I medhold av skatteloven § 11-22, kan Finansdepartementet
samtykke i at inntekt ved realisasjon av fast eiendom, virksomhet,
aksjer og visse selskapsandeler fritas for skattlegging, eller skattlegges
etter lavere satser enn fastsatt i Stortingets og kommunestyrets
skattevedtak. Loven stiller vilkår om at realisasjonen
må være ledd i en omorganisering eller omlegging
av virksomhet med sikte på å gjøre denne mer
rasjonell og effektiv. Skatteloven § 11-21 tredje ledd
gir departementet hjemmel til å fatte enkeltvedtak om skattefritak
ved overføringer mellom selskaper innenfor konsern med
mer enn 90 pst. felles bakenforliggende eierfellesskap. Etter fast
praksis gis det ikke samtykke til endelig skattefritak etter noen
av de nevnte fritakshjemlene. Når skattefritak innvilges, gis
gjennomgående samtykke til utsettelse av skattlegging i
form av vilkår som skal sikre skattemessig kontinuitet.
Den 21. desember 1996 fattet Stortinget følgende vedtak:
"Stortinget ber Regjeringen i et egnet dokument legge
frem en årlig orientering om departementets praksis når
det gjelder saker som har vært behandlet med hjemmel i
omdannelsesloven."
På denne bakgrunn la departementet fram en orientering
i St.meld. nr. 16 (1997-98) om praksis til og med 1996 etter den
tidligere omdanningsloven 9. juni 1961 nr. 15. For de senere år
har det vært tatt inn årlige orienteringer i Ot.prp.
nr. 1. Ved den tekniske revisjonen av skatteloven i 1999 ble bestemmelsene
i omdanningsloven overført til den nye skatteloven. Omtalen
i proposisjonen gjelder enkeltsaker som er avgjort av departementet
i 2005 etter skatteloven §§ 11-21 og
11-22. Totalt er 30 søknader avgjort i 2005, mot 40 året
før. 7 av sakene gjaldt transaksjoner med virkning over
landegrensene.
Antallet søknader har falt ganske betydelig de senere år.
Innføring av fritaksmetoden for aksjebeskatning i selskapssektoren
antas å ha redusert behovet for skattefritak i noen av
de tidligere aktuelle sakskategorier. Dette gjelder særlig
sakene om overføring av aksjer og eierandeler i norske
eller utenlandske selskaper, herunder sakene om konserndannelser
i utlandet. I den utstrekning overdragende part i slike tilfeller
er selskap som er subjekt etter fritaksmetoden, er det ikke lenger
behov for skattefritak. Hvor overdragende part er personlige aksjonærer
vil skattefritak fortsatt være aktuelt. Det samme gjelder
ulike transaksjoner som innebærer realisasjon av andre type
objekter enn aksjer mv. som omfattes av fritaksmetoden, i den utstrekning
transaksjonsformen ikke omfattes av de generelle regler om skattefritak
i skatteloven kap. 11. Fortsatt vil det også være
behov for skattefritak etter skatteloven § 11-21
tredje ledd ved realisasjon av fordringer etablert ved forutgående
trekantfusjoner/fisjoner.
Departementet har i tidligere orienteringer til Stortinget uttalt
at skattefritak for transaksjoner som i dag krever søknadsbehandling
i størst mulig grad bør lovfestes, og at en har
som mål å foreta en bred lovregulering av fritakspraksis.
Som det ble redegjort for i Ot.prp. nr.1 (2005-2006) er grunnlaget
for dette arbeid til dels vesentlig endret som følge av
innføring av fritaksmetoden og av skjermingsmetoden for
aksjonærer og for deltakere i deltakerlignede selskaper. Det
videre arbeid vil kreve at det høstes erfaring med de nye
reglene.
Det vises til proposisjonens kapittel 29 for en nærmere
redegjørelse.
Komiteen tek omtalen i
Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) kapittel 29 til orientering.