Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Freddy de Ruiter, Anniken Huitfeldt, Gerd Janne Kristoffersen, Anna Ljunggren og Torfinn Opheim, fra Fremskrittspartiet, Anders Anundsen, Jon Jæger Gåsvatn og Åse M. Schmidt, fra Høyre, Gunnar Gundersen og lederen Ine Marie Eriksen Søreide, fra Sosialistisk Venstreparti, Åsa Elvik og Lena Jensen, fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen, fra Senterpartiet, Inger S. Enger, og fra Venstre, Odd Einar Dørum, viser til at Stortinget i 2005 ba det daværende Utdannings- og forskningsdepartementet om å utrede behovet og muligheten for en lovfesting av den akademiske frihet for den enkelte vitenskapelig ansatte, jf. Innst. O. nr. 48 (2005-2006). Komiteen har merket seg at utvalget som ble nedsatt i denne forbindelse har levert sin utredning og at denne har vært på høring høsten og våren 2006-2007.
Komiteen slutter seg til departementets
generelle vurderinger knyttet til universiteter og høyskolers
samfunnsrolle, oppdrag og uavhengighet og mener at det er viktig
at den akademiske frihet for den enkelte vitenskapelig ansatte nå lovfestes
- til tross for at akademisk frihet som prinsipp i stor grad må være å anse
som ulovfestet rett i Norge. En lovfesting av prinsippet vil bringe
universitets- og høyskoleloven på linje med tilsvarende
lovgivning i en rekke land.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil i denne
forbindelse imidlertid understreke at en av de viktigste forutsetningene for
reell akademisk frihet er at universiteter og høyskoler
sikres gode og forutsigbare rammebetingelser, særlig med
hensyn til finansiering. Disse medlemmer merker seg
at dette også blir påpekt av en del av høringsinstansene.
I et brev fra Forskerforbundet til komiteen datert 17. september
2007 heter det blant annet:
"Hindringer for reell akademisk frihet oppleves oftere
i form av mangel på ressurser og tid enn direkte inngrep
fra overordnet."
Komiteen er tilfreds med at departementet klart
understreker verdien av akademisk frihet i høyere utdanning.
Akademisk frihet er etter komiteens mening
en viktig forutsetning for at universitets- og høyskolesektoren
skal kunne videreføre demokratiske verdier og oppfylle
sin samfunnsrolle. Komiteen slutter seg til departementets
vurdering om at
"universitetene og høyskolene skal utføre
forskning og utviklingsarbeid på en måte som garanterer at
kunnskapssamfunnet har en uavhengig kunnskapsbase og en velfungerende
kunnskapsallmenning."
Komiteen har merket seg at enkelte av høringsinstansene
har ment at studentrollen i for liten grad inkluderes i utredningen. Komiteen slutter seg
til departementets vurdering om at en lovfesting av prinsippet om
akademisk frihet vil gjelde dem som er ansatt i undervisnings- og
forskerstillinger, utdanningsstillinger eller stillingen forsker.
Det følger av ovenstående at prinsippene om akademisk
frihet med dette vil kunne gjøres gjeldende for stipendiater
- som er ansatte, men under utdanning - med de begrensninger som
ligger i det enkelte doktorgradsprogram. Komiteen vil
videre påpeke at en lovfesting av prinsippet vil forsterke
gjeldende rett på området, og at en lovfesting
dermed vil tydeliggjøre hvordan man som student læres
opp i akademisk tenkning og tradisjon. Lovfestingen vil således
angå studenter, og komiteen legger til grunn
at universiteter og høyskoler vil legge ned et bredt engasjement
i å formidle verdiene knyttet til akademisk frihet til
studentene.
Komiteen mener imidlertid at studentenes rolle
med fordel kan presiseres ytterligere, særlig med tanke
på hvor viktig den akademiske friheten er i et allmenndanningsperspektiv.
Komiteen mener derfor at institusjonenes ansvar
for å formidle prinsippet om faglig frihet i egen virksomhet
og undervisning bør presiseres også i formålsparagrafen.
Hensikten med å foreslå en tilføyelse
i lovteksten er å sikre at studenter får en aktiv
holdning til prinsippet om akademisk frihet på et tidligst mulig
tidspunkt.
Komiteen foreslår ut fra dette at gjeldende § 1-1
Lovens formål, som innledes med at "Denne lov har som formål å legge
til rette for at universiteter og høyskoler", bokstav c
endres slik:
"§ 1-1 bokstav c skal lyde:
c) formidler kunnskap om virksomheten
og utbrer forståelse for prinsippet
om faglig frihet og anvendelse av vitenskapelige og kunstneriske
metoder og resultater, både i undervisningen
av studenter, i egen virksomhet for øvrig og i offentlig forvaltning,
kulturliv og næringsliv."
Komiteen vil videre vise til at om lag 70 pst. av
den samlede forskningsinnsatsen i Norge utføres utenfor
universitets- og høyskolesektoren - i bedrifter, forskningsinstitutter,
helseforetak og andre kunnskapsinstitusjoner. Komiteen vil
i denne sammenheng understreke den positive symbolfunksjonen en lovfesting
av prinsippet om akademisk frihet vil ha for andre institusjoner
enn universiteter og høyskoler til tross for at disse ikke
omfattes av universitets- og høyskoleloven.
Komiteen støtter departementets
vurderinger og legger til grunn at formuleringen om "anerkjente vitenskapelige,
kunstfaglige, pedagogiske og etiske prinsipper" i lovforslaget § 1-5
første ledd må forstås som skikkelighet
i utføringen av forskningen, herunder en frihet til å ha
avvikende prinsipper.
Komiteen vil understreke at en lovfesting
av prinsippet om akademisk frihet gjelder både private og
offentlige institusjoner som gir akkreditert utdanning på høyere
nivå. Komiteen legger videre til grunn at
tilføyelsen av ordet "ellers" i lovforslaget § 1-5
andre ledd ikke medfører noen realitetsendring i forhold
til gjeldende rett. Komiteen har merket seg at Nettverk
for private høyskoler (NPH) i forbindelse med høringen
i Stortinget 28. september 2007 understreket dette, og
for øvrig er tilfreds med departementets presiseringer
knyttet til forholdet mellom institusjonenes styringsrett og -behov
og den enkelte ansattes rettigheter. Komiteen viser
for øvrig til departementets vurderinger.
Komiteen vil fremheve betydningen av
frihet med hensyn til valg av emne og metode som kjernen i prinsippet
om akademisk frihet på individnivå. Komiteen vil
presisere at dette prinsippet også vektlegges i forbindelse
med oppdragsforskning og eksternt finansierte stillinger ved institusjonene. Komiteen viser
for øvrig til departementets vurderinger.
Komiteen er enig med departementet
i at det ikke ville være riktig å fremme et forslag
om lovfesting av en individuell plikt om offentliggjøring
da pliktbegrepet i lovteksten ville kunne gi inntrykk av at den
enkelte institusjon har adgang til pålegge den enkelte
forsker en form for produksjonsplikt. Komiteen vil
likevel understreke formidler- og publikasjonsansvaret som hviler
på den enkelte institusjon og forsker. Komiteen viser
for øvrig til departementets vurderinger.
Komiteen viser for øvrig til
departementets vurderinger.