Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigrun Eng, William Engseth, Ulf Guttormsen, Gunnar Halvorsen, Inger Lise Husøy, Astrid Marie Nistad og Einar Olav Skogholt, fra Senterpartiet, Peter Angelsen, Syver Berge og Unn Aarrestad, fra Høyre, lederen, Kristin Krohn Devold og Dag C Weberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Reidar Johansen, fra Kristelig Folkeparti, Lars Gunnar Lie, og fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm, viser til Stortingets behandling av behovet for omstillingstiltak for næringsmiddelindustrien i Revidert nasjonalbudsjett 1994 ( ( B.innst.S.nr.IV (1993-1994)).

       Her skrev flertallet av Arbeiderpartiet og Høyre bl.a.:

       Komiteen betrakter den fremlagte proposisjon som en direkte oppfølging av vedtaket i Revidert nasjonalbudsjett.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, deler departementets syn om at målet med investeringstiltakene er å sikre og videreutvikle en lønnsom og internasjonal konkurransedyktig næringsmiddelindustri. Dette er en nødvendig forutsetning for å kunne ivareta sysselsettings- og distriktshensyn.

       Flertallet viser til at forslagene til omstillingstiltak skyldes store endringer i den landbruksbaserte- næringsmiddelindustriens rammebetingelser, knyttet til så vel EØS-avtalen, nytt avtaleverk i GATT, økt konsentrasjon i dagligvarehandelen, og vår handlegrense mot andre europeiske land med langt lavere matvarepriser enn i Norge. En situasjon hvor Sverige blir EU-medlem og Norge står utenfor vil etter flertallets syn forsterke problemene med grensehandelen.

       Flertallet viser til at næringsmiddelindustrien selv fremhever at denne næringen står overfor store konkurransemessige utfordringer, uavhengig av et EU-medlemskap. EØS-avtalen er allerede på plass og en ny GATT-avtale vil tre i kraft fra nyttår. Det betyr såvel kraftige endringer i importvernet som skjerpet konkurranse. Både Norsk Kjøtt og Norske Meierier har gjort det klart at industrien har behov for å bedre sin konkurransekraft selv om Norge ikke blir EU-medlem. Flertallet tar til etterretning at et eventuelt norsk EU-medlemskap vil kreve et større tempo i en omstilling som er nødvendig og som uansett vil måtte komme. En positiv virkning for norske forbrukere av dette er at norske matvarepriser kan reduseres med mellom 10 og 20 %.

       Flertallet er enig med departementet i at fordi den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien for en stor del har vært skjermet fra internasjonal konkurranse, stilles denne næringen overfor spesielt store utfordringer. Dette er utfordringer som andre mer konkurranseutsatte næringer har tilpasset seg over tid.

       Den norske landbrukspolitikken har indirekte medvirket til at nødvendige omstillinger ikke i tilstrekkelig grad har blitt gjennomført tidligere. Fordi den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien såvel sysselsettingsmessig som økonomisk er av stor betydning, er det etter flertallets samlede vurdering riktig å medvirke til at den nødvendige omstilling nå gjennomføres. Målet er snarest å etablere en lønnsom og konkurransedyktig norsk næringsmiddelindustri som kan stå på egne ben og bidra positivt til norsk økonomi og norske forbrukerinteresser.

       Flertallet har merket seg at den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien i 1992 jevnt over hadde bedre lønnsomhet og soliditet enn gjennomsnittet for norsk industri. Lønnsomhetstallene skyldes at den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien i stor grad har vært skjermet for utenlandsk konkurranse. Selvfinansieringsevnen er derfor med dagens rammebetingelse etter flertallets syn jevnt over god nok i hele næringen.

       Flertallet støtter på denne bakgrunn departementets forutsetning om krav til egenandel i finansieringen av omstillingstiltakene, og at støttesatsene holdes på et moderat nivå.

       Flertallet understreker videre betydningen av å sikre at de nye omstillingsordningene tildeles slik at de søker å unngå skadelig konkurransevridning mellom bedrifter som på egen hånd har finansiert og gjennomført investerings- og omstillingstiltak, og de som først nå påbegynner sitt omstillingsarbeid.

       Flertallet viser til at bevilgningen på 600 mill. kroner på 1994-budsjettet i sin helhet inndekkes ved omdisponeringer av allerede vedtatte budsjettposter og dermed ikke innebærer noen svekkelse av budsjettbalansen.

