1.1 Innledning

Det har vært en sterk økning i arbeidsinnvandringen til Norge etter EØS-utvidelsen, noe som har bidratt positivt til norsk økonomi ved å avhjelpe mangel på arbeidskraft. Samtidig er det økende problemer med useriøsitet og sosial dumping, ikke minst innenfor inn- og utleiemarkedet. Regelverket må ivareta de seriøse aktørene og sikre at også de utenlands­ke arbeidstakerne på det norske arbeidsmarkedet får skikkelige vilkår. Arbeids- og inkluderingsdepartementet legger her frem forslag til innstramminger i inn- og utleieregelverket samt endringer i allmenngjøringsloven for å forbedre og effektivisere allmenngjøringsordningen. Hensikten er blant annet å sikre ryddigere forhold på inn- og utleiemarkedet.

Etter dagens regelverk er det hjemmel i arbeidsmarkedsloven til ved forskrift å pålegge alle virksomheter som leier ut arbeidskraft i Norge, både utenlandske og norske, å søke offentlige myndigheter om godkjenning for å drive utleievirksomhet i Norge. Det foreslås at det innføres en slik godkjenningsordning basert på allerede etablerte registreringsplikter.

Arbeidsmiljølovens regler for inn- og utleie mellom produksjonsvirksomheter er mer liberale enn reg­lene for innleie fra bemanningsforetak/vikarbyrå. Regelverket kan være enkelt å utnytte og omgå. Det foreslås at reglene strammes inn ved å tillate innleie mellom produksjonsbedrifter på samme vilkår som i dag, men slik at vilkårene i arbeidsmiljøloven § 14-13 andre ledd blir alternative. I tillegg foreslås det at det skal stilles krav om at innleier skal dokumentere at utleien fra utleievirksomheten fyller vilkårene i § 14-13 første ledd. Dokumentasjonen skal kunne legges frem for de tillitsvalgte i innleiebedriften i forbindelse med drøftinger eller forhandlinger om bruk av innleid arbeidskraft.

Etter dagens regelverk er det arbeidsgiver som har ansvaret for at kravet til lønns- og arbeidsvilkår etter allmenngjøringsforskrifter etterleves. Det er nylig innført en forskriftshjemmel vedrørende plikt for oppdragsgiver til å informere oppdragstaker om innholdet i allmenngjøringsforskrifter. Det foreslås at denne forskriftshjemmelen utvides slik at oppdragsgiver i tillegg kan pålegges en plikt til å påse at oppdragstakere følger allmenngjøringsforskrifter. Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet skal føre tilsyn med bestemmelsen.

Det foreslås å gi tillitsvalgte hos oppdragsgiver rett til innsyn i lønns- og arbeidsvilkår hos virksomhetens oppdragstakere som omfattes av allmenngjøringsforskrifter. Forslaget innebærer at tillitsvalgte har taushetsplikt om den mottatte informasjonen, men kan overlevere opplysningene til tilsynsmyndighetene. Nærmere utforming av innsynsretten fastsettes gjennom forskrift.

Det foreslås en bestemmelse om opplysningsplikt i arbeidsmiljøloven som gir utsteder av id-kort for bygge- og anleggsnæringen rett til alle opplysninger fra offentlige registre som er nødvendige for utstedelse av kortene uten hinder av reglene om taushetsplikt.

Etter departementets vurdering utgjør forslagene en hensiktsmessig tiltakspakke som vil kunne bidra til å forhindre sosial dumping på en effektiv måte. Det understrekes at det vil være nødvendig å følge opp utviklingen på arbeidsmarkedet tett, og vurdere løpende behovet for eventuelle ytterligere tiltak.

Det vises også innledningsvis i proposisjonen til at overgangsordningene for arbeidstakere fra de nye EØS-landene, jf. St.meld. nr. 9 (2005-2006), er forlenget, jf. Innst. S. nr. 130 (2005-2006). Det er også besluttet å innføre tilsvarende overgangsordninger for arbeidstakere fra Romania og Bulgaria, jf. Ot.prp. nr. 12 (2006-2007), jf. Innst. O. nr. 31 (2006-2007). Før overgangsreglene avvikles, må det iverksettes tiltak som sikrer likeverdige og ordnede forhold på det norske arbeidsmarkedet. Dette var en viktig begrunnelse for at det ble lagt frem en handlingsplan mot sosial dumping i Revidert nasjonalbudsjett for 2006.

Det redegjørers i proposisjonen nærmere for høringsbrevet og høringsrunde.

