Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise
Christoffersen, Eva Kristin Hansen, Per Rune Henriksen og Sverre
Myrli, fra Fremskrittspartiet, Robert Eriksson, Kari Kjønaas
Kjos og Kenneth Svendsen, fra Høyre, Martin Engeset, fra
Sosialistisk Venstreparti, lederen Karin Andersen, fra Kristelig Folkeparti, Åse
Gunhild Woie Duesund, fra Senterpartiet, Dagfinn Sundsbø og
fra Venstre, André N. Skjelstad, viser til Ot.prp.
nr. 56 (2006-2007) Om lov om endringer i arbeidsmiljøloven
og allmenngjøringsloven (innleie, påseplikt for
oppdragsgivere og innsynsrett for tillitsvalgte mv.).
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, deler Regjeringens vurdering
av behovet for effektive tiltak mot sosial dumping og noterer seg
at handlingsplanen mot sosial dumping følges opp med konkrete
tiltak, deriblant de forslag som fremmes i denne proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre er positive til og vil understreke
at en er opptatt av å sikre et seriøst og velfungerende
arbeidsliv ved at både norske og utenlandske
bedrifter skal opptre seriøst og i henhold til gjeldende
regler og lover.
Disse medlemmer konstaterer at det i kjølvannet
av økt arbeidsinnvandring er behov for gode kontrollrutiner,
som bidrar til at alle som jobber i Norge sikres et godt arbeidsmiljø og
normale lønnsbetingelser. Det er dessverre slik at det
innenfor enkelte næringer har fremkommet eksempler på at utenlandske
arbeidere har jobbet under dårlige forhold og til lønnsbetingelser
som ligger vesentlig under det som kan karakteriseres som normallønn
i Norge, noe som er uakseptabelt. Disse medlemmer presiserer
at de tiltak som settes inn i arbeidet med å motvirke sosial
dumping, skal sørge for at alle som arbeider i Norge, skal
ha de samme rettighetene og den samme sikkerheten. Tiltakene som
settes inn, skal imidlertid ikke være av proteksjonistisk
art. Disse medlemmer er opptatt av at det ikke skal være
noen konkurranseulempe å følge de til enhver tid
gjeldende lover og regler.
Disse medlemmer vil peke på at arbeidslivet
har endret seg kraftig de siste tiårene. Dette forklarer
både hvorfor tilfeller av sosial dumping har kunnet opptre
og viser samtidig det behov som finnes for en gjennomgang og endring
av rammene i arbeidslivet for å motvirke sosial dumping.
I arbeidet med å motvirke sosial dumping er det helt grunnleggende
at tilsynsmyndighetene får tilstrekkelig med ressurser
og kompetanse til å utøve den kontrollen som er
nødvendig. Disse medlemmer viser til Budsjett-innst.
S. nr. 15 (2006-2007), hvor det ble foreslått en økning
av bevilgningen til Arbeidstilsynet med 5 mill. kroner til dette
formål. Disse medlemmer registrerer at Regjeringen
i sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett foreslår en
bevilgning av samme størrelse til dette formål.
Disse medlemmer viser til brev av 29. mai 2007
fra Høyres stortingsgruppe ved stortingsrepresentant Martin
Engeset vedrørende Justisdepartementets høringsuttalelse
og statsrådens svarbrev datert 1. juni 2007. Brevene,
samt Justisdepartementets høringsuttalelse, følger
vedlagt innstillingen.
Disse medlemmer viser til at Justisdepartementet
har reist en rekke sterke innvendinger mot flere av forslagene i
Ot.prp. nr. 56 (2006-2007). Spesielt vil disse medlemmer trekke
frem følgende to hovedinnvendinger fra Justisdepartementets
side:
"Tilsyn med at forskrifter etterleves er normalt en offentlig
oppgave, og vi er skeptiske til om det såkalte oppdragsgiveransvaret
vil være en egnet måte å effektivisere
tilsynet med tariffnemndas vedtak."
Og videre:
"Vi kan ikke se at departementet har redegjort for hvorfor
oppdragsgivere vil være nærmere til å kontrollere
og avdekke brudd, enn Arbeidstilsynet vil være."
