Direktivet gjelder for fusjoner av selskaper med begrenset ansvar
som er stiftet i samsvar med lovgivningen i en medlemsstat, og som
har sitt registrerte forretningskontor eller sitt hovedforetak innenfor Fellesskapet,
forutsatt at minst to av de deltakende selskapene er regulert av
lovgivningen i ulike medlemsstater.
Geografisk er således direktivet begrenset til fusjoner
mellom selskaper som er stiftet og har sitt forretningssted innenfor
EU. Ved innlemmelsen i EØS-avtalen utvides direktivets
virkeområde til EØS-området. Direktivet
er ikke til hinder for at en i nasjonal lovgivning kan gi regler
om fusjon med selskaper også utenfor direktivets virkeområde.
I praksis vil imidlertid gjennomføringen av en slik fusjon
kunne by på vanskeligheter, med mindre den utenlandske lovgivningen
som blir berørt av fusjonen, inneholder bestemmelser som
tilsvarer direktivets regler om fusjonsprosedyre. Dette kan ikke
forutsettes å være tilfellet i stater utenfor
EØS. Departementet foreslo derfor i høringsnotatet
at de norske reglene om fusjoner over landegrensene begrenses til
fusjoner mellom selskaper som er underlagt lovgivningen i en EØS-stat.
Ingen av høringsinstansene har hatt merknader til forslaget,
og departementet går inn for å følge
opp forslaget i høringsnotatet.
Fusjonsbegrepet i direktivet forutsetter at et eventuelt kontantvederlag
som ytes til aksjeeierne i det overdragende selskapet, ikke overstiger
10 pst. av vederlaget som ytes i aksjer. I norsk rett gjelder
etter aksjeloven og allmennaksjeloven en begrensning av kontantvederlaget
til 20 pst. Direktivet innebærer imidlertid også at
Norge må tillate fusjoner over landegrensene der kontantvederlaget
overstiger 20 pst., så lenge dette er forenlig
med lovgivningen i en av de andre berørte EØS-statene.
Departementet foreslo derfor i høringsnotatet å gi § 13-2
første ledd tilsvarende anvendelse for fusjoner over landegrensene, men
likevel slik at det presiseres at begrensningen i § 13-2
første ledd nr. 2 ikke gjelder dersom det etter lovgivningen
som et av de deltakende selskapene er underlagt, er adgang til å gjennomføre
fusjon med et høyere kontantvederlag enn 20 pst.
av det samlede vederlaget. Ingen av høringsinstansene har
hatt merknader til forslaget, og departementets forslag til allmennaksjeloven § 13-25
annet ledd nr. 1 viderefører forslaget i høringsnotatet.
Direktivet gjelder for selskaper med begrenset ansvar ("limited
liability companies"). Direktivet om fusjoner over landegrensene
gjelder derfor for aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper, herunder
forretningsbanker, forsikringsaksjeselskap, forsikringsallmennaksjeselskap
og verdipapirforetak som er organisert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap.
Når det gjelder samvirkeforetak, følger det
av direktivet at EØS-statene står fritt i spørsmålet
om å gi direktivet anvendelse. Departementet foreslår
ikke regler om fusjoner over landegrensene for samvirkeforetak og
europeiske samvirkeforetak i denne omgang.
Etter direktivet kan en fusjon over landegrensene bare gjennomføres
mellom "selskapsformer som kan fusjonere i henhold til de berørte
medlemsstatenes nasjonale lovgivning". Kravet om at selskapene skal kunne
fusjonere etter nasjonal rett, vil ikke innebære noen ytterligere
begrensning i hvilke former for selskaper direktivet er anvendelig
for i Norge, ettersom alle de selskapsformene som er omtalt, kan
fusjonere etter norsk rett.
De norske reglene om fisjon i aksjeloven og allmennaksjeloven
gjelder, i likhet med de norske fusjonsreglene, bare fisjon av norske
selskaper. Etter gjeldende rett er det derfor ikke adgang til å gjennomføre
en fisjon, i ordets rettslige forstand, på tvers av landegrensene.
Fisjon har mange likhetstrekk med fusjon. I høringsnotatet
ble det derfor stilt spørsmål om regler om fusjoner
over landegrensene bør gis tilsvarende anvendelse for fisjoner
der det eller de overtakende selskapene hører eller skal
høre under lovgivningen i en annen EØS-stat enn
det overdragende selskapet.
For departementet er det et avgjørende hensyn at Norge
antakelig er forpliktet etter EØS-retten til å åpne
for grenseoverskridende fisjoner allerede nå. Sentralt
i den sammenheng er at så lenge norske selskaper kan fisjonere
nasjonalt, vil en generell nektelse av at selskapene kan fisjonere
over landegrensene antakelig være problematisk i forhold
til våre EØS-rettslige forpliktelser. Departementet
mener derfor at en bør lovfeste adgang til å fisjonere
på tvers av landegrensene nå. Dersom EU tar initiativ
til et direktiv om fisjoner over landegrensene, vil de norske reglene senere
kunne tilpasses til direktivet. Departementet er etter dette blitt
stående ved at det bør gis regler om fisjoner
over landegrensene.
Departementet gjennomgår en rekke lovtekniske spørsmål
knyttet til lovforslaget. Det vises på dette punkt til
proposisjonen kapittel 3.2.
Når det gjeld stadleg verkeområde
er komiteen samd i at dei norske reglane om fusjonar
over landegrensene vert avgrensa til fusjonar mellom selskap som
er underlagt lovgivinga i ein EØS-stat. Dette er også i
tråd med høyringsinstansane sitt syn.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Høgre og Sosialistisk Venstreparti, er samd i at
det ikkje bør opnast for trekantfusjoner utover landegrensene,
og viser til grunngjevinga for dette i brev av 30. oktober 2007
(vedlagt) frå justisministeren til justiskomiteen.
Komiteen vil peike på det
faktum at norske bedrifter har behov for eit regelsett som gjeld
også utover landegrensene. Komiteen er samd
i avgrensinga som departementet har teke, dette er òg i
tråd med høyringsinstansane sitt syn. Komiteen vil peike
på at lovgiving om samvirkeføretak er ny i Noreg,
dei nasjonale reglane om fusjon er endå ikkje iverksette,
og det bør såleis "gå seg til" før
ein opnar for at samvirkeføretak også skal fusjonera
over landegrensene.I tillegg har eit norsk samvirkeføretak
adgang til å stifta eit europeisk samvirkeføretak
ved fusjon med eit utanlandsk samvirkeføretak. Samvirkeføretaka
innanfor EØS-området er også svært
ulik i struktur og form.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Regjeringen ikke har foreslått regler om grenseoverskridende
trekantfusjoner. Disse medlemmer påpeker
at en stor andel av selskapene som er notert på Oslo Børs,
er holdingselskaper, og for disse - og andre holdingselskaper -
vil det være viktig at det åpnes opp også for
trekantfusjoner. Dersom dette ikke gjøres, vil grenseoverskridende
fusjoner som involverer norske holdingselskaper, bli unødvendig
tungvinte og svært kostnadskrevende. Disse medlemmer mener derfor
at man bør åpne for trekantfusjon over landegrensene.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag
om endring i allmennaksjeloven:
"Allmennaksjeloven § 13-25 annet ledd nr. 1 skal lyde: