vil flertallet peke
på at eier vanskelig kan vurdere styrets og ledelsens evne
til å oppnå strategiske mål. Styret og
ledelsen vil miste mye av ansvaret for selskapets finansielle stilling
når eier selv tar ansvaret for utbyttenivået.
Flertallet mener staten best kan utøve
sin eierrolle ved å la styret fastsette utbyttenivået
i Statkraft. Videre må styret sørge for at det
fastlegges en strategi som er i tråd med eiers ønsker
og at selskapet drives på en måte som muliggjør
at strategien kan gjennomføres. Eieren må på sin
side akseptere et utbyttenivå som styret finner forsvarlig
hensyntatt selskapets finansielle stilling og strategiske ambisjoner.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig
Folkeparti vil understreke at høye utbyttekrav
sørger for kapitaldisiplin og styrket eierkontroll ved
at større investeringsprosjekter må bringes frem
for eier, eller finansieres med fremmedkapital. Dette er også forhold
som private eiere i økende grad er opptatt av. I den nye
"Norsk Anbefaling om Eierstyring og selskapsledelse" heter det i
pkt. 3 "Selskapet bør ha en egenkapital som er tilpasset
mål, strategi og risikoprofil". I kommentarene er dette bl.a.
utdypet slik:
"Anbefalingen om at selskapet skal ha en egenkapital som
er tilpasset mål, strategi og risikoprofil medfører
at det også bør begrunnes dersom overskytende
del av egenkapitalen beholdes i selskapet og ikke tilføres
aksjeeierne gjennom utbytte eller kapitalnedsettelse".
Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk
Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser videre til St.meld.
nr. 22 (2001-2002) der det fremgår følgende: Det
synes [også] å være
forholdsvis godt dokumentert at aktiv eierstyring påvirker
lønnsomheten positivt. God eierstyring forutsetter en kombinasjon
av kapital og kompetanse. Det synes å være belegg
for å hevde at det gjennomgående er slik at de
eiere som eier direkte framfor indirekte bidrar mer til effektiv
eierstyring og derigjennom økt lønnsomhet.
Disse medlemmer understreker at statseide selskaper
trenger aktive eiere. Når det av ulike politiske grunner
ikke er ønskelig å bringe private eiere inn i
de statseide selskapene, tilsier dette at staten bør ivareta
muligheten til å fastsette utbyttet. Gjennom dette ivaretas
en viktig kontrollfunksjon med statsselskapene. Dette medfører
at så vel bedriftsøkonomiske som samfunnsøkonomiske
hensyn kan balanseres ut på en god måte.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet og Senterpartiet, viser til at statens
tidligere håndtering av spørsmålet om
kapitaltilførsel til Statkraft har tatt tid. Når
selskapet har søkt om ny egenkapital fra eier, har det
gjennomsnittlig gått mer enn 12 måneder før
svar er gitt. Flertallet mener at med den dynamiske
utviklingen og de raske endringene kraftsektoren opplever, er det
ikke tjenlig å avvente en såpass lang søknadsprosess
knyttet til hvert enkelt prosjekt. Flertallet vil
hevde at Statkraft fortløpende må kunne respondere
på de forretningsmulighetene som oppstår.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk
Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at de heleide
selskapene har langt lavere emisjonskostnader enn private selskaper. Dersom
Statkraft har behov for kapital, kan dette enkelt og relativt hurtig
tilføres selskapet dersom det er nødvendig. Dette
har skjedd flere ganger, og det er grunn til å minne om
at staten i perioden 1996-2003 tilførte Statkraft nærmere
17 mrd. kroner i ny egenkapital. Disse medlemmer mener
det således er mindre grunn til at statsforetak og statsaksjeselskap skal
holde tilbake store deler av overskuddet, for å ha beredskap
for fremtidige investeringsmuligheter, enn det som vil være
tilfellet i børsnoterte selskap med en bred eiersammensetning.
Videre kapitaltilførsler forutsetter at eiers avkastningskrav
møtes, og at kapitalen er nødvendig for å underbygge
Statkrafts strategiske innretning.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet og Senterpartiet, viser til forslaget
om en endring av statsforetaksloven § 17 og forholdet
til Grunnloven § 19. Flertallet vil
henlede oppmerksomheten mot aksjelovsrevisjonen i 1976 der forholdet
til Grunnloven § 19 ble utførlig drøftet,
jf. Ot.prp. nr. 19 (1974-1975) Om aksjeselskaper. Den underliggende problemstilling
var hvorvidt statsaksjeselskaper helt ut skulle eller kunne likestilles
med alminnelige aksjeselskaper. Flertallet viser
til Justis- og politidepartementets oppsummering av den statsrettslige
diskusjon i odelstingsproposisjonen vedrørende rekkevidden
av Grunnloven § 19:
"som påpekt i avsnitt 4.8.3.3.5 foran mener departementet
at Stortinget kan fravike den tolking av § 19
det tidligere har gått inn for. Spørsmålet
om å likestille statsaksjeselskaper og statsbedrifter er
derfor ikke et rettslig men et politisk spørsmål."
