Departementet foreslår i dette kapitlet å samle forfallsreglene
for alle de skatte- og avgiftskrav som omfattes av den nye skattebetalingsloven.
I tillegg foreslås en generell bestemmelse om at proklama som
utstedes i dødsbo etter skifteloven kapittel 12, er uten
innflytelse på skatte- og avgiftskrav. Forslaget innebærer
en endring for krav etter arveavgiftsloven, tolloven og særavgiftsloven,
som etter gjeldende rett kan falle bort ved proklama.
Etter departementets oppfatning er det en klar fordel at reglene
om forfall for alle de krav som omfattes av loven, kan finnes i
ett kapittel i loven. Departementet foreslår derfor at
alle forfallsreglene samles og plasseres i lovutkastet kapittel
10.
Skattedirektoratet og Toll- og avgiftsdirektoratet uttaler at
det er problematisk at forfallsbestemmelsene for egendeklarerte
krav bare inneholder en henvisning til fristene for innlevering
av oppgave over skatte- og avgiftsplikten. Skattedirektoratet mener
at forfallsbestemmelsene med fordel kan plasseres sammen med reglene
for oppgaveplikten, mens Toll- og avgiftsdirektoratet foreslår
at oppgavefristene gjentas i den nye skattebetalingsloven.
Departementet ser argumenter for begge disse løsningene,
men er etter en helhetsvurdering kommet til at den løsningen
som høringsutkastet bygger på er å foretrekke.
Det innebærer at forfallsbestemmelsene også for
slike krav plasseres i en ny skattebetalingslov, og at forfallsfristen
angis ved en henvisning til fristen for innlevering av oppgave over
avgiftsplikten, se for eksempel lovutkastet § 10-10.
Skattedirektoratets alternativ innebærer at en ny skattebetalingslov
ikke vil inneholde en samlet oversikt over forfallsreglene for de
krav som omfattes av loven. Ser man isolert på regelverket
for det enkelte krav, vil en slik løsning være
den beste. Departementet har imidlertid en videre tilnærming
til lovstoffet og ønsker en samlet fremstilling av reglene
om forfall for skatte- og avgiftskrav. Dette blant annet fordi reglene
om forfall har nær sammenheng med reglene om virkningen
av at en betalingsfrist ikke overholdes. Reglene om dette følger
av de etterfølgende kapitler i loven.
Departementet har gjennomgått reglene i forfallskapitlet
med sikte på å redusere antallet henvisninger.
Det er også gjort andre endringer i disponeringen av lovstoffet
for å bedre oversikten.
Enkelte generelle bestemmelser er plassert innledningsvis i forfallskapitlet.
Dette gjelder for det første utkastet § 10-1,
som fastslår at det foreligger en ubetinget betalingsplikt
for skatte- og avgiftskrav. Også reglene om proklama i
dødsbo er nå plassert i utkastet § 10-3.
Departementet har nå valgt å samle reglene om
forfall for forskuddsskatt i en bestemmelse, jf. lovutkastet § 10-20,
og reglene om forfall for restskatt i en annen bestemmelse, jf.
utkastet § 10-21.
Ingen av høringsinstansene har hatt innvendinger mot å videreføre
gjeldende regler om at proklama som utstedes i dødsbo,
er uten innflytelse på skatte- og avgiftskrav omfattet
av skattebetalingsloven, herunder arbeidsgiveravgift og trygdeavgift,
og merverdiavgiftsloven. Justisdepartementet er imidlertid imot
forslaget om at proklama som utstedes i dødsbo, ikke skal
ha innflytelse på krav på toll og særavgifter, og
anfører at det kan være vanskelig å få en
oversikt over arvelaterens toll- og avgiftsforpliktelser.
