2.1 Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunn Karin Gjul, Britt Hildeng, Espen Johnsen og Tove Karoline Knutsen, fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, fra Høyre, Olemic Thommessen, fra Sosialistisk Venstreparti, May Hansen, fra Kristelig Folkeparti, lederen May-Helen Molvær Grimstad, fra Senterpartiet, Trond Lode, og fra Venstre, Trine Skei Grande, vil understreke at enslige, mindreårige asylsøkere er barn og unge som har kommet til landet uten foreldre eller andre med foreldreansvar. De er en gruppe barn med ulik bakgrunn og livserfaring. Mange har opplevd fattigdom, nød, overgrep, krig og forfølgelse. Mange av dem har hatt en uholdbar omsorgssituasjon i flere år. Noen kommer imidlertid fra mer ressurssterke familier som har hatt en mer tilfredsstillende omsorgssituasjon. Uavhengig av bakgrunn er de i en sårbar situasjon som opplever sorg og savn som følge av at de har forlatt sin familie. De har behov for ekstra beskyttelse, omsorg, trygghet og tett oppfølging i påvente av behandlingen av asylsaken og etterfølgende bosetting eller retur til hjemlandet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at i Soria Moria-erklæringen, den politiske plattformen av 13. oktober 2005 for Regjeringen, heter det blant annet at Regjeringen

"ønsker å forbedre vilkårene for enslige mindreårige asylsøkere som kommer til Norge og overføre omsorgsansvaret for disse til barnevernet."

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at Regjeringen i tilknytning til budsjettbehandlingen 2006 ble enig med regjeringspartiene på Stortinget med støtte fra Kristelig Folkeparti om at barnevernet fra desember 2007 skulle ta over omsorgsansvaret for enslige, mindreårige asylsøkere under 15 år i fasen fram til bosetting i en kommune eller retur.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det i budsjettet for 2008 ble satt av 5 mill. kroner for å starte arbeidet med overføringen av ansvaret for gruppen 15–18 år. Det ble i budsjettforhandlingene forutsatt at ansvaret for denne gruppen blir overført til barnevernet i 2009, så snart som praktisk mulig.

Komiteen merker seg at det vedtas et nytt kapittel 5A Omsorgssentre for mindreårige i lov om barneverntjenester av 17. juli 1992 nr.100. Ansvaret for de enslige, mindreårige asylsøkerne og omsorgssentrene foreslås lagt til statlig regional barnevernsmyndighet. Bo- og omsorgstilbudet til statlig regional barnevernsmyndighet skal være et spesialtilbud for enslige, mindreårige asylsøkere. Komiteen vil understreke at omsorgssentrene skal være særlige barnevernsinstitusjoner for enslige, mindreårige asylsøkere under 18 år regulert av barnevernloven.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at tiltaket omfatter inntil videre kun de som er under 15 år, men flertallet understreker at omsorgssenter for gruppen 15 til 18 år skal på plass så raskt som det er praktisk mulig i 2009.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser også til at alle enslige, mindreårige asylsøkere under 18 år skal gis tilbud om opphold på et omsorgssenter.

Komiteen vil bemerke at muligheten for kompetanseoverføring fra dagens mottak for enslige, mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år bør vektlegges ved lokalisering av nye omsorgssentre. Samtidig har omsorgssentrene behov for mer og variert kompetanse enn det mottakene har. Det er viktig å lokalisere omsorgssentrene slik at også dette hensynet kan ivaretas.

Komiteen viser til at under oppholdet er barna under barnevernets omsorg. For å ivareta barnas rettssikkerhet skal det oppnevnes verge/hjelpeverge ved ankomst til Norge. Statlig regional barnevernsmyndighet skal ha ansvaret for at det etableres og drives omsorgssentre på samme måte som de har ansvar for etablering og drift av ordinære barnevernsinstitusjoner. Enslige, mindreårige asylsøkere skal ivaretas av barnevernet på lik linje med andre barn som barnevernet har omsorg for. Det vil si at dagens bestemmelser for barnevernsinstitusjoner, som gjelder beboernes rettigheter, tilsyn, kvalitetskrav og godkjenning av private og kommunale aktører, gis tilsvarende anvendelse for omsorgssentrene. Alle enslige, mindreårige asylsøkere skal ha de samme rettigheter som andre barn i Norge uten foreldre eller foresatte.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at enslige asylsøkere som utlendingsmyndighetene i forbindelse med registrering av asylsøknaden mener er under 18 år, skal umiddelbart få opphold på et omsorgssenter.

