Ved endring av petroleumsskatteloven 21. desember 2001 ble det
gitt særlige avskrivningsregler for investeringer i driftsmidler
knyttet til utbygging av gassfelt basert på bygging av
nytt storskala nedkjølingsanlegg for gass (LNG). Reglene
ble ved lovendring 28. juni 2002 begrenset til storskala
nedkjølingsanlegg som ligger i Finnmark fylke eller i kommunene
Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa eller Kvænangen
i Troms fylke. Særreglene gjelder for driftsmidler når
formålet i henhold til godkjent plan for utbygging og drift
og særskilt tillatelse til anlegg og drift etter petroleumsloven
er produksjon, rørledningstransport og behandling av gass
som skal nedkjøles til flytende form i nytt storskala nedkjølingsanlegg, jf.
petroleumsskatteloven § 3 b) tredje punktum. Bestemmelsen
omfatter LNG-anlegget på Snøhvit, og innebærer
at driftsmidlene på Melkøya avskrives med en særlig
sats på 33 1/3 pst.
Lov 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp
av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen (CO2-avgiftsloven)
bestemmer at det skal svares CO2-avgift til statskassen av petroleum
som brennes og naturgass (og utskilt CO2) som slippes ut til luft
fra innretning som nyttes i forbindelse med utvinning eller transport
av petroleum. Loven gjelder utslipp fra innretningene på kontinentalsokkelen,
inkludert sjøområdene helt inn til fastlandet.
Utslipp fra anlegg som ligger på land, er derimot ikke
omfattet. Det betyr at gjeldende regler i CO2-avgiftsloven ikke
gir hjemmel for avgift på utslipp fra anlegget på Melkøya.
Departementet foreslår lovendring ved at hjemmel for
CO2-avgift på anlegget på Snøhvit, jf.
forutsetningen i Ot.prp. nr. 13 (2004-2005), jf. Innst. O. nr. 33
(2004-2005), tas inn i lov om avgift på utslipp av CO2
i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen. Det foreslås
at virkeområdet for CO2-avgiftsloven utvides til å gjelde
utslipp fra anlegg på land som avskrives etter særreglene
i petroleumsskatteloven § 3 b) tredje punktum,
jf. ovenfor. I dag er det bare anleggene på Snøhvit
som omfattes av disse særreglene. Utslippene
av CO2 på Melkøya vil først og fremst
skrive seg fra energianlegget for nedkjøling av gassen
til LNG. Av praktiske grunner foreslås det at hjemmelen
for å pålegge CO2-avgift omfatter de samme anleggene
som faller innenfor særreglene i petroleumsskatteloven § 3
b) tredje punktum, jf. også departementets vedtak av 31. januar
2002. CO2 som skilles ut fra brønnstrømmen og
reinjiseres, er ikke avgiftspliktig etter CO2-avgiftsloven.
Avgiftsprovenyet fra CO2-avgiften vil inngå som inntekt
for Statens pensjonsfond-Utland, jf. lov om Statens pensjonsfond § 3
annet ledd andre strekpunkt.
Det foreslås at endringen trer i kraft fra og med 1. januar
2007.
Klimakvoteloven er innrettet mot perioden 2005-2007, og det vil
måtte foretas endringer i loven ved utløpet av
denne perioden. I den sammenhengen vil det også være
aktuelt å vurdere den foreslåtte hjemmelen i CO2-avgiftsloven.
Departementet viser til vedlagte forslag til § 2 første
ledd ny bokstav d) i CO2-avgiftsloven.
Avgiftssatsen må fastsettes særskilt i Stortingets årlige
vedtak om CO2-avgift i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen.
Det vises til forslag til CO2-avgiftsvedtak for budsjetterminen
2007 i St.prp. nr. 1 (2006-2007).
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg
til framlegget frå Regjeringa om endring av CO2-avgiftslova.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går
imot Regjeringens forslag til endring av CO2-avgiftsloven. Forslaget
må ses i sammenheng med de kommende endringer i klimakvoteloven.
Bruken av CO2-avgift må reduseres, og aktuelle næringer
innlemmes i klimakvoteregime. Slike tiltak bør i størst
mulig grad omfattes av lovgivning, ikke av avgifter.
Disse medlemmer mener dessuten ingen deler
av norsk næringsliv bør være pålagt
både CO2-avgift og kvotekjøp gjennom CO2-kvoteordningen.