Lekdommere har alltid hatt en sentral plass i det norske rettssystemet.
Vårt rettssystem begynte med lekdommere, og lenge rådde
de grunnen alene. Fremdeles har vi et relativt stort innslag av
lekdommere i våre domstoler. Lekdommerne deltar særlig
i strafferettspleien, men også i sivile saker.
Det er ikke noe krav om lekdommerdeltakelse etter internasjonale
eller folkerettslige konvensjoner, men de er heller ikke til hinder
for det. Den europeiske menneskerettsdomstol har lagt til grunn
at det ikke er noe vilkår for at et organ skal kunne betraktes
som domstol, at det utelukkende eller overveiende består av
fagdommere. De fleste vestlige land bruker lekdommere i domstolene
i større eller mindre grad.
Høyesterett og Høyesteretts kjæremålsutvalg
settes ikke med lekdommere.
I lagmannsrettene deltar det meddommere og lagrettemedlemmer
i straffesaker, og meddommere og skjønnsmedlemmer i sivile
saker. Meddommere og skjønnsmedlemmer inngår i
et kollegium sammen med juridiske dommere, og de deltar og har stemmerett
på linje med disse. Lagrettemedlemmene virker i et kollegium
som består utelukkende av lagrettemedlemmer (lagrette,
også kalt jury), og avgjør spørsmål om
straffeskyld.
I tingrettene deltar det meddommere i straffesaker og sivile
saker, og skjønnsmedlemmer i visse sivile saker (skjønn).
I tingrettene virker lekdommerne alltid i et kollegium sammen med
minst én juridisk dommer.
Forliksrådene består av tre medlemmer, som
gjør tjeneste uten at juridiske dommere er involvert.
Når en domstol settes med lekdommere, er lekdommerne
alltid i flertall.
Lekfolk gjør tjeneste i domstolene også som rettsvitner.
Rettsvitnene dømmer ikke, men følger forhandlingene
i en del saker hvor retten er satt med bare én dommer,
for eksempel ved pådømmelse av tilståelsessaker
etter straffeprosessloven. Rettsvitnet skal følge forhandlingene
nøye og gjøre oppmerksom på misforståelser
eller feil i oppfatningen eller nedtegningen av det som foregår.
Reglene om valg og uttaking av lekdommere finnes hovedsakelig
i domstolloven kapittel 3 til 5. Justisdepartementet har i rundskriv,
som ble sendt til kommunene og domstolene i forbindelse med valget av
lekdommere etter kommune- og fylkestingsvalget 1999, gitt retningslinjer
for hvordan valget skal gjennomføres.