Finansdepartementet er ikke enig i at det vil være vanskelig
for arvingene å skaffe seg en oversikt over arvelaterens
toll- og avgiftsforpliktelser. For motorvognavgifter er de årlige
avgiftene betinget av at arvelater har hatt en motorvogn. For andre
særavgifter er avgiftsplikten som regel knyttet til næringsvirksomhet
innenfor spesifikke bransjer. Normalt vil det være en kjent
sak at arvelater har drevet avgiftspliktig næringsvirksomhet
eller om arvelater nylig har vært eier av en motorvogn.
For toll og andre innførselsavgifter, er det kun i helt
spesielle tilfeller at arvingene ikke vil være klar over
mulige krav, da andre enn næringsdrivende må betale
toll og innførselsavgifter før varene utleveres.
Finansdepartementet finner det ikke urimelig at det også når
det gjelder krav på toll og særavgifter, må foretas
undersøkelser for å fremskaffe informasjon om
eventuelle krav. Departementet foreslår derfor at forslaget
i høringsnotatet videreføres i skattebetalingsloven,
jf. lovutkastet § 10-3.
Departementet vil påpeke at arbeidsgivers forskuddstrekk
også vil omfattes av lovens definisjon av skatte- og avgiftskrav.
Reglene om forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift er to viktige
kravstyper av betydning for alle arbeidsgivere. Forfallsreglene
for lønnstrekk av inntekt på Svalbard, artistskatt
og utleggstrekk, som i høringsnotatet var behandlet i samme
bestemmelse, er av mindre betydning for de fleste arbeidsgivere.
I lovutkastet er derfor sistnevnte kravstyper flyttet til egne bestemmelser.
Forfallsreglene for disse kravene fremgår av §§ 10-11,
10-12 og 10-50. Departementet viser til merknadene til de enkelte
bestemmelsene i proposisjonens kapittel 27.
Forfallstidspunktet for forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift
foreslås regulert i samme bestemmelse, jf. lovutkastet § 10-10.
Departementet foreslår at forfallstidspunktet samsvarer
med tidspunktet for innlevering av oppgave over skatte- og avgiftsplikten.
Fristen for innlevering av oppgave over forskuddstrekket følger
av lovutkastet § 5-11, mens fristen for innlevering
av oppgave over beregningen av arbeidsgiveravgift følger
av folketrygdloven § 24-3 ved en henvisning til
reglene som gjelder for forskuddstrekket, jf. forslag til nytt første
ledd i folketrygdloven § 24-3.
Lovforslaget § 10-20 har regler om forfall
for forskuddsskatt, og § 10-21 har regler om forfall
for restskatt. Hver av paragrafene omhandler forfall for både
personlige og upersonlige skattytere.
Justisdepartementet foreslår at treukersfristen skal
starte fra melding om ligningen er sendt skattyter i stedet
for fra utlegging av skattelisten er kunngjort. Departementet er
enig i at det kan være mer naturlig å knytte forfallstidspunktet
opp mot tidspunktet for når melding om ligningen er sendt
skattyterne. Ved å knytte forfallstidspunktet opp til utlegg
av skattelistene oppnår man imidlertid at skattytere i samme
kommune får samme forfallstidspunkt. Skal fristen ta utgangspunkt
i når melding er sendt, vil skattytere i samme kommune
kunne få ulike betalingsfrister dersom det skjer en feil
ved utsendelsen. En omlegging slik Justisdepartementet foreslår,
vil derfor kreve en gjennomgang av rutinene for utsending av meldingene.
Ved en slik gjennomgang vil det også være naturlig å vurdere
de andre bestemmelser som også knytter fristberegningen
opp mot utlegg av skattelistene. En slik utredning ligger utenfor
det som er naturlig i denne sammenheng, men departementet vil ved
en fremtidig gjennomgang av disse reglene vurdere dette nærmere.
Departementet viser til utkastet §§ 10-20
og 10-21.
Forfallsreglene for merverdiavgift og arveavgift er plassert
i egne bestemmelser, jf. lovutkastet §§ 10-30
og 10-31.
