Sammendrag

Fusjon over landegrensene

Direktivet gjelder for fusjoner av selskaper med begrenset ansvar som er stiftet i samsvar med lovgivningen i en medlemsstat, og som har sitt registrerte forretningskontor eller sitt hovedforetak innenfor Fellesskapet, forutsatt at minst to av de deltakende selskapene er regulert av lovgivningen i ulike medlemsstater.

Geografisk er således direktivet begrenset til fusjoner mellom selskaper som er stiftet og har sitt forretningssted innenfor EU. Ved innlemmelsen i EØS-avtalen utvides direktivets virkeområde til EØS-området. Direktivet er ikke til hinder for at en i nasjonal lovgivning kan gi regler om fusjon med selskaper også utenfor direktivets virkeområde. I praksis vil imidlertid gjennomføringen av en slik fusjon kunne by på vanskeligheter, med mindre den utenlandske lovgivningen som blir berørt av fusjonen, inneholder bestemmelser som tilsvarer direktivets regler om fusjonsprosedyre. Dette kan ikke forutsettes å være tilfellet i stater utenfor EØS. Departementet foreslo derfor i høringsnotatet at de norske reglene om fusjoner over landegrensene begrenses til fusjoner mellom selskaper som er underlagt lovgivningen i en EØS-stat. Ingen av høringsinstansene har hatt merknader til forslaget, og departementet går inn for å følge opp forslaget i høringsnotatet.

Fusjonsbegrepet i direktivet forutsetter at et eventuelt kontantvederlag som ytes til aksjeeierne i det overdragende selskapet, ikke overstiger 10 pst. av vederlaget som ytes i aksjer. I norsk rett gjelder etter aksjeloven og allmennaksjeloven en begrensning av kontantvederlaget til 20 pst. Direktivet innebærer imidlertid også at Norge må tillate fusjoner over landegrensene der kontantvederlaget overstiger 20 pst., så lenge dette er forenlig med lovgivningen i en av de andre berørte EØS-statene. Departementet foreslo derfor i høringsnotatet å gi § 13-2 første ledd tilsvarende anvendelse for fusjoner over landegrensene, men likevel slik at det presiseres at begrensningen i § 13-2 første ledd nr. 2 ikke gjelder dersom det etter lovgivningen som et av de deltakende selskapene er underlagt, er adgang til å gjennomføre fusjon med et høyere kontantvederlag enn 20 pst. av det samlede vederlaget. Ingen av høringsinstansene har hatt merknader til forslaget, og departementets forslag til allmennaksjeloven § 13-25 annet ledd nr. 1 viderefører forslaget i høringsnotatet.

Direktivet gjelder for selskaper med begrenset ansvar ("limited liability companies"). Direktivet om fusjoner over landegrensene gjelder derfor for aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper, herunder forretningsbanker, forsikringsaksjeselskap, forsikringsallmennaksjeselskap og verdipapirforetak som er organisert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap.

Når det gjelder samvirkeforetak, følger det av direktivet at EØS-statene står fritt i spørsmålet om å gi direktivet anvendelse. Departementet foreslår ikke regler om fusjoner over landegrensene for samvirkeforetak og europeiske samvirkeforetak i denne omgang.

Etter direktivet kan en fusjon over landegrensene bare gjennomføres mellom "selskapsformer som kan fusjonere i henhold til de berørte medlemsstatenes nasjonale lovgivning". Kravet om at selskapene skal kunne fusjonere etter nasjonal rett, vil ikke innebære noen ytterligere begrensning i hvilke former for selskaper direktivet er anvendelig for i Norge, ettersom alle de selskapsformene som er omtalt, kan fusjonere etter norsk rett.

Fisjon over landegrensene

De norske reglene om fisjon i aksjeloven og allmennaksjeloven gjelder, i likhet med de norske fusjonsreglene, bare fisjon av norske selskaper. Etter gjeldende rett er det derfor ikke adgang til å gjennomføre en fisjon, i ordets rettslige forstand, på tvers av landegrensene.

Fisjon har mange likhetstrekk med fusjon. I høringsnotatet ble det derfor stilt spørsmål om regler om fusjoner over landegrensene bør gis tilsvarende anvendelse for fisjoner der det eller de overtakende selskapene hører eller skal høre under lovgivningen i en annen EØS-stat enn det overdragende selskapet.

For departementet er det et avgjørende hensyn at Norge antakelig er forpliktet etter EØS-retten til å åpne for grenseoverskridende fisjoner allerede nå. Sentralt i den sammenheng er at så lenge norske selskaper kan fisjonere nasjonalt, vil en generell nektelse av at selskapene kan fisjonere over landegrensene antakelig være problematisk i forhold til våre EØS-rettslige forpliktelser. Departementet mener derfor at en bør lovfeste adgang til å fisjonere på tvers av landegrensene nå. Dersom EU tar initiativ til et direktiv om fisjoner over landegrensene, vil de norske reglene senere kunne tilpasses til direktivet. Departementet er etter dette blitt stående ved at det bør gis regler om fisjoner over landegrensene.

Departementet gjennomgår en rekke lovtekniske spørsmål knyttet til lovforslaget. Det vises på dette punkt til proposisjonen kapittel 3.2.

Komiteens merknader

Når det gjeld stadleg verkeområde er komiteen samd i at dei norske reglane om fusjonar over landegrensene vert avgrensa til fusjonar mellom selskap som er underlagt lovgivinga i ein EØS-stat. Dette er også i tråd med høyringsinstansane sitt syn.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre og Sosialistisk Venstreparti, er samd i at det ikkje bør opnast for trekantfusjoner utover landegrensene, og viser til grunngjevinga for dette i brev av 30. oktober 2007 (vedlagt) frå justisministeren til justiskomiteen.

Komiteen vil peike på det faktum at norske bedrifter har behov for eit regelsett som gjeld også utover landegrensene. Komiteen er samd i avgrensinga som departementet har teke, dette er òg i tråd med høyringsinstansane sitt syn. Komiteen vil peike på at lovgiving om samvirkeføretak er ny i Noreg, dei nasjonale reglane om fusjon er endå ikkje iverksette, og det bør såleis "gå seg til" før ein opnar for at samvirkeføretak også skal fusjonera over landegrensene.I tillegg har eit norsk samvirkeføretak adgang til å stifta eit europeisk samvirkeføretak ved fusjon med eit utanlandsk samvirkeføretak. Samvirkeføretaka innanfor EØS-området er også svært ulik i struktur og form.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen ikke har foreslått regler om grenseoverskridende trekantfusjoner. Disse medlemmer påpeker at en stor andel av selskapene som er notert på Oslo Børs, er holdingselskaper, og for disse - og andre holdingselskaper - vil det være viktig at det åpnes opp også for trekantfusjoner. Dersom dette ikke gjøres, vil grenseoverskridende fusjoner som involverer norske holdingselskaper, bli unødvendig tungvinte og svært kostnadskrevende. Disse medlemmer mener derfor at man bør åpne for trekantfusjon over landegrensene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag om endring i allmennaksjeloven:

"Allmennaksjeloven § 13-25 annet ledd nr. 1 skal lyde:

• 1. § 13-2. Begrensningen i § 13-2 første ledd nr. 2 gjelder likevel ikke dersom det etter lovgivningen som et av de deltakende selskapene er underlagt, er adgang til å gjennomføre fusjon med et tillegg til vederlaget i aksjer som overstiger 20 prosent av det samlede vederlaget."