Disse medlemmer deler denne kritikken og mener
Regjeringens lovforslag på avgjørende punkter
er for dårlig utredet og i altfor stor grad åpner
for en fullmaktslovgivning med etterfølgende utstedelse av
forskrifter. Disse medlemmer er svært bekymret
for at vi vil få et lov- og forskriftsverk som i praksis
blir umulig å etterleve, spesielt for mange små-
og mellomstore bedrifter, og videre umulig å håndheve
for myndighetene.
Deler av denne kritikken deles da også av Regjeringen
selv i og med at Regjeringen skriver i Ot.prp. nr. 56 (2006-2007)
under pkt. 4.6 side 31 at:
"… tiltaket til en viss grad vil kunne favorisere større
og etablerte virksomheter."
Komiteens medlemmer fra Høyreog Venstre viser
til at det er et stort behov for arbeidskraft i Norge i dag og at
en av mulighetene for å øke tilgangen på arbeidskraft
er gjennom arbeidsinnvandring. Det vises videre til Dokument nr.
8:32 (2006-2007), et representantforslag fra Høyre om tiltak
for å sikre nødvendig arbeidsinnvandring og dermed
bedre tilgangen på arbeidskraft, hvor det foreslås
elleve konkrete tiltak for å øke tilgangen på arbeidskraft
gjennom arbeidsinnvandring. Arbeidsinnvandring er positivt sett
i forhold til at det bidrar til å dekke arbeidskraftsbehovet
i Norge og derigjennom sikre verdiskaping og fremtidig velferd.
Samtidig er arbeidsinnvandring i stor grad en form for sosial utjevning,
hvor mennesker fra andre land kommer til Norge for kortere eller
lengre perioder og tjener penger, noe som igjen bidrar til vekst
og velstand i hjemlandet.
Komiteen konstaterer at det er bred
oppslutning om forslaget om en obligatorisk godkjennings- og kontrollordning
blant arbeidslivets parter. Komiteen viser til komiteens
høring 15. mai 2007 hvor det fra Handels- og Servicenæringens
Hovedorganisasjon ble fremhevet at en slik ordning må omfatte
alle virksomheter som primært driver med utleie av arbeidskraft. Komiteen støtter
dette standpunktet.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, er videre av
den oppfatning at det utover rene registreringskrav også bør
stilles organisatoriske og økonomiske krav til virksomheter
som driver med utleie av arbeidskraft.
Komiteen viser til at inn- og utleie
av arbeidskraft mellom produksjonsbedrifter i stor utstrekning finner
sted mellom seriøse norske virksomheter. Slik inn- og utleie
har hatt særlig stor betydning i bygge- og anleggsnæringen
og i verkstedsindustrien.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at inn- og utleie av arbeidskraft mellom produksjonsbedrifter
er omfattet av et langt mer liberalt regelverk enn innleie fra bemanningsforetak.
I tilknytning til den økte arbeidsinnvandringen fra nye
EØS-land har det blitt påpekt at dagens liberale
regelverk med hensyn til innleie fra produksjonsbedrifter gjør
det lett å utnytte og omgå de mer restriktive
bestemmelsene for innleie fra bemanningsforetak. Dessuten meldes
det om flere tilfeller av sosial dumping i sammenheng med slik arbeidsleie. Flertallet støtter
derfor Regjeringens forslag om innstramminger i regelverket.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til at et funksjonelt og
tilpasningsdyktig arbeidsmarked forutsetter at det finnes fleksible
muligheter for innleie mellom produksjonsbedrifter. Et regelverk
for leie av arbeidstakere mellom produksjonsbedrifter må utformes
slik at de kan brukes både i oppgangs- og nedgangstider.
De innstrammingstiltak som Regjeringen legger opp til for innleie
av arbeidstakere, vil virke i motsatt retning og bety mindre fleksibilitet og
mindre tilgjengelig arbeidskraft. Dette vil dermed skape vansker
for bedriftenes leveranser ved sesongmessige svingninger (leveringstopper).