I høringsnotatet foreslo departementet en bestemmelse
om forfall for innenlands særavgifter og en bestemmelse
om forfall for toll samt merverdiavgift og særavgifter
som oppstår ved innførsel.
Etter høringsutkastet § 5-13 første
ledd forfaller innenlands særavgifter til betaling samtidig
med at avgiftsplikten oppstår. Det var i bokstavene a til
c gjort unntak for årsavgift, vektårsavgift og
engangsavgift for registrerte virksomheter. Bokstav a fastsatte
forfallstidspunktet for årsavgift til 15. mars
i samsvar med gjeldende rett.
For vektårsavgiften var det foreslått to faste
forfallstidspunkter, henholdsvis 20. februar og 20. august.
Etter gjeldende rett forfaller kravet til betaling to ganger i året
"innen den frist som bestemmes av tollregionen", jf. § 2
i forskrift 29. juni 2000 nr. 688 om vektårsavgiften.
Departementet uttalte i høringsnotatet at forfallstidspunktet
bør fremgå av loven. Ved den nærmere
fastsettelsen av dato for forfall la departementet vekt på Toll-
og avgiftsdirektoratets opplysninger om at praktiske forhold rundt
beregning og utskriving av vektårsavgift gjør
at første forfall ikke bør være før
den 20. februar. Etter innføringen av vektårsavgiften
har første forfall normalt vært før dette
tidspunktet. Forfallsfristen for annen termin bør være
6 måneder senere, dvs. 20. august.
Departementet har i lovutkastet §§ 10-40
og 10-41 videreført forslaget i høringsutkastet.
På bakgrunn av høringsuttalelsen fra Toll- og
avgiftsdirektoratet er imidlertid forskriftshjemmelen i § 10-41
tredje ledd foreslått utvidet til å omfatte adgang
til å gi nærmere regler om forfall for krav hvor
det er gitt midlertidig toll- og avgiftsfritak.
Forfallsreglene for utleggstrekk pålagt av skatteoppkreveren
og skattefogdkontoret følger av utkastet § 14-5
annet ledd. Det følger av bestemmelsen at alle reglene
i tvangsfullbyrdelsesloven § 7-22 skal gjelde for
utleggstrekk pålagt av skattefogdkontoret. For øvrig
er det redegjort for det nærmere innholdet i § 14-5
annet ledd i kapittel 18 nedenfor og i merknaden til bestemmelsen,
jf, proposisjonens kapittel 27. Departementet har valgt å innta
en bestemmelse i forfallskapitlet som viser hvor reglene om forfall
for utleggstrekk er plassert, jf. lovutkastet § 10-50.
Dette er gjort fordi forfallskapitlet, etter departementets vurdering,
bør inneholde regler om forfall for alle krav som omfattes
av loven, eventuelt ved en henvisning til hvor forfallsreglene er å finne.
Departementet foreslår i lovutkastet § 10-51
bokstavene a til e regler om forfall for disse kravene tilsvarende
høringsutkastet § 5-5. Som følge
av omredigeringen av forfallskapitlet er bestemmelsen plassert i
underkapitlet "Andre krav". Bestemmelsen om forfall for tilleggsskatt,
tilleggsavgift og tilleggstoll var i høringsutkastet plassert
i ett av de andre underkapitlene. Betalingsfristen er imidlertid
den samme for slike krav, tre uker fra melding om vedtaket er sendt,
og departementet foreslår derfor å slå sammen de
to bestemmelsene i en felles bestemmelse, jf. også omtalen
nedenfor.
Departementet foreslår i lovutkastet § 10-51
bokstav f en regel om forfall for krav på tilleggsskatt,
tilleggsavgift og tilleggstoll. Forfallstidspunktet foreslås
satt til tre uker etter at melding om vedtaket er sendt.
Departementet foreslår at betalingsfristen for ansvarskrav
etter lovutkastet kapittel 16 reguleres i lovutkastet § 10-52.
