Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Knut Gravråk, Britt Hild­eng, Espen Johnsen og Tove Karoline Knutsen, fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, fra Høyre, Olemic Thommessen, fra Sosialistisk Venstreparti, May Hansen, fra Kristelig Folkeparti, lederen May-Helen Molvær Grimstad, fra Senterpartiet, Erling Sande, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser til Ot.prp. nr. 88 (2005-2006) der det foreslås endringer i åndsverkloven og lov om avgift på omsetning av billedkunst. Proposisjonen tar i hovedtrekk sikte på gjennomføring av EU-direktiv om følgerett til fordel for opphavsmannen til et originalkunstverk m.m.

Komiteen merker seg at følgeretten skal komme i tillegg til de ordninger som følger av Kunstavgiftsloven av 1948. I denne loven ble det innført en avgift på inntil 3 pst. ved offentlig omsetning av billedkunst i Norge. Avgiften går til et særskilt hjelpefond, Bildende Kunstneres Hjelpefond, som forvalter ordningen. Avgiften kommer som et tillegg til prisen på verket. Hovedregelen er at kjøperen skal betale avgiften, mens selgeren/arrangøren er ansvarlig for innkreving og innsending. Loven gir ingen klar definisjon av hva som regnes som offentlig omsetning, men det er ikke noe krav at omsetningen er knyttet til en virksomhet eller et foretak. Museer, samlinger, gallerier o.l. som kjøper til sine samlinger, skal ifølge loven betale avgift selv når de handler privat eller direkte fra kunstner. Det skal også betales avgift på utsmykningsoppdrag, konkurranseutkast, bestillingsverk samt eventuelle andre erverv som kan likestilles med offentlig omsetning.

Komiteen viser til at kunstavgiften er en særnorsk ordning som ikke har sin like i de øvrige nordiske land, ifølge. Ot.prp. nr. 88 (2005-2006). Både Sverige, Danmark, Finland og Island har i stedet i mange år hatt ulike former for følgerett.

Komiteen merker seg at endringene som foreslås i Ot.prp. nr. 88 (2005-2006), i hovedsak gjelder gjennomføring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/84/EF av 27. september 2001 om følgerett til fordel for opphavsmannen til et originalkunstverk. Det foreslås en ny bestemmelse i åndsverkloven, som gir opphavsmannen til et opphavsrettslig vernet kunstverk rett til vederlag ved profesjonelle videresalg av originaleksemplar av verket (følgerett). Departementets forslag legger opp til at avgiften på omsetning av billedkunst beholdes, men slik at det ikke må betales avgift for salg som omfattes av følgerettsordningen.

Komiteen viser til at følgerettsordningen foreslås utformet slik at den kun vil gjelde når salgsprisen uten merverdiavgift overstiger 3 000 euro. Satsen kan ifølge direktivet settes til 4 eller 5 pst. for den del av salgsprisen som ikke overstiger 50 000 euro (i proposisjonen foreslås 5 pst.). For øvrig er satsene bestemt i direktivet. I tråd med direktivet vil det totale vederlag for et videresalg ikke overstige 12 500 euro.

Komiteen merker seg at det legges til grunn at følgeretten ikke overdras, og det kan heller ikke gis avkall på den. Det foreslås at den skal kunne gå i arv etter alminnelig arverett, altså til arving etter lov og testament. Komiteen støtter dette.

Komiteen viser også til at i høringsutkastet ble det foreslått en harmonisering av avgiftsnivået etter kunstavgiftsloven og nivået på følgerettsvederlaget. Det ble også bedt om synspunkter på en eventuell utvidelse av avgiftsgrunnlaget, samt en endring i lovens regler om innbetalingsterminer. Disse spørsmål er nærmere omtalt i Ot.prp. nr. 101 (2005-2006).

Komiteen merker seg at departementet har gjennomført en høring av lovforslaget. Komiteen viser til at høringsinstansene i stor utstrekning er tilfreds med utformingen av forslaget. Generelt uttaler BONO at følgerettsdirektivet vil gi billedkunstnerne og kunsthåndverkerne "et bedre økonomisk utbytte av sin opphavsrett". Norske Billedkunstnere mener at reglene foreslått i høringsutkastet "samlet sett vil styrke billedkunstnernes økonomiske situasjon, til beste for aktive kunstnere og skapende kunstproduksjon". Norske Kunsthåndverkere peker på at kunsthåndverkernes økonomiske betingelser skiller seg ut i negativ retning, og "hilser derfor med glede et tiltak som kan rette opp dette misforholdet".

Komiteen vil også vise til at Konkurransetilsynet uttaler at de ikke kan se at forslaget om følgerett vil virke skadelig for konkurransen. Harmoniseringen av reglene om følgerett innenfor EU/EØS muliggjør konkurranse på like vilkår, og Konkurransetilsynet stiller seg derfor positiv til forslaget om innføring av følgerett i norsk rett.

Komiteen merker seg også at det i Ot.prp. nr. 88 (2005-2006), i tillegg til innføring av prinsippet om følgerett, også foreslås enkelte endringer som ikke har sin bakgrunn i gjennomføringen av direktivet. Åndsverkloven ble sist endret ved lov 17. juni 2005 nr. 97. Disse nye endringene omhandler oppretting av åpenbart utilsiktet forhold, klargjøringer og oppretting av forglemmelser. Komiteen gir sin tilslutning til disse forslagene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter innføringen av ordningen med følgerett i norsk lovverk. Disse medlemmer vil imidlertid stille seg skeptiske til at man i forslaget fra departementet har lagt seg på høyeste avgiftssats i paragraf 38 c bokstav a). Disse medlemmer ser ikke begrunnelsen for at Norge ikke kan velge den laveste sats på 4 pst., og foreslår derfor følgende ordlyd:

"4 pst. av den del av salgsprisen som ikke overstiger 50 000 euro."

Disse medlemmer mener at opphavsmannen til et originalkunstverk skal sikres inntekter gjennom salg og gjennom følgeretten.

Disse medlemmer er imidlertid ikke tilhengere av ordningen med kunstavgift hjemlet lov om avgift på omsetning av billedkunst. Disse medlemmer ser denne ordningen som en sosialistisk omfordelingsordning som tilgodeser samtidskunstnere som ikke produserer kunst av høy nok kvalitet og/eller kvanta til at man kan leve av kunsten. Disse medlemmer mener slike kunstnere er en viktig del av det norske kulturliv, men at de må forutsettes å drive sin kunst på hobbybasis og ha sine hovedinntekter, ikke fra en statlig omfordelingsordning, men fra annet arbeid. Disse medlemmer vil derfor i forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 101 (2005-2006) foreslå denne ordningen opphevet. Disse medlemmer viser til at kunstavgiften er en særnorsk ordning.