Forslaget til ny skattebetalingslov innebærer i all hovedsak
en videreføring av gjeldende regler om betaling og innkreving
av skatte- og avgiftskrav, og har derfor få administrative
og økonomiske konsekvenser. En mer harmonisert lovgivning
medfører imidlertid enkelte materielle endringer for noen
av skatte- og avgiftartene. De fleste av disse vil være
så små at de ikke vil ha provenymessige virkninger
av betydning, og kan dermed håndteres innenfor dagens budsjettrammer.
Slike mindre endringer vil i begrenset grad bli omtalt nedenfor.
Departementet legger for øvrig til grunn at en mer ensartet
lovgivning på området vil innebære administrative
besparelser for både innkrevingsmyndighetene og skatte-
og avgiftsbetalerne.
Som følge av lovutkastet vil det være nødvendig å gjennomgå og
revidere forskriftsverket på området. Departementet
forutsetter imidlertid at Toll- og avgiftdirektoratet vil kunne
gjennomføre dette arbeidet uten tilførsel av ekstra
ressurser.
Forslagene til endringer i rentereglene vil kunne medføre
enkelte engangsutgifter i forbindelse med endringer i toll- og avgiftsetatens
datasystemer. Endringene er imidlertid ikke vesentlige og vil kunne dekkes
innenfor etatens budsjetter.
I dag kan de avgiftskravene som tollregionene krever inn bare
motregnes etter de alminnelige, ulovfestede motregningsreglene.
Departementet foreslår i lovutkastet kapittel 13 at disse
kravene skal være omfattet av den utvidede motregningsretten
som i dag fremgår av skattebetalingsloven § 32.
Hvilken økonomisk effekt en motregningsadgang overfor tilgodebeløp
som skyldnerne har på kommune, fylkeskommune og folketrygden
vil ha, er avhengig av hvilke samarbeidsrutiner tollregionene og
skatteoppkreverne etablerer på området. De provenymessige konsekvensene
er derfor vanskelig å anslå i dag. Departementet
antar at forslaget ikke vil ha betydelige administrative konsekvenser
utover et samarbeid mellom toll- og avgiftsetaten og skatteetaten
om motregning og opplæring av de ansatte ved tollregionene.
Lovutkastet § 15-1 om en adgang for innkrevingsmyndighetene,
herunder tollregionene, til å nedsette skatte- og avgiftskrav
dersom særlige forhold gjør det uforholdsmessig
tyngende å innkreve kravet, er ny sammenlignet med gjeldende
rett. Bestemmelsen forutsetter at det utarbeides fullmakter og retningslinjer
for tollregionenes kompetanse. Også behandlingen av slike
saker vil kreve ressurser, men det er usikkert hvor mange søknader
som kan forventes. De aller fleste privatpersoner skal i utgangspunktet
betale innførselsavgiftene på innførselstidspunktet,
slik at det ikke oppstår utestående krav. For
innenlands særavgift vil de fleste betalerne være
virksomheter. Departementet legger derfor til grunn at toll- og
avgiftsetaten kan håndtere søknadene innenfor
dagens budsjettrammer.
Lovutkastet § 10-3 om at proklama som utstedes i
dødsbo er uten innflytelse på skatte- og avgiftskrav, innebærer
en utvidelse for toll og særavgifter. Departementet antar
imidlertid at forslaget ikke vil medføre administrative
besparelser for tollregionene, men at den økonomiske gevinsten
ved at kravene ikke kan prekluderes, vil kunne gi noe provenymessig
gevinst.
Lovutkastet § 12-1 om foreldelse av forsinkelsesrenter
er ny for toll og særavgifter. Bestemmelsen vil gi administrative
besparelser for tollregionene siden de i dag må begjære
utleggsforretning innen tre år for å forhindre
at krav på forsinkelsesrenter foreldes. Regelen vil også være
arbeidsbesparende for namsmyndighetene. I tillegg vil den kunne
gi provenymessige konsekvenser ved at man i stor grad vil unngå foreldelse
av rentekrav, selv om det neppe vil være snakk om store
beløp.
Som følge av lovutkastet vil det være nødvendig å gjennomgå og
revidere forskriftsverket på området. Departementet
forutsetter imidlertid at Skattedirektoratet vil kunne gjennomføre
dette arbeidet uten tilførsel av ekstra ressurser.
Utkastet til ny skattebetalingslov inneholder enkelte endringer
i saksbehandlingsreglene ved at forvaltningsloven gis anvendelse
også ved innkrevingen av skatt og arbeidsgiveravgift, jf.
utkastet § 3-1. Dette vil medføre en
utvidelse av klageadgangen i saker om ettergivelse av skatt av hensyn
til skyldneren. Klageorgan i disse sakene vil være skattefogdkontorene
og Skattedirektoratet. Det forutsettes at merutgifter til dette
dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer.
Forslagene til endringer i rentereglene vil kunne medføre
enkelte engangsutgifter i forbindelse med endringer i skatteetatens
datasystemer. Kostnader knyttet til endringene av rentereglene for
merverdiavgift og arveavgift forutsettes dekket innenfor gjeldende
budsjettrammer.
For skattekrav og arbeidsgiveravgift vil kostnadene avhenge av
tidspunktet for ikrafttredelse av reglene om renter for
skattekrav. Som redegjort for i kapittelet nedenfor, jf. proposisjonens
kapittel 26, vil endringene for slike krav trolig ikke kunne iverksettes
før 1. januar 2008. Det tas da sikte på at
innføringen av de nye rentereglene kun vil skje i det nye
skatteregnskapet som først vil være i løpet
av 2007. Skattedirektoratet har anslått kostnadene til
10 mill. kroner. Eventuelle forslag til ekstra midler til dette
arbeidet vil bli tatt med i den ordinære budsjettprosessen for året
2007.
