Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Brenden, Eriksen, Hauglid og Osflaten, fra Senterpartiet, Jakobsen og Galtung, fra Høyre, Godal og Hernæs, fra Sosialistisk Venstreparti, Bjørn, fra Kristelig Folkeparti, Næss og fra Fremskrittspartiet lederen, fant det hensiktsmessig å forelegge forslaget i Dok.nr.8:37 for forsvarsministeren som i brev av 30. mai 1994 uttaler:
|
« Jeg viser til ditt brev av 4. mai og til det forslag som er referert i Dok.nr.8:37. Etter mitt syn er det ikke nødvendig å utarbeide og legge frem en slik stortingsmelding på det nåværende tidspunkt. Det er flere årsaker til dette. |
|
For det første tok den sikkerhetspolitiske analysen i Forsvarskommisjonens rapport høyde for den betydelige usikkerhet som kjennetegnet utviklingen i Europa også ved årsskiftet 1991-92. Det er etter min vurdering ikke inntruffet endringer etter den tid som på en avgjørende måte har endret de sikkerhetspolitiske forutsetninger som FK-90 la til grunn for flertallets anbefaling av en ny forsvarsstruktur, til tross for at Europa fortsatt er i endring og til tross for at Russlands fremtid fortsatt er usikker. |
|
For det andre ble den sikkerhetspolitiske analysen i Forsvarskommisjonens rapport fulgt opp i St.meld. nr. 16 (Langtidsmeldingen) som ble oversendt Stortinget i januar 1993. Regjeringen la her frem sitt syn på Forsvarets sikkerhetspolitiske rammer, ved å bygge på og videreføre FK-90s arbeid. På grunn av nærmere ett års større avstand i tid i forhold til oppløsningen av Sovjetunionen i desember 1991, var Langtidsmeldingen i større grad i stand til å trekke de fulle konsekvenser av denne viktige begivenheten. |
|
Endelig ble Langtidsmeldingens og FK-90s sikkerhetspolitiske analyse ajourført og utdypet på en rekke punkter i St.prp. nr. 1 (1993-1994) som inneholdt en omfattende sikkerhetspolitisk innledning. Her ble de sikkerhetspolitiske konsekvenser av den europeiske integrasjonsprosess (EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk og VEUs nye dobbeltrolle i forholdet til EU og NATO), og Russlands stilling og den militære utvikling i Nordvest-Russland, tillagt særlig stor vekt. |
|
På dette grunnlag synes det ikke nødvendig å utarbeide en ny stortingsmelding om de sikkerhetspolitiske rammene for forsvarspolitikken og omstillingen av Forsvaret på det nåværende tidspunkt. Forsvarsdepartementets budsjettproposisjon for 1995 vil i sin sikkerhetspolitiske innledning fortsatt ajourføre FK-90s og Langtidsmeldingens analyse, på bakgrunn av den internasjonale utvikling, og utdype den der dette måtte være påkrevet. |
|
Når det gjelder opplysningen i Dok.nr.8:37 om endring i den russiske styrkemålsetting fra 1,5 millioner mann til 2,1 millioner, medfører dette ikke riktighet. Det er 1,5 mill som står nedfelt i den russiske forsvarsloven av 1992. At det på militært hold er fremkommet et ønske om at dette tallet bør økes til over 2 mill, er en annen sak. For øvrig synes det i dag tvilsomt om Russland kan klare å opprettholde den offisielle målsetning om stående militære styrker på 1,5 mill mann, gitt de rådende økonomiske rammebetingelser. Den militære utviklingen i Nordvest-Russland er for øvrig oppsummert i fjorårets budsjettproposisjon. |
|
Hvorvidt det vil være ønskelig å fremlegge for Stortinget en egen melding om forsvarets sikkerhetspolitiske rammebetingelser før en ny langtidsmelding som vil dekke perioden 1999-2003 blir utarbeidet i 1997, er vanskelig å si i dag. Det vil i første rekke være avhengig av den internasjonale utvikling i de nærmeste år. På det nåværende tidspunkt ser jeg imidlertid ikke vektige grunner til å legge frem en slik ny melding. » |
Komiteen har merket seg at den russiske styrkemålsetting i henhold til den russiske forsvarsloven av 1992 fremdeles er 1,5 millioner mann og ikke 2 millioner som anført i forslaget.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser som Forsvarsministeren til de oppdateringer som er gitt Stortinget i så vel St.meld. nr. 16 (1992-1993) som i St.prp. nr. 1 (1993-1994), og videre til St.prp. nr. 1 (1994-1995) hvor den sikkerhetspolitiske utvikling er ajourført i forhold til FK-90's og Langtidsmeldingens analyse. Flertallet viser dessuten til Utenriksministerens redegjørelse i Stortinget den 19. januar d.å. og til Utenriksdebatten den 31. januar hvor Norges sikkerhets- og forsvarspolitiske situasjon ble ytterligere utdypet.
