Framlegget går ut på at kommunane skal kunne inngå eit
vertskommunesamarbeid ved at ein eller fleire kommunar (samarbeidskommunar)
kan gjere avtale om at ein annan kommune (vertskommune) overtek
det daglege arbeidet på eit nærmare oppgitt ansvarsområde.
Avtalen blir inngått av kommunestyra sjølve.
Avtalen om vertskommunesamarbeid skal vere skriftleg. Lova sjølv
set visse minstekrav til innhaldet i avtalen, jf. § 28 e
i lovforslaget. Kvar enkelt deltakar kan seie opp deltakarforholdet
sitt med eitt års skriftleg varsel. Men er deltakarkommunane
samde, kan samarbeidsforholdet oppløysast raskare.
Det blir føreslått to typar vertskommuneordningar
- ein med eit felles folkevalt organ (§ 28 b)
og ein utan (§ 28 c). Skiljet vil ha
avgjerande konsekvensar for kor mykje myndigheit som kan overlatast
til vertskommunen. Vertskommunesamarbeidet i seg sjølv
vil ikkje vere eit eige rettssubjekt. Felles for modellane er at
administrasjonen i ein vertskommune overtek det daglege arbeidet
med dei oppgåvene som er lagde til vertskommunen.
Modellen har som siktemål å tilby interkommunale
løysingar for dei lovpålagde ansvarsområda
til kommunane. Ei lovregulering av vertskommunemodellen skal gjere
det forsvarleg å overlate oppgåver og ansvarsområde
med tilhøyrande forvaltningsmyndigheit (offentleg myndigheitutøving)
til ein annan kommune.
Departementet foreslår å leggje inn ei allmenn delegasjonssperre
i den administrative vertskommunemodellen. Denne delegasjonssperra
blir knytt opp mot omgrepet "saker av prinsipiell betydning" ved
at denne typen saker ikkje kan overførast frå samarbeidskommunane
til vertskommunen. Høyringsinstansane har gitt ei generell
tilslutning til at det er behov for ei avgrensing av samarbeidsområda
mot saker av meir prinsipiell lokalpolitisk betydning, så lenge
denne samarbeidsmodellen ikkje har eit politisk overordna organ.
Delegasjon av kompetanse frå kommunestyra i samarbeidskommunane
skal gå via eigen administrasjonssjef direkte til administrasjonssjefen
i vertskommunen.
Ønskjer kommunane å samarbeide om prinsipielt viktige
politiske saker i eit vertskommunesamarbeid, må dei opprette
ei felles politisk nemnd som skal behandle desse sakene. I og med
at det her blir oppretta eit folkevalt organ som består
av folkevalde frå alle samarbeidskommunane, vil dette organet
kunne sikre mykje av den demokratiske kontrollen i samarbeidet. Nemnda
vil derfor ikkje skilje seg frå andre ordinære faste
utval og nemnder innanfor kommunane med omsyn til kva typar oppgåver
og kompetanse som kan leggjast til nemnda.
Reglane for faste utval i kommunelova skal gjelde så langt
dei høver for den felles nemnda. Dette fører til
at til dømes reglane om valførleik, rett til å krevje
forholdsval, reglane om kjønnsmessig balanse osv. som gjeld
for faste utval, også vil gjelde for den felles nemnda.
Nemnda får tildelt kompetansen sin ved særskilde
delegasjonsvedtak i deltakarkommunane.
Den felles politiske nemnda høyrer formelt inn under
organisasjonen i vertskommunen og skal bestå av minst to
folkevalde frå kvar av deltakarkommunane. Dei folkevalde
organa i vertskommunen kan likevel ikkje gi instruksar til den felles
nemnda eller gjere om avgjerder nemnda har teke.
Deltakarkommunane delegerer den aktuelle vedtakskompetansen på samarbeidsområdet
direkte til nemnda. Den felles nemnda kan delegere til administrasjonen
i vertskommunen å gjere vedtak i saker som ikkje er av
prinsipiell betydning.