Departementet foreslår i utkastet § 14-3
at skatteoppkrevernes adgang til å holde utleggsforretninger gjøres
ubetinget, det vil si at det ikke lenger skal være nødvendig å innhente
Skattedirektoratets samtykke for å kunne utøve
slik særnamskompetanse. Som en konsekvens av forslaget
antar departementet at flere skatteoppkrevere vil holde utleggsforretninger
for krav som de har innkrevingsansvaret for. Dette vil kunne gi
en verdiorientert og raskere tvangsinnfordring, noe som vil kunne
gi provenymessige fordeler. For at skatteoppkreverne i større
grad skal benytte seg av adgangen til å holde utleggsforretninger, vil
det trolig være nødvendig å styrke kompetansen på skatteoppkreverkontorene,
særlig hos de skatteoppkreverne som i dag ikke er bemyndiget
etter skattebetalingsloven § 36. Dette vil kreve
ressurser til opplæring, men vil imidlertid kunne gi avkastning
på sikt.
Departementet foreslår at skattebetalingsloven § 34
nr. 1 om avtalt utleggstrekk i salgsvederlag ikke videreføres
i den nye loven. Skyldnernes adgang til å inngå avtale
med skatteoppkreverne om trekk etter denne bestemmelsen har så vidt
departementet kjenner til vært lite brukt. Skatteoppkreverne
og skattefogdkontorene kan ta utleggspant i hele skyldnerens krav
på vederlag etter lovutkastet § 14-3,
og departementet kan derfor ikke se at forslaget vil få negative provenymessige
konsekvenser. De ressurser som tidligere er brukt på å administrere
trekk i salgsvederlag kan brukes til å holde utleggsforretninger
i de samme vederlagene. For skattefogdkontorene og de skatteoppkreverne
som i dag har kompetanse til å holde utleggsforretninger
og bruker denne, vil forslaget derfor ikke innebære noen
merbelastning. De skatteoppkreverne som hittil ikke har hatt slik
kompetanse eller ikke bruker denne, vil måtte bruke noen
ressurser på å sette seg inn i reglene om gjennomføring
av utleggsforretninger.
Departementet foreslår videre å ikke videreføre skattebetalingsloven § 34
nr. 2 om avtalt utleggstrekk i transporttjenester og lignende. Dersom
godtgjørelsen inneholder en lønnsdel, kan skatteoppkreverne
og skattefogdkontorene ta utleggstrekk i inntil 20 prosent av godtgjørelsen
etter utkastet § 14-4 annet ledd bokstav b. Dersom
godtgjørelsen ikke inneholder noen slik lønnsdel,
kan de ta utleggspant i hele vederlaget etter utkastet § 14-3.
Forslaget antas derfor ikke å ha nevneverdige økonomiske
eller administrative konsekvenser.
For skattefogdkontorene vil lovutkastet § 14-5 tredje
ledd kunne innebære en provenymessig gevinst ved at beløp
som er trukket men ikke innbetalt til skattefogdkontoret, ikke trekkes
inn i boet ved en eventuell konkurs.
Lovutkastet § 15-1 om adgang for skattemyndighetene
til å nedsette skatte- og avgiftskrav, innebærer i
stor utstrekning en videreføring av gjeldende rett for de
kravene skattefogdkontorene og skatteoppkreverne innkrever, og vil
derfor i utgangspunktet ikke medføre vesentlige administrative
eller økonomiske konsekvenser. En klageadgang over slike
avgjørelser vil ha administrative konsekvenser. Det vises
her til omtalen av dette ovenfor i tilknytning til økonomiske og
administrative konsekvenser av at forvaltningsloven kommer til anvendelse.
For krav på merverdiavgift vil likevel utkastet § 15-1
første ledd være en utvidelse. Dette innebærer at
det må utarbeides retningslinjer for skattefogdkontorenes
kompetanse. Departementet antar at dagens fullmakter for betalingsutsettelse
og lempning av rimelighet av arbeidsgiveravgift i stor utstrekning
vil være veiledende. Skattefogdkontorene har også erfaring
med behandling av tilsvarende søknader etter skattebetalingsloven § 41.
Det at bare fysiske personer er omfattet av § 15-1
første ledd, og at gjelden heller ikke kan være
knyttet til en løpende virksomhet, vil begrense antallet
saker. Departementet legger til grunn at forslaget vil ha administrative
konsekvenser for skattefogdkontorene, men at kontorene vil kunne
håndtere søknadene innenfor dagens budsjettrammer.
Departementet antar at kompetansen vil innebære mindre
konsekvenser for provenyet da mange av de som vil få innvilget
betalingsutsettelse eller betalingsnedsettelse, under enhver omstendighet
ikke er i stand til å innfri kravet i sin helhet.
Departementet foreslår å ikke videreføre
skattebetalingsloven § 37 nr. 1 om ektefellers
solidaransvar, jf. punkt 20.3 i proposisjonen. Bestemmelsen har
ikke vært brukt de siste årene, og departementet legger
derfor til grunn at en oppheving verken vil ha administrative eller økonomiske
virkninger.
Lovutkastet vil få enkelte administrative konsekvenser
for næringslivet. Hovedsakelig antas konsekvensene å være
gevinster som et resultat av forenklinger i regelverket. Forslaget
antas å ikke medføre økte kostnader for
næringslivet. Det pålegges ingen nye oppgaveplikter
eller andre plikter som ikke følger av dagens regelverk.
Forslaget om samordning av regelverket vil legge til rette for enklere
og bedre tekniske løsninger for næringslivet i
fremtiden.
Komiteen tar dette til etterretning.