Komiteen viser til at barna må vurderes individuelt slik at den enkeltes behov for tilpassede tiltak blir ivaretatt. Statlig regional barnevernsmyndighet skal innen 6 uker etter barnets ankomst til omsorgssenteret treffe et oppfølgingsvedtak for oppfølging av barnet. Som grunnlag for vedtaket skal det foretas en vurdering av barnets behov med tanke på oppfølging. Vedtaket skal være et enkeltvedtak som følger reglene i lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker av 10. februar 1967 og kan påklages til fylkesmannen. Forslag til vedtak utarbeides i samarbeid med barnet og vergen. Det foreslås også at omsorgssentrene i samarbeid med barn og verge skal kartlegge det enkelte barns behov som grunnlag for en eventuell etterfølgende bosetting i en kommune. Taushetsplikt og krav om politiattest for de som skal utføre tjenester eller arbeid for et omsorgssenter, foreslås regulert tilsvarende som for de som utfører tjenester eller arbeid for ordinære barnevernsinstitusjoner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet gjennom 10 år i partiets alternative budsjett har foreslått at omsorgen for enslige, mindreårige asylsøkere skal overføres til barnevernet.

Disse medlemmer har også gjennom flere konkrete forslag foreslått at barnevernet skulle ha ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere. Ingen andre partier har støttet disse forslagene. Disse medlemmer er derfor svært glad for at det nå kan se ut som om Fremskrittspartiet delvis får støtte for sitt syn.

Disse medlemmer har aldri gjort noe skille mellom dem under og over 15 år. Det skillet gjøres heller ikke i lov om barneverntjenester. Det er derfor med bekymring disse medlemmer ser at Regjeringen ikke legger opp til en inkludering av barna mellom 15 og 18 år før i 2009, tatt i betraktning av de forholdene disse barna lever under. Disse medlemmer vil peke på at hadde alder vært et diskrimineringskriterium, så hadde disse asylsøkerbarna mellom 15 og 18 år helt klart vært diskriminert i forhold til lov om barneverntjenester.

Disse medlemmer ønsker ikke å diskriminere disse barna og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen snarest og innen utgangen av august 2008, å overføre omsorgsmyndigheten fra utlendingsmyndighetene til barnevernet når det gjelder barn mellom 15 og 18 år."

2.2 Internasjonale forpliktelser og retningslinjer

Komiteen vil påpeke at enslige, mindreårige asylsøkere under 18 år skal ha de samme rettighetene etter barnevernloven som andre barn i Norge uten foreldre og foresatte. Barnevernloven gjelder for alle som oppholder seg i landet. Komiteen merker seg at man har startet med å overføre ansvaret for de under 15 år og at Regjeringen tar sikte på at ansvaret for de enslige mindreårige mellom 15 og 18 år skal overføres fra utlendingsmyndighetene til barnevernet så raskt det er praktisk mulig i 2009. Departementet er allerede i gang med å planlegge omsorgssentre for denne gruppen. Komiteen vil presisere at hvert barn skal vurderes individuelt slik at omsorgstiltaket blir tilpasset det enkelte barns behov. I den sammenheng er det viktig å understreke at oppfølgingsvedtak kan påklages til fylkesmannen. Etter utkastet til § 5A-4 første ledd skal omsorgssenteret utrede barnets situasjon og behov og utarbeide forslag til barnets oppfølging mens det oppholder seg på omsorgssenteret i samarbeid med barnet og vergen. Vergen har også adgang til å melde fra til den kommunale barnevernstjenesten dersom vergen mener barnet bør ha hjelp etter barnevernsloven kapittel 4. Skulle vergen være uenig i kommunens vurdering av saken, kan han på vegne av barnet påklage vedtak fattet av den kommunale barnevernstjenesten til fylkesmannen, jf. barnevernloven § 6-5. Komiteen merker seg at det er departementets oppfatning at Norges folkerettslige forpliktelser og retningslinjer på området ivaretas ved forslaget.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke at omsorgssituasjonen for de enslige mindreårige asylsøkerne over 15 år må følges nøye i påvente av at ansvaret for også denne gruppen overføres til barnevernet. Flertallet viser til kostnadsberegninger fra Finansdepartementet som viser at de enslige mindreårige asylsøkerne vil få betydelig større ressurser ved en overføring fra utlendingsmyndighetene til barnevernet, jf. svar på spørsmål nr. 69 fra finanskomiteen/Kristelig Folkepartis fraksjon 5. oktober 2007.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre mener på denne bakgrunn at Regjeringen bør komme med en sak til Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2008, som innebærer at ansvaret for de enslige mindreårige asylsøkere over 15 år overføres fra utlendingsmyndighetene til barnevernet fra 1. september 2008. Disse medlemmer mener en slik overføring er nødvendig for å sikre barna en forsvarlig omsorgssituasjon, istedenfor dagens løsninger hvor kapasiteten er sprengt og bemanningen og ressurssituasjonen ved mottakene er uholdbar.

