Komiteen har ellers ingen merknader,
viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre
slike
vedtak til lover:
A.
Vedtak til lov
om varsling, rapportering og undersøkelse av
jernbaneulykker og jernbanehendelser m.m.
(jernbaneundersøkelsesloven)
Kapittel I. Innledende bestemmelser
§ 1. Lovens formål
Lovens formål er gjennom undersøkelse
av jernbaneulykker og jernbanehendelser å forbedre sikkerheten
og forebygge jernbaneulykker.
§ 2. Lovens saklige virkeområde
og unntak
Loven gjelder jernbane, herunder sporvei, tunnelbane, forstadsbane
og lignende sporbundne transportmiddel som omfattes av jernbaneloven.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser
om hvilke jernbaner som omfattes av loven her, herunder gjøre
unntak fra lovens anvendelsesområde for visse typer jernbaner.
§ 3. Undersøkelsesmyndighetens
oppgaver og
uavhengighet
Undersøkelse av jernbaneulykker og jernbanehendelser
skal skje ved den myndighet departementet bestemmer.
Undersøkelsesmyndigheten skal klarlegge hendelsesforløp
og årsaksfaktorer, utrede forhold av betydning for å forebygge
jernbaneulykker og avgi undersøkelsesrapport som nevnt
i § 19.
Undersøkelsesmyndigheten skal ikke ta stilling til
sivilrettslig eller strafferettslig skyld og ansvar. Undersøkelsen
skal foregå uavhengig av annen etterforskning eller undersøkelse
som helt eller delvis har slikt formål.
Undersøkelsesmyndigheten skal hvert år
offentliggjøre en rapport om de undersøkelser
som er gjennomført året før, inkludert
sikkerhetstilrådinger og tiltak som er truffet i samsvar
med disse.
Departementet kan gi utfyllende forskrifter om undersøkelsesmyndighetens
arbeid, herunder om samarbeid og utveksling av opplysninger med
andre land og internasjonale organisasjoner i den grad det følger
av internasjonale avtaler som Norge har inngått.
§ 4. Tilsynsmyndighetens oppgaver
Tilsynsmyndigheten som nevnt i jernbaneloven § 11
skal vurdere rapportene som undersøkelsesmyndigheten avgir,
med tanke på å identifisere og iverksette tiltak
som kan bedre jernbanesikkerheten. Tilsynsmyndigheten kan gi pålegg
om oppfølging av sikkerhetstilrådinger til den
som driver jernbanevirksomhet etter jernbaneloven.
Departementet kan gi utfyllende forskrifter om tilsynsmyndighetens
arbeid etter loven her, herunder om samarbeid og utveksling av opplysninger
med andre land og internasjonale organisasjoner i den grad det følger
av internasjonale avtaler som Norge har inngått.
§ 5. Definisjoner
I loven her forstås med:
a) Jernbaneulykke: en uønsket eller utilsiktet
plutselig begivenhet eller en bestemt rekke slike begivenheter som
har skadelige følger, herunder som medfører at
noen dør eller blir alvorlig skadet, som medfører
betydelig skade på jernbanemateriell, på kjørevei,
på eiendom utenfor jernbanen eller på miljø,
og alle andre lignende ulykker.
b) Jernbanehendelse: enhver annen uønsket begivenhet
enn en jernbaneulykke, som har sammenheng med jernbanedriften, og
som innvirker på driftssikkerheten.
c) Alvorlig jernbanehendelse: en uønsket begivenhet
som under litt andre omstendigheter kunne ha ført til en
jernbaneulykke.
d) Jernbanevirksomhet: drift av kjørevei, trafikkstyring
og trafikkvirksomhet.
Departementet kan gi forskrifter som presiserer og utfyller
definisjonene i første ledd, herunder gi utfyllende bestemmelser
om hva som menes med kjørevei, trafikkstyring og trafikkvirksomhet
i bokstav d.
Kapittel II. Varsling av jernbaneulykker og
jernbanehendelser mv.
§ 6. Varslingsplikt av jernbaneulykker
Ansatte i jernbanevirksomhet som blir involvert i en jernbaneulykke,
skal straks varsle nærmeste trafikkstyringsenhet, nærmeste
politimyndighet eller Hovedredningssentralen om ulykken. Dette gjelder likevel
ikke dersom den ansatte er kjent med at varsel allerede er gitt.
Varslingsplikt etter første ledd har også enhver som
blir vitne til jernbaneulykke, dersom vitnet etter omstendighetene
ikke har grunn til å anta at slik varsling er unødvendig.
Når nærmeste trafikkstyringsenhet, nærmeste
politimyndighet eller Hovedredningssentralen mottar varsel om en
jernbaneulykke, skal vedkommende instans straks varsle de andre
instansene som er nevnt, samt gi varsel til undersøkelsesmyndigheten
og tilsynsmyndigheten. Dette gjelder likevel ikke dersom instansen
er kjent med at varsel allerede er gitt.
Departementet kan gi nærmere forskrifter om varslingsplikt
etter første ledd og videreformidling av varsel etter tredje
ledd.
§ 7. Varslingsplikt av alvorlige jernbanehendelser
Inntreffer det en alvorlig jernbanehendelse, skal den som
driver jernbanevirksomhet straks varsle undersøkelsesmyndigheten
om hendelsen. Undersøkelsesmyndigheten varsler tilsynsmyndigheten.
Departementet kan i forskrifter bestemme at også følgende
personer skal ha en særskilt varslingsplikt etter første
ledd:
a) den som utfører trafikkstyring,
b) den som fremfører rullende materiell,
c) den som utfører eller leder skifting på eller
ved stasjon eller innen et sidespors område,
d) den som utfører trafikksikkerhetsoppgaver om bord
i tog, herunder beredskapsoppgaver,
e) den som har sikkerhetsansvar ved arbeid og aktivitet
i og ved spor, og
f) den som utfører vedlikehold av rullende materiell eller
kjørevei.
Departementet kan gi nærmere forskrifter om varslingsplikt
og videreformidling av varsel etter denne paragrafen.
Kapittel III. Rapportering og innsamling av opplysninger
om jernbaneulykker og jernbanehendelser mv.
§ 8. Rapportering av opplysninger
Den som driver jernbanevirksomhet plikter å rapportere
opplysninger om jernbaneulykker og jernbanehendelser til undersøkelsesmyndigheten
og tilsynsmyndigheten.