På bakgrunn av merknadene i høringsrunden foreslår
departementet at fristen endres fra tre uker etter at melding om
kravet er sendt til to uker etter at slik melding er sendt. Fristen
vil da samsvare med fristen i tvangsfullbyrdelsesloven § 4-18. Betalingsfristen
for ansvarskrav var ikke ment å komme i tillegg til fristen
i tvangsfullbyrdelsesloven § 4-18 slik mange av
høringsinstansene har lagt til grunn. De kravene som danner
grunnlaget for ansvarskravene, vil være forfalt etter de
alminnelige forfallsbestemmelsene. Dette vil også gjelde
i forhold til den som er ansvarlig etter reglene i kapittel 16.
I utkastet § 10-52 fremgår dette ved
en henvisning til varslingsregelen i tvangsfullbyrdelsesloven § 4-18.
Med disse endringene legger departementet til grunn at forslaget
i de fleste tilfeller ikke vil innebære endring av betalingsfristen
for ansvarskrav i forhold til gjeldende rett. Departementet mener
likevel at det i de fleste tilfeller vil være rimelig at
ansvarskrav ikke er gjenstand for tvangsfullbyrdelse før
det er gått to uker fra melding om kravet er sendt. Dette
innebærer at selv om varsel etter tvangsfullbyrdelsesloven § 4-18
kan unnlates etter § 4-18 annet ledd, bør tvangsfullbyrdelse
ikke foretas før betalingsfristen på to uker er
utløpt. Formelt vil kravet likevel ha tvangskraft etter
tvangsfullbyrdelsesloven § 4-4 fordi kravet vil
være forfalt, jf. omtalen ovenfor.
Departementet foreslår en generell bestemmelse om betalingsfristen
for skatte- og avgiftskrav som oppstår ved vedtak om endring
mv., jf. lovutkastet § 10-53. Fristen foreslås
satt til tre uker etter at melding om vedtaket er sendt den skatte-
eller avgiftspliktige.
Det er bare KS som har hatt innvendinger mot en slik generell
bestemmelse. De viser til at slike krav kan oppstå på mange
ulike måter, noe som gjør det vanskelig å forutsi
bestemmelsens anvendelsesområde. Til dette vil departementet
bemerke at skatte- og avgiftskrav i hovedsak oppstår på to
måter. Enten ved at fastsettingsorganet treffer et vedtak
om skatte- eller avgiftspliktens omfang, eller ved at den skatte-
eller avgiftspliktige selv leverer en oppgave over skatte- og avgiftsplikten
som så legges til grunn.
Lovutkastet kapittel 10 har regler om når skatte- og
avgiftskrav som oppstår ved slike vedtak, eller ved egendeklarasjon,
forfaller til betaling. Det kan av ulike grunner foreligge feil
ved den ordinære fastsettelsen av kravet. Endringer i omfanget
av skatte- og avgiftsplikten som er fastsatt ved vedtak eller ved den
skatte- eller avgiftspliktiges egen deklarasjon, skjer normalt ved
et endringsvedtak. Krav som bygger på egendeklarasjon kan
også endres ved at den skatte- eller avgiftspliktige endrer
den tidligere innleverte oppgaven som ble lagt til grunn ved den
ordinære fastsettingen.
Lovutkastet § 10-53 regulerer forfallstidspunktet for
skatte- og avgiftskrav som oppstår som følge av et
slikt nytt vedtak. Departementet har i lovteksten valgt å bruke
begrepet endringsvedtak for å beskrive forskjellen mellom
skatte- og avgiftskrav som oppstår ved slike nye vedtak,
og de ordinære vedtak hvor forfallstidspunktet følger
av de øvrige bestemmelsene i loven. Bestemmelsens anvendelsesområde
er videre angitt ved at det i loven vises til de ordinære
forfallsreglene for de krav som omfattes av bestemmelsen.
