Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunn
Karin Gjul, Britt Hildeng, Espen Johnsen og Tove Karoline Knutsen,
fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, fra
Høyre, Olemic Thommessen, fra Sosialistisk Venstreparti, May Hansen,
fra Kristelig Folkeparti, lederen May-Helen Molvær Grimstad, fra Senterpartiet,
Trond Lode, og fra Venstre, Trine Skei Grande, vil understreke
at enslige, mindreårige asylsøkere er barn og unge som har kommet
til landet uten foreldre eller andre med foreldreansvar. De er en
gruppe barn med ulik bakgrunn og livserfaring. Mange har opplevd
fattigdom, nød, overgrep, krig og forfølgelse. Mange av dem har hatt
en uholdbar omsorgssituasjon i flere år. Noen kommer imidlertid
fra mer ressurssterke familier som har hatt en mer tilfredsstillende
omsorgssituasjon. Uavhengig av bakgrunn er de i en sårbar situasjon
som opplever sorg og savn som følge av at de har forlatt sin familie.
De har behov for ekstra beskyttelse, omsorg, trygghet og tett oppfølging
i påvente av behandlingen av asylsaken og etterfølgende bosetting
eller retur til hjemlandet.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at
i Soria Moria-erklæringen, den politiske plattformen av 13. oktober
2005 for Regjeringen, heter det blant annet at Regjeringen
"ønsker å forbedre vilkårene for enslige mindreårige asylsøkere
som kommer til Norge og overføre omsorgsansvaret for disse til barnevernet."
Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra
Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at Regjeringen i tilknytning
til budsjettbehandlingen 2006 ble enig med regjeringspartiene på
Stortinget med støtte fra Kristelig Folkeparti om at barnevernet
fra desember 2007 skulle ta over omsorgsansvaret for enslige, mindreårige
asylsøkere under 15 år i fasen fram til bosetting i en kommune eller
retur.
Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser
til at det i budsjettet for 2008 ble satt av 5 mill. kroner for å
starte arbeidet med overføringen av ansvaret for gruppen 15–18 år.
Det ble i budsjettforhandlingene forutsatt at ansvaret for denne
gruppen blir overført til barnevernet i 2009, så snart som praktisk
mulig.
Komiteen merker seg at det vedtas et
nytt kapittel 5A Omsorgssentre for mindreårige i lov om barneverntjenester
av 17. juli 1992 nr.100. Ansvaret for de enslige, mindreårige asylsøkerne
og omsorgssentrene foreslås lagt til statlig regional barnevernsmyndighet.
Bo- og omsorgstilbudet til statlig regional barnevernsmyndighet
skal være et spesialtilbud for enslige, mindreårige asylsøkere. Komiteen vil understreke
at omsorgssentrene skal være særlige barnevernsinstitusjoner for
enslige, mindreårige asylsøkere under 18 år regulert av barnevernloven.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser
til at tiltaket omfatter inntil videre kun de som er under 15 år,
men flertallet understreker at omsorgssenter for
gruppen 15 til 18 år skal på plass så raskt som det er praktisk
mulig i 2009.
Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra
Fremskrittspartiet, viser også til at alle enslige, mindreårige
asylsøkere under 18 år skal gis tilbud om opphold på et omsorgssenter.
Komiteen vil bemerke at muligheten
for kompetanseoverføring fra dagens mottak for enslige, mindreårige
asylsøkere mellom 15 og 18 år bør vektlegges ved lokalisering av
nye omsorgssentre. Samtidig har omsorgssentrene behov for mer og
variert kompetanse enn det mottakene har. Det er viktig å lokalisere
omsorgssentrene slik at også dette hensynet kan ivaretas.