Departementet kan i forskrifter bestemme at også følgende
personer skal ha en særskilt rapporteringsplikt etter første
ledd:
a) den som utfører trafikkstyring,
b) den som fremfører rullende materiell,
c) den som utfører eller leder skifting på eller
ved stasjon eller innen et sidespors område,
d) den som utfører trafikksikkerhetsoppgaver om bord
i tog, herunder beredskapsoppgaver,
e) den som har sikkerhetsansvar ved arbeid og aktivitet
i og ved spor,
f) den som utfører vedlikehold av rullende materiell eller
kjørevei, og andre som har befatning med jernbanevirksomhet,
herunder produsent av jernbanemateriell.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser
om rapporteringsplikten etter første og annet ledd, herunder
hvilke opplysninger som skal rapporteres, hvilke myndigheter det
skal rapporteres til og måten det skal skje på.
§ 9. Bruk av data fra systemer som registrerer
lyd og bilde
Undersøkelsesmyndigheten skal ha tilgang til data
fra ethvert system for vedvarende eller regelmessig registrering
av lyd og bilde fra førerrom i tog, men har ikke anledning
til å utlevere slikt materiale til andre. Utskrift av registrert
lyd eller kopi av bilder kan likevel utleveres til bruk som bevis
i en straffesak eller sivil sak for domstolene etter rettens kjennelse. Retten
kan bare godkjenne utlevering etter annet punktum dersom behovet
for utlevering i den konkrete saken veier tyngre enn faren for at
man ved slik utlevering vanskeliggjør undersøkelsesmyndighetens arbeid
med den aktuelle saken eller fremtidige nasjonale eller internasjonale
undersøkelser.
Departementet kan ved forskrift bestemme hvilke registreringssystemer
for lyd og bilde som omfattes av første ledd.
Kapittel IV. Undersøkelse av ulykker og
hendelser mv.
§ 10. Undersøkelsesplikt
Undersøkelsesmyndigheten skal undersøke
jernbaneulykker og alvorlige jernbanehendelser.
Departementet kan i forskrift fastsette at undersøkelsesmyndigheten
skal undersøke andre jernbanehendelser enn de som er nevnt
i første ledd.
§ 11. Iverksetting av undersøkelse
og
undersøkelsens omfang
Når undersøkelsesmyndigheten har mottatt
varsel om jernbaneulykke etter § 6 eller om alvorlig jernbanehendelse
etter § 7, skal den straks avgjøre om det er behov
for å iverksette umiddelbar undersøkelse. Når
undersøkelsesmyndigheten mottar rapport etter § 8
skal den uten ugrunnet opphold avgjøre om og når
det skal iverksettes undersøkelse.
Undersøkelsesmyndigheten avgjør selv
omfanget av undersøkelsen og hvordan den skal gjennomføres.
Ved avgjørelsen skal undersøkelsesmyndigheten
blant annet ta hensyn til hvilken lærdom undersøkelsen
forventes å gi med tanke på å forbedre
sikkerheten, ulykken eller hendelsens alvorlighetsgrad, dens innvirkning
på jernbanesikkerheten generelt og om den inngår
i en serie av ulykker eller hendelser.
Undersøkelsesmyndigheten kan uten hensyn til tidligere
avgjørelser beslutte å undersøke forhold
ved en eller flere jernbaneulykker eller jernbanehendelser.
Departementet kan gi utfyllende forskrifter om undersøkelsesmyndighetens
oppgaver og kompetanse etter paragrafen her.
§ 12. Forbud mot å fjerne vrakrester
mv. samt behov for å gjenopprette trafikken
Jernbanemateriell og kjørevei som er skadet i jernbaneulykke,
vrakrester eller andre ting fra slikt materiell og spor etter ulykken
må ikke fjernes eller røres uten samtykke fra
undersøkelsesmyndigheten og politiet, med mindre det er
nødvendig for å redde eller avverge fare for liv
eller eiendom eller for å hindre at noe som kan ha betydning
for undersøkelsen, ødelegges eller forsvinner.
Undersøkelsesmyndigheten skal avslutte sine undersøkelser
på ulykkesstedet så snart som mulig slik at den
som driver kjøreveien kan bli i stand til å gjenopprette
trafikken.
§ 13. Tiltak for å fremskaffe opplysninger
Undersøkelsesmyndigheten har rett til å benytte privat
grunn og kan kreve å få undersøke og
ta i besittelse jernbanemateriell og kjørevei, vrakrester,
dokumenter og andre ting i den utstrekning den trenger det for å kunne
utøve sitt verv. Herunder skal undersøkelsesmyndigheten
gis tilgang til resultater fra undersøkelser av personer
som har vært involvert i ulykken eller hendelsen, og obduksjon
av dødsofre. Den kan påby legeundersøkelse
etter reglene i luftfartsloven § 6-11 tredje ledd. Om nødvendig
kan undersøkelsesmyndigheten kreve hjelp av politiet.
§ 14. Forklaringsplikt til undersøkelsesmyndigheten mv.
Enhver plikter på forlangende, og uten hensyn
til taushetsplikt, å gi undersøkelsesmyndigheten
de opplysninger han eller hun sitter inne med om forhold som kan
være av betydning for undersøkelsen. Enhver som
forklarer seg har rett til å la seg bistå av advokat
eller annen person under forklaringen.
§ 15. Bevisopptak
Undersøkelsesmyndigheten kan kreve bevisopptak
utenfor rettssak etter reglene i tvistemålsloven kapittel
20, uten hensyn til de vilkår som etter tvistemålsloven § 267
ellers gjelder for adgangen til å kreve bevisopptak.
§ 16. Rettigheter for dem saken angår
Når undersøkelsesmyndigheten iverksetter
undersøkelse, skal den så vidt mulig underrette
den som driver den aktuelle jernbanevirksomhet, ofrene og deres
familie, eiere av skadede ting, produsenter, berørte beredskapstjenester,
representanter for personalet og for brukerne, samt andre som saken
angår, om dette. Slik underretning skal gis så snart
som mulig, og skal opplyse om rettighetene etter annet ledd i paragrafen
her og etter § 20 første ledd.