Når det gjelder status for øvrige tiltak i handlingsplanen mot sosial dumping, nevnes spesielt:

• Styrke Arbeidstilsynets og Petroleumstilsynets sanksjonsmidler

• Øke ressurser til tilsynsetatene

• Forbedre ordningen med allmenngjøring av tariffavtaler

• Stille krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i offentlige anbudsprosesser

• Innføre utvidet byggherreansvar og id-kort i byggenæringen

• Gjennomføre tiltak i kystfarten og landbruket

• Utvikle statistikk- og analysegrunnlaget

• Bedre samordning av innsatsen fra statlige etater over hele landet

• Styrke samarbeidet mellom myndighetene og partene i arbeidslivet

Innledningsvis i proposisjonen redegjøres det også kort om informasjon til utenlandske arbeidstakere og arbeidsgivere. Erfaringer viser at det er svært viktig å få et bedre grep om informasjonen til de utenlandske arbeidstakerne og arbeidsgiverne om hvilke plikter og rettigheter de har. Det planlegges derfor å utarbeide en informasjonsstrategi med utgangspunkt i det arbeidet som allerede er igangsatt i Arbeidstilsynet og i andre deler av offentlig forvaltning. Samtidig er det flere samarbeidsprosjekter i gang hvor Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet deltar sammen med blant annet Skatteetaten, Politidirektoratet og UDI. Nærings- og handelsdepartementet utreder i samarbeid med andre ansvarlige myndigheter etableringen av en informasjonskilde som skal gi orientering om plikter og rettigheter for utenlandske arbeidstakere og arbeidsgivere som opererer i Norge og for utenlandske aktørers tjenesteleveranser til og i Norge.

Flere grunnleggende hensyn taler for å ta i bruk sterke virkemidler i kampen mot sosial dumping, først og fremst hensynet til vern av utenlandske arbeidstakeres lønns- og arbeidsvilkår. Sosial dumping er i tillegg uheldig for andre arbeidstakere og virksomheter i Norge. Dersom man ikke får kontroll med situasjonen, kan en negativ utvikling på sikt bidra til å undergrave den norske arbeidslivsmodellen med et regulert arbeidsmarked, en høy organisasjonsgrad og et velfungerende trepartssamarbeid.

Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet beskriver innledningsvis i proposisjonen nærmere sine erfaringer knyttet til omfanget av sosial dumping og problemstillinger rundt dette. I tillegg redegjøres det for Fafos spørreundersøkelse der polske arbeidstakere i Oslo-området er spurt blant annet om sine lønns- og arbeidsvilkår.

1.2 Godkjennings- og kontrollordordning for bemanningsforetak

I høringsnotatet har departementet reist spørsmål om det bør innføres regler om godkjennings- og kontrollordning for vikarbyrå/bemanningsforetak (bemanningsforetak). Bakgrunnen er behovet for å få bedre oversikt over aktørene i utleiebransjen og bed­re mulighet for kontroll med at lovpålagte forpliktelser til staten etterleves (innbetaling av skatter og avgifter, arbeids- og oppholdstillatelse for utenlandske arbeidstakere osv.).

Departementets vurderinger

Departementet vil utarbeide en forskrift med nærmere vilkår for en godkjennings- og kontrollordning for bemanningsforetak. Ordningen vil være basert på høringsforslaget. De momenter og forslag som er fremkommet i høringen, herunder både organisatoriske og økonomiske krav samt registreringskrav, vil bli vurdert i forskriftsarbeidet. Ved behov vil departementet også ta nærmere kontakt med bransjen. Et utkast til forskrift vil bli sendt ut på ordinær høring.

1.3 Vilkår for innleie av arbeidskraft etter arbeidsmiljøloven

Med bakgrunn i den betydelige økningen av innleie av arbeidskraft fra de nye medlemslandene til virksomheter i Norge, samt tendensen til et økende antall useriøse, er det etter departementets oppfatning nødvendig å vurdere arbeidsmiljølovens regler for inn- og utleie av arbeidskraft.

I proposisjonen pkt. 3 drøfter departementet nærmere forslag som vil medføre en innstramming i arbeidsmiljølovens regler om innleie fra virksomheter som ikke har utleie til formål (produksjonsbedrifter). Det redegjøres også nærmere for gjeldende rett og tariffavtaler.

1.3.1 Vilkårene for avtaleplikt for virksomheter som ikke har til formål å drive utleie

Departementet vurderer i høringsnotatet om det er grunn til å oppheve skillet mellom innleie fra produksjonsbedrifter og innleie fra bemanningsforetak, men konkluderer med at det vil føre for langt å foreslå dette. Det foreslås i stedet å stramme inn reglene for når innleie fra produksjonsbedrifter krever at det inngås avtale mellom arbeidsgiver og de ansatte/tillitsvalgte i henhold til § 14-13 andre ledd. Departementet skisserer i høringsnotatet flere mulige løsninger.

Departementets vurderinger og forslag

I tilknytning til den økte arbeidsinnvandringen fra de nye EØS-landene er det fra flere hold påpekt at den vide adgangen til innleie fra produksjonsbedrifter, jf. arbeidsmiljøloven § 14-13, er enkel å utnytte og omgå. Det er dessuten meldt om flere tilfeller av sosial dumping i sammenheng med slik arbeidsleie.