Dette kan igjen skape vansker for arbeidstakerne fordi denne type
innleie er et alternativ til permitteringer og oppsigelser. Dagens
regelverk fungerer etter disse medlemmers mening
bra.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener
at man bør være varsom med å redusere
en fleksibilitet i arbeidsmarkedet som ikke minst er viktig for
mange arbeidstakere i tider hvor permitteringer og oppsigelser truer
på grunn av oppdragsmangel hos arbeidsgiver.
Dette medlem mener at utvidet oppdragsgiveransvar
etter allmenngjøringsloven og innsynsrett for tillitsvalgte
er tilstrekkelig for å avhjelpe eksisterende utfordringer
med sosial dumping ved innleie av arbeidskraft. Dette medlem vil
imidlertid vurdere dette på ny dersom det viser seg at
problemene med sosial dumping ved innleie av arbeidskraft ikke avhjelpes
med nevnte tiltak eller viser en økende tendens.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet og Høyre, mener at utfordringene
knyttet til sosial dumping er meget alvorlige. Det er ikke ønskelig
at det utvikler seg en underklasse i det norske arbeidsmarkedet
bestående av utenlandske arbeidstakere som mottar lavere
lønn og har dårligere arbeidsvilkår enn
norske kolleger. Etter flertallets syn må det
settes inn tiltak for å sikre utenlandske arbeidstakere
likeverdige lønns- og arbeidsvilkår. Dette er
viktig av hensyn til den enkelte arbeidstaker og av hensyn til å fremme
like konkurransevilkår mellom virksomheter. Myndighetene
og bedriftene bør samarbeide for å sikre ryddige
forhold i næringslivet.
Flertallet er enig med Regjeringen i at et viktig
tiltak mot sosial dumping er å ansvarliggjøre
oppdragsgiverne i større grad enn i dag. Det vil sikre
ryddigere forhold i arbeidsmarkedet, gi økt sikkerhet for at
den enkelte arbeidstaker får det vedkommende har krav på,
samt fremme like konkurranseforhold.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til behandlingen av
Ot.prp. nr. 92 (2005-2006), jf. Innst. O. nr. 5 (2006-2007) og de
respektive partiers merknader til dette temaet, og støtter
forslaget om utvidet oppdragsgiveransvar.
Dette flertallet merker seg de synspunkter som
kom frem på komiteens høring med henblikk på hvem
som blir omfattet av oppdragsgiveransvaret. Dette flertallet forutsetter
at det i det videre arbeid med forskrifter brukes begreper og betegnelser på oppdragsgiver
som sikrer at man ikke kan gå klar av forpliktelser ved å endre
entrepriseform på oppdragene. Dette flertallet forutsetter
videre at oppdragsgiveransvaret også blir gjort gjeldende
ved innleie av arbeidskraft der det gjelder allmenngjøringsforskrifter.
I proposisjonen drøftes konsekvenser av at oppdragstaker
ikke oppfyller sine forpliktelser i henhold til allmenngjøringsforskrifter.
Det er dette flertallets oppfatning at det i forbindelse
med forskriftsarbeidet bør vurderes å gi oppdragsgiver
plikt til å melde fra til Arbeidstilsynet eller Petroleumstilsynet
dersom virksomheten oppdager at det foreligger brudd på allmenngjøringsforskrifter,
eventuelt får en begrunnet mistanke om slike brudd.
Dette flertallet viser også til svarbrev
fra arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen
av 24. mai 2007 til Fremskrittspartiet hvor det understrekes
at lovforslaget om påseansvar er en forskriftshjemmel,
og at nærmere avgrensninger og presiseringer av plikten
vil bli vurdert i forbindelse med forskriftsarbeidet.