Komiteen viser til at under oppholdet er barna under
barnevernets omsorg. For å ivareta barnas rettssikkerhet skal det
oppnevnes verge/hjelpeverge ved ankomst til Norge. Statlig regional
barnevernsmyndighet skal ha ansvaret for at det etableres og drives
omsorgssentre på samme måte som de har ansvar for etablering og
drift av ordinære barnevernsinstitusjoner. Enslige, mindreårige
asylsøkere skal ivaretas av barnevernet på lik linje med andre barn
som barnevernet har omsorg for. Det vil si at dagens bestemmelser
for barnevernsinstitusjoner, som gjelder beboernes rettigheter,
tilsyn, kvalitetskrav og godkjenning av private og kommunale aktører,
gis tilsvarende anvendelse for omsorgssentrene. Alle enslige, mindreårige
asylsøkere skal ha de samme rettigheter som andre barn i Norge uten
foreldre eller foresatte.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, viser til at enslige asylsøkere som utlendingsmyndighetene
i forbindelse med registrering av asylsøknaden mener er under 18 år,
skal umiddelbart få opphold på et omsorgssenter.
Komiteen viser til at barna må vurderes
individuelt slik at den enkeltes behov for tilpassede tiltak blir
ivaretatt. Statlig regional barnevernsmyndighet skal innen 6 uker
etter barnets ankomst til omsorgssenteret treffe et oppfølgingsvedtak
for oppfølging av barnet. Som grunnlag for vedtaket skal det foretas en
vurdering av barnets behov med tanke på oppfølging. Vedtaket skal
være et enkeltvedtak som følger reglene i lov om behandlingsmåten
i forvaltningssaker av 10. februar 1967 og kan påklages til fylkesmannen.
Forslag til vedtak utarbeides i samarbeid med barnet og vergen.
Det foreslås også at omsorgssentrene i samarbeid med barn og verge
skal kartlegge det enkelte barns behov som grunnlag for en eventuell
etterfølgende bosetting i en kommune. Taushetsplikt og krav om politiattest
for de som skal utføre tjenester eller arbeid for et omsorgssenter,
foreslås regulert tilsvarende som for de som utfører tjenester eller
arbeid for ordinære barnevernsinstitusjoner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet gjennom 10 år i partiets alternative budsjett
har foreslått at omsorgen for enslige, mindreårige asylsøkere skal overføres
til barnevernet.
Disse medlemmer har også gjennom flere konkrete
forslag foreslått at barnevernet skulle ha ansvaret for enslige
mindreårige asylsøkere. Ingen andre partier har støttet disse forslagene. Disse medlemmer er
derfor svært glad for at det nå kan se ut som om Fremskrittspartiet
delvis får støtte for sitt syn.
Disse medlemmer har aldri gjort noe skille mellom
dem under og over 15 år. Det skillet gjøres heller ikke i lov om
barneverntjenester. Det er derfor med bekymring disse medlemmer ser
at Regjeringen ikke legger opp til en inkludering av barna mellom
15 og 18 år før i 2009, tatt i betraktning av de forholdene disse
barna lever under. Disse medlemmer vil peke på at
hadde alder vært et diskrimineringskriterium, så hadde disse asylsøkerbarna
mellom 15 og 18 år helt klart vært diskriminert i forhold til lov
om barneverntjenester.
Disse medlemmer ønsker ikke å diskriminere disse
barna og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen snarest og innen utgangen av august
2008, å overføre omsorgsmyndigheten fra utlendingsmyndighetene til
barnevernet når det gjelder barn mellom 15 og 18 år."
Komiteen vil påpeke at enslige, mindreårige asylsøkere
under 18 år skal ha de samme rettighetene etter barnevernloven som
andre barn i Norge uten foreldre og foresatte. Barnevernloven gjelder
for alle som oppholder seg i landet. Komiteen merker
seg at man har startet med å overføre ansvaret for de under 15 år
og at Regjeringen tar sikte på at ansvaret for de enslige mindreårige
mellom 15 og 18 år skal overføres fra utlendingsmyndighetene til
barnevernet så raskt det er praktisk mulig i 2009. Departementet
er allerede i gang med å planlegge omsorgssentre for denne gruppen. Komiteen vil
presisere at hvert barn skal vurderes individuelt slik at omsorgstiltaket blir
tilpasset det enkelte barns behov. I den sammenheng er det viktig
å understreke at oppfølgingsvedtak kan påklages til fylkesmannen.
