Et hovedformål med revisjonsdirektivet er å øke tilliten til
finansiell rapportering. Dette søkes oppnådd gjennom regler som
skal sikre kvaliteten på revisjonen og styrke tilsynet med revisorene
i EØS-området, herunder ved å tilrettelegge for samarbeid med andre
lands revisortilsynsmyndigheter. Det er i høringen særlig pekt på
at redusert tillit til revisors arbeid vil medføre økte kapitalkostnader
for næringslivet, og at dette kan føre til redusert økonomisk vekst.
Det er imidlertid ikke mulig å anslå direktivets virkninger for
tilliten til revisjonsarbeidet i Norge med noen grad av presisjon.
Det vil således heller ikke være mulig å tallfeste den økonomiske
gevinsten som det samlede lovforslaget kan medføre på noen meningsfull
måte. Derimot pekes i det følgende på særlige økonomiske og administrative
konsekvenser knyttet til enkelte av departementets forslag.
I Norge er det allerede etablert et system med offentlig godkjenning
av og tilsyn med revisorer og revisjonsselskap. I motsetning til
mange andre EØS-land, må det således ikke bygges opp et offentlig
kontrollorgan fra grunnen for å oppfylle de EØS-forpliktelsene som
følger av revisjonsdirektivet. Dette medfører at de økonomiske og
administrative konsekvensene for tilsynsmyndighetene knyttet til
direktivgjennomføringen vil være av begrenset omfang. Gjennomføringen
av revisjonsdirektivet vil likevel få enkelte økonomiske og administrative
konsekvenser for Kredittilsynet. Det vises blant annet til at det
må etableres enkelte nye tekniske løsninger for Revisorregisteret.
Det vil også medgå ressurser i tilknytning til tildeling av revisorregisternummer,
herunder til kontrollen med at vilkårene for å få slik nummer er oppfylt.
Dessuten må reglene om meldeplikt ved revisorfratreden, samt kravet
om at det skal sendes begrunnelse til Kredittilsynet dersom dette
skjer før utløpet av tjenestetiden, antas å medføre et økt ressursbehov.
Videre vises det til at det internasjonale samarbeidet som er etablert
i forbindelse med gjennomføring av direktivet vil måtte videreføres
i form av samarbeid mellom de ulike landenes revisortilsynsmyndigheter,
både i og utenfor EØS-området. Dette har hittil vært nokså ressurskrevende,
og det kan ikke forventes at ressursbehovet knyttet til oppfølgning
på dette området vil minske vesentlig etter at de nye reglene trer
ikraft. Selvom det ikke er en direkte konsekvens av foreliggende
lovforslag, vises det særskilt til at EU-kommisjonens rekommandasjon
om kvalitetskontroll av revisorer som reviderer foretak av allmenn
interesse, synes å forutsette at den periodiske kvalitetskontrollen
som direktivet omhandler, skal gjennomføres i det offentlige revisortilsynets
egen regi. Dersom det på et senere tidspunkt gjennomføres en slik
presisering av kravet til kvalitetskontrollsystemet, antas dette
å ville kreve en styrking av Kredittilsynets ressurser.
Gjennomføringen av direktivet vil også få enkelte økonomiske
og administrative konsekvenser for revisorer og revisjonsforetak
som utfører lovpliktig revisjon av årsregnskap. Gjennomføringen
av direktivet vil kunne innebære kostnader og administrative byrder
for revisorene, både når det gjelder administrative forhold og ved
gjennomføring av revisjonsoppdrag. Det vises her blant annet til
krav om konsernrevisors gjennomgang av revisjonsarbeidet til revisorer
i datterselskaper, en forutsetning om at internasjonale revisjonsstandarder
i fremtiden vil bli fastsatt ved forskrift samt de særlige reglene
om meldeplikt og om krav til begrunnelse ved fratreden. På den annen
side er det også foreslått enkelte endringer som må antas å medføre
besparelser og forenklinger. Dette gjelder blant annet forslaget
om en lovfesting av dispensasjonspraksis knyttet til adgangen for
revisjonsmedarbeidere til å ha kundeforhold hos revisjonsklienten,
forutsetningen om at kravet til sikkerhetsstillelse erstattes med
et krav om ansvarsforsikring og forslaget om å oppheve eierskapskravet
for godkjenning som revisjonsselskap. Det er vanskelig å tallfeste
de økonomiske virkningene av disse forslagene, men departementet
antar at forslagene, når de ses i sammenheng med formålet om å styrke
tilliten til revisorfunksjonen, netto vil innebære en samfunnsmessig
gevinst.
I høringen er det særlig pekt på at kravet til foretak av allmenn
interesse om å etablere revisjonsutvalg, vil medføre en ny administrativ
byrde. Departementet viser imidlertid til at mange av de foretakene som
forutsettes omfattet av kravet allerede har etablert revisjonsutvalg
som følge av de løpende forpliktelsene som gjelder selskaper med
verdipapirer notert på Oslo Børs og Oslo Axess. For disse selskapene
antas de administrative konsekvensene knyttet til departementets
forslag å være av beskjedne. Departementet viser videre til at det
gjennom de foreslåtte reglene om at det samlede styret på visse
vilkår kan fungere som revisjonsutvalg eller ivareta revisjonsutvalgets
oppgaver, søker å legge til rette for at foretakene selv kan vurdere
hvilke ordninger som anses mest effektive. Når det ses hen til at
krav om revisjonsutvalg er forutsatt å styrke foretakenes arbeid med
internkontroll, risikostyring og finansiell rapportering, er det
departementets vurdering at de økonomiske og administrative konsekvensene
av forslaget samlet sett må antas å være positive.
Etter departementets forslag vil det gjelde særlige krav til
revisorer og revisjonsselskap som reviderer foretak av allmenn interesse.
Forslaget om krav til kontakt mellom revisor og revisjonsutvalget
i bestemte saker må antas å ville medføre en administrativ byrde
både for revisor og for foretaket. Også forslagene om at slike revisorer
årlig skal utarbeide en åpenhetsberetning samt forslagene om krav
til revisorrotasjon og karenstid, vil medføre nye administrative
byrder for slike revisorer. Samtidig er forslagene samlet sett egnet
til forbedre kommunikasjonen mellom revisor og foretaket, og dermed
blant annet til å styrke styrets oversikt over forhold knyttet til
internkontroll, finansiell rapportering mv. Dessuten skal revisjonsutvalget
særlig føre kontroll med revisors uavhengighet, og departementet
legger til grunn at både dette og opplysningene som skal fremgå
av åpenhetsberetningen sammen med kravene til revisorrotasjon og
karenstid, vil være egnet til å bidra til å øke tillit til revisors
arbeid.