Adgangen til inn- og utleie av arbeidskraft øker fleksibiliteten og mobiliteten på arbeidsmarkedet og bidrar til å fremskaffe nødvendig arbeidskraft. Inn- og utleie mellom produksjonsvirksomheter finner i stor utstrekning sted mellom seriøse norske virksomheter og har hatt særlig stor betydning i bygge- og anleggsnæringen og i verkstedsindustrien. Det vurderes likevel som viktig å hindre en utvikling der adgangen til inn- og utleie av arbeidskraft, sett i sammenheng med økt arbeidsinnvandring, fører til fremvekst av et nytt kortidsarbeidsmarked preget av useriøsitet og dårlige lønns- og arbeidsvilkår. Departementet har på denne bakgrunn kommet til at det er behov for å stramme inn regelverket for innleie av arbeidskraft fra produksjonsbedrifter.

Det vil føre for langt å innføre en total harmonisering av vilkårene for innleie fra bemanningsforetak og innleie fra produksjonsbedrifter.

I tråd med drøftingene i høringsnotatet foreslås det å tillate innleie mellom produksjonsbedrifter på samme vilkår som i dag, men slik at vilkårene i § 14-13 andre ledd blir alternative.

Det legges til grunn at forslaget vil imøtekomme behovet for innstramming i regelverket og et ønske om større grad av involvering av ansatte/tillitsvalgte i beslutninger om innleie, samtidig som hensynet til tilstrekkelig fleksibilitet ivaretas.

Når det gjelder forslaget om å innføre innsynsrett for tillitsvalgte ved innleie, antas det at en utvidet avtaleplikt i § 14-13 vil innebære at tillitsvalgte vil kunne få tilgang til de nødvendige opplysninger om utleievirksomheten. Det kan i denne sammenheng være grunn til å peke på at det er flere av de store tariffavtalene som inneholder bestemmelser om at virksomheten på oppfordring fra tillitsvalgte skal kunne dokumentere innleide arbeidstakeres lønns- og arbeidsvilkår.

1.3.2 Plikt til å dokumentere at vilkårene i aml. § 14-13 første ledd er oppfylt

Det vises i høringsnotatet til at det kan være vanskelig å undersøke hvorvidt vilkårene for anvendelse av arbeidsmiljøloven § 14-13 første ledd er oppfylt i de konkrete tilfellene, særlig når utleievirksomheten befinner seg i utlandet. Det reises spørsmål om det bør innføres en plikt for innleier til å dokumentere at utleien fra utleievirksomheten fyller vilkårene i § 14-13.

Departementets vurderinger og forslag

Departementet legger til grunn at det er praktisk vanskelig å undersøke hvorvidt vilkårene i § 14-13 i konkrete tilfeller er oppfylt, særlig dersom utleievirksomheten befinner seg i utlandet. Det foreslås at det inntas et krav i loven om at arbeidsgiver på anmodning fra tillitsvalgte plikter å dokumentere at vilkårene i § 14-13 første ledd andre punktum er oppfylt.

Bestemmelsen om dokumentasjonsplikt vil gi tillitsvalgte mulighet både for innsyn i og kontroll med at det dreier seg om lovlig innleie fra produksjonsbedrift. Departementet ønsker ikke å foreslå innsynsrett i opplysninger om innleid arbeidskraft fyller de faglige kriteriene som gjelder for yrker/fagområder som krever offentlig godkjenning. Når det gjelder spørsmålet om tillitsvalgtes innsynsrett i de innleide arbeidstakernes lønns- og arbeidsvilkår, vises det til proposisjonen kapittel 5.

1.4 Utvidet oppdragsgiveransvar etter allmenngjøringsloven

Det er arbeidsgiver som har ansvaret for at lønns- og arbeidsvilkår etter allmenngjøringsvedtak blir oppfylt i forhold til egne arbeidstakere, jf. allmenngjøringsloven § 3 og gjeldende allmenngjøringsforskrifter. Formålet med loven er å sikre at utenlandske arbeidstakere får lønns- og arbeidsvilkår som er likeverdige med de vilkår norske arbeidstakere har.

Stortinget vedtok i 2006 en ny forskriftshjemmel i allmenngjøringsloven § 9 om at oppdragsgivere kan pålegges å informere oppdragstakere om plikter etter allmenngjøringsforskrifter. I forbindelse med odelstingsbehandlingen av hjemmelsbestemmelsen understreket komitéflertallet at det er nødvendig å ansvarliggjøre oppdragsgivere i enda større grad, jf. Innst. O. nr. 5 (2006-2007).

Det vises til proposisjonen for nærmere redegjørelse av gjeldende rett og internasjonal rett.