       Flertallet viser til at Kjøttindustriens Landsforening, Næringsmiddelindustriens Landsforening, Norske Meierier og Norsk Nærings- og nytelsesmiddelarbeiderforbund har vært til høring i komiteen og gitt støtte til hovedlinjene i så vel proposisjonens innhold som begrunnelsen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener at de negative konsekvensene av et EU-medlemskap har ført til at Regjeringen har fremmet St.prp. nr. 60 (1993-1994). Disse medlemmer er derfor uenig i grunnlaget for proposisjonen. EØS-avtalen og en eventuell GATT-avtale fører til endrede rammebetingelser for den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien. Men uten forslaget om norsk medlemskap i EU, ville det imidlertid ikke være behov for investeringer i det tempo det blir fremmet forslag om bevilgninger til i proposisjonen. Disse medlemmer vil understreke at forslagene i proposisjonen ikke retter opp de negative følgene som et EU-medlemskap har for den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien, en industri som sysselsetter omlag 35.000 personer.

       Disse medlemmer mener det er et hovedmål å sikre sysselsettingen og en desentralisert struktur i næringsmiddelindustrien tilpasset strukturen i landbruket. Disse medlemmer mener at dersom staten skal bevilge støtte til investeringer av et slikt omfang som er foreslått i proposisjonen, må departementet legge fram klare mål og konsekvenser av bevilgningene for sysselsettingen og anleggsstrukturen. Uten en slik vurdering kan en få feilinvesteringer som igjen kan føre til negative konsekvenser for arbeidsplasser og distrikter. Slike vurderinger legges ikke fram i proposisjonen, eller gjennom svar på spørsmål fra komiteen til departementet. Spesielt ville det vært viktig å få en avklaring på nødvendige kapasitetsreduksjoner. Disse medlemmer mener at Regjeringas samla politikk vil føre til færre ansatte og en nedbygging av distriktsprofilen i industrien. Gjennom St.prp. nr. 60 (1993-1994) prøver Regjeringa å unndra seg sitt ansvar for denne utviklingen.

       Disse medlemmer mener at et EU-medlemskap vil føre til en omfattende nedlegging av arbeidsplasser og sterk sentralisering i anleggsstrukturen i næringsmiddelindustrien. Disse medlemmer viser til sine merknader i Innst.S.nr.209 (1993-1994).

       Disse medlemmer viser for øvrig til merk-nadene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse i B.innst.S.nr.IV (1993-1994) ang. omstillingstiltak for den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien, i forbindelse med SND-rapporten « Tiltak for den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien ». Disse medlemmer fremmet i denne sammenheng forslag om å bevilge til sammen 200 mill. kroner til den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien.

       Disse medlemmer viser til at i sine merknader i B.innst.S.nr.IV (1993-1994) heter det bl.a.:

       Disse medlemmer mener at næringsmiddelindustrien har et høyt teknologiske nivå. Bedriftsstrukturen er tilpasset våre produksjons- og markedsforhold. Men EØS-avtalen, en eventuell GATT-avtale og en sterkere konkurranse i markedet, bl.a. på grunn av sterk konsentrasjon i dagligvarehandelen, fører til nye krav på enkelte områder. Disse medlemmer mener næringsmiddelindustrien trenger økt kompetanse på markedssiden på grunn av skjerpet konkurranse. I tillegg er det behov for midler til produktutvikling og for å styrke kompetansen i alle ledd. Disse medlemmer mener at tilskuddsprosenten til slike formål kan overskride vanlig tilskuddssats i SND. Disse medlemmer mener at disse områdene må prioriteres framfor fysiske investeringer i anlegg, som vil øke overkapasiteten ytterligere. Økt kapasitet vil etter disse medlemmers syn klart bidra til nedlegging av eksisterende anlegg.

       Disse medlemmer foreslår at tilsagn for disse midlene gis i 1994.

       Disse medlemmer viser til at det i proposisjonen varsles en støtteordning for kommunene for å bedre vannkvaliteten. Denne type tiltak kan derfor tas ut av støttepakken til næringsmiddelindustrien, jf. forslagene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse i B.innst.S.nr.IV (1993-1994) og St.prp. nr. 1 (1994-1995) Kommunal- og arbeidsdepartementet.

       Disse medlemmer viser til at det ved behandlingen av revidert budsjett våren 1994 ble bevilget 200 mill. kroner til den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien. Disse medlemmer er ikke enige i de premisser som ble lagt til grunn for bruken av midlene fra flertallets side. Disse medlemmer vil i tråd med det som er uttalt foreslå at det over kap. 2420 SND, post 50 Utviklingstilskudd bevilges til sammen 300 mill. kroner, og at disse midlene brukes til kompetanseheving, markedsføring og produktutvikling.