2.3 Ansvaret for å gi et tilbud om opphold på et omsorgssenter

2.3.1 Barnevernets omsorgssentre for mindreårige

Komiteen merker seg at det er departementets klare oppfatning at de fleste av barna blir best ivaretatt ved så snart som mulig å bli plassert i et spesialtilpasset senter. Komiteen vil understreke at det skal foretas individuell vurdering slik at tiltaket blir tilpasset det enkelte barn, på samme måte som for andre barn som barnevernet har ansvaret for. Det kan også for disse barna være mer hensiktsmessig med fosterhjemsplassering eller andre omsorgstilbud.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Norge har blitt kritisert for den måten vi behandler mindreårige asylsøkere på her i landet. Det har vært hevdet at man bryter med flere konvensjoner Norge har sluttet seg til.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at i § 5A-1 Opphold på omsorgssenter for mindreårige, gis det tilbud om opphold på omsorgssenter.

Disse medlemmer er av den oppfatning at dette bør være pliktmessig. Det bør således ikke gis tilbud om opphold på sentre, men alle mindreårige asylsøkere som kommer hit til landet skal være på omsorgssentre, helt til man har avklart familiære tilknytninger til andre her i landet. Disse medlemmer viser til at 9 barn har forsvunnet fra asylmottak, og andre er plassert hos kjente eller familie. Med den kjennskap en har til trafficking av barn, ønsker disse medlemmer å forhindre at slikt skal skje. Dette er begrunnelsen for at disse medlemmer ønsker at alle mindreårige skal plasseres i omsorgssentre.

Disse medlemmer foreslår derfor at § 5A-1 første og andre ledd endres og at bestemmelsen i sin helhet skal lyde:

"§ 5A-1 Opphold på omsorgssenter

Statlig regional barnevernsmyndighet skal gi barn som har kommet til riket og søkt asyl uten foreldre eller andre med foreldreansvar, opphold på et omsorgssenter for mindreårige.

Oppholdet skal gjelde fra barnet blir overført fra utlendingsmyndigheten til statlig regional barnevernsmyndighet, frem til det blir bosatt i kommune eller forlater riket.

Bestemmelsen gjelder barn som er under 15 år når asylsøknaden fremmes. For barn over 15 år gjelder bestemmelsen fra den tid Kongen bestemmer."

2.3.2 Tilbud om opphold i stedet for vedtak etter barnevernloven kapittel 4

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil vise til at i de tilfeller der et barn ikke vil bo på omsorgssenteret, må den kommunale barnevernstjenesten foreta en vurdering av barnets situasjon og iverksette de tiltak som ut i fra dette er nødvendig for å sikre at barnet får en trygg og god omsorgssituasjon.

