Komiteen har mottatt flg. brev fra Nærings- og energidepartementet v/statsråden, udatert:

       Jeg viser til komiteens brev av 08.03.95 om ovennevnte sak.

Spørsmål 1:

       Det er ikke mulig for departementet å gi noe nøyaktig svar på hvor lang tid det vil ta å lage en ny konsekvensutredning for Urar-utbyggingen. Dette vil bl.a. avhenge av hvor stort omfang konsekvensutredningen skal ha. Tidsaspektet må avklares mellom oppdragsgiver og den som eventuelt får oppdraget. Jeg vil imidlertid anta at det minst vil gå 1 ½ år, idet alle fire årstider sannsynligvis må tas med i en observasjon og det deretter må skrives en rapport.

Spørsmål 2:

       NINAs oppdragsmelding (256v/T. Skoglund) kan ikke legges direkte til grunn for den nye reduserte reguleringen av Urar. Jeg vil for øvrig kommentere dette nærmere under spørsmål 7.

Spørsmål 3:

       En oppdemming i henhold til tillatelse av 1974 ville ifølge søknaden om planendring i noen grad kunne berøre 6 villreintrekk, men bare 2 trekkveier ville bli helt borte. Ved en redusert oppdemming i henhold til planendringssøknaden vil de 2 trekkveiene opprettholdes, samtidig som ulempene for de berørte villreintrekkene også blir mindre.

       På bakgrunn av den omsøkte reduksjonen i oppdemmingshøyde, mener jeg derfor at det neppe er grunnlag for å hevde at villreinstammen får særlig større vansker med å passere Urarvatn.

Spørsmål 4:

       Utgangspunktet er at Otteraaens Brugseierforening har en gyldig tillatelse. Det foreligger ikke noe grunnlag for å trekke konsesjonen tilbake. Konsekvensen av å trekke tillatelsen tilbake vil derfor ikke begrense seg til et erstatningsansvar. Det er sannsynlig at domstolene vil komme til at et slikt vedtak er ugyldig og at tillatelsen av 1974 må opprettholdes. Staten må i tillegg dekke saksomkostninger og tap som følge av forsinkelsen av prosjektet.

Spørsmål 5:

       Som tidligere nevnt, foreligger det en gyldig konsesjon. Otteraaens Brugseierforening kan derfor avvise å avvente en ny konsekvensutredning før utbyggingen startes opp. Det foreligger heller ikke noe rettslig grunnlag for å stille krav om ny konsekvensutredning i forbindelse med en planendringssøknad som medfører reduserte inngrep. Dette kan derfor ikke pålegges utbygger.

Spørsmål 6:

       Det vises til svaret på spørsmål 5. I tillegg kan det nevnes at konsekvensutredningen i så fall må bekostes av staten.

Spørsmål 7:

       Etter min mening har NINA-rapporten indirekte relevans for den reduserte Urar-reguleringen gjennom de konklusjoner rapporten trekker mht. effekten på villreinstammen av de tidligere inngrep i området. I og med at effektene av den reduserte Urar-reguleringen antas å få begrenset innvirkning på trekkveier og beiteområder for villreinen, vil konklusjonen i rapporten også i en viss grad kunne brukes som generelt grunnlag for å vurdere effekten på villreinstammen av Urar-reguleringen.

       Det kan for øvrig ikke være riktig at oppdragsrapporten er begrenset til effekten av Blåsjø-reguleringen, slik NINA hevder i sitt brev til komiteen. Rapporten behandler effektene av utbyggingene i Ulla-Førre, Sira-Kvina og Øvre Otra. Det understrekes også av hvem som er oppdragsgivere og har finansiert rapporten, nemlig Statkraft, Sira-Kvina Kraftselskap og I/S Øvre Otra.