Innen undersøkelsene avsluttes, skal de som er nevnt
i første ledd gis adgang til å fremkomme med opplysninger
og synspunkter om jernbaneulykken eller jernbanehendelsen og dens årsaksfaktorer.
De skal også underrettes jevnlig om fremdriften av undersøkelsen
og gis adgang til å fremkomme med sine synspunkter på undersøkelsen
i den grad det er praktisk mulig. Videre bør de også gis
adgang til å være til stede under undersøkelsen
og ha rett til å gjøre seg kjent med dokumentene,
i den utstrekning undersøkelsesmyndigheten finner at dette
kan skje uten hinder for undersøkelsen. Tredje punktum
gjelder med de begrensninger som følger av taushetsplikten,
jf. § 17.
Departementet kan gi utfyllende forskrifter til paragrafen
her.
§ 17. Taushetsplikt
Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for undersøkelsesmyndigheten
har taushetsplikt etter forvaltningsloven om det som de får
kjennskap til under utførelsen av sitt arbeid. Forvaltningsloven § 13b
første ledd nr. 6 gjelder likevel ikke.
Når personer som nevnt i første ledd
mottar opplysninger som er undergitt strengere taushetsplikt enn
det som følger av forvaltningsloven, skal tilsvarende strenge
taushetsplikt gjelde, med mindre tungtveiende offentlige hensyn
tilsier at opplysningene bør kunne gis videre eller opplysningene
er nødvendige for å forklare årsaken
til jernbaneulykken eller jernbanehendelsen.
Personer som nevnt i første ledd har i tillegg
taushetsplikt om alle opplysninger som er innrapportert i medhold
av § 8, og opplysninger som er fremkommet under forklaring
for undersøkelsesmyndigheten etter § 14. Dette
gjelder ikke dersom tungtveiende offentlige hensyn tilsier at opplysningene
bør kunne gis videre eller opplysningene er nødvendige
for å forklare årsaken til en jernbaneulykke eller
jernbanehendelse.
Taushetsplikt som nevnt i annet og tredje ledd er ikke
til hinder for at opplysningene bringes videre i den grad den som
har krav på taushet samtykker, dersom opplysningene har
statistisk form, eller dersom de er alminnelig tilgjengelig andre
steder.
Opplysninger som er taushetsbelagt etter tredje ledd kan
gis videre til utenlandske og internasjonale myndigheter og organisasjoner
når dette følger av internasjonale avtaler som
Norge har inngått.
§ 18. Informasjon til tilsynsmyndigheten
Undersøkelsesmyndigheten skal fortløpende
holde tilsynsmyndigheten underrettet om forhold som avdekkes i løpet
av undersøkelsen, og sine egne foreløpige vurderinger
av disse, i den grad dette anses nødvendig for jernbanesikkerheten.
§ 19. Undersøkelsesrapport
Når undersøkelsesmyndigheten har undersøkt
en jernbaneulykke eller alvorlige jernbanehendelser, skal den utarbeide
en rapport som redegjør for hendelsesforløpet
og inneholder undersøkelsesmyndighetens uttalelse om årsaksforholdene.
Rapporten skal opplyse om formålet med undersøkelsen,
jf. § 1. Rapporten skal også så langt
det er formålstjenlig, inneholde undersøkelsesmyndighetens
eventuelle tilrådinger om tiltak som bør treffes
eller vurderes med henblikk på å hindre lignende
ulykker eller alvorlige hendelser i fremtiden.
Rapporten skal ikke inneholde referanser til enkeltpersoners
navn eller adresse.
Undersøkelsesmyndighetens avgjørelse
etter denne paragrafen kan ikke påklages.
§ 20. Behandling av utkast til undersøkelsesrapport
Før undersøkelsesmyndigheten sluttbehandler rapporten,
skal et utkast til rapport etter anmodning forelegges for personer
som nevnt i § 16 første ledd, med en rimelig frist
for vedkommende til å gi uttalelse, med mindre særlige
forhold tilsier at dette ikke gjøres. Statens jernbanetilsyn
skal forelegges utkastet til rapport, med rimelig frist til å uttale
seg. Retten etter første punktum gjelder bare de delene
av utkastet til rapport som vedkommende på grunn av sin
tilknytning til saken eller undersøkelsen har særlige forutsetninger
for å uttale seg om.
Undersøkelsesmyndighetens avgjørelse
etter denne paragrafen kan ikke påklages.
§ 21. Unntatt dokumentoffentlighet for utkast
til
undersøkelsesrapport
Undersøkelsesmyndighetens utkast til rapport er ikke
offentlig.
§ 22. Forbud mot bruk som bevis i straffesak
Opplysninger undersøkelsesmyndigheten mottar i
medhold av §§ 8 eller 14 kan ikke brukes som bevis i
en senere straffesak mot den som har gitt opplysningene.
Kapittel V. Tilsynsmyndighetens bruk av
opplysninger mv.
§ 23. Taushetsplikt
Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for tilsynsmyndigheten
har taushetsplikt etter reglene i § 17 så langt
de passer.
§ 24. Forbud mot bruk som bevis i straffesak
Opplysninger tilsynsmyndigheten mottar i medhold av §§ 8
og 18 kan ikke brukes som bevis i en senere straffesak mot den som
har gitt opplysningene.
Kapittel VI. Forbud mot sanksjoner fra
arbeidsgiver
§ 25. Forbud mot sanksjoner fra arbeidsgiver
En arbeidstaker som avgir rapport etter § 8 eller forklaring
etter § 14 skal ikke som følge av dette utsettes
for noen form for sanksjoner fra arbeidsgiverens side. Første
punktum gjelder ikke tiltak som arbeidsgiveren iverksetter med hovedformål å forbedre arbeidstakerens
kvalifikasjoner.
Første ledd gjelder ikke dersom de mottatte opplysningene
viser at arbeidstakeren ikke oppfyller helsemessige krav til å inneha
sin stilling, eller at arbeidstakeren selv har opptrådt
grovt uaktsomt i forbindelse med den rapporterte ulykken eller hendelsen.
Første ledd gjelder heller ikke omstendigheter knyttet
til arbeidstakeren eller dennes handlinger og unnlatelser som er
blitt kjent på annen måte enn gjennom arbeidstakerens
rapportering eller forklaring som nevnt i første ledd.
Kapittel VII. Fjerning av vrakrester utenfor
kjøreveien
§ 26. Fjerning av vrakrester utenfor kjøreveien
mv.