       Disse medlemmer vil fremme følgende forslag for å styrke den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien:

       Disse medlemmer viser til at ovenfor nevnte forslag må ses i sammenheng med behandlingen av statsbudsjettet for 1995, der Senterpartiet vil foreslå en økning av bevilgningene til kap. 2425 SND og fylkeskommunene. En av begrunnelsene for denne økningen vil være videreutvikling av den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien.

       Midlene dekkes ved at ymseposten (kap. 2309 post 11) reduseres med kr 300.000.000.

       Disse medlemmer mener at på sikt vil det kunne være behov for minst det beløpet Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 60, og disse medlemmers forslag vil kunne imøtekomme krav om en framtidsretta landbruksbasert næringsmiddelindustri. Disse medlemmer mener det er viktig at det ordinære virkemiddelapparatet for næringslivet blir satt i stand til å støtte opp om næringslivet og at næringsmiddelindustriens behov for investeringer blir behandlet av fylkeskommunenes virkemiddelapparat. Disse medlemmer vil spesielt påpeke at behov for investeringer for å imøtekomme kravene EØS-avtalen stiller til bedriftene blir spesielt imøtekommet. Disse medlemmer mener også det er viktig at behandlingen av søknader fra den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien i størst mulig grad skal skje i det ordinære lokale apparatet, for å sikre at lokale hensyn blir ivaretatt. Disse medlemmer kommer tilbake til dette ved behandlingen av statsbudsjettet for 1995 og ved kommende års statsbudsjetter.

       Disse medlemmer går imot departementets forslag om å dekke inn deler av midlene til næringsmiddelpakken ved å redusere og omdisponere bevilgningene til SND. Disse medlemmer vil sterkt advare mot en slik framgangsmåte, da dette vil svekke SNDs engasjement overfor et samlet næringsliv.

       Disse medlemmer viser til at det i proposisjonen blir hevdet at grensehandelen med Sverige vil øke dersom Sverige blir medlem av EU, mens Norge sier nei til EU-medlemskap. Disse medlemmer vil peke på at Regjeringen ikke har lagt fram dokumentasjon som støtter en slik påstand. Derimot viser de siste års erfaringer at det ikke er grunnlag for å frykte økt grensehandel. Undersøkelser viser at grensehandelen med kjøtt er bortimot halvert fra 1992 til 1993, samtidig som Sverige har deregulert sitt landbruk. Svenske offentlige utredninger (SOU 1994:6 og SOU 1994:119) peker på at EU-medlemskap bare vil gi små reduksjoner i forbrukerprisene.

       Disse medlemmer vil fremme følgende forslag for å styrke den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien:

       Midlene dekkes ved at ymseposten (kap. 2309 post 11) reduseres med kr.300.000.000. »

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til B.innst.S.nr.IV, revidert nasjonalbudsjett, der finanskomiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse, i forbindelse med SND- rapporten - « Tiltak for den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien » - som St.prp. nr. 60 bygger på, blant annet pekte på følgende:

       Disse medlemmer legger avgjørende vekt på sysselsettingen i den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien, og ser Regjeringens opplegg for omstillingstiltak som et, i hovedsak, resultat av forhandlingsløsningen med EU. Det er ikke tilfredsstillende konkretisert hverken i St.prp. nr. 60, eller i andre dokumenter fra Regjeringen, hvilke konsekvenser GATT-avtalen vil medføre for landbruket eller for den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien. Det er derfor ikke grunnlag for å bruke GATT-avtalen som en hovedbegrunnelse for denne omstillingspakken. EØS-avtalen innebærer som kjent endringer i rammebetingelsene, men langt fra på det nivå som forhandlingsløsningen med EU innebærer. Det er liten tvil om at omstillingsbehovet særlig kommer som en følge av pristilpasningen til EU-nivå, og konkurranse fra EU-industri. Regjeringen hevder at grensehandelen med Sverige blir et spesielt stort problem dersom Sverige blir medlem av EU, mens Norge blir stående utenfor. Dette finnes det etter disse medlemmers syn liten dekning for. Ifølge tall fra den offisielle svenske EU-utredningen blir forskjellen på svenske jordbrukspriser til forbruker bare 2 % om Sverige går med i EU.

