Endringer i forbindelse med evalueringen av NOKUT

Komiteen er kjent med at NOKUT har vært gjenstand for en ekstern evaluering, jf. blant annet omtale i St.prp. nr. 1 (2007–2008). Komiteen merker seg at de foreslåtte endringene i proposisjonen vedrørende NOKUTs formål og oppgaver fra departementets side er omtalt som "første trinn" i oppfølgingen av evalueringskomiteens anbefalinger. Evalueringskomiteen pekte blant annet på at dagens lover og forskrifter setter for strenge grenser for NOKUTs autonomi og gir NOKUT for lite rom for fleksibilitet sammenlignet med andre profesjonelle evalueringsorganer. Videre ble det påpekt at NOKUT i for stor grad er opptatt av kontroll og i for liten grad av institusjonell utvikling.

Komiteen støtter de foreslåtte lovendringene vedrørende NOKUT, men vil understreke at det er avgjørende at NOKUT i sitt arbeid skiller klart mellom hva som er kontrollfunksjonen og hva som er bistands- og rådgivingsfunksjonen til NOKUT. Dette er avgjørende for å motvirke eventuelle rollekonflikter som kan oppstå i denne forbindelse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener økt kontroll av utdanningsinstitusjonene ikke må føre til mindre mangfold og mer standardisering i sektoren, men bidra til at institusjonene får mulighet til å videreutvikle sitt særpreg på en faglig forsvarlig måte.

Disse medlemmer viser til NIFU STEPs evaluering av NOKUT. Evalueringen peker blant annet på at NOKUT legger for lite vekt på utvikling, og for mye vekt på kontrollfunksjonen. Videre framgår det av evalueringen at NOKUT bør bli mer målrettet i tilsynsarbeidet. Det handler for eksempel om at det i dag er samme rutiner for kontroll med et stort breddeuniversitet som med en svært liten og spesialisert høyskole. Endelig peker evalueringen på at NOKUT er tjent med mer dialog med institusjonene og sektoren som helhet, slik at NOKUT kan bli en sterkere premissleverandør i debatten omkring kvalitetsutvikling og tilsyn.

Disse medlemmer understreker at det vil være svært vanskelig for NOKUT å realisere alle intensjonene i proposisjonen uten at det følger ressurser med. For å lykkes med den ønskede dreiningen av virksomheten mot større bidrag til utvikling og økt fleksibilitet i virkemiddelbruken, er det nødvendig med en utvidelse av NOKUTs økonomiske rammer. NOKUT har så store forpliktelser i forhold til institusjoner som må søke om akkreditering og enkeltpersoner som søker om godkjenning av utenlandsk utdanning, jf. forvaltningsloven, at det er vanskelig å se for seg at ressurser i vesentlig grad kan dreies fra disse feltene og over mot kvalitetsutvikling. Evalueringen peker også på behovet for å redusere saksbehandlingstiden og gi søkerne bedre veiledning. Tiltak som kan bidra til å stimulere kvalitetsutvikling eller et mer effektivt og målrettet tilsyn med eksisterende studietilbud, må derfor følges av ressurser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er positive til NOKUTs kontroll av det faglige tilbud og veiledningsansvar i forhold til institusjonell utvikling, men vil samtidig advare mot en for sterk grad av statlig styring gjennom lov og tilsyn. Dette kan igjen føre til stor grad av standardisering slik at institusjonenes særpreg forsvinner og mangfoldet i høyere utdanning blir redusert.

Innlemming av Arkeologisk museum i Universitetet i Stavanger

Komiteen støtter den foreslåtte lovendringen, og viser for øvrig til sine merknader vedrørende universitetsmuseer i Innst. S. nr. 247 (2007–2008).

Institusjonenes ansvar for norsk fagspråk

Komiteen viser til at forslaget om å lovfeste universiteter og høyskolers ansvar for vedlikehold og videreutvikling av norsk fagspråk ble varslet i St.meld. nr. 35 (2007–2008), og at Stortinget således allerede har drøftet flere av problemstillingene knyttet til en slik lovfesting, jf. Innst. S. nr. 184 (2008–2009). Komiteen viser i denne forbindelse til følgende merknad i nevnte innstilling:

"Komiteen vil streke under at ein medviten språkpolitikk innanfor utdannings- og forskingssektoren er særs avgjerande når det gjeld å styrkje norsk språk. Komiteen vil peike på at mykje av undervisninga og forskinga skjer på andre språk enn norsk, og då i særleg grad engelsk, men vil samstundes streke under kor viktig det er med ei heilskapleg tilnærming til korleis ein kan motvirke eit domenetap for norsk språk. Komiteen legg til grunn at prinsippet om parallellspråkbruk framleis vil vere førande, men vil streke under at dette ikkje inneber ei formell likestilling av norsk og engelsk som akademisk bruksspråk, men at norsk framleis skal vere hovudspråket innanfor akademia – med unntak for Samisk høgskole, der samisk skal vere hovudspråket.