Dersom jernbanemateriell eller deler av kjørevei er
havnet utenfor kjøreveien, eller vrakrester eller andre
ting fra slikt materiell er til hinder for den alminnelige ferdsel
eller på annen måte til fare eller ulempe, kan
politiet sette en frist for at eieren, eller brukeren, skal rette
forholdet. Oversittes fristen, kan politiet iverksette nødvendige
tiltak på eierens eller brukerens bekostning. Dersom det
av hensyn til ferdselen eller av annen grunn er nødvendig å gjøre
noe straks, kan politiet sette i verk tiltak som nevnt uten at det
gis noen frist.
Kapittel VIII. Avsluttende bestemmelser
§ 27. Straff
Den som uaktsomt eller forsettlig overtrer bestemmelser
gitt i eller i medhold av §§ 6, 7, 8, 12 første
ledd, 14, 17, 23, 25 og 26 i loven, eller som medvirker til slik
overtredelse, straffes med bøter dersom forholdet ikke
går inn under strengere straffebestemmelse.
§ 28. Endringer i andre lover
I lov 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane,
herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven)
gjøres følgende endringer:
§ 7a annet ledd skal lyde:
Retten til å holde tilbake personer etter første ledd
gjelder bare når slik rett er godkjent av departementet
som del av selskapets transportvilkår.
Kapittel V oppheves.
§ 29. Ikrafttredelse
Loven trer i kraft straks.
§ 30. Overgangsordning
Forskrifter fastsatt med hjemmel i jernbaneloven kapittel
V gjelder også etter at loven her har trådt i kraft.
B.
Vedtak til lov
om endringer i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven)
I
I lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven)
gjøres følgende endringer:
§ 6-9 oppheves.
Kapittel XII skal lyde:
Kapittel XII. Varsling, rapportering og undersøkelse
av luftfartsulykker og luftfartshendelser m.m.
A. Fellesbestemmelser
§ 12-1. Undersøkelsesmyndighetens
oppgaver og uavhengighet
Undersøkelse av luftfartsulykker og luftfartshendelser
skal skje ved den myndighet departementet bestemmer. Formålet
med undersøkelsen er å forbedre sikkerheten og
forebygge luftfartsulykker.
Undersøkelsesmyndigheten skal klarlegge hendelsesforløp
og årsaksfaktorer, utrede forhold av betydning for å forebygge
luftfartsulykker og avgi undersøkelsesrapport som nevnt
i § 12-21.
Undersøkelsesmyndigheten skal ikke ta stilling til
sivilrettslig eller strafferettslig skyld og ansvar. Undersøkelsen
skal foregå uavhengig av annen etterforskning eller undersøkelse
som helt eller delvis har slikt formål.
Departementet kan gi utfyllende forskrifter om undersøkelsesmyndighetens
arbeid etter dette kapitlet, herunder om samarbeid og utveksling
av opplysninger med andre land og internasjonale organisasjoner
i den grad det følger av internasjonale avtaler som Norge
har inngått.
§ 12-2. Luftfartsmyndighetens oppgaver etter
dette kapitlet
Luftfartsmyndigheten skal etablere en ordning for innsamling,
bearbeiding, vurdering, lagring og forvaltning av opplysninger med
den hensikt å forebygge luftfartsulykker. Luftfartsmyndigheten
skal også ha ansvar for utveksling av slike opplysninger
i forhold til utenlandske og internasjonale myndigheter og organisasjoner
som jobber med flysikkerhet.
Luftfartsmyndigheten skal vurdere rapportene som undersøkelsesmyndigheten
avgir, med tanke på å identifisere og iverksette
tiltak som kan bedre flysikkerheten. Luftfartsmyndigheten kan gi
pålegg om oppfølging av sikkerhetstilrådinger
til den som driver virksomhet etter loven her.
Departementet kan gi utfyllende forskrifter om luftfartsmyndighetens
arbeid etter dette kapitlet, herunder om samarbeid og utveksling
av opplysninger med andre land og internasjonale organisasjoner
i den grad det følger av internasjonale avtaler som Norge
har inngått.
§ 12-3. Definisjon av luftfartsulykke og
luftfartshendelse
Med luftfartsulykke menes en uønsket begivenhet
som inntreffer i forbindelse med bruken av et luftfartøy
i tidsrommet fra en person går om bord i fartøyet
med flyging som formål til alle har forlatt fartøyet,
og som medfører at noen dør eller blir alvorlig skadet,
eller fartøyet blir påført betydelige
skader.
Med luftfartshendelse menes et driftsavbrudd, en feil,
eller annen uregelmessig omstendighet, som har eller kan ha påvirket
flysikkerheten, og som ikke har medført en luftfartsulykke.
Med alvorlig luftfartshendelse menes en luftfartshendelse
der omstendighetene tilsier at det nesten inntrådte en
luftfartsulykke.
Departementet kan i forskrift gi utfyllende regler om hva
som regnes som luftfartsulykke, luftfartshendelse og alvorlig luftfartshendelse.
B. Varsling av luftfartsulykker og luftfartshendelser
mv.
§ 12-4. Generell varslingsplikt
Enhver som blir vitne til en luftfartsulykke, skal straks
varsle nærmeste enhet av lufttrafikktjenesten, nærmeste
politimyndighet eller Hovedredningssentralen om ulykken. Dette gjelder
likevel ikke dersom vedkommende er kjent med at varsel allerede
er gitt. Det samme gjelder den som finner et luftfartøy,
deler av et luftfartøy eller andre ting under forhold som
tyder på at det har inntruffet en luftfartsulykke. De som mottar
varsel skal straks varsle hverandre, samt undersøkelsesmyndigheten
og luftfartsmyndigheten.
Departementet kan gi forskrifter om varslingsplikt og videreformidling
av varsel etter første ledd.
§ 12-5. Varslingsplikt for særlige
persongrupper
Inntreffer en luftfartsulykke, skal fartøysjefen, andre
flygebesetningsmedlemmer, bruker av luftfartøyet, eier
av luftfartøyet, ansatte i flysikringstjenesten og bakketjenesten
straks varsle nærmeste enhet av lufttrafikktjenesten, nærmeste
politimyndighet eller Hovedredningssentralen om ulykken. Dette gjelder
likevel ikke dersom vedkommende er kjent med at varsel allerede
er gitt. De som mottar varsel skal straks varsle hverandre, samt
undersøkelsesmyndigheten og luftfartsmyndigheten.