Departementet mener at bestemmelsen slik den er utformet i lovutkastet,
gir en klar anvisning på hvilke krav bestemmelsen gjelder
for. En ytterligere klargjøring kunne vært gjort
ved å henvise til de enkelte lovregler som hjemler fastsetting
av denne type krav. Dette ville imidlertid gjøre lovteksten
lengre og vanskelig tilgjengelig.
Hovedregelen om betalingsfristens utgangspunkt og lengde er etter
forslaget tre uker etter at melding om vedtaket er sendt skyldneren.
Dersom den skatte- eller avgiftspliktige retter en tidligere levert
oppgave, og denne legges direkte til grunn, treffes det ikke noe vedtak
av fastsettingsorganet. Departementet foreslår at utgangspunktet
for fristberegningen i slike tilfeller er når melding om
rettingen er sendt skatte- og avgiftsmyndighetene.
Ved endring i ligningen etter ligningsloven kapittel 9 skal fristens
utgangspunkt regnes fra melding om ny avregning er sendt skyldneren.
Slik melding sendes av skatteoppkreveren.
Departementet foreslår i lovutkastet § 10-60
første ledd en generell bestemmelse om fristen for tilbakebetaling
av for mye betalt skatt eller avgift. Myndighetene skal betale tilbake
tilgodebeløpet så snart som mulig og senest tre
uker etter at vedtaket om tilbakebetaling ble truffet. Departementet
foreslår i annet punktum at også renter som er
betalt av kravet, skal tilbakebetales. For tilgodebeløp
av skatt følger dette i dag av skattebetalingsloven § 31
nr. 3. For de øvrige skatte- og avgiftskrav er det ikke
gitt tilsvarende regler, men i praksis følger det samme
av ulovfestet rett. Departementet foreslår derfor at bestemmelsen
skal gjelde for alle skatte- og avgiftskrav som omfattes av loven.
Bestemmelsen kommer til anvendelse når kompetent myndighet
har truffet et vedtak som innebærer at den skatte- eller
avgiftspliktige har krav på tilbakebetaling av skatt eller
avgift. At det må foreligge et vedtak følger av
at fristen skal regnes fra vedtakstidspunktet.
Betalingsfristen for tilgodebeløp på skatt
etter avregningen er regulert i lovutkastet § 10-60
annet ledd. Fristen skal her regnes fra skatteoppgjøret
er ferdig eller utlegging av skattelistene er kunngjort.
I tilfeller hvor tilgodebeløpet oppstår som
følge av ny avregning følger det av annet ledd
annet punktum at fristen skal regnes fra det tidspunktet avregningen
blir foretatt. Departementet gjør oppmerksom på at
det vil gjelde særlige regler når tidligere utskrevet
forskuddsskatt og terminskatt reduseres etter at en termin er betalt,
men før forfallstidspunktet for alle terminene har inntruffet.
I slike tilfeller oppstår det normalt ikke noe krav på tilbakebetaling.
Departementet legger opp til at nærmere regler om hvordan slike
endringer skal gjennomføres, skal gis i forskrift med hjemmel
i utkastet § 10-20 femte ledd og § 10-22
tredje ledd. Tilbakebetaling av slike krav før avregningen
har funnet sted er bare aktuelt i tilfeller som reguleres i § 5-3
annet ledd om tilbakebetaling av innbetalt forskuddstrekk og § 6-3
sjette ledd om tilbakebetaling av forskuddsskatt. I de sistnevnte
tilfeller vil betalingsfristen følge av § 10-60
første ledd.
I lovutkastet § 10-60 tredje ledd foreslår
departementet at treukersfristen som følger av første
ledd, skal regnes fra omsetningsoppgaven er mottatt av avgiftsmyndigheten.
Bestemmelsen viderefører merverdiavgiftsloven § 24
tredje ledd første punktum. Det er i disse tilfellene ikke
nødvendig at det foreligger et vedtak om tilbakebetaling.
Det er tilstrekkelig at den avgiftspliktige har levert omsetningsoppgaven,
og at avgiftsmyndigheten legger denne til grunn.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til skattebetalingsloven kapittel 10.