Etter utkastet til § 5A-4 første ledd skal omsorgssenteret utrede
barnets situasjon og behov og utarbeide forslag til barnets oppfølging
mens det oppholder seg på omsorgssenteret i samarbeid med barnet
og vergen. Vergen har også adgang til å melde fra til den kommunale barnevernstjenesten
dersom vergen mener barnet bør ha hjelp etter barnevernsloven kapittel
4. Skulle vergen være uenig i kommunens vurdering av saken, kan
han på vegne av barnet påklage vedtak fattet av den kommunale barnevernstjenesten
til fylkesmannen, jf. barnevernloven § 6-5. Komiteen merker seg
at det er departementets oppfatning at Norges folkerettslige forpliktelser
og retningslinjer på området ivaretas ved forslaget.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, vil understreke at omsorgssituasjonen for
de enslige mindreårige asylsøkerne over 15 år må følges nøye i påvente
av at ansvaret for også denne gruppen overføres til barnevernet. Flertallet viser
til kostnadsberegninger fra Finansdepartementet som viser at de
enslige mindreårige asylsøkerne vil få betydelig større ressurser
ved en overføring fra utlendingsmyndighetene til barnevernet, jf.
svar på spørsmål nr. 69 fra finanskomiteen/Kristelig Folkepartis
fraksjon 5. oktober 2007.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener på denne bakgrunn
at Regjeringen bør komme med en sak til Stortinget i forbindelse med
Revidert nasjonalbudsjett for 2008, som innebærer at ansvaret for
de enslige mindreårige asylsøkere over 15 år overføres fra utlendingsmyndighetene
til barnevernet fra 1. september 2008. Disse medlemmer mener
en slik overføring er nødvendig for å sikre barna en forsvarlig
omsorgssituasjon, istedenfor dagens løsninger hvor kapasiteten er sprengt
og bemanningen og ressurssituasjonen ved mottakene er uholdbar.
Komiteen merker seg at det er departementets klare
oppfatning at de fleste av barna blir best ivaretatt ved så snart
som mulig å bli plassert i et spesialtilpasset senter. Komiteen vil
understreke at det skal foretas individuell vurdering slik at tiltaket
blir tilpasset det enkelte barn, på samme måte som for andre barn
som barnevernet har ansvaret for. Det kan også for disse barna være
mer hensiktsmessig med fosterhjemsplassering eller andre omsorgstilbud.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Norge
har blitt kritisert for den måten vi behandler mindreårige asylsøkere
på her i landet. Det har vært hevdet at man bryter med flere konvensjoner
Norge har sluttet seg til.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at i § 5A-1 Opphold på omsorgssenter for mindreårige,
gis det tilbud om opphold på omsorgssenter.
Disse medlemmer er av den oppfatning at dette
bør være pliktmessig. Det bør således ikke gis tilbud om opphold
på sentre, men alle mindreårige asylsøkere som kommer hit til landet
skal være på omsorgssentre, helt til man har avklart familiære tilknytninger
til andre her i landet. Disse medlemmer viser til
at 9 barn har forsvunnet fra asylmottak, og andre er plassert hos
kjente eller familie. Med den kjennskap en har til trafficking av
barn, ønsker disse medlemmer å forhindre at slikt
skal skje. Dette er begrunnelsen for at disse medlemmer ønsker
at alle mindreårige skal plasseres i omsorgssentre.
Disse medlemmer foreslår derfor at § 5A-1 første
og andre ledd endres og at bestemmelsen i sin helhet skal lyde:
"§ 5A-1 Opphold på omsorgssenter
Statlig regional barnevernsmyndighet skal gi barn som har kommet
til riket og søkt asyl uten foreldre eller andre med foreldreansvar,
opphold på et omsorgssenter for mindreårige.
Oppholdet skal gjelde fra barnet blir overført fra utlendingsmyndigheten
til statlig regional barnevernsmyndighet, frem til det blir bosatt
i kommune eller forlater riket.
Bestemmelsen gjelder barn som er under 15 år når asylsøknaden
fremmes. For barn over 15 år gjelder bestemmelsen fra den tid Kongen
bestemmer."
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, vil vise til at i de tilfeller der et barn
ikke vil bo på omsorgssenteret, må den kommunale barnevernstjenesten
foreta en vurdering av barnets situasjon og iverksette de tiltak
som ut i fra dette er nødvendig for å sikre at barnet får en trygg
og god omsorgssituasjon.