Komiteen merker seg at departementet har vært grunnleggende opptatt av å ta utgangspunkt i de enslige, mindreårige asylsøkernes spesielle situasjon og behov, og å etablere en løsning som både faktisk og rettslig ivaretar disse barna på best mulig måte. Komiteen merker seg videre departementets vurdering av at de fleste enslige, mindreårige asylsøkere vil ha behov for et spesialtilpasset omsorgstilbud ved et omsorgssenter frem til bosetting eller retur.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, tiltrer departementets forslag om at det som hovedregel ikke skal treffes vedtak etter barnevernloven kapittel 4 som grunnlag for plassering på et omsorgssenter. Statlig regional barnevernsmyndighet skal i stedet få et lovbestemt ansvar for å tilby enslige, mindreårige asylsøkere plass på et omsorgssenter. Den lovpålagte plikten til å tilby enslige, mindreårige asylsøkere plass på et omsorgssenter, sikrer et klart rettslig grunnlag for den enkelte plassering.

Komiteen tiltrer forslaget om at denne plikten skal kombineres med en plikt for omsorgssenteret til å varsle den kommunale barnevernstjenesten dersom en enslig, mindreårig asylsøker har behov som ikke kan ivaretas på en tilfredsstillende måte på senteret, eller en enslig, mindreårig asylsøker ikke ønsker opphold på senteret. Komiteen vil presisere viktigheten av at barn som har behov for andre tiltak får det, og at dette både kan handle om mindre og mer omfattende tiltak. Komiteen forutsetter at barnevernstjenesten iverksetter de tiltak som er nødvendige for å hindre at barn unndrar seg omsorg.

Det er viktig at det foretas en reell vurdering av hva den enkelte enslige, mindreårige asylsøker har behov for før det treffes individuelle vedtak. Komiteen viser til forslaget om at det innen tre uker etter barnets ankomst til senteret, skal foretas en utredning av barnets situasjon og behov og utarbeides et forslag til oppfølging. Statlig regional barnevernsmyndighet skal deretter innen seks uker etter barnets ankomst til senteret treffe et oppfølgingsvedtak som grunnlag for oppfølgingen av barnet mens det oppholder seg på senteret.

Komiteen bemerker for øvrig at oppfølgingsvedtaket vil være et enkeltvedtak etter reglene i lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) av 10. februar 1967, og som etter departementets forslag skal kunne påklages til fylkesmannen. Klageadgangen til fylkesmannen medfører at man får en faglig overprøving av en uavhengig, utenforstående tredjeinstans av om vedtaket ivaretar barnets individuelle behov for oppfølging. Komiteen vil videre bemerke at fylkesmannen etter forslaget skal føre tilsyn med omsorgssentrene på linje med tilsyn med ordinære barnevernsinstitusjoner, jf. innstillingen punkt 2.7. Dette medfører at barnet og vergen kan ta opp med fylkesmannen forhold de mener måtte være kritikkverdige ved senteret. Departementet legger til grunn at fylkesmannen både ved klagebehandlingen og tilsynet vil foreta en uhildet vurdering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at åtte høringsuttalelser, herunder uttalelsen fra NGOU-nettverket, uttrykker bekymring for om barnets beste blir ivaretatt ved direkte plassering i omsorgssenter. Disse medlemmer mener enslige, mindreårige asylsøkere har minst like stort behov som andre barn for en individuell vurdering i form av et enkeltvedtak. Disse medlemmer vil derfor understreke betydningen av at det fattes et enkeltvedtak etter barnevernloven kapittel 4 senest innen 6 uker etter barnets ankomst til senteret og at forslag til vedtak skal utarbeides i samarbeid med barnet og vergen. Disse medlemmer mener et enkeltvedtak er nødvendig for å sikre enslige, mindreårige asylsøkere en like god omsorgssituasjon som andre barn under barnevernets omsorg.

Disse medlemmer er bekymret for dagens vergesituasjon for enslige, mindreårige asylsøkere. Verger får i dag mangelfull opplæring og oppfølging, og det er svært varierende hvor god oppfølging enslige, mindreårige asylsøkere får av sine verger. Disse medlemmer viser til at Justis- og politidepartementet 6. april 2001 oppnevnte et utvalg for å revidere lov av 28. november 1898 om umyndiggjørelse og lov 22. april 1927 nr. 3 om vergemål. Etter mandatet skulle utvalget foreta en grunnleggende gjennomgang og modernisering av denne lovgivningen for å bedre rettssikkerheten for de som disse lovene tar sikte på å beskytte, og for å få mer hensiktsmessige og tidsmessige ordninger. Det var spesielt nevnt at utvalget skulle vurdere behovet for særregler om representasjon for enslige, mindreårige asylsøkere. NOU 2004:16 Vergemål ble lagt frem for Justis- og politidepartement 17. september 2004. Departementet begynte da å arbeide med en ny vergemålslov på grunnlag av forslaget i NOU 2004:16 Vergemål. Disse medlemmer håper vi snart får på plass en ny vergemålslov som vil gi en bedre vergeordning for enslige, mindreårige asylsøkere.