Komiteen har merka seg at fleire av dei relevante institusjonane innanfor sektoren, samt Universitets- og høgskolerådet, har utarbeidd eigne språkpolitiske dokument, og vil gjerne rose desse initiativa som gjev eit godt grunnlag for den vidare styrkinga av norsk språk på den einskilde institusjonen.

Komiteen merkar seg at departementet tek til orde for å lovfeste universitet og høgskolar sitt ansvar for vedlikehald og vidareutvikling av norsk fagspråk. Komiteen viser til omtalen i meldinga og vil streke under at det i så tilfelle er avgjerande å styrke institusjonane sin økonomi. Komiteen ser fram til at finansieringssystemet for institusjonane blir evaluert, og at man i den samanhengen vil sjå på korleis dette kan vere med på å bidra til ei styrking av norsk språk.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet, vil særleg streke under at ein i tillegg til å fremje den smale, vitskaplege publiseringa, må leggje gode rammevilkår for vitskapleg formidling og samfunnskontakt, ikkje minst publisering av norske fag- og lærebøker.

Fleirtalet meiner det er naudsynt at utdanningsinstitusjonane gis høve til å opprette språksentra som kan utføre språkvask og oversettingar for både tilsette og studentar.

Fleirtalet vil òg streke under kor viktig det er å sikre tilgang på norskspråkleg studie- og forskingslitteratur og merkar seg at departementet løftar fram både fastprissamarbeid og direkte statstilskot som to hovudverkemiddel i denne samanhengen.

Fleirtalet vil peike på at sistnemnte tilskot er redusert dei siste åra samstundes som produksjonen av slik litteratur, ikkje minst på nynorsk, syner tilbakegang.

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti og Venstre vil streke under at dette tilskotet er avgjerande dersom ein ynskjer eit levande norsk fagspråk og lærebøker på norsk."

Komiteen merker seg videre departementets vurderinger, og at det legges til grunn at alle institusjoner utformer individuelt tilpassede språkstrategier, samt at det skal utarbeides oppdaterte termlister med parallell terminologi på engelsk og de to norske målformene. Komiteen vil likevel understreke at den praktiske oppfølgingen av lovfestingen i stor grad må tilpasses institusjonens art og særpreg.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til omtalen i proposisjonen, der det går fram at lovendringene i utgangspunktet vil ligge innenfor de økonomiske og administrative ressursene som NOKUT har til rådighet i dag. Eventuelle ressursøkninger er et spørsmål for de årlige budsjettene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ser det som naturlig at institusjonene tilføres ressurser i tråd med utvidede oppgaver.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener friheten til å velge språkform selv bør styrkes på alle plan, i skolen, i mediene, i fristilte offentlige bedrifter og i offentlig tjeneste. Disse medlemmer er imot enhver form for tvang og lovregulering som har til hensikt å påtvinge den enkelte å anvende en målform som ikke er frivillig. Disse medlemmer støtter forslaget om at institusjonene selv får ansvar for vedlikehold og videreutvikling av norsk fagspråk basert på individuelt tilpassede språkstrategier. Disse medlemmer vil imidlertid advare mot en utvikling i retning av å innføre en norskplikt for forskere og vitenskapelig personell, som i tillegg underlegges samme krav om målbruk som den vi har i offentlig tjeneste. En slik utvikling vil etter disse medlemmers oppfatning virke sterkt hemmende i forhold til internasjonalisering.

Disse medlemmer vil også bemerke at norsk er en liten språkgruppe. Norskspråklige læremidler er et gode, men det må understrekes viktigheten av at studentene/kandidatene også må settes i stand til å tilegne seg kunnskaper og ikke minst lære fagterminologi på andre språk enn norsk.

Ph.D-kandidaters stilling i forhold til reglene om fusk

Komiteen slutter seg til departementets vurdering.

Bruk av betegnelsen universitetssykehus

Komiteen slutter seg til departementets vurdering.

Endringer i forbindelse med sammenslåing av institusjoner

Komiteen slutter seg til departementets vurdering, men legger til grunn at eventuell prolongering av styrets funksjonstid og styremedlemmenes tjenestetid forankres tilfredsstillende på den enkelte institusjon.

Beslutning om endring av ledelsesmodell

Komiteen merker seg at departementets forslag i proposisjonen anføres som å være en presisering av gjeldende rett, jf. Innst. O. nr. 48 (2004–2005).

Økonomiske og administrative konsekvenser

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til omtalen i proposisjonen, der det går fram at lovendringene i utgangspunktet vil ligge innenfor de økonomiske og administrative ressursene som NOKUT har til rådighet i dag. Eventuelle ressursøkninger er et spørsmål for de årlige budsjettene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ser det som naturlig at institusjonene tilføres ressurser i tråd med utvidede oppgaver, jf. merknader ovenfor vedrørende NOKUT og institusjonenes ansvar for norsk fagspråk.