I den offentlige debatten og den tidligere behandling av spørsmålet om forlengelse av Nordlandsbanen nordover, har de nærings- og distriktspolitiske hensyn vært dominerende i argumentasjonen for prosjektet. Spesielt har oppmerksomheten vært rettet mot de distriktspolitiske virkninger av prosjektet, uten at en med rimelig grad av sikkerhet har kunnet påvise så betydelige virkninger for økonomisk vekst, bosetting og sysselsetting at kostnadene ved prosjektet oppveies.

       Foruten å se Nord-Norgebanen i lys av den generelle samferdselspolitikk og jernbanepolitikk, vurderer departementet i kap. 7 i meldingen Nord-Norgebanen i lys av de regionalpolitiske og samfunnsøkonomiske konklusjoner fra utredningsarbeidet. I tillegg gis det en særskilt vurdering av prosjektet på bakgrunn av de utviklingstrekk som kan tegnes opp for Barentsregionen.

Generelle samferdselspolitiske vurderinger

       I dette avsnittet blir det vist til at alle transportoppgaver som utføres med jernbane kan rent transportteknisk også utføres med et eller flere av de andre transportmidlene. Jernbanens plass som supplement må derfor bli et spørsmål om hvor store fordelene ved togtransport er mht. transportøkonomi, transportkvalitet og andre virkninger, som f.eks. miljø. For Nord-Norgebanen er miljøaspektet ikke framtredende. En utbygging av Nord-Norgebanen vil innebære betydelig miljøulemper samtidig som miljøgevinstene må sies å være beskjedne. En beslutning om å bygge banen kan derfor ikke begrunnes ut fra miljøhensyn.

Nord-Norgebanen sett i forhold til de jernbanepolitiske vurderinger i Norsk jernbaneplan (NJP) 1994-97

       Nord-Norgebanen kan etter departementets vurdering ikke sies å bidra til å oppfylle hovedformålene for den satsing på jernbane det er lagt opp til i NJP 1994-97. Når det gjelder arealbruk, representerer banen et betydelig ekstra forbruk, uten noen innsparing for andre transportformer. Den vil også forårsake betydelige naturinngrep. Reduserte utslipp ved trafikkoverføring fra veg og luftfart er beskjedne i forhold til kostnadene ved baneinvesteringer. En ville oppnå langt mer ved å styrke jernbanen i de hardest trafikkbelastede landsdeler. Tilsvarende gjelder støy, hvor banen i noen grad dessuten kan skape nye ulemper.

       Stort sett trekker derfor investering i Nord-Norgebanen i gal retning i forhold til perspektivene i NJP 1994-97, og også i forhold til begrunnelsene for jernbaneinvesteringer ute i Europa, der hensyn til kapasitet og miljø er framtredende.

Nord-Norgebanen i distrikts- og næringspolitisk sammenheng

       Departementet vil understreke at det i beste fall er usikkert om en så stor investering kan gi distriktspolitiske nettovirkninger som står i et rimelig forhold til innsatsen. Alternativet er en fortsatt satsing på eksisterende transporttilbud og andre ordinære distriktspolitiske virkemidler som kan gi bedre effekt i forhold til ressursbruken.

Finanspolitisk vurdering av investering i Nord-Norgebanen

       I forbindelse med Nord-Norgebanen vil departementet legge til grunn at det ikke er aktuelt med mer eller mindre skattlegging om dette prosjektet realiseres. Trafikkgrunnlaget er dessuten for lite til at låne- og brukerfinansiering er aktuelt. Det vil si at en må vurdere prosjektet opp mot alternative anvendelser innen offentlig ressursbruk over statsbudsjettet.

       Departementet konkluderer med at også i en finanspolitisk sammenheng må prosjektet vurderes nøye ut fra den nytte det kan gi samfunnet. Dette er søkt ivaretatt ved nytte/kostnadsanalysen i og ved de samferdsels- og distriktspolitiske vurderinger i meldingen.

Samfunnsøkonomi

       Av meldingen går det fram at en med meget stor sikkerhet kan slå fast at utbyggingen av Nord-Norgebanen vil medføre større kostnader enn nytte for samfunnet, også når virkninger på miljøsida er tatt hensyn til.

       Hovedgrunnen til dette er at det befolkningsgrunnlaget banen skal betjene, er svært lavt i forhold til de omfattende investeringer det her er snakk om.

       En annen viktig grunn til prosjektets lave lønnsomhet ligger trolig i det faktum at etablering av en jernbaneforbindelse i nord i liten grad åpner opp for reisemuligheter som befolkningen ikke allerede har. I de områder Nord-Norgebanen skal betjene, er det allerede etablert vegnett, flyrutetilbud, hurtigrute og hurtigbåtruter - et transporttilbud som har relativt høy standard og uten særskilte kapasitetsvansker på mellomlange og lange reiser.

Utviklingen i Barentsregionen

       Innen jernbanesektoren er de viktigste flaskehalsene i dag ikke på norsk område, men i Sverige, Finland og Russland. Enkelte av disse flaskehalsene vil bli utbedret. Både i Sverige og Finland foreligger konkrete planer om utbygging for å bedre jernbaneforbindelsene mot øst.