2.3.3 Grunnlag for opphold dersom barnet motsetter seg det

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil vise til at i de tilfeller der et barn ikke vil bo på omsorgssenteret, må den kommunale barnevernstjenesten foreta en vurdering av barnets situasjon og iverksette de tiltak som ut i fra dette er nødvendig for å sikre at barnet får en trygg og god omsorgssituasjon.

2.3.4 Manglende grunnlag for å klage på rett til opphold

Komiteen støtter departementets vurdering.

2.3.5 Vurdering av alder som grunnlag for tilbud om opphold på et omsorgssenter

Komiteen vil understreke at enslige, mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år skal ha den samme rett til omsorg fra barnevernet som enslige, mindreårige asylsøkere under 15 år. Enslige asylsøkere som utlendingsmyndighetene i forbindelse med registrering av asylsøknaden mener er under 18 år, skal umiddelbart få opphold på et omsorgssenter. Der det er behov for at utlendingsmyndighetene foretar en nærmere aldersvurdering, skal asylsøkeren gis opphold på utlendingsmyndighetenes transittmottak til det er avklart om han/hun kan antas å være under 18 år. Komiteen vil påpeke at det overfor enslige, mindreårige asylsøkere mellom15 og 18 år, på lik linje som overfor enslige, mindreårige asylsøkere under 15 år, skal treffes et individuelt oppfølgingsvedtak innen 6 uker etter ankomsten til omsorgssenteret som kan påklages til fylkesmannen. Det skal også for denne gruppen oppnevnes hjelpeverge ved ankomst til Norge. Komiteen vil understreke at det må arbeides videre med å intensivere arbeidet med å få til mer treffsikker aldersfastsettelse for enslige, mindreårige asylsøkere, og at svartiden på testene blir kortere.

2.3.6 Plassering av søskengrupper der enkelte er under og over 15 år

Komiteen støtter departementets vurdering.

2.3.7 Når barn ønsker å bo privat hos slekt eller andre

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter at det må fattes et vedtak om plassering etter bestemmelsene i barnevernloven kapittel 4 når barn ønsker å bo privat hos slekt eller andre. Det må da gjøres en vurdering av hva som er best for barnet i samarbeid med barnet og verge. De enslige, mindreårige asylsøkerne skal høres på lik linje som andre barn under barnevernets omsorg. Barnevernet må godkjenne og føre tilsyn med disse fosterhjemmene på lik linje med andre fosterhjem i Norge.

2.3.8 Enslige, mindreårige asylsøkere med følgepersoner og om barn som etterlates i asylmottak

Komiteen støtter departementets vurdering.

2.3.9 Særlig om menneskehandel

Komiteen vil understreke viktigheten av at når det er mistanke om menneskehandel, må omsorgssenteret straks varsle både det lokale politiet og barnevernet for å vurdere barnets risikosituasjon og behov for tiltak. Barnet må ivaretas slik at det ikke forsvinner og/eller blir utsatt for overgrep. Hvis barn forsvinner fra mottak, må det straks iverksettes etterforskning og leteaksjoner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at når en enslig, mindreårig asylsøker forsvinner fra et asylmottak, det vil si når et barn forsvinner fra hjemmet sitt, prioriterer ikke politiet disse forsvinningene.

Disse medlemmer er av den oppfatning at alle forsvinninger av barn skal prioriteres på samme måte og håper at det rette departementet gir en klar instruks til politiet om at dette skal gjøres.

Disse medlemmer mener det er merkelig at barn overhodet kan forsvinne fra asylmottak, men også at det er uakseptabelt at politiet ikke prioriterer denne gruppen barn.