       Disse medlemmer viser til at forhandlingsresultatet innebærer at Norge i en overgangsperiode på 3 år kan gi nasjonal støtte til investeringer i visse sektorer som produserer landbruksvarer. Forutsetningen er imidlertid at kapasiteten ikke øker. På samme måte gis det innenfor EUs femårige investeringsprogram ikke støtte til investeringer som vil føre til økt produksjon av produkter EU har overskudd av eller som vil resultere i overkapasitet på foredlingsleddet. Det synes som om midlene skal gå til å bygge ned bemanningen innenfor sektoren, ved at en rask forbedring av effektivitet i produksjonsapparatet skal prioriteres. Dette kan fort bety at arbeidsplasser rasjonaliseres bort. Dermed synes det klart at omstillingsstøtten ikke vil medvirke til å sikre sysselsettingen i den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien.

       Disse medlemmer er uenig i deler av beskrivelsen av næringen som Regjeringen trekker opp. Produksjonsanleggene er ikke gammeldags, men produksjonen er tilpasset norske forhold med blant annet skiftordninger som skiller seg fra EU-landenes. Næringens struktur er på mange måter en konsekvens av skjermingen og lokal råstofftilgang. Skjermingen har vært nødvendig for å bygge opp og opprettholde sysselsettingen i næringen. Ved et EU-medlemskap blir næringen eksponert for konkurranse fra første dag. Det gjør det svært vanskelig å opprettholde sysselsettingen i den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien.

       Disse medlemmer går mot medlemskap og vil heller ikke støtte en EU-tilpasset strukturrasjonalisering.

       Disse medlemmer reagerer på fremgangsmåten til Regjeringen i denne saken, og viser til B.innst.S.nr.IV, der finanskomiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse pekte på følgende:

       Disse medlemmer ser det som kritikkverdig at Regjeringen har satt i gang behandling av søknader før Stortinget har tatt stilling til saken. Det reageres også på den korte tidsfristen som ligger til grunn for en så stor og viktig sak som dette. De tiltak som skal iverksettes vil i omfang og prioritering måtte være ulike avhengig av utfallet av medlemskapsspørsmålet.

       Disse medlemmer mener strukturen i behandlingen av disse søknadene er alt for sentralisert. Det er uheldig for distriktsorienteringen av denne næringen at søknadsbehandlingen er for sentralisert.

       Disse medlemmer viser til at Regjeringen har begynt å trekke inn midler fra fylkenes kvoter for å finansiere de første 200 millionene av omstillingstiltakene til den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien. Disse medlemmer er uenige i denne framgangsmåten.

       Disse medlemmer forutsetter at fylkene får beholde de bevilgede beløp til distriktsutviklingstilskudd og tapsfond for landsdekkende risikolån. Inndekningen må derfor tas fra SNDs sentrale rammer. Det foreslås at inndekningen gjøres gjennom reduksjon i kap. 2420, post 50 og 51 med hhv. 30 mill. kroner hver.

       Disse medlemmer ser det som vesentlig at midlene som stilles til disposisjon i første rekke brukes til å styrke konkurranseevnen og å sikre sysselsettingen i næringen i en situasjon med økt internasjonal konkurranse. Det vises til B.innst.S.nr.IV der nei-partiene pekte på følgende:

       « Disse medlemmer viser til at næringen har behov for støtte til utvikling og fornyelse, og viser i den forbindelse til at SNDs rapport også peker på behovet for kompetanseheving og produktutvikling. »

       Disse medlemmer vil følge opp det alternativet som mindretallet la i B.innst.S.nr.IV, revidert budsjett, med bevilgninger som har samme type innretning.

       Disse medlemmer ønsker å spre midlene ut over en lengre periode.

       Disse medlemmer er uenige i at søknadsbehandlingen skal skje ensidig på sentralt hold. Uten at dette er direkte uttalt i proposisjonen kan resultatet av en slik sentral behandling føre til en satsing på storproduksjon i større enheter med mange konkurser i mindre anlegg rundt om i distriktene. En slik målsetting som er basert på stordriftstenkning som også ligger bak en del av EU-argumentasjonen, er disse medlemmer uenige i.

       Disse medlemmer mener at for å unngå en kostbar og uønsket strukturrasjonalisering, er det nødvendig at tilrådninger og beslutninger i langt større grad skjer ut fra lokal kompetanse og ressurser som finnes i kommunene.

       Disse medlemmer foreslår at bevilgningen på 400 mill. kroner gjøres overførbar på statsbudsjettet, og 300 mill. kroner gis som tilsagnsfullmakt til SND for 1995. Bevilgningen skal gjelde den landbruksbaserte næringsmiddelindustri.