Flertallet viser videre til at en ny Langtidsmelding som vil dekke perioden 1999-2003, er under utarbeidelse og at arbeidet med analysene som grunnlag for denne melding, allerede er i gang.
Flertallet vil med bakgrunn i de raske endringer i den sikkerhetspolitiske utvikling i Europa be departementet, i forbindelse med budsjettproposisjonen for 1995-96, vurdere om de framtidige langtidsmeldinger skal baseres på 4-årsperioder sammenfallende med stortingsperiodene slik at langtidsmeldinger blir behandlet i slutten av en stortingsperiode.
Flertallet vil derfor fremme slikt forslag til vedtak II:
« Stortinget ber Regjeringen, i forbindelse med budsjettpropopsisjonen for 1995-96, å vurdere om framtidige langtidsmeldinger bør baseres på 4-års perioder sammenfallende med stortingsperiodene. »
Et annet flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, vil ikke unnlate å peke på at det foreligger et akkumulert etterslep på om lag 3,8 mrd. kroner pr. 1995 i forhold til FK-90s forutsetninger for å oppfylle den anbefalte forsvarsstruktur, og et etterslep i forhold til St.meld. nr. 16 på om lag 1,5 mrd. kroner.
Et tredje flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, mener at det i det minste kan reises berettiget tvil om mulighetene for å nå målsettingen innenfor gjeldende planperiode. Dette flertall antar at den bebudede proposisjon i april om Forsvarets investeringsprosjekter vil gi en indikasjon på hvilken struktur det vil være realistisk å oppnå innenfor gjeldende økonomiske rammer så langt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at tross avviket i budsjettets totalramme er det så langt ingen avvik i finansieringsforutsetningene for materiellinvesteringene. Dette skyldes i hovedsak at det har vært mulig å få til større driftsreduksjoner enn det som var forutsatt i St.meld. nr. 16 (1992-1993).
Disse medlemmer vil peke på at den forutsatte kvaliteten på krigsstrukturen er avhengig av at det forutsatte mål for finansiering av materiellinvesteringene kan nås. Disse medlemmer antar at Regjeringen gjennom den bebudede investeringsproposisjonen vil redegjøre både for prioriteringene og framdriften av materiellinvesteringsprosjektene.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til at den sikkerhetspolitiske utvikling nå går meget raskt med både positive og negative trekk som uten tvil også vil få konsekvenser for Norges sikkerhetsmessige situasjon og oppgavene for vårt Forsvar.
Disse medlemmer vil særlig peke på utviklingen i Russland hvor det nå reises berettiget tvil om demokratiets framtid, samtidig som faren for irrasjonelle handlinger synes å øke. Kanadiernes tilbaketrekking fra Europa og den betydelige reduksjonen av militær kapasitet hos andre NATO-partnere er også negative trekk i utviklingen. Samtidig muliggjør utviklingen et nærmere forsvarssamarbeid i Norden. Svensk og finsk EU-medlemskap trekker disse landene inn i et europeisk sikkerhetspolitisk samarbeid som på sikt forhåpentligvis kan videreføres forsvarsmessig. Dette åpner nye muligheter også for Norge. Vi har i dag et verdifullt nordisk samarbeid om FN-operasjoner og produksjon av våpen og materiell. Etter disse medlemmers oppfatning bør Norge arbeide aktivt for å utvide det nordiske forsvarssamarbeidet så raskt som mulig.