Dette flertallet merker seg at Regjeringen på det
nåværende tidspunkt ikke vil foreslå å pålegge oppdragsgiver
et solidaransvar for lønn etter allmenngjøringsforskrifter,
og heller ikke for innleie av arbeidstakere, men forutsetter at
dette vurderes fortløpende i lys av situasjonen i arbeidslivet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre er enig i at det offentlige må kunne
stille krav om at oppdragsgivere foretar en god og ordentlig vurdering
før de inngår kontrakter, og at oppdragsgivere
stiller krav om at deres kontraktører retter seg etter
gjeldende lover og forskrifter. Det er likevel slik at dersom oppdragsgivere
skal være i stand til å påse at underleverandører/leverandører
utbetaler lønn, dekker et visst antall hjemreiser, kost
og losji samt overholder allmenngjøringsforskriftens arbeidstidsbestemmelser osv.,
innebærer det at oppdragsgiver må gå inn
i bedriftene og foreta kontroll. Disse medlemmer er bekymret
for de overordnede rettssikkerhetsmessige problemstillingene som
følger i kjølvannet av en slik kontroll og kan
ikke anbefale dette.
Disse medlemmer viser til at de tiltak som settes
inn mot sosial dumping, skal gi arbeidstakere som jobber i Norge
gode og likestilte forutsetninger. Det er derfor vesentlig at de
lovendringer som settes inn, skal gjøre det mer hensiktsmessig å være
lovlydig enn lovbryter. I den sammenheng mener disse medlemmer at
Regjeringens forslag om påseansvar er uhensiktsmessig og
kan føre til det motsatte utfall av hva Regjeringen ønsker.
Gjennom korrespondanse i forbindelse med Stortingets behandling av
denne saken har arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon
Hanssen ikke gitt betryggende svar på om, og i tilfelle
hvordan, oppdragsgiver skal foreta en utstrakt kontroll med underleverandører
i hele kontraktskjeden. Disse medlemmer stiller også spørsmål
ved at det for ettertiden skal stilles krav til oppdragsgiver om
at de skal inneha nødvendig kompetanse for en slik kontroll.
Spesielt problematisk vil det være for små bedrifter
og oppdragsgivere å ha krav til en slik kontrollutførelse.
Manglende kompetanse og økonomi er to store problemområder
i så henseende. Videre vil garanti for lønnsforpliktelser kunne
medføre store kostnader og dermed true eksistensgrunnlaget
for mindre bedrifter, og derfor er disse medlemmer imot
garanti for lønnsforpliktelser.
Disse medlemmer viser til at om lag 80 pst. av
norske bedrifter har mindre enn fem ansatte. For disse og derved
det store flertallet av næringsvirksomheter i Norge vil
lovforslaget om påseansvar føre til store utfordringer. Disse
medlemmer frykter at dette kan føre til at bedrifter
kommer i en negativ valgsituasjon, hvor valget er enten å legge
ned virksomheten eller drive i konflikt med gjeldende lovverk. Dette
innebærer videre at kontrollmuligheten som lovforslaget
har til hensikt å legge bedre til rette for, faktisk får
motsatt effekt, hvor resultatet vil være mer sosial dumping
og ikke mindre, mer svart arbeid og ikke mindre. Disse medlemmer ser
med bekymring på en slik utvikling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre støtter
derfor forslaget til § 4.1 sjette ledd om at offentlige
myndigheter plikter uten hinder om taushetsplikt å gi utsteder
av identitetskort alle opplysninger fra offentlige registre som
er nødvendig for utstedelse av id-kortet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til høringen i
saken og til NHOs forslag om å innføre en sjekkliste
for bedrifter, hvor ulike forhold tilknyttet lønns- og
arbeidsvilkår mv. skal garanteres av den kontraktsparten
som leier ut arbeidskraft. Forslaget vil etter disse medlemmers mening
fange opp flere av de problemstillingene lovforslaget om påseplikt
har til hensikt å motvirke, men uten de uheldige konsekvensene
for bedriftene som følger av lovforslaget.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utarbeide en sjekkliste med konkrete
kontrollpunkter som oppdragsgiver skal kreve dokumentert hos et
bemanningsforetak eller en underentreprenør ved kontraktsinngåelse. Listen
kan blant annet bygge på følgende punkter:
a) Dokumentasjon for at underentreprenøren
har avgitt løfte om å følge kravene til
lønns- og arbeidsvilkårene i allmenngjøringsforskriftene
b) Dokumentasjon for at underentreprenørene er
registrert hos og har sendt opplysninger til skattemyndighetene
c) Dokumentasjon for at underentreprenøren er registrert
i Brønnøysundregistrene
d) Krav om fremleggelse av skatteattest
e) Krav om fremleggelse av firmaattest fra hjemlandet."