Høringsnotatet

Det er arbeidsgiver som har ansvaret for at kravet til lønns- og arbeidsvilkår etter allmenngjøringsforskrifter etterleves. Det er nylig innført en forskriftshjemmel vedrørende plikt for oppdragsgiver til å informere oppdragstaker om innholdet i allmenngjøringsforskrifter. Det foreslås at forskriftshjemmelen utvides, slik at oppdragsgiver i tillegg kan pålegges ansvar for å påse eller kontrollere at oppdragstakere følger allmenngjøringsforskrifter. Det foreslås at Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet skal kunne føre tilsyn med bestemmelsen.

Spørsmålet om å innføre et solidaransvar for lønnsforpliktelsene, det vil si at oppdragsgiver får et direkte ansvar for lønnsutbetalinger, drøftes også. Det konkluderes imidlertid med at det vil føre for langt å fremme et slikt forslag på det nåværende tidspunkt.

Departementets vurderinger og forslag

Generelle vurderinger - solidaransvar for utbetaling av lønn

Det er foretatt en grundig vurdering av spørsmålet om å innføre et solidaransvar. Oppfyllelse av lønnsforpliktelser er sentralt for den enkelte arbeidstaker. Utsendte arbeidstakere er i en spesiell situasjon ved at arbeidsgiver er lokalisert i et annet land enn der arbeidet finner sted, og dette kan tale for å pålegge også den norske oppdragsgiveren et direkte ansvar for utbetaling av lønn etter allmenngjøringsforskrifter. Det vil også kunne skape ryddigere forhold innenfor de bransjer der det gjelder allmenngjøringsvedtak, fordi solidaransvar vil virke som motivasjon for oppdragsgiver til å velge underentreprenører som driver seriøst.

Det understrekes at lønnsforhold tradisjonelt er et privatrettslig forhold mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Dersom lønnsplikten misligholdes, må arbeidstaker selv forfølge sitt krav overfor domstolene. Dette vil også gjelde selv om det innføres et solidaransvar.

Et solidaransvar for oppdragsgivere vil være et svært inngripende tiltak som kan komme til å påføre virksomhetene betydelige økonomiske og administrative byrder. Spesielt vil det kunne ramme små og mellomstore virksomheter. Tiltaket vil også kunne ramme små virksomheter som opererer som oppdragstakere/underentreprenører, fordi tiltaket trolig vil innebære at større, etablerte oppdragstakere med stor kapitalbeholdning blir favorisert i en anbudskonkurranse. Innføring av et solidaransvar for forpliktelser etter allmenngjøringsloven krever derfor at det foreligger tungtveiende allmenne hensyn og et klart dokumentert behov.

Med bakgrunn i at det er avdekket flere grove eksempler på sosial dumping kan det tilsi at det er behov for nye vidtgående tiltak.

Det påpekes at det allerede er iverksatt en rekke kraftfulle tiltak som vil bidra til å sikre seriøsitet og ryddige forhold. Spesielt nevnes allmenngjøringsforskriften for byggebransjen i hele landet, kompetanse for Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet til å føre tilsyn med og gi pålegg om etterlevelse av allmenngjøringsforskrifter, og en plikt for oppdragsgiver til å informere om lønns- og arbeidsvilkår etter slike forskrifter. Flere tiltak er på trappene, blant annet innføring av id-kort i byggebransjen. Det kan derfor argumenteres med at disse tiltakene bør få virke en stund før man vurderer å innføre et så inngripende tiltak som et solidaransvar for oppdragsgivere til å utbetale lønn vil være.

En eventuell innføring av et solidaransvar for oppdragsgivere reiser en rekke til dels vanskelige problemstillinger knyttet til utformingen av en slik ordning:

• Når et eventuelt solidaransvar skal inntre.

• Et solidaransvar må åpne for at oppdragsgiver skal kunne kreve regress fra arbeidsgiver i neste runde.

• Det må vurderes om et solidaransvar skal gjelde uansett hva som er bakgrunnen for arbeidsgivers mislighold (skyldspørsmålet).

• Skal det gjelde unntak fra solidaransvaret.

Etter en samlet vurdering legger departementet til grunn at det i denne omgang vil føre for langt å pålegge oppdragsgiver et solidaransvar for lønn etter allmenngjøringsforskrifter.

Utvidet oppdragsgiveransvar for lønns- og arbeidsvilkår

Det er mye som taler for å ansvarliggjøre oppdragsgiver i større grad enn i dag. Departementet går derfor inn for å pålegge oppdragsgiver et utvidet ansvar, men uten å innføre et solidaransvar for lønnsutbetaling.

Det foreslås å se hen til den såkalte påseplikten for HMS i petroleumssektoren og den statlige instruksen som implementerer ILO-konvensjon nr. 94. Departementet har ikke uttalt seg om hvor langt forslaget til nytt oppdragsgiveransvar vil strekke seg etter allmenngjøringsloven.

Det foreslås at oppdragsgiver får plikt til å påse at kontraktspartene nedover i en kontraktskjede følger kravene i allmenngjøringsforskrifter. Det direkte lønnsansvaret skal fremdeles ligge på arbeidsgiver. Det må legges til grunn at et slikt utvidet ansvar vil kunne påføre oppdragsgivere visse administrative byrder.