Komiteen merker seg at departementet
har vært grunnleggende opptatt av å ta utgangspunkt i de enslige,
mindreårige asylsøkernes spesielle situasjon og behov, og å etablere
en løsning som både faktisk og rettslig ivaretar disse barna på
best mulig måte. Komiteen merker seg videre departementets
vurdering av at de fleste enslige, mindreårige asylsøkere vil ha
behov for et spesialtilpasset omsorgstilbud ved et omsorgssenter
frem til bosetting eller retur.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, tiltrer departementets forslag om at det
som hovedregel ikke skal treffes vedtak etter barnevernloven kapittel
4 som grunnlag for plassering på et omsorgssenter. Statlig regional barnevernsmyndighet
skal i stedet få et lovbestemt ansvar for å tilby enslige, mindreårige
asylsøkere plass på et omsorgssenter. Den lovpålagte plikten til å
tilby enslige, mindreårige asylsøkere plass på et omsorgssenter,
sikrer et klart rettslig grunnlag for den enkelte plassering.
Komiteen tiltrer forslaget om at denne
plikten skal kombineres med en plikt for omsorgssenteret til å varsle
den kommunale barnevernstjenesten dersom en enslig, mindreårig asylsøker
har behov som ikke kan ivaretas på en tilfredsstillende måte på
senteret, eller en enslig, mindreårig asylsøker ikke ønsker opphold
på senteret. Komiteen vil presisere viktigheten av
at barn som har behov for andre tiltak får det, og at dette både
kan handle om mindre og mer omfattende tiltak. Komiteen forutsetter
at barnevernstjenesten iverksetter de tiltak som er nødvendige for
å hindre at barn unndrar seg omsorg.
Det er viktig at det foretas en reell vurdering av hva den enkelte
enslige, mindreårige asylsøker har behov for før det treffes individuelle
vedtak. Komiteen viser til forslaget om at det innen
tre uker etter barnets ankomst til senteret, skal foretas en utredning av
barnets situasjon og behov og utarbeides et forslag til oppfølging.
Statlig regional barnevernsmyndighet skal deretter innen seks uker
etter barnets ankomst til senteret treffe et oppfølgingsvedtak som
grunnlag for oppfølgingen av barnet mens det oppholder seg på senteret.
Komiteen bemerker for øvrig at oppfølgingsvedtaket
vil være et enkeltvedtak etter reglene i lov om behandlingsmåten
i forvaltningssaker (forvaltningsloven) av 10. februar 1967, og
som etter departementets forslag skal kunne påklages til fylkesmannen.
Klageadgangen til fylkesmannen medfører at man får en faglig overprøving
av en uavhengig, utenforstående tredjeinstans av om vedtaket ivaretar
barnets individuelle behov for oppfølging. Komiteen vil
videre bemerke at fylkesmannen etter forslaget skal føre tilsyn
med omsorgssentrene på linje med tilsyn med ordinære barnevernsinstitusjoner,
jf. innstillingen punkt 2.7. Dette medfører at barnet og vergen kan
ta opp med fylkesmannen forhold de mener måtte være kritikkverdige
ved senteret. Departementet legger til grunn at fylkesmannen både
ved klagebehandlingen og tilsynet vil foreta en uhildet vurdering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at åtte høringsuttalelser,
herunder uttalelsen fra NGOU-nettverket, uttrykker bekymring for
om barnets beste blir ivaretatt ved direkte plassering i omsorgssenter. Disse
medlemmer mener enslige, mindreårige asylsøkere har minst
like stort behov som andre barn for en individuell vurdering i form
av et enkeltvedtak. Disse medlemmer vil derfor understreke
betydningen av at det fattes et enkeltvedtak etter barnevernloven
kapittel 4 senest innen 6 uker etter barnets ankomst til senteret
og at forslag til vedtak skal utarbeides i samarbeid med barnet
og vergen. Disse medlemmer mener et enkeltvedtak
er nødvendig for å sikre enslige, mindreårige asylsøkere en like
god omsorgssituasjon som andre barn under barnevernets omsorg.