Inntreffer det en alvorlig luftfartshendelse, skal fartøysjefen,
andre flygebesetningsmedlemmer, bruker av luftfartøyet,
eier av luftfartøyet, ansatte i flysikringstjenesten
og bakketjenesten straks varsle undersøkelsesmyndigheten
om hendelsen. Dette gjelder likevel ikke dersom vedkommende er kjent
med at varsel allerede er gitt. Undersøkelsesmyndigheten varsler
luftfartsmyndigheten.
Departementet kan gi forskrifter om varslingsplikt og videreformidling
av varsel etter denne paragrafen.
C. Redningstjenesten
§ 12-6. Forskriftskompetanse mv.
Departementet gir forskrifter om ettersøkings-
og redningstjeneste i tilfelle hvor luftfartøy er saknet,
i nød eller forulykket. Herunder kan gis bestemmelser om
plikt for enkeltpersoner, bedrifter og organisasjoner til å medvirke
ved forberedelsen og gjennomføringen av ettersøkings-
og redningstiltak, og om godtgjøring for slik medvirkning.
§ 12-7. Erstatning for utgifter til ettersøking
mv.
Når det finnes grunn til det og internasjonal
overenskomst ikke er til hinder, kan vedkommende departement pålegge
fartøyets eier eller bruker å erstatte helt eller
delvis statens utgifter til ettersøking av saknet fartøy.
Det samme gjelder redningsutgifter for så vidt de ikke
blir dekket ved bergelønn.
D. Berging
§ 12-8. Om bergelønn mv.
Den som berger eller medvirker til å berge et
luftfartøy som er i nød eller forulykket, ombordværende gods
eller noe som har hørt til fartøyet eller godset, har
krav på bergelønn etter reglene i sjøloven
kapittel 16, enten bergingen er foregått til sjøs,
til lands eller i luften. Rett til andel i bergelønnen
har også den som har reddet eller medvirket til redning
av menneskeliv fra fartøyet under den nød som
har gitt anledning til bergingen.
Godtgjøring kan også kreves for ekstraordinære utgifter
som har vært nødvendige for å bevare
fartøyet eller gods fra fartøyet. De i første
ledd nevnte regler om berging gjelder tilsvarende for
slik godtgjøring.
Dersom arbeidet er avsluttet her i riket, har fordringshaveren
tilbakeholdsrett og panterett i fartøyet eller godset med
prioritet foran alle andre rettigheter. Er det flere slike panterettigheter,
går de som grunner seg på en senere hendelse foran
de som grunner seg på en tidligere. Eieren av gods har
ikke personlig ansvar for fordringen.
Panteretten i gods faller bort når dette utleveres, og
panteretten i fartøyet etter 3 måneder dersom
den ikke anmerkes i Norges luftfartøyregister og beløpet godkjent
eller sak reist om panteretten. Søksmål kan reises
på det sted hvor arbeidet er avsluttet, eller hvor fartøyet
eller godset er.
E. Rapportering og innsamling av opplysninger om luftfartsulykker
og luftfartshendelser mv.
§ 12-9. Rapportering av opplysninger
Departementet kan i forskrift bestemme at følgende
personer plikter å rapportere opplysninger om luftfartsulykker
og luftfartshendelser til undersøkelsesmyndigheten og luftfartsmyndigheten:
1. fartøysjefer og andre flybesetningsmedlemmer,
2. bruker og eier av luftfartøy,
3. konstruktører og produsenter av luftfartøy,
samt personer som foretar vedlikehold på eller modifikasjon
av luftfartøy,
4. personer som signerer attest for utført vedlikehold,
5. ansatte i flysikringstjenesten, jf. § 7-4,
6. ansvarlige for administrasjonen av landingsplasser med
konsesjon i medhold av lovens kapittel VII, B,
7. personer som utfører oppgaver i forbindelse
med betjening av et luftfartøy på bakken, eller
8. personer ansatt i bakketjenesten ved landingsplasser,
og
9. andre personer som kommer i befatning med opplysninger
som kan bidra til å forebygge luftfartsulykker.
I forskriftene kan departementet presisere hvilke persongrupper
som omfattes av nr. 1- 9, gi utfyllende bestemmelser om hvilke opplysninger
som skal rapporteres, hvilke myndigheter det skal rapporteres til og
måten det skal skje på.
§ 12-10. Bruk av data fra systemer som registrerer
lyd og bilde
Undersøkelsesmyndigheten skal ha tilgang til data
fra ethvert system for vedvarende eller regelmessig registrering
av lyd eller bilde fra førerkabinen om bord i luftfartøyer,
eller tilsvarende registrering i tårnkabin eller kontrollrom
for lufttrafikktjenesten. Undersøkelsesmyndigheten har
ikke anledning til å utlevere slikt materiale til andre.
Utskrift av registrert lyd eller kopi av bilder kan likevel utleveres
til bruk som bevis i en straffesak eller sivil sak for domstolene
etter rettens kjennelse. Retten kan bare godkjenne utlevering etter
tredje punktum dersom behovet for utlevering i den konkrete saken
veier tyngre enn faren for at man ved slik utlevering vanskeliggjør
undersøkelsesmyndighetens arbeid med den aktuelle saken
eller fremtidige nasjonale eller internasjonale undersøkelser.
Departementet kan ved forskrift bestemme hvilke registreringssystemer
for lyd og bilde som er omfattet av første ledd.
§ 12-11. Bruk av data fra systemer som ikke
registrerer lyd og bilde
Departementet kan i forskrift gi regler om at den som driver
ervervsmessig luftfartsvirksomhet eller lufttrafikktjeneste plikter å ha
interne rutiner og systemer for bearbeiding, analyse og bruk av
opplysninger fra tekniske innretninger som vedvarende registrerer
andre data enn lyd eller bilde. Reglene om forbud mot sanksjoner
fra arbeidsgiver i § 12-31 gjelder tilsvarene for opplysninger
som er fremkommet gjennom systemet nevnt i første punktum.
Departementet kan ved forskrift bestemme hvilke registreringssystemer
som er omfattet av første ledd.