Det er likevel departementets oppfatning at en påseplikt for lønns- og arbeidsvilkår ikke vil være like inngripende for oppdragsgivere som et solidaransvar. Det vil ikke være urimelig at oppdragsgivere, som indirekte vil kunne tjene på at lønnsplikten misligholdes nedover i en kontraktskjede, får et utvidet ansvar.

Det må kunne stilles som krav at oppdragsgivere foretar en vurdering av om oppdragstaker er en seriøs og ryddig virksomhet, og at det bør ligge i oppdragsgiveres interesse å stille krav om at deres kontraktører retter seg etter gjeldende lover og forskrifter. Oppdragsgivere må på kontraktsrettslig grunnlag kunne påberope seg retten til å innhente en form for dokumentasjon på dette.

Det legges til grunn at oppdragsgiver vil behandle opplysninger om at arbeidstakere har lønns- og arbeidsvilkår i tråd med allmenngjøringsforskrifter, på en like forsvarlig måte som andre konkrete opplysninger som vil kunne tilflyte oppdragsgiver i et kontraktsforhold.

Selv om det ikke foreslås å innføre et lovfestet krav om dette, antas det at det i mange tilfeller vil være naturlig at oppdragsgivere kontraktsfester at manglende etterlevelse av allmenngjøringsforskrifter er et kontraktsbrudd som vil bli sanksjonert.

Det foreslås at oppdragsgiveransvaret skal omfatte alle ledd i kjeden av oppdragstakere/underentreprenører.

For å sikre at oppdragsgivere følger opp regelverket, foreslås det at Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet får kompetanse til å føre tilsyn med at påseplikten etterleves. Dette er i tråd med det som for øvrig gjelder etter dagens allmenngjøringslov.

Det foreslås å innføre en generell forskriftshjemmel i allmenngjøringsloven som gir departementet fullmakt til å bestemme at oppdragsgivere skal ha plikt til å påse at oppdragstakere følger allmenngjøringsforskrifter. Det vil være naturlig å bygge videre på den nylig vedtatte informasjonsbestemmelsen i allmenngjøringsloven § 9.

Etter departementets oppfatning vil det ikke være hensiktsmessig å lovfeste helt detaljerte og presise regler om hvordan plikten skal etterleves i det konkrete tilfellet.

Det vil i forbindelse med forskriftsarbeidet være naturlig å se nærmere på hva som skal ligge i påseplikten og eventuelt konkretisere dette nærmere. Forslag til forskrift vil bli sendt på alminnelig høring på vanlig måte.

Det påpekes at det vil kunne være behov for å innføre visse avgrensninger. Det vil bli vurdert i forbindelse med en eventuell forskriftsfastsettelse.

Også spørsmålet om hvem som skal være ansvarlig oppdragsgiver vil man komme nærmere tilbake til i tilknytning til et eventuelt forskriftsarbeid.

Det understrekes at det vil være nødvendig å følge utviklingen på arbeidsmarkedet tett. Departementet vil i lys av utviklingen foreta en løpende vurdering av om det er behov for å ansvarliggjøre oppdragsgivere i enda større grad, også etter en eventuell iverksetting av et utvidet oppdragsgiveransvar som beskrevet over.

Solidaransvar for innleier etter arbeids­miljøloven

Det er vurdert å innføre en regel i arbeidsmiljølovens innleieregelverk om solidaransvar for avtalt lønn. Departementet ser at tiltaket vil kunne ha effekt i forhold til å sikre at innleide arbeidstakere faktisk får utbetalt lønn, og at det vil kunne bidra til mer ryddige forhold i leiebransjen. Solidaransvar er et inngripende tiltak. Det kan dessuten hevdes at et solidar­ansvar for lønn som er avtalt mellom partene ikke nødvendigvis vil kunne avhjelpe sosial dumping, fordi det utenfor allmenngjøringslovens område ikke finnes lovbestemte krav til minstelønn. Et slikt solidaransvar vil tvert imot kunne tenkes å bidra til å legitimere lønns- og arbeidsvilkår som ligger under det som anses som et akseptabelt nivå.

Videre vil tiltaket kunne ha omfattende konsekvenser i forhold til utleieinstituttet, fordi noe av drivkraften bak å velge innleie i stedet for midlertidig ansettelse, trolig vil forsvinne dersom innleier uansett får et generelt ansvar for den mest sentrale arbeidsgiverforpliktelsen som lønnsplikten er. Et slikt tiltak vil også kunne føre til omgåelser gjennom at oppdrag i økende grad defineres som entreprise i stedet for innleie.

Departementet har kommet til at det ikke vil være hensiktsmessig å foreslå et slikt tiltak på det nåværende tidspunkt.

