2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Anne Marit Bjørnflaten, Thomas Breen, Ingrid Heggø og Hilde Magnusson Lydvo, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen, Solveig Horne og Thore A. Nistad, fra Høyre, Elisabeth Aspaker og André Oktay Dahl, og fra Sosialistisk Venstreparti, Akhtar Chaudhry, er fornøyd med at Regjeringen nå legger fram dette lovforslaget.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at med dette så er nok ett punkt i Soria Moria-erklæringen innfridd.

Komiteen viser til at dette gjør at vi nå kan sluttbehandle den prosessen som startet i 2001 med mandatet Anne Robberstad fikk til å utrede fornærmedes straffeprosessuelle stilling. Robberstads rapport ledet til fornærmedeutvalget som la fram sin innstilling i 2006.

Komiteen mener det i dag er et misforhold mellom hvordan ofre og fornærmedes interesser har vært ivaretatt sammenlignet med tiltaltes. Komiteen vil vise til fornærmedeutvalgets arbeid og legger vekt på gode rettshjelpsordninger som skal bidra til at rettssikkerheten er reell for alle.

Komiteen er enig i Regjeringens syn om at fornærmede og etterlatte har legitime interesser i straffesaker. Komiteen mener det utvilsomt er slik at fornærmede og etterlatte kan oppleve en straffesak som belastende. Både måten straffesaken gjennomføres på og resultatet av den, kan bidra til følelsesmessige og rettslige konsekvenser som gjør at det er nødvendig å styrke denne gruppens prosessuelle rettigheter.

Komiteen er videre enig i Regjeringens syn på at det å gi fornærmede og etterlatte en styrket prosessuell rett, ikke endrer noe i forhold til hva som er straffens formål. Komiteen mener at selv om man i en del straffesaker naturlig vil få en debatt rundt temaet hvorvidt fornærmede har blitt utsatt for en straffbar handling, ikke kan skille på de prosessuelle rettigheter. Komiteen vil derfor klargjøre at man med begrepet fornærmede i denne sammenheng kun knytter det til den prosessuelle posisjon i straffesaken, og at dette ikke er en avklaring av hvem som er en riktig eller falsk fornærmet i saken.

Komiteen mener at hvis man skal opprettholde legitimiteten til rettsstaten må strafferettssystemet være slik at alle involverte parter føler seg inkludert og at man blir møtt med verdighet og respekt. Dette betyr også at fornærmede og etterlatte må få rett til nødvendig informasjon, innsyn, tilstedeværelse, kontradiksjon og i enkelte saker bistandsadvokat.

Komiteen er også enig i at selv om man vil styrke rettighetene, skal ikke fornærmede og etterlatte gis formell status som part i straffesaken.

Komiteen mener at det framlagte forslaget klarer å balansere de styrkede rettigheter for fornærmede og etterlatte opp mot behovet for rettssikkerhetsgarantier for den tiltalte.

Komiteen er godt fornøyd med den betydelige styrkingen som foreslås for bistandsadvokatordningen. Særlig gjelder dette for utvidelsen for sakstyper. At barn under 16 år utsatt for seksuelle handlinger, ofre for vold i nære relasjoner, ofre for menneskehandel, etterlatte, ofre for kjønnslemlestelse samt en senket terskel i saker hvor handlingen får betydelig skade på legeme eller helbred, nå får rett til bistandsadvokat vil bidra til å redusere de belastninger det er å gjennomgå en straffesak. Det vil også gi god hjelp til å ivareta fornærmedes rettigheter både under etterforskningen og under hovedforhandlingen og til å fremme eventuelle sivile krav.

Komiteen er også fornøyd med at forslaget åpner for en skjønnsmessig vurdering av behovet for bistandsadvokat også i andre sakstyper dersom det foreligger særlige behov for det.

Komiteen mener også at en ordning med faste bistandsadvokater både kan øke kvaliteten på arbeidet og gjøre det enklere for systemet å forholde seg til de forskjellige parters interesser.

Komiteen er også enig i forslaget om kostnadsfri konsultasjon med advokat for å vurdere anmeldelse. Komiteen tror at dette også kan bidra til at flere fornærmede faktisk anmelder forhold som mange kvier seg for å anmelde i dag.

Komiteen er også enig med Regjeringens framlagte forslag om å heve aldersgrensen for bruk av dommeravhør fra 14 år til 16 år. Videre er komiteen enig i at man fortsatt kan forklare seg under hovedforhandlingene hvis man ønsker fra fylte 14 år. Komiteen mener dette er viktig for å unngå mulig tilleggstraumatisering som kan oppstå når barnet skal gå og vente på en hovedforhandling.