Flertallet sier seg enig i dette.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig
Folkeparti viser til at det flere ganger er blitt foretatt
utredninger i forhold til eventuelle konstitusjonelle begrensninger
for aksjelovgivningen. Det vises i denne forbindelse blant annet
til Ot.prp. nr. 19 (1974-1975) om aksjeselskaper s. 80 flg. med
vedlegg 1 og 2, og Innst. O. nr. 50 (1975-1976).
Utgangspunktet her er Grunnloven § 19:
"Kongen vaager over, at Statens Eiendomme og Regalier
anvendes og bestyres paa den af Storthinget bestemte og for Almenvæsenet
nyttigste Maade."
Hovedpoenget i Grunnloven § 19 er at Kongen skal
ha styrings- og kontrollmyndighet i selskapet. Disse medlemmer mener
at det før det er aktuelt med en endring av statsforetaksloven § 17
om utbytte, bør forholdet til Grunnlovens § 19
derfor utredes nærmere.
Disse medlemmer mener det fremgår av
det ovenstående at disse konstitusjonelle argumentene ikke
står isolert, men er i godt samsvar med de forretningsmessige
begrunnelsene. De spesielle lovformuleringene slik de kommer til
uttrykk i statsforetaksloven og spesialreglene for statsaksjeselskap
i aksjeloven og allmennaksjelovens § 20, gir således
en nødvendig ramme for en aktiv kapitalstyring fra en statlig
eneeiers side. Disse medlemmer mener at siden staten
ikke direkte er representert i selskapenes styrer, er således
lovformuleringene nødvendige.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet og Senterpartiet, viser til at utbyttenivået
i Statkraft er mye høyere enn i andre sammenliknbare bedrifter i
kraftbransjen. Det innebærer at selskapet ikke gis tilnærmet
like muligheter som konkurrerende virksomheter til å delta
i utviklingen. Flertallet minner om at staten er
eneeier i et selskap som opererer i en restruktureringsbransje,
og et kortsiktig hensyn til inntektssiden i statsbudsjettet vil
redusere handlingsrommet for selskapet. Et svært høyt
utbytte over tid vil således redusere Statkrafts utviklingsmuligheter og
langsiktige verdiskapning. Forslagsstillerne har merket seg at Statkrafts
styre har lagt til grunn et utbytte for 2004 på 2 mrd.
kroner, som er omtrent 50 pst. av resultatet etter skatt. Flertallet finner
det uheldig at Regjeringens utbyttepolitikk bidrar til at forretningsmuligheter
går tapt, og at muligheten for å skape et aktivt
norsk eiermiljø svekkes.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig
Folkeparti viser til at Regjeringens forslag til utbytte
fra Statkraft er basert på en totalvurdering av selskapets økonomiske
og finansielle situasjon. Regjeringen har foreslått 3,4
mrd. kroner i utbytte fra Statkraft for regnskapsåret 2004,
jf. St.prp. nr. 1 (2004-2005). Dette utgjør 78 pst. av
anslått konsernresultat, en reduksjon fra 95 pst. i forhold
til året før. Under de forutsetningene forslaget var
basert på, innebærer dette at Statkraft vil få beholde
1 mrd. kroner av sitt overskudd. Disse medlemmer vil
understreke at når det tas hensyn til at Stortinget i 2003
tilførte Statkraft 4 mrd. kroner i ny egenkapital, betyr
det at Statkraft i løpet av kort tid får substansielt
styrket egenkapitalen på kort tid med 5 mrd. kroner. Disse
medlemmer vil understreke at selskapet er betydelig styrket
på kort tid. Sammen med den finansielle fleksibiliteten
som selskapet allerede har sikret seg ved tidligere disposisjoner,
har Statkraft betydelige muligheter til å realisere sin
strategi om å være en ledende europeisk leverandør
av miljøvennlig energi.
Disse medlemmer vil på denne bakgrunn tilråde
at forslaget om endringer i § 17 i lov 30. august
1991 nr. 71 om statsforetak ikke bifalles.