1.5 Kontroll med allmenngjøringsvedtak - innsynsrett for tillitsvalgte

Allmenngjøring av tariffavtaler er et viktig virkemiddel for å sikre ordnede lønns- og arbeidsvilkår i bransjer hvor det har vært særlig utbredt med utenlandsk arbeidskraft på uakseptable lønns- og arbeidsvilkår. Det er imidlertid problematisk at mange virksomheter ikke etterlever forskriftene, og at departementet har manglet tilstrekkelige virkemidler for en effektiv oppfølging av regelverket.

Som et ledd i arbeidet for å sikre seriøsitet og ryddighet i det norske arbeidsmarkedet, har det i flere sammenhenger vært diskutert om det kunne være hensiktsmessig å gi arbeidslivets parter rett til innsyn i lønns- og arbeidsvilkår.

I proposisjonen beskrives gjeldende rett for kontroll og håndheving av forskrifter om allmenngjøring og de rammer en eventuell lovbestemt innsynsrett for tillitsvalgte må holde seg innenfor, særlig når det gjelder EØS-rettens regler om fri bevegelighet for tjenester. I tillegg må personvernmessige og konkurranserettslige hensyn ivaretas.

Høringsbrevet

Det foreslås å innføre en innsynsrett som gir tillitsvalgte hos oppdragsgiver rett til å kreve å få dokumentert eller fremlagt opplysninger om lønns- og arbeidsvilkår som gjelder hos virksomhetens oppdrags­takere/underentreprenører. Innsynsretten foreslås å skulle gjelde overfor virksomheter som er omfattet av allmenngjøringsforskriftene.

De tillitsvalgte som mottar opplysningene, skal pålegges taushetsplikt med hensyn til de opplysningene som fremkommer. Dersom opplysningene tyder på at de ansatte i disse virksomhetene ikke har lønns- og arbeidsvilkår i tråd med allmenngjøringsforskriften, skal de tillitsvalgte kunne overlate opplysningene til Arbeidstilsynet eller Petroleumstilsynet.

Det foreslås at departementet fastsetter de nærmere regler for innsynsretten i forskrift.

Departementets vurderinger og forslag

Lov om allmenngjøring av tariffavtaler er et viktig virkemiddel for å sikre likeverdige lønns- og arbeidsvilkår i Norge. Bruken av ordningen i byggebransjen etter EØS-utvidelsen i 2004 bekrefter dette.

Det foreslås å innføre en lovfestet rett til innsyn for lokale tillitsvalgte i lønns- og arbeidsvilkår som følger av allmenngjøringsforskrifter. Dersom det er grunn til å tro at allmenngjøringsforskriften ikke etterleves, kan opplysningene overlates til Arbeidstilsynet eller Petroleumstilsynet.

Tilsynsetatene vil utvilsomt kunne dra nytte av de tillitsvalgtes kunnskap og informasjon om for eksempel oppdragstakerne til den enkelte virksomhet, og om lokale forhold for øvrig. Innsynsrett for lokale tillitsvalgte vil føre til at brudd i større grad vil kunne avdekkes og i større grad rettes opp uten at tilsynsmyndighetene involveres. Det er fortsatt Arbeidstilsynets og Petroleumstilsynets ansvar å føre tilsyn. Innsynsretten vil kunne bidra til at tilsynsetatene kan ivareta sitt ansvar på en bedre måte.

Det følger allerede av en del tariffavtaler at arbeidsgiver har plikt til å dokumentere overfor tillitsvalgte hvilke lønns- og arbeidsvilkår som gjelder hos underleverandørene. Det er spesielt viktig at det etab­leres en innsynsrett innenfor byggefagene, men det presiseres at innsynsretten foreslås å gjelde innenfor alle næringer hvor det fastsettes forskrift om allmenngjøring.

Innsynsretten vil gjelde overfor alle virksomheter som utfører oppdrag for de tillitsvalgtes arbeidsgiver, uavhengig av om de er norske eller utenlandske, og kravet til likebehandling vil dermed også være oppfylt.

Fordi forslaget legger opp til et samarbeid mellom tillitsvalgte og tilsynsmyndigheter, mener departementet at innsynsretten ikke innebærer at det innføres en dobbeltkontroll, men heller at dette er tiltak som vil supplere hverandre. Etter departementets syn vil et eventuelt merarbeid for virksomhetene som følge av en slik innsynsrett være lite og ikke uforholdsmessig, i forhold til at tiltaket fører til at vi vil oppnå en mer effektiv etterlevelse av allmenngjøringsforskrifter.

I forbindelse med en eventuell utarbeidelse av forskrifter vil spørsmål om gjennomføring av innsynsretten og påseansvaret bli vurdert.