       Rammen - kronebeløpet - blir dermed den samme som Regjeringen legger til grunn, men innretningen en annen. Det foreslås at støtte gis etter følgende kriterier:

       Disse medlemmer ønsker å styrke sysselsettingen i den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien generelt ved at det til produktutvikling, kompetanseheving, markedsføringstiltak, forsknings- og utviklingskontrakter i næringsmiddelindustrien, økologisk baserte næringsmidler og arbeidsmiljø bevilges 400 mill. kroner over kap. 2425, ny post 54 - særskilt tilskudd til næringsmiddelindustri. 300 mill. kroner gis som tilsagnsfullmakt til SND for 1995.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at store deler av næringsmiddelindustrien lenge har vært favorisert bl.a. pga. skjerming fra internasjonal konkurranse. Denne favoriseringen har mange bedrifter i næringen tatt ut i ineffektivitet, irrasjonell produksjonsstruktur og beliggenhet.

       Dette medlem har merket seg at målsettingen for de foreslåtte omstillingstiltakene skal være å sikre og videreutvikle en lønnsom og internasjonalt konkurransedyktig næringsmiddelindustri som ivaretar sysselsetting og distriktshensyn.

       Dette medlem er uenig i denne målsetting og mener bedriftens utvikling og overlevelsesevne må basere seg på friheten til å etablere seg der forholdene er best sett fra et bedriftsøkonomisk synspunkt og ikke på endringer i støttenivået. Blir disse holdt kunstig i live gjennom offentlige virkemidler vil de være en unødvendig belastning på samfunnet og økonomien.

       Dette medlem vil hevde at problemene i den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien først og fremst må løses av bedriftene selv. Problemene er mer et bedrifts- enn et bransjeproblem.

       Dette medlem ser for seg at enkelte deler av næringsmiddelindustrien vil vokse og andre vil avvikles. Dette vil først og fremst være avhengig av hvordan de menneskelige ressurser utnyttes.

       Dette medlem mener derfor at denne sektor ikke må særbehandles fremfor andre bransjer eller bedrifter. Endrede rammebetingelser er en del av markedets natur som næringslivet må tilpasse seg etter. De virksomheter som eventuelt ikke har overlevelsesevne bør avvikles.

       Dette medlem vil videre påpeke at det vil være urettferdig med omstillingstiltak rettet mot næringsmiddelindustrien når bedrifter i andre bransjer har gjennomgått omstillinger og oppnådd konkurransedyktighet uten statlig støtte.

       Dette medlem vil også bemerke at ikke alle bedrifter i næringsmiddelbransjen har gått minste motstands vei. Noen virksomheter er allerede tilpasset løpende endringer i konkurransesituasjonen. Ved å ta noen tøffe tak og gjennomføre kostnadsreduserende program, har enkelte oppnådd bedre lønnsomhet og konkurransedyktighet.

       Dette medlem viser til at SND er gitt ansvaret for å kanalisere midler til ovennevnte omstillingstiltak. SND-rapporten « Tiltak for den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien » forteller at SND allerede er engasjert i 55-60 % av all næringsmiddelindustri uten at det etter Fremskrittspartiets mening er oppnådd akseptable resultater.

       Dette medlem finner det meningsløst at SND skal overføre økonomiske midler som i realiteten er skattepengene til enkeltpersoner og lønnsomme foretak til ulønnsomme drømmeprosjekter.

       Dette medlem vil hevde at et SND-engasjement bare vil bidra til forlengelsen av en omstillingsprosess. Et støtteapparat som bærer preg av statlig kuvøsevirksomhet bygget opp etter mønster fra sosialkontorene vil aldri kunne lykkes i arbeidet med å etablere konkurransedyktige bedrifter i noe omfang.

       Dette medlem vil også bemerke at et av målene SND legger til grunn for subsidieprogrammet er at omfang og utforming må være slik at langsiktig konkurransedyktige bedrifter er i stand til å møte og tilpasse seg utenlandsk konkurranse allerede i 1995.

       Dette medlem påpeker at bedrifter som er langsiktig konkurransedyktige kan fremskaffe risikokapital i det private kapitalmarked.

       Dette medlem mener det vil være fornuftig å benytte SND-kapital til generelle skatte- og avgiftslettelser. Det vil bidra til å skape langt flere arbeidsplasser som dessuten vil være sunne og bærekraftige.

       Dette medlem ønsker på bakgrunn av ovennevnte forhold å avvise forslaget.