Komiteen slutter seg også til det framlagte forslaget når det gjelder at barn under 12 år ikke skal fritas for å avgi vitneforklaring. Hensynet til en eventuell lojalitetskonflikt bør her veie tungt. Når det gjelder barn over 12 år, mener også komiteen at de er i stand til å vurdere hva det vil si å forklare seg eller ikke. Komiteen mener likevel at dette er et felt hvor man finner gode argumenter for andre løsninger, noe også høringen har vist. Komiteen vil derfor be Regjeringen å vurdere disse aldersgrensene når loven har vært i virksomhet en stund.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, vil videre påpeke at tidsfristen på 14 dager for dommeravhør må overholdes, og at denne fristen i hver sak bør bli så kort som mulig.

Flertallet slutter seg til Regjeringens forslag om ikke å innføre noen frist for påtaleavgjørelser når fornærmede er under 18 år. Hovedargumentet for dette synet er at man kan risikere at kvaliteten ved etterforskningen reduseres. Samtidig har Riksadvokaten slått fast at dette er saker som har en meget høy prioritet i de årlige mål og prioriteringsrundskrivene. Flertallet ber likevel Regjeringen om å følge utviklingen av saksbehandlingstiden særs nøye for å se om det er en utvikling i negativ retning. Hvis det skjer, ber flertallet om at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en vurdering av behovet for en eventuell fastsettelse av tidsfrist i denne typen saker.

Komiteen er enig i Regjeringens syn om at det framlagte forslag ivaretar Norges internasjonale forpliktelser, både for fornærmede og for tiltalte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er svært fornøyde med store deler av dette lovforslaget og er glade for at fornærmede og etterlatte får en styrket stilling.

Disse medlemmer har flere ganger tatt opp forslag om å styrke rettighetene og status til ofre for alvorlig kriminalitet og viser i den forbindelse til Fremskrittspartiets alternative budsjett, jf. Budsjett-innst. S. nr. 4 (2007-2008), og tidligere budsjettforslag der Fremskrittspartiet har fremmet forslag om å opprette et ombud for kriminalitetsofre og å bygge opp en offer- og pårørendeomsorg.

Disse medlemmer viser også til de økonomiske kostnadene med denne lovendringen, og mener endringene som innføres må følges opp med økte økonomiske ressurser.

Vedrørende pkt. 1.5.3

Saker hvor et barn er omkommet som følge av en straffbar handling og barnets nærmeste er siktet i saken

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at etter gjeldende rett er det ikke hjemmel for å oppnevne bistandsadvokat for barn som er omkommet. Disse medlemmer mener at i slike saker kan det være behov for en representant som kan ivareta det avdøde barnets interesser. Disse medlemmer vil på den bakgrunn fremme forslag om at det oppnevnes bistandsadvokat for barn i saker der et barn er omkommet som følge av en straffbar handling og en eller flere av de nærmeste er siktet i saken.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I straffeprosessloven gjøres følgende endring:

§ 107 a nytt siste ledd skal lyde:

Er noen under 18 år død som følge av en straffbar handling, skal det oppnevnes bistandsadvokat for avdøde når siktede er en av avdødes nærmeste."

Saker i utlandet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til vurderingen av om den norske bistandsadvokatordningen bør omfatte enkelte saker der norske borgere blir utsatt for grove lovbrudd i utlandet. Disse medlemmer mener en bør innføre en slik ordning, men da presisere at dette kun må gjelde personer som er norske statsborgere og har norsk pass.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å innføre regler slik at bistandsadvokatordningen også omfatter enkelte saker der norske statsborgere blir utsatt for grove lovbrudd i utlandet."

Vedrørende pkt. 1.7.4

Under etterforskingen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig at andre som blir skadelidende som følge av politiets forfølgning, jf. straffeprosessloven § 448, sikres erstatning. Dette bør gjøres i større utstrekning enn det som i dag er praksis og uten vesentlig ulempe for skadelidte. Disse medlemmer mener praksis bør være at slik utbetaling skjer uten at det nødvendiggjør rettslige skritt fra skadelidte.