På bakgrunn av personvernmessige og konkurransemessige hensyn er det viktig å begrense kretsen som skal ha tilgang til opplysninger om lønns- og arbeidsvilkår i virksomhetene. Dette tilsier at organisasjonene sentralt ikke bør ha innsynsrett. Det er naturlig at innsynsretten legges til tillitsvalgte som representerer den organisasjonen som er part i den aktuelle allmenngjorte tariffavtalen. Innsynsretten skal bare gjelde i forhold til arbeidstakere som utfører arbeid som er omfattet av forskrift om allmenngjøring.

En innsynsrett som gjelder hele underleverandørkjeden, vil også omfatte uorganiserte virksomheter.

For å sikre at informasjonen som utleveres behandles på en betryggende måte, vil det måtte stilles tilsvarende krav til taushetsplikt som når opplysningene utleveres til et offentlig organ. Hva dette nærmere innebærer, og rammene for taushetsplikten, vil departementet komme tilbake til i forbindelse med forskriftsarbeidet.

Departementet ser at det kan være et legitimt behov for å kunne følge opp saker på vanlig måte i forhold til egen virksomhet, og det vurderes innføring av en modell hvor informasjonen skal innhentes via oppdragsgiver/arbeidsgiver. Det vil i forskriftsarbeidet vektlegges behovet for å kunne involvere arbeidsgiver.

Innsynsretten må ha hjemmel i lov, mens den nærmere utformingen kan skje i forskrift. Forslag til forskrifter vil bli sendt på alminnelig høring.

1.6 Bestemmelse om opplysningsplikt i arbeidsmiljøloven § 4-1 sjette ledd

Ny forskrift om id-kort for bygge- og anleggsnæringen ble vedtatt 30. mars 2007. Et vilkår for utstedelse av kort er at lovpålagte krav om opplysningsplikt/rapportering til relevante offentlige registre er oppfylt, herunder Sentralskattekontoret for utenlandssaker (SFU).

Ordningen forutsetter at kortutsteder skal kontrollere virksomheten opp mot relevante offentlige registre og utstede id-kort til arbeidstaker bare der det fås bekreftelse på at virksomheten har registrert de nødvendige opplysninger i de relevante registrene.

Når det gjelder opplysninger som gis til SFU, gjelder det taushetsplikt om opplysninger om formues- og inntektsforhold, samt andre økonomiske, bedriftsmessige eller personlige forhold, jf. ligningsloven § 3-13 nr. 1.

Departementet har hatt ute på høring et forslag til ny forskrift om id-kort for bygge- og anleggsnæringen hvor de har foreslått en bestemmelse i nytt annet punktum i arbeidsmiljøloven § 4-1 sjette ledd, som gir offentlige myndigheter en plikt til å gi utsteder av id-kort alle opplysninger som er nødvendige for utstedelse av id-kort. Departementet vil legge frem et lovforslag i tråd med dette forslaget.

1.7 Økonomiske og administrative konsekvenser

Konsekvensene av forslagene er drøftet i de enkelte kapitlene i proposisjonen. Forslagene om godkjenningsordning for bemanningsforetak, påseansvar og innsynsrett for tillitsvalgte innebærer at det skal utarbeides forskrifter. Utkast til forskrifter vil bli sendt på alminnelig høring.

Konsekvensene av en godkjennings- og kontrollordning for bemanningsforetak/vikarbyråer vil avhenge av hvilke krav som stilles.

Endringer i reglene for inn- og utleie fra produksjonsbedrifter kan medføre konsekvenser for virksomhetene og de enkelte arbeidstakerne i den grad det vil begrense muligheten til inn- og utleie som foretas i tråd med formålet med reglene. Eventuelle uheldige konsekvenser vil imidlertid kunne reduseres ved å benytte adgangen til å inngå avtale om innleie med virksomhetens tillitsvalgte.

Forslaget om et utvidet oppdragsgiveransvar vil kunne få administrative konsekvenser for virksomhetene ved at de må etablere ordninger som gjør det mulig å sikre seg at oppdragstakere/underentreprenører etterlever allmenngjøringsforskrifter. Dette som også er formålet med tiltaket.

Innsynsrett for tillitsvalgte vil i utgangspunktet ikke medføre vesentlige administrative eller økonomiske konsekvenser for virksomhetene.

Gjennomføring av forslagene vil i utgangspunktet kunne bidra til å effektivisere Arbeidstilsynets og Petroleumstilsynets tilsynsvirksomhet. Samtidig medfører forslaget om utvidet oppdragsgiveransvar også en ny oppgave, som kan kreve ekstra ressurser til tilsyn og veiledning. Det samme kan gjelde for forslaget om innsynsrett fordi det kan føre til at tilsynsetatene får flere meldinger og tips som tilsynsetatene må respondere på.

1.8 Merknader til lovforslagene

1.8.1 Arbeidsmiljøloven

Til § 4-1 sjette ledd

Bestemmelsen om opplysningsplikt gir leverandør/utsteder av id-kort for bygge- og anleggsnæringen rett til alle opplysninger som er nødvendige for utstedelse av id-kort. Opplysninger fra andre offentlige tilsynsmyndigheter skal kunne kreves uten hinder av den taushetsplikt som ellers gjelder. Kortutsteder plikter å bevare taushetsplikten utad, og vil være bundet av de samme regler om taushetsplikt som gjelder for det forvaltningsorgan som opplysningene hentes fra.

