I medhold av skatteloven § 11-22, kan Finansdepartementet
samtykke i at inntekt ved realisasjon av fast eiendom, virksomhet,
aksjer og visse selskapsandeler fritas for skattlegging, eller skattlegges
etter lavere satser enn fastsatt i Stortingets og kommunestyrets
skattevedtak. Loven stiller vilkår om at realisasjonen
må være ledd i en omorganisering eller omlegging
av virksomhet med sikte på å gjøre denne mer
rasjonell og effektiv. Skatteloven § 11-21 tredje ledd
gir departementet hjemmel til å fatte enkeltvedtak vedrørende
skattefritak ved overføringer mellom selskaper innenfor
konsern med mer enn 90 pst. felles bakenforliggende eierfellesskap.
Etter fast praksis gis det ikke samtykke til endelig skattefritak
etter noen av de nevnte fritakshjemlene. Når skattefritak innvilges,
gis gjennomgående samtykke til utsettelse av skattlegging
i form av vilkår som skal sikre skattemessig kontinuitet.
Den 21. desember 1996 fattet Stortinget følgende vedtak:
"Stortinget ber Regjeringen i et egnet dokument legge
frem en årlig orientering om departementets praksis når
det gjelder saker som har vært behandlet med hjemmel i
omdannelsesloven."
På denne bakgrunn la departementet fram en orientering
i St.meld. nr. 16 (1997-1998) om praksis til og med 1996 etter den
tidligere omdanningsloven 9. juni 1961 nr. 15. For de senere år
har det vært tatt inn årlige orienteringer i Ot.prp.
nr. 1. Omtalen i proposisjonen gjelder enkeltsaker som er avgjort
av departementet i 2004 etter skatteloven §§ 11-21
og 11-22. Totalt er 40 søknader avgjort i 2004, mot 49 året før.
8 av sakene gjaldt transaksjoner med virkning over landegrensene.
Med virkning fra og med 26. mars 2004 ble fritaksmetoden innført
for aksjebeskatningen i selskapssektoren, jf. endringslov 10. desember
2004 nr.77 og ny § 2-38 i skatteloven med overgangsregler.
Omtalen i proposisjonen vil også belyse noen av konsekvensene
av fritaksmetoden for fritakspraksis i overgangsåret 2004.
Det fremgår av gjennomgangen at innføring av fritaksmetoden
for aksjebeskatning i selskapssektoren vil innebære at
behovet for skattefritak i noen av de aktuelle sakskategorier, helt
eller delvis vil falle bort. Dette gjelder særlig sakene
om overføring av aksjer og eierandeler i norske eller utenlandske
selskaper som er omfattet av fritaksmetoden, herunder sakene om
konserndannelser i utlandet. I den utstrekning overdragende part
i slike tilfeller er selskap som er omfattet av fritaksmetoden,
vil transaksjonene etter utløp av virkningstiden for overgangsregel
B, C og D til skatteloven § 2-38, ikke lenger
ha skattekonsekvenser med behov for skattefritak. Hvor overdragende
part er personlige aksjonærer vil skattefritak fortsatt
være aktuelt også i slike tilfeller. Ved ulike transaksjoner
som innebærer realisasjon av andre type objekter enn aksjer
mv. som omfattes av fritaksmetoden, vil det fortsatt være
behov for individuelle skattefritaksvedtak i den utstrekning transaksjonsformen
ikke omfattes av de generelle regler om skattefritak i skatteloven
kapittel 11. Det fremgår at det også fortsatt
vil være behov for skattefritak etter skatteloven § 11-21
tredje ledd ved konvertering/realisasjon av fordringer
etablert ved forutgående konsernfusjoner- eller fisjoner.
Denne type saker har i flere år utgjort en relativt stor
andel av de samlede fritakssøknader.
Departementet har i tidligere orienteringer til Stortinget uttalt
at skattefritak for transaksjoner som i dag krever søknadsbehandling
i størst mulig grad bør lovfestes, og at en har
som mål å foreta en bred lovregulering av fritakspraksis.
Grunnlaget for dette arbeid er nå til dels blitt vesentlig
endret som følge av innføring av fritaksmetoden
og av den forestående iverksetting av deltaker- og aksjonærmodellen
fra 2006. Det videre arbeid vil kreve at det høstes erfaring
med de nye reglene.
Det vises til proposisjonens kapittel 29 for en nærmere
redegjørelse.
Komiteen tar omtalen i Ot.prp. nr.
1 (2005-2006) kapittel 29 til orientering.