Vedrørende pkt. 1.7.5

Dommeravhør

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at av hensyn til avhørets bevisverdi, er det viktig at barnet avhøres så raskt som mulig etter hendelsen. Ventetiden fra saken anmeldes til dommeravhøret gjennomføres, kan være vanskelig for mange. En frist på to uker er for lang i de aktuelle sakene, og disse medlemmer er også kjent med at fristen på to uker i dag sjelden oversittes. Disse medlemmer viser også til flertallet i utvalgets vurderinger og vil dermed foreslå at fristen for dommeravhør reduseres til en uke fra anmeldelse.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I straffeprosessloven gjøres følgende endring:

§ 239 fjerde ledd skal lyde:

Avhør etter første ledd og observasjon etter tredje ledd skal foretas innen 1 uke etter at anmeldelse av den straffbare handlingen er inngitt til politiet, med mindre særlige grunner tilsier at det foretas senere."

Vedrørende pkt. 1.7.6

Klagerett

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at fornærmede og etterlatte har klagerett over vedtak om henleggelse, påtaleunnlatelse, utferdigelse av forelegg og utferdigelse av tiltalebeslutning. Disse medlemmer vil foreslå å endre straffeprosessloven § 59 a slik at det uttrykkelig fremgår at fornærmede og etterlatte i prioritert rekkefølge har rett til å klage over påtalemyndighetens avgjørelser. Disse medlemmer mener at pedagogiske hensyn taler for at de nevnes særskilt som klageberettigede.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I straffeprosessloven gjøres følgende endring:

§ 59 a annet ledd nr. 2 skal lyde:

  • 2. fornærmede og etterlatte i prioritert rekkefølge."

Frist for påtaleavgjørelse når fornærmede er under 18 år

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det i saker der den mistenkte var under 18 år på handlingstiden, tas avgjørelser i påtalespørsmålet innen seks uker etter at det er en mistenkt i saken. Disse medlemmer foreslår at det skal gjelde tilsvarende frist for å avgjøre påtalespørsmålet i saker der fornærmede var under 18 år på handlingstidspunktet. Slik disse medlemmer ser det kan saken og ventetiden være en betydelig påkjenning for både barnet og pårørende. Det er også svært viktig at de kan få lagt saken bak seg så fort som mulig. Europarådets konvensjon om beskyttelse av barn mot seksuell utnytting og seksuelt misbruk pålegger partene å påse at etterforsking og straffeforfølging av saker på dette området prioriteres og gjennomføres uten unødig forsinkelse. Disse medlemmer vil derfor foreslå at det skal gjelde tilsvarende frist for de fornærmede som for den mistenkte, og fremmer følgende forslag:

"I straffeprosessloven gjøres følgende endring:

§ 249 annet ledd nytt annet punktum skal lyde:

Det samme gjelder dersom fornærmede som nevnt i § 93 a første ledd var under 18 år da handlingen ble begått."

Frist for å beramme hovedforhandlinger når fornærmede er under 18 år

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det etter gjeldende rett gjelder visse frister for berammelse av hovedforhandlinger der siktede var under 18 år da forbrytelsen ble begått. Disse medlemmer mener en må innføre tilsvarende frist i saker der fornærmede er under 18 år da handlingen ble begått. Dette gjelder et begrenset antall saker per år, og slike saker vil være en betydelig påkjenning både for barnet og pårørende.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I straffeprosessloven gjøres følgende endring:

§ 275 annet ledd annet punktum ny bokstav c skal lyde:

  • c) fornærmede var under 18 år i saker som nevnt i § 93 a første ledd da forbrytelsen ble begått."

Vedrørende pkt. 1.7.9

Saker som avgjøres ved tilståelsesdom

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at saker som avgjøres ved tilståelsesdom, kan ha flere konsekvenser for fornærmedes rettsstilling. Disse medlemmer mener fornærmede i tilståelsessaker uavhengig av saker med bistandsadvokat bør gis underretning om at påtalemyndigheten begjærer saken pådømt som tilståelsessak, rett til å gjøre seg kjent med siktelsen og eventuelt klagerett over siktelsens utforming og rett til varsel om rettsmøtet om behandling av saken. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme forslag om at underretning til fornærmede må skje ved alle saker der en har en tilståelsesdom.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fastsette regler som innebærer at fornærmede i tilståelsessaker gis underretning om at påtalemyndigheten begjærer saken pådømt som tilståelsessak, rett til å gjøre seg kjent med siktelsen og eventuelt klagerett over siktelsens utforming og rett til varsel om rettsmøtet hvor saken behandles."