F. Undersøkelse av ulykker og hendelser mv.
§ 12-12. Undersøkelsesplikt
Undersøkelsesmyndigheten skal undersøke
luftfartsulykker og alvorlige luftfartshendelser. Andre luftfartshendelser
skal undersøkes i den grad dette antas å kunne
gi ny kunnskap som kan brukes til å forebygge luftfartsulykker.
§ 12-13. Iverksetting av undersøkelse
og undersøkelsens omfang
Når undersøkelsesmyndigheten har mottatt
varsel etter §§ 12-4 eller 12-5, skal den straks
avgjøre om det er behov for å iverksette umiddelbar
undersøkelse. Når undersøkelsesmyndigheten
mottar rapport etter § 12-9, skal den uten ugrunnet opphold
avgjøre om og når det skal iverksettes undersøkelse.
Undersøkelsesmyndigheten avgjør selv
omfanget av undersøkelsen og hvordan den skal gjennomføres.
Ved avgjørelsen skal undersøkelsesmyndigheten
blant annet ta hensyn til hvilken lærdom undersøkelsen
forventes å gi med tanke på å forbedre
sikkerheten, ulykken eller hendelsens alvorlighetsgrad, dens innvirkning
på luftfartssikkerheten generelt og om den inngår
i en serie av ulykker eller hendelser.
Undersøkelsesmyndigheten kan uten hensyn til tidligere
avgjørelser beslutte å undersøke forhold
ved en eller flere luftfartsulykker eller luftfartshendelser.
Departementet kan gi utfyllende forskrifter om undersøkelsesmyndighetens
oppgaver og kompetanse etter paragrafen her.
§ 12-14. Forbud mot å fjerne vrakrester
mv.
Et luftfartøy som er skadet i luftfartsulykke, vrakrester
eller andre ting fra et slikt fartøy og spor etter ulykken,
må ikke fjernes eller røres uten samtykke fra
undersøkelsesmyndigheten og politiet, med mindre det er
nødvendig for å redde eller avverge fare for liv
eller eiendom eller for å hindre at noe som kan ha betydning
for undersøkelsen, ødelegges eller forsvinner.
§ 12-15. Tiltak for å fremskaffe
opplysninger
Undersøkelsesmyndigheten har rett til å benytte privat
grunn og kan kreve å få undersøke og
ta i besittelse fartøy, vrakrester, dokumenter og andre
ting i den utstrekning den trenger det for å kunne utøve
sitt verv. Herunder skal undersøkelsesmyndigheten gis tilgang
til resultater fra undersøkelser av personer som har vært
involvert i ulykken eller hendelsen, og obduksjon av dødsofre.
Den kan påby legeundersøkelse etter reglene i § 6-11
tredje ledd. Om nødvendig kan undersøkelsesmyndigheten
kreve hjelp av politiet.
§ 12-16. Forklaringsplikt til undersøkelsesmyndigheten
mv.
Enhver plikter på forlangende, og uten hensyn
til taushetsplikt, å gi undersøkelsesmyndigheten
de opplysninger han eller hun sitter inne med om forhold som kan
være av betydning for undersøkelsen. Enhver som
forklarer seg har rett til å la seg bistå av advokat
eller annen person under forklaringen.
§ 12-17. Bevisopptak
Undersøkelsesmyndigheten kan kreve bevisopptak
utenfor rettssak etter reglene i tvistemålsloven kapittel
20, uten hensyn til de vilkår som etter tvistemålsloven § 267
ellers gjelder for adgangen til å kreve bevisopptak.
§ 12-18. Rettigheter for dem saken angår
Når undersøkelsesmyndigheten iverksetter
undersøkelse, skal den så vidt mulig underrette
fartøyets eier, bruker, forsikrer og andre som saken angår om
dette. Slik underretning skal gis så snart som mulig, og
skal opplyse om rettighetene etter annet ledd i paragrafen her og
etter § 12-22 første ledd.
Innen undersøkelsen avsluttes, skal de som er nevnt
i første ledd gis adgang til å fremkomme med opplysninger
og synspunkter om luftfartsulykken eller luftfartshendelsen og dens årsaksfaktorer.
De bør også gis adgang til å være
til stede under undersøkelsen og ha rett til å gjøre
seg kjent med dokumentene, i den utstrekning undersøkelsesmyndigheten
finner at dette kan skje uten hinder for undersøkelsen.
Annet punktum gjelder med de begrensninger som følger av
taushetsplikten, jf. § 12-19.
Departementet kan gi utfyllende forskrifter til paragrafen
her.
§ 12-19. Taushetsplikt
Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for undersøkelsesmyndigheten,
har taushetsplikt etter forvaltningsloven om det som de får
kjennskap til under utførelsen av sitt arbeid. Forvaltningsloven
§ 13b første ledd nr. 6 gjelder likevel ikke.
Når personer som nevnt i første ledd
mottar opplysninger som er undergitt strengere taushetsplikt enn
det som følger av forvaltningsloven, skal tilsvarende strenge
taushetsplikt gjelde, med mindre tungtveiende offentlige hensyn
tilsier at opplysningene bør kunne gis videre eller opplysningene
er nødvendige for å forklare årsaken
til luftfartsulykken eller luftfartshendelsen.
Personer som nevnt i første ledd har i tillegg
taushetsplikt om alle opplysninger som er innrapportert i medhold
av § 12-9, og opplysninger som er fremkommet under forklaring
for undersøkelsesmyndigheten etter § 12-16. Dette
gjelder ikke dersom tungtveiende offentlige hensyn tilsier at opplysningene bør
kunne gis videre eller opplysningene er nødvendige for å forklare årsaken
til en luftfartsulykke eller luftfartshendelse.
Opplysninger mottatt fra utenlandske og internasjonale
myndigheter og organisasjoner som jobber med flysikkerhet, er taushetsbelagte
etter reglene i første til tredje ledd, så langt
de passer.
Taushetsplikt som nevnt i annet til fjerde ledd er ikke
til hinder for at opplysningene bringes videre i den grad den som
har krav på taushet samtykker, dersom opplysningene har
statistisk form, eller dersom de er alminnelig tilgjengelig andre
steder.
Opplysninger som er taushetsbelagte etter tredje ledd,
kan gis videre til utenlandske og internasjonale myndigheter og
organisasjoner når dette følger av internasjonale
avtaler eller forpliktelser. Det samme gjelder når opplysningene
er av vesentlig betydning for slike myndigheter eller organisasjoner,
og vedkommende organ er underlagt taushetsplikt av minst samme omfang
som undersøkelsesmyndigheten.