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Regjeringen i proposisjonen inviterer Stortinget til å slutte
seg til et prinsipp om utvidet oppdragsgiveransvar etter allmenngjøringsloven
(påseansvar). Hva et slikt ansvar konkret skal innebære
og hvem som skal omfattes av det, er imidlertid svært uklart.
Departementet skriver i proposisjonen at:
"… det i denne omgang bare er tale om å innføre en
forskriftshjemmel, slik at det i forbindelse med forskriftsarbeidet
vil være naturlig å se nærmere på hva
som skal ligge i påseplikten og eventuelt konkretisere
dette nærmere."
Når det fremmes forslag som påfører
bedriftene økte administrative byrder, bør det
etter dette medlems syn kreves en konkret beskrivelse
av disse.
Etter dette medlems mening er det positivt at Regjeringen
legger opp til at bedriftene selv kan utvikle nødvendige
rutiner for å overholde påseansvaret. Dette
medlem mener likevel det er behov for å utarbeide
veiledende rutiner for å ivareta hensynet til små bedrifter
som har liten administrasjon og kan oppleve forslaget som noe mer
tyngende enn større bedrifter.
Etter dette medlems syn har Regjeringen i proposisjonen
fremmet flere svært lite gjennomarbeidede forslag. Det
vil ikke være forsvarlig å slutte seg til de konkrete
lovendringsforslag vedrørende utvidet oppdragsgiveransvar
før Regjeringen nærmere har beskrevet hvordan
ansvaret skal gjennomføres. Det foreliggende forslag gir
ikke tilstrekkelig grunnlag for å vurdere forholdet til
personvernlovgivningen og EØS-retten. Det gir heller ikke
grunnlag for å vurdere i hvilken grad ansvaret som skal
pålegges bedriftene, blir for omfattende og vidtrekkende.
Dette medlem fremmer på dette grunnlag følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen arbeide videre med forslag om å innføre
et utvidet oppdragsgiveransvar etter allmenngjøringsloven,
og snarest mulig komme tilbake til Stortinget med et konkret forslag
som nærmere beskriver hvordan ansvaret skal gjennomføres."
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter
forslaget om en lovfestet rett til innsyn for lokale tillitsvalgte
i lønns- og arbeidsvilkår som følger
av allmenngjøringsforskrifter.
Flertallet registrerer at det er bekymring knyttet
til hvorvidt Regjeringens forslag til lovtekst i proposisjonen vil
avskjære lokale tillitsvalgte muligheten til å benytte
rådgivere når de skal vurdere opplysninger om
lønns- og arbeidsvilkår innhentet fra oppdragstakere. Flertallet deler
denne bekymringen og fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
"Allmenngjøringsloven § 8 nytt syvende
ledd skal lyde:
Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om innsynsretten,
taushetsplikten og eventuell bruk av rådgivere."
Flertallet viser til at hensikten med å gi
lovhjemmel for å bruke rådgivere er å gjøre
det mulig for lokale tillitsvalgte å få hjelp
til å for eksempel oversette utenlandske arbeidsavtaler
for å kunne vurdere om disse er i tråd med allmenngjort
tariffavtale. I noen tilfeller vil det også være
behov for bistand i vurderingen av om en utenlandsk arbeidsavtale
er i samsvar med allmenngjort tariffavtale eller ikke.
En slik adgang til bruk av rådgivere må følges
av en taushetsplikt for rådgiverne. De innhentede opplysningene
må ikke kunne brukes til andre formål enn å vurdere
om lønns- og arbeidsvilkår er i tråd med
allmenngjort tariffavtale. Flertallet forutsetter
at det i utformingen av forskrifter legges rammer for hva som menes
med bruk av rådgivere og for bruken av informasjon på en
slik måte at personvernet og konkurransemessige hensyn
ivaretas.