Disse medlemmer er bekymret for dagens vergesituasjon
for enslige, mindreårige asylsøkere. Verger får i dag mangelfull
opplæring og oppfølging, og det er svært varierende hvor god oppfølging
enslige, mindreårige asylsøkere får av sine verger. Disse
medlemmer viser til at Justis- og politidepartementet 6. april
2001 oppnevnte et utvalg for å revidere lov av 28. november 1898
om umyndiggjørelse og lov 22. april 1927 nr. 3 om vergemål. Etter
mandatet skulle utvalget foreta en grunnleggende gjennomgang og
modernisering av denne lovgivningen for å bedre rettssikkerheten
for de som disse lovene tar sikte på å beskytte, og for å få mer
hensiktsmessige og tidsmessige ordninger. Det var spesielt nevnt
at utvalget skulle vurdere behovet for særregler om representasjon
for enslige, mindreårige asylsøkere. NOU 2004:16 Vergemål ble lagt
frem for Justis- og politidepartement 17. september 2004. Departementet
begynte da å arbeide med en ny vergemålslov på grunnlag av forslaget
i NOU 2004:16 Vergemål. Disse medlemmer håper vi
snart får på plass en ny vergemålslov som vil gi en bedre vergeordning for
enslige, mindreårige asylsøkere.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, vil vise til at i de tilfeller der et barn
ikke vil bo på omsorgssenteret, må den kommunale barnevernstjenesten
foreta en vurdering av barnets situasjon og iverksette de tiltak
som ut i fra dette er nødvendig for å sikre at barnet får en trygg
og god omsorgssituasjon.
Komiteen støtter departementets vurdering.
Komiteen vil understreke at enslige,
mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år skal ha den samme rett
til omsorg fra barnevernet som enslige, mindreårige asylsøkere under
15 år. Enslige asylsøkere som utlendingsmyndighetene i forbindelse
med registrering av asylsøknaden mener er under 18 år, skal umiddelbart
få opphold på et omsorgssenter. Der det er behov for at utlendingsmyndighetene
foretar en nærmere aldersvurdering, skal asylsøkeren gis opphold
på utlendingsmyndighetenes transittmottak til det er avklart om
han/hun kan antas å være under 18 år. Komiteen vil
påpeke at det overfor enslige, mindreårige asylsøkere mellom15 og
18 år, på lik linje som overfor enslige, mindreårige asylsøkere
under 15 år, skal treffes et individuelt oppfølgingsvedtak innen
6 uker etter ankomsten til omsorgssenteret som kan påklages til
fylkesmannen. Det skal også for denne gruppen oppnevnes hjelpeverge
ved ankomst til Norge. Komiteen vil understreke at
det må arbeides videre med å intensivere arbeidet med å få til mer treffsikker
aldersfastsettelse for enslige, mindreårige asylsøkere, og at svartiden
på testene blir kortere.
Komiteen støtter departementets vurdering.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, støtter at det må fattes et vedtak om plassering
etter bestemmelsene i barnevernloven kapittel 4 når barn ønsker
å bo privat hos slekt eller andre. Det må da gjøres en vurdering
av hva som er best for barnet i samarbeid med barnet og verge. De
enslige, mindreårige asylsøkerne skal høres på lik linje som andre
barn under barnevernets omsorg. Barnevernet må godkjenne og føre
tilsyn med disse fosterhjemmene på lik linje med andre fosterhjem
i Norge.
Komiteen støtter departementets vurdering.
Komiteen vil understreke viktigheten
av at når det er mistanke om menneskehandel, må omsorgssenteret
straks varsle både det lokale politiet og barnevernet for å vurdere
barnets risikosituasjon og behov for tiltak. Barnet må ivaretas
slik at det ikke forsvinner og/eller blir utsatt for overgrep. Hvis
barn forsvinner fra mottak, må det straks iverksettes etterforskning
og leteaksjoner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at
når en enslig, mindreårig asylsøker forsvinner fra et asylmottak, det
vil si når et barn forsvinner fra hjemmet sitt, prioriterer ikke
politiet disse forsvinningene.
Disse medlemmer er av den oppfatning at alle forsvinninger
av barn skal prioriteres på samme måte og håper at det rette departementet
gir en klar instruks til politiet om at dette skal gjøres.
Disse medlemmer mener det er merkelig at barn
overhodet kan forsvinne fra asylmottak, men også at det er uakseptabelt
at politiet ikke prioriterer denne gruppen barn.