§ 12-20. Informasjon til luftfartsmyndigheten
Undersøkelsesmyndigheten skal fortløpende
holde luftfartsmyndigheten underrettet om forhold som avdekkes i
løpet av undersøkelsen, og sine egne foreløpige
vurderinger av disse, i den grad dette anses nødvendig
for flysikkerheten.
§ 12-21. Undersøkelsesrapport
Undersøkelsesmyndigheten skal utarbeide en rapport
når den har undersøkt luftfartsulykker og alvorlige
luftfartshendelser. Undersøkelsesmyndigheten tar selv stilling
til om det er nødvendig å utarbeide rapport når
den har undersøkt andre luftfartshendelser. Ved undersøkelsesmyndighetens
vurdering av om det skal utarbeides en rapport, og hvilket omfang rapporten
bør ha, skal den legge vekt på de hensynene som
er nevnt i § 12-13 annet ledd.
Rapporten skal redegjøre for hendelsesforløpet og
inneholde undersøkelsesmyndighetens uttalelse om årsaksforholdene.
Rapporten skal også, så langt det er formålstjenlig,
inneholde undersøkelsesmyndighetens eventuelle tilrådinger
om tiltak som bør treffes eller vurderes med henblikk på å hindre
lignende ulykker eller alvorlige hendelser i fremtiden.
Rapporten skal ikke inneholde referanser til enkeltpersoners
navn eller adresse.
Undersøkelsesmyndighetens avgjørelse
etter denne paragrafen kan ikke påklages.
§ 12-22. Behandlingen av utkast til undersøkelsesrapport
Før undersøkelsesmyndigheten sluttbehandler rapporten,
skal et utkast til rapport etter anmodning forelegges for personer
som nevnt i § 12-18 første ledd, med en rimelig
frist for vedkommende til å gi uttalelse, med mindre særlige
forhold tilsier at dette ikke gjøres. Luftfartstilsynet
skal forelegges utkastet til rapport, med rimelig frist til å uttale
seg. Retten etter første punktum gjelder bare de delene
av utkastet til rapport som vedkommende på grunn av sin
tilknytning til saken eller undersøkelsen har særlige forutsetninger
for å uttale seg om.
Undersøkelsesmyndighetens avgjørelse
etter denne paragrafen kan ikke påklages.
§ 12-23. Unntatt dokumentoffentlighet for
utkast til undersøkelsesrapport
Undersøkelsesmyndighetens utkast til rapport er ikke
offentlig.
§ 12-24. Forbud mot bruk som bevis i straffesak
Opplysninger undersøkelsesmyndigheten mottar i
medhold av §§ 12-9 eller 12-16 kan ikke brukes
som bevis i en senere straffesak mot den som har gitt opplysningene.
G. Luftfartsmyndighetens lagring og bruk av
opplysninger
§ 12-25. Luftfartsmyndighetens lagring av
opplysninger
Opplysninger som luftfartsmyndigheten har mottatt i medhold
av § 12-9, og som lagres med tanke på elektronisk
videreformidling, skal ikke inneholde referanser til enkeltpersoners
navn eller adresse. Det samme gjelder opplysninger luftfartsmyndigheten mottar
fra undersøkelsesmyndigheten.
§ 12-26. Taushetsplikt
Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for luftfartsmyndigheten
har taushetsplikt etter reglene i § 12-19 så langt
de passer.
§ 12-27. Rapporter om sikkerhetsnivået
i sivil luftfart
Luftfartsmyndigheten kan publisere generelle rapporter
som har som formål å informere offentligheten
om sikkerhetsnivået i sivil luftfart. Slike rapporter skal
ikke inneholde referanser til enkeltpersoners navn eller adresse.
§ 12-28. Forbud mot tilbakekall av sertifikat
Når luftfartsmyndigheten i medhold av §§ 12-9 og
12-20 mottar opplysninger om brudd på flyoperative eller
flytekniske bestemmelser som er gitt i eller i medhold av §§ 4-1,
6-2 og 9-1 i denne lov, skal slike opplysninger ikke gi grunnlag
for å tilbakekalle fra den som har gitt opplysningene,
sertifikater som er utstedt eller godkjent av luftfartsmyndigheten.
Første ledd gjelder ikke dersom de aktuelle opplysningene
gjør det klart at den som har gitt opplysningene ikke oppfyller
fastsatte medisinske krav, eller av andre grunner er klart uskikket
til å inneha sertifikatet.
§ 12-29. Forbud mot bruk som bevis i straffesak
Opplysninger luftfartsmyndigheten mottar i medhold av §§ 12-9
og 12-20 kan ikke brukes som bevis i en senere straffesak mot den
som har gitt opplysningene.
H. Forbud mot sanksjoner
§ 12-30. Forbud mot sivilt søksmål
Staten kan ikke anlegge sivilt søksmål
på grunnlag av uaktsomme handlinger eller unnlatelser undersøkelsesmyndigheten
eller luftfartsmyndigheten har blitt kjent med utelukkende som følge
av opplysninger mottatt i medhold av §§ 12-9,
12-16 eller 12-20. Dette gjelder ikke når opplysningene
som er gitt knytter seg til en luftfartsulykke, eller når
den som har gitt opplysningene har opptrådt grovt uaktsomt.
§ 12-31. Forbud mot sanksjoner fra arbeidsgiver
En arbeidstaker som avgir rapport etter § 12-9
eller forklaring etter § 12-16, skal ikke som følge
av dette utsettes for noen form for sanksjoner fra arbeidsgiverens
side. Første punktum gjelder ikke tiltak som arbeidsgiveren
iverksetter med hovedformål å forbedre arbeidstakerens
kvalifikasjoner.
Første ledd gjelder ikke dersom de mottatte opplysningene
viser at arbeidstakeren ikke oppfyller helsemessige krav til å inneha
sin stilling, eller at arbeidstakeren selv har opptrådt
grovt uaktsomt i forbindelse med den rapporterte ulykken eller hendelsen.
Første ledd gjelder heller ikke omstendigheter knyttet
til arbeidstakeren eller dennes handlinger og unnlatelser som er
blitt kjent på annen måte enn gjennom arbeidstakerens
rapportering eller forklaring som nevnt i første ledd.