Flertallet slutter seg for øvrig til
proposisjonens vurderinger og anbefalinger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre er av den oppfatning at forslaget
om opplysnings- og dokumentasjonsplikt overfor lokale tillitsvalgte
er meget spesiell. Disse medlemmer støtter
tillitsvalgtes rett til å sende "bekymringsmeldinger" til
offentlige tilsynsorgan. Regjeringens forslag begrenser seg ikke
bare til rene bekymringsmeldinger. De tillitsvalgte skal nå gis
rett til å kreve fremlagt dokumentasjon. Disse medlemmer mener
at forslaget i så måte er en ren delegering av
Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynets tilsynskompetanse og arbeidsoppgaver. Disse
medlemmer mener at det synes lite fornuftig at tillitsvalgte
får innsynsrett i lønns- og arbeidsvilkår
etter allmenngjøringsforskrifter hos virksomhetens oppdragsgivere.
En av de tillitsvalgtes viktigste oppgaver er å ivareta
medlemmenes interesser, og å forhandle på vegne
av disse. Disse medlemmer mener et sentralt spørsmål
i så tilfelle vil være om de tillitsvalgte skal
kunne kreve å ta med seg den informasjonen de får
i kraft av rollen som kontrollør når de forhandler. Disse
medlemmer mener at et slikt forslag helt klart bryter med
tillitsmannsapparatets etablerte rolle og det normale partsforholdet
i arbeidslivet, og at kontroll med forskriftsbestemmelser er og
skal være en offentlig oppgave.
Disse medlemmer har merket seg at begrepet "sosial
dumping" ser ut til å bli tillagt ulik betydning av de
ulike aktører innen arbeidslivet. Disse medlemmer mener
derfor at en klargjøring og presisering av hva som menes
med "sosial dumping" kan synes nødvendig, for å være
sikker på at det er lik oppfatning av begrepets betydning
og omfang.
Når det gjelder de konkrete lovforslagene i proposisjonen,
er disse medlemmer positive til forslagene under § 4.1.
De øvrige forslagene vil disse medlemmer stemme
imot.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkeparti i Innst. O. nr. 5 (2006-2007) fremmet
forslag om at Regjeringen snarest mulig skulle fremme forslag om å gi
tillitsvalgte rett til innsyn i utenlandske arbeidstakeres lønns-
og arbeidsforhold på områder som er undergitt allmenngjøringsvedtak.
Etter dette medlems mening er slik innsynsrett nødvendig
for å forhindre at utlendinger arbeider på uakseptable
vilkår i Norge. Innsynsrett for tillitsvalgte vil etter dette
medlems mening bidra til effektiv kontroll med at bestemmelser
som er vedtatt for å forhindre sosial dumping, faktisk
etterleves.
Dette medlem vil påpeke at man ved utformingen
av et forslag om innsynsrett for tillitsvalgte må ivareta
personvernmessige og konkurranserettslige hensyn. Regjeringen har
dessverre fremmet et lite gjennomarbeidet forslag om innsynsrett
for tillitsvalgte. Proposisjonen gir ikke svar på hvordan
innhentede opplysninger skal behandles og svarer heller ikke på spørsmålet
om hvordan de skal fremlegges. Svar på disse spørsmål
er av rettssikkerhetsmessige hensyn avgjørende.
Videre mener dette medlem at det både
er oppsiktsvekkende og sterkt kritikkverdig at Regjeringen kun ønsker å gi
tillitsvalgte som representerer den organisasjonen som er part i
den aktuelle allmenngjorte tariffavtalen, rett til innsyn. Ved dette snevres
innsynsretten betydelig inn, og det er uheldig. Dette medlem vil
fremheve at Regjeringens forslag innebærer at de minst
seriøse bedriftene unngår et viktig kontrolltiltak
som kan avdekke alvorlige tilfeller av sosial dumping.
Dette medlem fremmer på dette grunnlag følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen arbeide videre med forslag om å innføre
innsynsrett for tillitsvalgte i lønns- og arbeidsforhold
på områder som er undergitt allmenngjøringsvedtak,
og snarest mulig fremme forslag som gir tillitsvalgte, uavhengig
av om de er tilknyttet en organisasjon som er part i den aktuelle allmenngjorte
tariffavtale, slik innsynsrett."