Departementet foreslår å endre overgangsregel
E til fritaksmetoden, slik at det er tilstrekkelig at det mottakende
selskap blir eier av minst 10 pst. av aksjene i de overførte
selskapene, mot 90 pst. etter gjeldende rett. 90 pst. begrensningen
gjør at bestemmelsen stort sett bare får anvendelse
i selskaper med et lite antall aksjonærer, typisk familieselskaper.
Hvor det er flere aksjonærer, vil bestemmelsen kunne anvendes
hvis disse i fellesskap er i stand til å danne et investeringsselskap.
Bestemmelsen innebærer en forskjellsbehandling mellom de
som klarer å danne et investeringsselskap med en eierandel
på minst 90 pst. i de underliggende selskapene og de som
ikke klarer det. Departementet har vurdert om eierbegrensningen
skal oppheves helt eller om en skal stille krav om en viss eierandel.
Bestemmelsen medfører en asymmetri ved at skattytere bare
vil ønske å benytte overgangsregelen i forhold
til aksjer som ellers måtte vært realisert med
gevinst. Denne asymmetrien reduseres noe ved å opprettholde
kravet om at samtlige av skattyterens aksjer i samme selskap må overføres. Departementet
ser det imidlertid som uhelding hvis skattytere skal kunne overføre
en rekke mindre aksjeposter med latent gevinst, mens aksjer med
latent tap beholdes i personlig eie. Departementet foreslår
derfor å oppstille et eierkrav på 10 pst. i de
underliggende selskaper. Bestemmelsen vil dermed i hovedsak komme
til anvendelse ved såkalte direkte investeringer. Bruken
av bestemmelsen vil dermed bare i begrenset grad kunne benyttes
ved typiske finansielle investeringer, for eksempel hvor skattyteren
eier mange mindre eierandeler i børsnoterte selskaper.
Når overgangsregel E kun retter seg mot aksjer, må det
ses i sammenheng med at det ikke var utformet nye regler for deltakerlignede
selskaper på det tidspunkt bestemmelsen ble vedtatt. Deltakere
i deltakerlignede selskaper bør ha samme mulighet som aksjonærer
til å legge andelene inn i et eget investeringselskap uten
beskatning. Departementet foreslår derfor at andeler i
et deltakerlignet selskap på tilsvarende måte
kan overføres til holdingselskap uten gevinstbeskatning.
Det mottakende selskap må bli eier av minst 10 pst. av
andelene i de overførte selskapene. På samme måte
som for aksjer, bør det være et vilkår
at deltakeren legger samtlige av sine andeler i det deltakerlignede
selskapet inn i investeringsselskapet.
Skattemessig inngangsverdi og skjermingsgrunnlag på overdragende
skattyters vederlag i aksjer, settes lik skattyters inngangsverdi
på de overførte andeler. I 2005 tilsvarer dette
deltakerens andel av de skattemessige verdiene i selskapet, som
i forbindelse med overgangen vil utgjøre inngangsverdien for
andelene.
Etter departementets oppfatning er det liten grunn til å opprettholde
kravet om at investeringsselskapet må være et
nystiftet selskap, særlig hvis eierbegrensingene oppheves
eller reduseres. Aksjene må også kunne skytes
inn i et eksisterende aksjeselskap ved en kapitalforhøyelse
eller mot vederlag i form av selskapets egne aksjer, med samme krav
som i dag til skattemessig kontinuitet.
Ifølge tredje ledd gjelder overgangsregel E hvor det
mottakende selskap er stiftet og melding om dette er sendt til Foretaksregisteret
innen 31. desember 2005. Hvis aksjene erverves ved kapitalforhøyelse
i et eksisterende selskap, jf. forslaget under 9.1.3 ovenfor, foreslås
det på samme måte at melding om kapitalforhøyelsen
må være sendt Foretaksregisteret innen 31. desember
2005.
Hvis egne aksjer benyttes som vederlagsaksjer, vil det ikke være
aktuelt med noen registrering i Foretaksregisteret. Det må da
kreves at aksjene/andelene er overført til selskapet
og vederlagsaksjene er ervervet innen 31. desember 2005.
En lempning i overgangsregel E ved at 90 prosentgrensen reduseres
til 10 pst. vil isolert sett gi et provenytap i 2006, ettersom flere
vil kunne opprette et holdingsselskap som omfattes av fritaksmetoden. På sikt
vil imidlertid skattebelastningen bli den samme. Det er med andre
ord kun snakk om en periodisering av skatten.
Departementet har ikke kunnet anslå provenytapet av
en lempning i kravet.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til endring av overgangsregel E til fritaksmetoden, jf. forslag
til lov om endring i lov 10. desember 2004 nr. 77 om endringer
i skatte- og avgiftslovgivningen mv.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, viser til at fritaksmetoden,
hvor selskapsaksjonærer i hovedregelen skal fritas for
beskatning av utbytte og gevinst på aksjer, hindrer kjedebeskatning
og bidrar til at ressursene kanaliseres dit de kaster mest av seg. Fritaksmetoden
hindrer at skattesystemet låser inn kapital og bidrar til
bedre kapitalfordeling i næringslivet.
Flertallet viser til at mange familiebedrifter har
personlige eiere som eier i selskapene direkte. Slike eiere omfattes
ikke av fritaksmetoden. En overføring av personlig eide
aksjer til et eierselskap som omfattes av fritaksmetoden, medfører
i utgangspunktet full gevinstbeskatning. I utgangspunktet vil realisering
og reinvestering av kapitalen fra slike personlige investeringer
bli belastet med utbytteskatt, selv om kapitalen ble pløyd
tilbake til næringsvirksomhet.
Flertallet viser til at overgangsregel E som ble
vedtatt i forbindelse med behandlingen av skattereformen i statsbudsjettet
for 2005, krever at 90 pst. av aksjene i det aktuelle selskapet
overføres til et nystiftet aksjeselskap, for at dette skal
kunne gjøres med skattemessig kontinuitet. Når
terskelen for å bruke overgangsregelen blir senket til
10 pst. og kravet til nystiftet selskap oppheves, gjøres
denne overgangsregelen tilgjengelig for et bredt lag av norske bedriftseiere.
Det innebærer en klar forbedring av skattereformen for
mange og økt kapitalmobilitet i næringslivet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sine merknader til punkt 2.1.2.
Komiteens medlem fra Senterpartiet støtter
forslaget til endring av overgangsregel E, men vil påpeke
det uheldige i at departementet ikke har kunnet anslå hva
provenytapet kan bli. Dette forhold kan føre til at endringen
vil måtte revurderes på et senere tidspunkt.