I. Fjerning av vrakrester
§ 12-32. Fjerning av vrakrester utenfor
landingsplass mv.
Dersom et havarert luftfartøy eller vrakrester
eller annet fra et slikt fartøy er til hinder for den alminnelige
ferdsel utenfor landingsplassen, eller på annen måte
er til fare eller ulempe, kan politiet sette en frist for at eieren,
og eventuelt brukeren, skal rette forholdet. Oversittes fristen,
kan politiet iverksette nødvendige tiltak på eierens
og brukerens bekostning. Dersom eieren eller brukeren er ukjent,
og det av hensyn til ferdselen eller av annen grunn er nødvendig å gjøre
noe straks, kan politiet sette i verk tiltak uten at det gis noen
frist.
II
Loven trer i kraft straks.
Forskrifter gitt i medhold av de lovbestemmelsene som erstattes
av loven her, gjelder også etter at loven har trådt
i kraft.
C.
Vedtak til lov
om endringer i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk
I
I lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk gjøres
følgende endringer:
Nytt kapittel VII skal lyde:
Kap. VII. Undersøkelse av trafikkulykker mv.
§ 44. Undersøkelsesmyndigheten
Undersøkelse av visse kategorier trafikkulykker og
trafikkuhell skal skje ved den myndighet departementet bestemmer.
Undersøkelsesmyndigheten skal klarlegge hendelsesforløp
og årsaksfaktorer med formål å forbedre trafikksikkerheten.
Undersøkelsesmyndigheten skal ikke ta stilling til
sivilrettslig eller strafferettslig skyld og ansvar. Undersøkelsen
skal foregå uavhengig av annen etterforskning eller undersøkelse.
Departementet kan gi utfyllende forskrift om undersøkelsesmyndighetens
arbeid.
§ 45. Varsling av trafikkulykker mv.
Politiet og Statens vegvesen skal varsle undersøkelsesmyndigheten
om nærmere angitte trafikkulykker og trafikkuhell i henhold
til forskrift fastsatt av departementet.
§ 46. Sikring av bevis mv.
Undersøkelsesmyndigheten har rett til å benytte privat
grunn og kan kreve å få undersøke og
ta i besittelse kjøretøy og vrakrester. Den skal
videre gis tilgang til dokumenter, resultater fra andre undersøkelser
i forbindelse med trafikkulykken eller trafikkuhellet,
herunder av personer som var involvert, og obduksjon av dødsofre,
samt øvrige ting i den utstrekning det er nødvendig
for å kunne utføre sin oppgave. Undersøkelsesmyndigheten
kan kreve gjennomført utåndingsprøve,
blodprøve og klinisk legeundersøkelse etter § 22a.
Om nødvendig kan undersøkelsesmyndigheten kreve
bistand fra politiet.
§ 47. Forklaringsplikt til undersøkelsesmyndigheten mv.
Enhver plikter på forlangende og uten hensyn til taushetsplikt å gi
undersøkelsesmyndigheten de opplysninger han eller hun
har om forhold som kan være av betydning for undersøkelsen.
Undersøkelsesmyndigheten kan kreve bevisopptak
utenfor rettssak etter reglene i tvistemålsloven kapittel
20, uten hensyn til de vilkår som etter tvistemålsloven § 267
ellers gjelder for adgangen til å kreve bevisopptak.
§ 48. Taushetsplikt
Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for undersøkelsesmyndigheten,
har taushetsplikt etter forvaltningsloven om det som de får
kjennskap til under utførelsen av sitt arbeid. Forvaltningsloven
§ 13b første ledd nr. 6 gjelder likevel ikke.
Når personer som nevnt i første ledd
mottar opplysninger som er undergitt strengere taushetsplikt enn
det som følger av forvaltningsloven, skal tilsvarende strenge
taushetsplikt gjelde, med mindre tungtveiende offentlige hensyn
tilsier at opplysningene bør kunne gis videre eller opplysningene
er nødvendige for å forklare årsaken
til trafikkulykken eller trafikkuhellet.
Personer som nevnt i første ledd har i tillegg
taushetsplikt om alle opplysninger som er fremkommet under forklaring
for undersøkelsesmyndigheten etter § 47, med mindre
tungtveiende offentlige hensyn tilsier at opplysningene bør
kunne gis videre eller opplysningene er nødvendige for å forklare årsaken
til trafikkulykken eller trafikkuhellet.
Taushetsplikt som nevnt i annet og tredje ledd er ikke
til hinder for at opplysningene bringes videre i den grad den som
har krav på taushet samtykker, dersom opplysningene har
statistisk form, eller dersom de er alminnelig tilgjengelig andre
steder.
§ 49. Forbud mot bruk som bevis i straffesak
Opplysninger undersøkelsesmyndigheten mottar i
medhold av § 47 kan ikke brukes som bevis i en senere straffesak
mot den som har gitt opplysningene.
§ 50. Forbud mot sanksjoner fra arbeidsgiver
En arbeidstaker som avgir forklaring etter § 47, skal
ikke som følge av dette utsettes for noen form for sanksjoner
fra arbeidsgiverens side. Første punktum gjelder ikke tiltak
som arbeidsgiveren iverksetter med hovedformål å forbedre
arbeidstakerens kvalifikasjoner.
Første ledd gjelder ikke dersom de mottatte opplysningene
viser at arbeidstakeren ikke oppfyller helsemessige krav til å inneha
sin stilling, eller at arbeidstakeren selv har opptrådt
grovt uaktsomt i forbindelse med ulykken eller uhellet. Første
ledd gjelder heller ikke omstendigheter knyttet til arbeidstakeren
eller dennes handlinger og unnlatelser som er blitt kjent på annen
måte enn gjennom arbeidstakerens forklaring etter § 47.
§ 51. Undersøkelsesrapporter mv.
Departementet kan gi nærmere forskrift om i hvilke
tilfeller undersøkelsesmyndigheten skal utarbeide rapport,
hvordan rapportene skal utformes, og om saksbehandlingen mv.
Undersøkelsesmyndighetens utkast til rapport er ikke
offentlig.
Nåværende kapittel VII blir nytt
kapittel VIII.
Nåværende § 44 blir ny § 52.
II
Loven trer i kraft fra den tid departementet bestemmer.