Komiteen vil understreke at oppfølgingsvedtaket
er et individuelt vedtak gjort etter en reell utredning av det enkelte
barns situasjon og behov i samarbeid med barnet selv og vergen.
Vedtaket skal gjøres av statlig regional barnevernsmyndighet og
ikke omsorgssenteret som blir forpliktet av vedtaket og som skal
stå for selve oppfølgingen. Vedtaket kan påklages til fylkesmannen.
Fylkesmannen skal også føre tilsyn med omsorgssentrene på lik linje
med barnevernsinstitusjonene. Fristen for å fatte vedtak er satt til
seks uker fra barnets ankomst til omsorgssenteret. Det er viktig
at denne fristen blir overholdt, og komiteen vil
understreke omsorgssenterets lovfestede plikt til å vurderes barnets
situasjon og behov ved ankomst, samt plikten til å ivareta barnets
behov på best mulig måte frem til oppfølgingsvedtaket foreligger.
Komiteen vil understreke at barnevernet
har omsorgen for barna mens de oppholder seg på et omsorgssenter.
Det skal oppnevnes verge for barnet når det kommer til Norge. Vergen
er stedfortreder for foreldrene når det gjelder de juridiske sider
av foreldreansvaret og vil ha ansvar for å følge opp saker av mer
personlig karakter dersom ikke omsorgssenteret følger dem opp. Vergen
har adgang til å melde saker til barnevernet og påklage vedtak til
fylkesmannen, hvis barnets beste ikke blir ivaretatt. Barnet skal
høres og dets mening skal tillegges vekt i samsvar med dets alder
og modenhet, jf. FNs barnekonvensjon artikkel 12. Statlig regional
barnevernsmyndighet skal ha omsorgen for barnet, jf. § 5A-2 første
ledd. Samtykke til helsehjelp og til å bli informert om barnets helse
blir liggende hos det enkelte barns verge.
Komiteen merker seg at departementet
henviser til arbeidet som for tiden pågår i tilknytning til ny vergemålslov,
når det gjelder å presisere vergens funksjon overfor enslige, mindreårige
asylsøkere. Det er viktig at vergenes kompetanse styrkes, og det må
rekrutteres verger slik at barnet får ivaretatt sin rettssikkerhet
ved ankomst til Norge. Vergen har adgang til å melde saker til barnevernet
og påklage vedtak til fylkesmannen, hvis barnets beste ikke blir
ivaretatt.
Komiteen er enig i at omsorgssentrene
skal omfattes av samme regler som de ordinære barnevernsinstitusjonene,
jf. barnevernloven med tilhørende forskrifter.
Komiteen støtter at fylkesmannens tilsynsansvar
skal være tilsvarende som fylkesmannens tilsynsansvar for ordinære
barnevernsinstitusjoner, jf. barnevernloven med tilhørende forskrifter,
at kravene til kvalitet skal være de samme som for ordinære barnevernsinstitusjoner,
jf. barnevernloven med tilhørende forskrifter, og at det innføres
samme krav til godkjenning som for private og kommunale barnevernsinstitusjoner,
jf. barnevernloven med tilhørende forskrifter.
Komiteen merker seg at etter departementets syn
bør spørsmålet om å innføre krav om politiattest overfor verger
sees i sammenheng med, og fremmes i tilknytning til, forslag om
ny vergemålslov og forslag til regler om representasjon for enslige
mindreårige asylsøkere.
Komiteen mener det bør stilles krav om politiattest
for verger for enslige, mindreårige asylsøkere. Komiteen ber
Regjeringen vurdere om det er mulig å innføre et krav om politiattest
før arbeidet med ny vergemålslov og regler om representasjon for enslige,
mindreårige asylsøkere er ferdigstilt.
Komiteen vil understreke at taushetsplikten
i forhold til enslige, mindreårige asylsøkere skal ivaretas på lik
linje med taushetsplikten i forhold til andre barnevernsbarn.
Komiteen støtter at kartleggingen skal
utarbeides i samarbeid med barnet og vergen. Oversendelse av kartlegging
til aktuelle myndigheter forutsetter skriftlig samtykke. Formålet
med kartleggingen av barnets situasjon og behov er å tilrettelegge for
en best mulig bosetting.