       Departementet vil understreke at hvis en får en sterk vekst i Nord-Russland og i øst-vest-handelen, vil dette gi et bedre grunnlag for en jernbane mellom Narvik og Tromsø.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, har merket seg at det foreliggende utredningsarbeidet gir grunnlag for å tallfeste og vurdere mange av de mer politisk begrunnede ønsker om en Nord-Norgebane. Etter flertallets vurdering må de regionalpolitiske og miljømessige virkninger av prosjektet sies å være beskjedne sett i forhold til de betydelige investeringer som en utbygging av Nord- Norgebane medfører. Det synes i dag ikke å foreligge vesentlige transportmessige flaskehalser som en Nord-Norgebane ville bidra til å fjerne. Selv om utbyggingen av en bane ville virke positivt inn på næringsutviklingen i en viss grad - og spesielt i anleggsperioden - ville en Nord-Norgebane på ingen måte være avgjørende for utviklingen i landsdelen. Utredninger viser også at de miljømessige virkninger av banen vil være helt marginale, og miljøpolitiske argumenter kan således etter flertallets oppfatning ikke tillegges stor betydning for en bygging av Nord-Norgebanen.

       Flertallet vil sterkt understreke at et nei til Nord-Norgebanen ikke er det samme som å vende ryggen til Nord-Norge.

       Flertallet viser til at gjennom utnyttelsen av jernbanenettet i Sverige fra riksgrensen ved Ofotbanen og sørover vil en ha tilstrekkelig transportkapasitet sørover. En eventuell positiv utvikling i Barentsregionen vil derfor først og fremst kunne få betydning for transportbehovet langs aksen Narvik-Murmansk.

       Flertallet har merket seg at Regjeringen holder muligheten for en jernbaneforbindelse mellom Narvik og Tromsø åpen for det tilfelle at transportbehovet i regionen skulle utvikle seg så positivt at det skulle tilsi en videre planlegging. Flertallet er enig i en slik holdning.

       Komiteen vil understreke betydningen av å få vurdert en eventuell utvikling av Sallabanen og ber om at det arbeides overfor svenske, finske og russiske myndigheter for å få etablert et sikrere beslutningsgrunnlag for en fullverdig infrastrukturakse øst-vest.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil be departementet vurdere utbygging av jernbane mellom Kirkenes-Nikel-Murmansk, samt muligheten for at denne jernbaneforbindelsen også gis tilknytning til havn.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil aktivt følge opp departementets antydninger om en alternativ satsning på eksisterende transportmidler både på land og sjø.

       Disse medlemmene vil i den sammenheng minne om det behov for en modernisering av Nordlandsbanen, bl.a. gjennom elektrifisering, som ble reist i forbindelse med Stortingets behandling av Norsk jernbaneplan 1994-97.

       Disse medlemmene vil vise til følgende merknad fra komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, i Innst.S.nr.212 (1992-1993) Om norsk jernbaneplan 1994-97:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil understreke den positive utviklingen landsdelen er inne i og er av den oppfatning at Regjeringas beskrivelse av utviklingen i landsdelen er for negativ, og lite i samsvar med Regjeringas satsing på Barentsregionen og uttalelser om landsdelen i andre sammenhenger. Disse medlemmene mener det er viktig for samhandel og samarbeid i Barentsregionen at landsdelen gis muligheter til å knyttes opp til et samlet norsk jernbanenett.

       Disse medlemmene vil understreke at infrastruktur er avgjørende rammebetingelser for bosetting og næringslivsutvikling. Det er viktig å være framtidsrettet og legge til rette for en positiv utvikling.

       Disse medlemmene forutsetter at det er enighet om ei målsetting om å opprettholde bosettingsmønsteret om lag som nå og dermed utvikle et livskraftig næringsliv.

       Nord-Norge er en ressursrik landsdel, som samtidig ligger nært knytta til en region som vil få økt betydning internasjonalt. Disse medlemmene mener det er en for passiv holdning å avvente ei utvikling i Barentsregionen før det foretas strategiske investeringer. Likeledes ligger Nord-Norge avstandsmessig langt fra eksportmarkedene, og en rask og miljømesssig forsvarlig transport vil få økende betydning i årene framover.

       Disse medlemmene ser det som viktig for utviklingspotensialet at det er sammenhengende nord-sør- og øst-vest-forbindelser. Jernbanen er framtidas transportmiddel. En forlengelse av Nordlandsbanen er dynamisk næringspolitikk. Uten en slik jernbanetilknytting kan landsdelen komme i en forverret transportsituasjon når bensinprisene øker, og når kravet om rask og presis levering stadig blir sterkere.

       Disse medlemmene vil understreke betydningen av et sammenhengende nasjonalt og internasjonalt jernbanenett i framtidas transportmønster.

       Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg departementets antydninger om satsing på eksisterende transportalternativer både på land og sjø. I denne sammenheng ber disse medlemmene departementet vurdere å utarbeide helhetlige samferdselsplaner.