2.4 Individuelt tilpasset tilbud

Komiteen vil understreke at oppfølgingsvedtaket er et individuelt vedtak gjort etter en reell utredning av det enkelte barns situasjon og behov i samarbeid med barnet selv og vergen. Vedtaket skal gjøres av statlig regional barnevernsmyndighet og ikke omsorgssenteret som blir forpliktet av vedtaket og som skal stå for selve oppfølgingen. Vedtaket kan påklages til fylkesmannen. Fylkesmannen skal også føre tilsyn med omsorgssentrene på lik linje med barnevernsinstitusjonene. Fristen for å fatte vedtak er satt til seks uker fra barnets ankomst til omsorgssenteret. Det er viktig at denne fristen blir overholdt, og komiteen vil understreke omsorgssenterets lovfestede plikt til å vurderes barnets situasjon og behov ved ankomst, samt plikten til å ivareta barnets behov på best mulig måte frem til oppfølgingsvedtaket foreligger.

2.5 Omsorgsansvaret

Komiteen vil understreke at barnevernet har omsorgen for barna mens de oppholder seg på et omsorgssenter. Det skal oppnevnes verge for barnet når det kommer til Norge. Vergen er stedfortreder for foreldrene når det gjelder de juridiske sider av foreldreansvaret og vil ha ansvar for å følge opp saker av mer personlig karakter dersom ikke omsorgssenteret følger dem opp. Vergen har adgang til å melde saker til barnevernet og påklage vedtak til fylkesmannen, hvis barnets beste ikke blir ivaretatt. Barnet skal høres og dets mening skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet, jf. FNs barnekonvensjon artikkel 12. Statlig regional barnevernsmyndighet skal ha omsorgen for barnet, jf. § 5A-2 første ledd. Samtykke til helsehjelp og til å bli informert om barnets helse blir liggende hos det enkelte barns verge.

2.5.1 Vergen

Komiteen merker seg at departementet henviser til arbeidet som for tiden pågår i tilknytning til ny vergemålslov, når det gjelder å presisere vergens funksjon overfor enslige, mindreårige asylsøkere. Det er viktig at vergenes kompetanse styrkes, og det må rekrutteres verger slik at barnet får ivaretatt sin rettssikkerhet ved ankomst til Norge. Vergen har adgang til å melde saker til barnevernet og påklage vedtak til fylkesmannen, hvis barnets beste ikke blir ivaretatt.

2.6 Rettigheter under opphold på omsorgssenteret

Komiteen er enig i at omsorgssentrene skal omfattes av samme regler som de ordinære barnevernsinstitusjonene, jf. barnevernloven med tilhørende forskrifter.

2.7 Tilsyn, kvalitet og godkjenning

Komiteen støtter at fylkesmannens tilsynsansvar skal være tilsvarende som fylkesmannens tilsynsansvar for ordinære barnevernsinstitusjoner, jf. barnevernloven med tilhørende forskrifter, at kravene til kvalitet skal være de samme som for ordinære barnevernsinstitusjoner, jf. barnevernloven med tilhørende forskrifter, og at det innføres samme krav til godkjenning som for private og kommunale barnevernsinstitusjoner, jf. barnevernloven med tilhørende forskrifter.

2.8 Krav om politiattest

Komiteen merker seg at etter departementets syn bør spørsmålet om å innføre krav om politiattest overfor verger sees i sammenheng med, og fremmes i tilknytning til, forslag om ny vergemålslov og forslag til regler om representasjon for enslige mindreårige asylsøkere.

Komiteen mener det bør stilles krav om politiattest for verger for enslige, mindreårige asylsøkere. Komiteen ber Regjeringen vurdere om det er mulig å innføre et krav om politiattest før arbeidet med ny vergemålslov og regler om representasjon for enslige, mindreårige asylsøkere er ferdigstilt.

2.9 Taushetsplikt

Komiteen vil understreke at taushetsplikten i forhold til enslige, mindreårige asylsøkere skal ivaretas på lik linje med taushetsplikten i forhold til andre barnevernsbarn.

2.10 Kartlegging som grunnlag for en etterfølgende bosetting

Komiteen støtter at kartleggingen skal utarbeides i samarbeid med barnet og vergen. Oversendelse av kartlegging til aktuelle myndigheter forutsetter skriftlig samtykke. Formålet med kartleggingen av barnets situasjon og behov er å tilrettelegge for en best mulig bosetting.