Spørsmål 2:

       Hvilke land har til nå ratifisert de aktuelle avtalene (Avtale om opprettelse av Verdens Handelsorganisasjon (WTO) m.fl.)?

Svar:

       Sluttakten etter Uruguayrunden ble undertegnet av 110 land samt EU. Av disse hadde 25 land ratifisert og deponert de nødvendige ratifikasjonsdokumenter pr. 2. november 1994:

Spørsmål 3:

       Hvilke land regner Regjeringen med at ikke vil ratifisere de aktuelle avtalene innen 1. januar 1995?

Svar:

       GATT-sekretariatet har meddelt at man antar at følgende land ikke vil ha ratifisert innen 1.1.1995: Kypros, Sveits og Liechtenstein. For Sveits' vedkommende skyldes dette at avtalen må legges frem for folket, som i henhold til de konstitusjonelle prosedyrer innen en viss tid, ved hjelp av et gitt antall underskrifter, vil avgjøre om avtalen skal underkastes en folkeavstemning. Liechtenstein har traktatrettslige forpliktelser i forholdet til Sveits, og på basis av tollunionen mellom de to landene må Liechtenstein utsette ratifikasjon i påvente av behandlingen i Sveits.

Spørsmål 4:

       Når regner Regjeringen med at USA, Japan og EU-landene vil ratifisere de aktuelle avtalene?

Svar:

       For USAs vedkommende forventes Kongressens endelige godkjennelse å foreligge 1., eventuelt 2. desember d.å.

       I Japan ble gjennomgangen av avtalen i nasjonalforsamlingen påbegynt 30.09. Japanske myndigheter opplyser at prosessen vil være avsluttet og ratifikasjon være klar innen 1.1.1995.

       Fra EU-kommisjonen blir det opplyst av EU vil ha avsluttet sin ratifikasjonsprosess tidsnok til at GATT/WTO-avtaleverket kan tre i kraft 1.1.95. Både de enkelte medlemsland og Kommisjonen ratifiserer avtalene.

Spørsmål 5:

       Hvilke lover må endres dersom Norge ratifiserer de aktuelle avtalene?

Svar:

       Det vises til St.prp. nr. 65 (1993-1994) kap. 10.3 med nærmere beskrivelse av rettslige konsekvenser, herunder endringer av norsk lovgivning, ved norsk tiltredelse av GATT/WTO-avtalene. Her fremgår at følgende lover vil måtte endres:

Spørsmål 6:

       Ville det være mulig for Norge å redusere tollsatsene på landbruksprodukter som det er betydningsfull produksjon av i Norge, med bare 15 %, og likevel tilfredsstille kravet om gjennomsnittlig reduksjon på 36 %?

Svar:

       Svaret er ja. Som det fremgår av boks 6.6 på side 104 i proposisjonen, som omtaler det norske landbrukstilbud i sluttfasen av forhandlingene, ble minimumssatsen på 15 % benyttet for særlig sensitive varer. Eksempler på slike er storfekjøtt, svinekjøtt, fjørfekjøtt, melk, ost og poteter.

Spørsmål 7:

       Ifølge Dagens Næringsliv 27. oktober 1994 mener EU-kommisjonen at RÅK-ordningen er i strid med GATT-regelverket. Hvordan vurderer Regjeringen de signaler som er kommet fra EU-kommisjonen?

Svar:

       Frihandelen med bearbeidede landbruksvarer mellom EFTA-landene og EU under ordningen med råvarepriskompensasjon (RÅK) har vært basert på bruk av variable avgifter ved import og støtte ved eksport. Den nye GATT/WTO-avtalen innebærer at EUs variable avgifter ved import av jordbruksvarer vil falle bort og bli erstattet med tollsatser. Dette vil også gjelde for de variable avgiftene under RÅK-ordningen. Tollsatsene kan bli høyere enn tilsvarende avgifter under dagens regime, og for land som møter dette nye tollvernet i EU vil GATT/WTO-avtalen legge begrensninger på i hvilken grad man kan kompensere ved hjelp av eksportstøtte.

       Når det gjelder de angivelige signaler fra Kommisjonen om at RÅK-ordningen Norge har hatt gjennom Frihandelsavtalen og EØS-avtalen vil måtte reforhandles dersom Norge ikke blir EU-medlem, er dette noe Regjeringen er i ferd med å undersøke nærmere.