Departementet legg til grunn at den felles nemnda ikkje kan ha
status som noko overordna organ overfor administrasjonen i vertskommunen
i forhold til omgjeringsreglane i forvaltningslova § 35,
som gjeld forvaltningsorgana sitt høve til å omgjere
vedtak som det ikkje er klaga over. Ein vil derfor sjå på denne
nemnda som same organ som vertskommunen sjølv. Dette inneber
at nemnda kan gjere om i same utstrekning som det forvaltningslova § 35
første ledd opnar for.
Det er lagt til grunn i proposisjonen at reglane i kommunelova
om økonomiforvaltning og rapportering skal gjelde for kommunane
på vanleg måte sjølv om dei deltek i
eit vertskommunesamarbeid. På denne bakgrunnen er det ikkje
føreslått nokre særreglar for rekneskap
osv. for kommunar som er med i eit vertskommunesamarbeid. Dette
inneber at inntekter og utgifter i samband med verksemda til vertskommunesamarbeidet
inngår i budsjettet og rekneskapen til vertskommunen. Vidare
inneber dette at ansvaret for å rapportere informasjon
om ressursbruk og tenesteyting til bruk i nasjonale informasjonssystem ikkje
blir endra for deltakarkommunane ved eit vertskommunesamarbeid.
Informasjonen seg imellom må kommunane regulere i samarbeidsavtalen.
Departementet meiner at det heller ikkje er tenleg å registrere
vertskommunesamarbeidet i Bedrifts- og føretaksregisteret/Einingsregisteret.
Departementet gjer framlegg om at også kommunar som
er parlamentarisk styrte, skal kunne delta i eit vertskommunesamarbeid.
Ein ser det slik at det ikkje er behov for å spesialregulere
vertskommunesamarbeid der ein eller fleire av deltakarkommunane er
parlamentarisk styrte.
Slik departementet ser det, vil det ikkje vere tenleg å lovfeste
ein generell rett for kontrollutval i alle samarbeidskommunane til å føre
tilsyn med den interne drifta i vertskommunen. Dette ville gi store
avgrensingsproblem med omsyn til kva delar av verksemda eit kontrollutval
skulle ha tilsynsmyndigheit overfor.
Kontrollutvalet i vertskommunen vil ha ansvar for å føre
løpande tilsyn med verksemda i (verts)kommunen etter dei
vanlege reglane. At delar av verksemda dreier seg om saker der myndigheita
er delegert frå andre kommunar, bør ikkje endre
på dette. Fokus for kontrollutvalet vil vere retta mot
at lover, reglar og avtalar blir følgde. Dette ansvaret
vil kontrollutvalet i vertskommunen kunne ha sjølv om kommunestyret
i vertskommunen vil ha avgrensa myndigheit i saker som kjem frå andre
kommunar. For å slå fast dette er det teke inn
ei føresegn om dette i lovframlegget.
Kontrollutvalet i samarbeidskommunen vil ha tilgang til all dokumentasjon
og all informasjon som samarbeidskommunen får. Det er ikkje
grunn til å gi kontrollutvalet meir vidtgåande
informasjonsrett enn den retten som ligg til sjølve samarbeidskommunen. Departementet
har derfor komme til at det ikkje vil vere nødvendig å regulere
informasjonsretten til kontrollutvalet utover dette.
Når det gjeld regelverket om revisjon, legg departementet
til grunn at det ikkje er nødvendig med spesielle reglar
for vertskommunesamarbeid. Det å inngå vertskommunesamarbeid,
inneber ikkje behov for endringar i regelverket om rekneskap for
kvar enkelt kommune. Ansvaret for revisjon av rekneskapane i dei
aktuelle kommunane vil kunne gjennomførast etter dei vanlege
reglane.
Komiteen slutter seg til
departementets vurderinger og forslag.