Formålet med bestemmelsen er å sikre nødvendige kontrollmuligheter for den foreslåtte id-kortordningen. Det legges opp til at departementet på grunnlag av en konkret vurdering skal kunne gi pålegg om hvilke registre som skal ha plikt til å gi kortutsteder opplysninger.

Til § 14-13 andre og tredje ledd

Endringen i andre ledd innebærer en innstramming i adgangen til innleie mellom produksjonsbedrifter ved at terskelen for når slik innleie krever avtale med tillitsvalgte i innleievirksomheten, senkes.

Videre endres begrepet "avtale" til "skriftlig avtale", uten at dette innebærer noe nytt i forhold til gjeldende rett.

Bestemmelsen i tredje ledd, som er ny, pålegger arbeidsgiver/innleievirksomheten, dersom de tillitsvalgte ber om det, en plikt til å dokumentere at vilkårene for innleie etter § 14-13 første ledd er til stede i det konkrete tilfellet. Bestemmelsen presiserer at det vil være de tillitsvalgte som representerer den arbeidstakerkategorien som innleien gjelder, som kan kreve fremlagt slik dokumentasjon.

1.8.2 Allmenngjøringsloven

Til § 8 første og andre ledd

Endringen i første ledd innebærer at Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet skal føre tilsyn med at det utvidede oppdragsgiveransvaret i medhold av § 9 etterleves, se nærmere om oppdragsgivers plikter nedenfor under merknadene til § 9.

Etter andre ledd skal tilsynsetatene kunne anvende sine ordinære virkemidler for å fremtvinge at oppdragsgiverplikten følges opp, dvs. pålegg, tvangsmulkt og eventuelt stansing.

Bestemmelsen i andre ledd siste punktum vil bare komme til anvendelse når det gis pålegg eller treffes andre vedtak overfor arbeidsgiver som er underentreprenør/oppdragstaker.

Til § 8 nytt femte og sjette ledd

Bestemmelsen i femte ledd innebærer at tillitsvalgte hos oppdragsgiver kan kreve at det gis opplysninger om lønns- og arbeidsvilkår som er regulert av allmenngjøringsforskrift i egen virksomhet, så vel som hos arbeidsgivers underleverandører/oppdragstakere.

Bare virksomheter som er omfattet av forskrifter om allmenngjøring har plikt til å fremlegge opplysningene. Formålet skal være å ivareta arbeidstakernes interesser ved å melde fra til tilsynsmyndighetene dersom opplysningene som gis tyder på brudd på allmenngjøringsforskriftene, eventuelt ved å ta forholdet opp direkte med virksomheten det gjelder, for å sikre at virksomheten selv sørger for at lønns- og arbeidsvilkår bringes i overensstemmelse med forskriftene.

Etter sjette ledd skal tillitsvalgte som mottar opplysninger i henhold til bestemmelsen, ha taushetsplikt vedrørende konkrete opplysninger om lønns- og arbeidsvilkår. Opplysningene kan ikke benyttes til andre formål enn å sikre etterlevelse av kravene til lønns- og arbeidsvilkår som stilles i allmenngjøringsforskriftene. Overfor tilsynsmyndighetene gjelder ingen taushetsplikt.

Syvende ledd gir Arbeids- og inkluderingsdepartementet myndighet til å fastsette nærmere regler for innsynsretten.

Til § 9

Endringen innebærer en utvidelse av forskriftshjemmelen om at oppdragsgiver skal informere om gjeldende allmenngjøringsforskrifter. Oppdragsgiveransvaret bygges ut slik at oppdragsgiver også skal "påse" at slike forskrifter etterleves.

Påseansvaret innebærer at oppdragsgivere pålegges en plikt til å ta nødvendige skritt for å undersøke og om nødvendig følge opp at oppdragstakere/under­entreprenører nedover i en kontraktskjede lønner i henhold til allmenngjøringsvedtak, men uten at oppdragsgiver selv får et direkte ansvar for lønnsutbetalingen. Dette ansvaret skal fremdeles ligge på arbeidsgiver.

Formålet med lovendringen er at oppdragsgiver skal iverksette systemer og rutiner som bidrar til å sik­re at arbeidstakere i kontraktskjeden får den lønnen de har krav på. Forslaget innebærer ikke en plikt for oppdragsgiver til å gå inn i underentreprenørers virksomhet for å "etterforske" hva som er de reelle forhold ved mistanke om for eksempel doble sett kontrakter eller lignende.

Forskriftskompetansen tilligger departementet. Det nærmere innholdet i påseplikten vil bli konkretisert nærmere i forskriften.