Vedrørende pkt. 1.7.11

Anke i straffesaken

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til drøftingen som utvalget har foretatt mht. muligheten for å gi fornærmede eller etterlatte adgang til å anke skyldspørsmålet og straffespørsmålet. Disse medlemmer tar til etterretning at Justisdepartementet har landet på samme konklusjon. Disse medlemmer vil likevel vise til at en slik ordning helt klart vil gi de berørte parter en styrket posisjon og en følelse av å bli ivaretatt sterkere.

Disse medlemmer er i utgangspunktet enig i at en straffesak er et forhold mellom en eller flere gjerningsmann/menn og det offentlige gjennom påtalemyndigheten. Disse medlemmer vil videre vise til at Sverige og Finland har et trepartssystem hvor fornærmede eller etterlatte står sterkere. Disse medlemmer er klar over at en slik omlegging kan oppfattes som en vesentlig prinsipiell endring som man ikke skal kunne foreta uten en større utredning. På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme en stortingsmelding hvor man utreder og problematiserer en trepartsordning i straffesaker etter modell fra Sverige og Finland."

Vedrørende pkt. 1.7.13

Avgjørelser om straffegjennomføring

Underretning om soningsutsettelser

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det er viktig for de fornærmede og etterlatte å bli informert hvis den domfelte får soningsutsettelse. Disse medlemmer foreslår derfor at det tas inn en ny bestemmelse i straffeprosessloven om at påtalemyndigheten skal underrette fornærmede og etterlatte i prioritert rekkefølge om at det er truffet vedtak om soningsutsettelse og hvilke endringer som er fattet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en ny bestemmelse i straffegjennomføringsloven om at påtalemyndigheten skal underrette fornærmede og etterlatte i prioritert rekkefølge om at det er truffet vedtak om soningsutsettelse og hvilke endringer som er fattet."

Klagerett over avgjørelser under straffegjennomføringen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at klagerett for fornærmede eller dennes etterlatte i forbindelse med avgjørelser som gjelder domsfeltes soning av straffen, ikke er skikkelig omtalt i straffegjennomføringsloven. Disse medlemmer registrerer at Regjeringen vil avvente utfallet av ankesaken som nå er til behandling. Disse medlemmer vil komme tilbake med forslag om eventuelle endringer dersom utfallet av saken viser at det vil være nødvendig.

Vedrørende pkt. 1.9

Sivile krav

Behov for endringer

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er opptatt av å styrke offerets stilling i rettssystemet. Fortsatt er det slik at mange blir offer i dobbelt forstand ved at den erstatning man tilkjennes aldri blir noen realitet. Dette fordi mange gjerningsmenn er uten midler eller inntekt. At man i en situasjon hvor man er utsatt for kriminalitet og lidt økonomisk tap som følge av dette, er prisgitt gjerningspersonens betalingsevne er urimelig. Formålet med erstatning er å gjenopprette en rettstilstand. Det er da ekstra urimelig at man blir satt økonomisk tilbake, dersom grunnlaget er en forsettlig straffbar handling. Disse medlemmer ønsker derfor en ordning hvor staten i større grad forskutterer slike krav og krever regress fra gjerningsmannen. På den måten sikres offeret sin erstatning samtidig som gjerningsmannen fortsatt må gjøre opp for seg.

På denne bakgrunn ønsker disse medlemmer å fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme forslag til en ordning hvor staten forskutterer de sivile rettskrav i straffesaker, dersom grunnlaget for kravet er en forsettlig straffbar handling."

Vedrørende pkt. 1.9.6

Rettens plikt til å pådømme kravet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er fornøyd med departementets forslag om at retten i større grad skal pådømme sivile rettskrav i forbindelse med straffesaker, og at muligheten til å nekte å behandle kravet sammen med straffesaken, gjøres til en snever unntaksregel. Dette innebærer at sivile krav kan nektes behandlet kun i helt ekstraordinære tilfeller.

Vedrørende pkt. 1.9.10

Sivile krav i tilståelsessaker

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at etter gjeldende rett kan sivile krav pådømmes i tilståelsessaker bare dersom retten finner kravet utvilsomt. Disse medlemmer mener det er viktig at det gjøres unntak fra dette kravet i saker der fornærmede har bistandsadvokat.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I straffeprosessloven gjøres følgende endring:

§ 432 annet ledd nytt annet punktum skal lyde:

Dette gjelder ikke når fornærmede med særlige rettigheter fremmer kravet selv etter § 428 første ledd annet punktum."

Forrige kapittel
Neste kapittel