6.1 Sammendrag

Fylkesmannens oppgaver knyttet til bevaring av innlandsfisk/høstbare viltarter og jakt/fiske på disse artene samt oppgaver med å tilrettelegge og ivareta allment friluftsliv skal overføres til fylkeskommunene. Det samme gjelder vannregionmyndighet etter forskrift om vannforvaltning. Slik myndighet er nå lagt til ni av fylkesmannsembetene. Vannforvaltningsforskriften må endres som følge av denne omleggingen. Antallet fylkeskommuner som vil få myndighet vil bli fastsatt i endret forskrift. I tillegg får fylkeskommunene en styrket rolle i regional planlegging (på grunnlag av ny plandel til plan- og bygningsloven) og i forhold til klimautfordringen.

Oppgavene tilknyttet forurensningsfeltet forutsettes beholdt hos fylkesmennene siden det arbeides med en omlegging fra enkeltkonsesjoner til forskriftsfestede standardkrav, noe som innebærer at fylkesmannens oppgaver i hovedsak blir å føre tilsyn med aktørene. Fylkesmennene skal også fortsatt ha ansvaret for regionale oppgaver innen truede og sårbare arter (blant annet rovvilt).

Oppgavene som foreslås overført til fylkeskommunene vil kunne ses i sammenheng med andre fylkeskommunale oppgaver innenfor planlegging, idrett, helse og verdiskaping basert på natur- og kulturarven. Staten vil rendyrke forurensnings- og biomangfoldkompetanse i henhold til klart nasjonale/statlige sektoroppgaver og ha et fortsatt ansvar for å ivareta nasjonale miljøverdier i plansaksbehandlingen.

Regjeringen mener en med dette forslaget foretar en opprydding mellom statlige oppgaver hvor regionalt handlingsrom er lite og behovet for et nasjonalt helhetsgrep er helt nødvendig, og oppgaver av mer utviklingskarakter. Vannrammedirektivet er et unntak, men her er begrunnelsen at hovedvirkemidlet ligger i regionale planer etter plan- og bygningsloven, som fylkeskommunene har ansvar for på regionalt nivå.

Regjeringen mener forslaget ikke gir grobunn for etablering av dobbeltkompetanse. Vinklingen på fylkesmannens og fylkeskommunenes framtidige arbeid og roller blir ulik. Fylkesmannen blir kontrollinstans, klagemyndighet og gjennomfører av rent statlig politikk, mens fylkeskommunene får nye verktøy i rollen som regional utviklingsaktør og med oppgaver av stimuleringskarakter.

6.2 Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre, er uenige i at fylkeskommunen skal få større myndighet i spørsmål om jakt innenfor en viss avstand fra land.

Disse medlemmer støtter heller ikke forslaget om å overføre ansvaret for å fastsette skuddpremie for viltarter som har jakttid og som gjør skade. Disse medlemmer mener tvert imot at fastsetting av skuddpremie er en oppgave vi må kunne forvente at kommunepolitikerne er i stand til å ivareta på en tilfredsstillende måte, og fremmer derfor følgende forslag:

"I lov 29. mai 1981 nr. 38 gjøres følgende endringer:

§ 21 annet ledd skal lyde:

Innen en avstand av 2 kilometer fra land, herunder holmer og skjær, er det forbudt å drive jakt fra motorbåt eller annet flytende eller svevende fartøy drevet med motor. Kommunen kan for bestemte områder og tidsrom øke eller minske avstanden.

§ 51 første ledd skal lyde:

Skuddpremie kan bare fastsettes for viltarter som har jakttid og som gjør skade. Fastsettelsen av skuddpremie trenger godkjennelse av kommunen eller den kommunen i samråd med direktoratet gir fullmakt."

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, har ingen merknader og slutter seg til Regjeringens vurdering og forslag.

Disse medlemmer viser for øvrig til sine respektive merknader i Innst. S. nr. 166 (2006–2007) og går imot forslagene. Disse medlemmer mener at Regjeringen legger opp til en dublering av kompetanse- og myndighetsfunksjonene på dette viktige området. Det vil etter disse medlemmers syn svekke arbeidet og det kommunale selvstyre.