NATO's Partnerskap for Fred og forestående utvidelse østover åpner for nye muligheter, men også for nye utfordringer.
Utviklingen i Middelhavsområdet og konflikten på Balkan trekker Alliansens oppmerksomhet sørover. Alt i alt tilsier denne utviklingen etter disse medlemmers oppfatning at vi i tiden som kommer må føre en langt mere løpende debatt om vår sikkerhetspolitikk og våre forsvarsmessige disposisjoner enn det som var vanlig under den kalde krigen. Dette er også nødvendig for at vi skal kunne handle i forkant og påvirke utviklingen i en for oss gunstig retning. Det økende behovet for innsats i FN's regi kombinert med de mange tvilsomme sidene ved FN's fredsengasjement så langt peker i samme retning.
Disse medlemmer vil understreke at dynamikken og de raske skiftningene i rammebetingelsene tilsier at en betydelig grad av fleksibilitet bygges inn i våre forsvarsdisposisjoner samtidig som man etterstreber stabile mål for langtidsplanleggingen.
Etter disse medlemmers oppfatning må de årlige forsvarsbudsjett bli det primære grunnlag for den løpende debatten om våre sikkerhets- og forsvarsmessige disposisjoner. Det må i større grad utformes med tanke på å bli et offensivt styringsredskap i en ny, raskt skiftende og dynamisk utvikling.
Disse medlemmer tviler på om hyppigere kommisjoner og ekstraordinære langtidsmeldinger har særlig mye for seg. På bakgrunn av dynamikken i utviklingen anbefaler imidlertid disse medlemmer at langtidsmeldingen legges fram noe oftere og foreslår hvert 4. år og videre slik at de kommer til behandling i slutten av stortingsperiodene. Forsvarskomiteens medlemmer bruker mye tid og ressurser til å sette seg inn i og følge med i den sikkerhetspolitiske utvikling. I slutten av en periode har de derfor betydelig kompetanse på dette området, noe de ofte ikke har i begynnelsen. De vil derfor ha et langt bedre grunnlag til å behandle en langtidsmelding dersom denne legges fram i slutten av perioden. Langtidsmeldingene bør for øvrig bli langt mindre ordrike, strammere redigert og mere poengterte enn tidligere.
Disse medlemmer fremmer forslag i samsvar med foranstående.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke at avslutningen av den kalde krigen har endret trusselbildet og de sikkerhetspolitiske rammebetingelser som Norges forsvar skal virke innenfor. Dette bør også få betydning for det norske forsvarskonseptet. Dagens norske forsvarskonsept med en betydelig satsing på invasjonsforsvar i Troms bør endres fordi det bygger på den kalde krigens foreldede trusselbilde. Sosialistisk Venstreparti går inn for et konsept bygd på et landsdekkende territorialforsvar med tilstedeværelse i alle landsdeler. Videre bør forsvaret arbeide for å omstille seg til å møte de utfordringer som ligger i det utvidete sikkerhetsbegrep.
Dette medlem vil vise til Sosialistisk Venstrepartis merknader i innstillinga fra Forsvarskommisjonen av 1990 og Innst.S.nr.150 (1992-1993) angående langtidsmeldinga for forsvaret. Europa er fortsatt i endring, og disse endringer bør være med å påvirke rammebetingelsene og konseptet for det norske forsvaret.
Dette medlem vil for øvrig peke på at flertallet går inn for et dyrt og lite fleksibelt forsvarskonsept. Sosialistisk Venstreparti har foreslått et forsvarskonsept som demper de store investeringer, og som i stedet kanaliserer mer penger til økt satsing på personell og øvelser.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet har merket seg forsvarsministerens brev av 30. mai 1994.
Dette medlem viser til at de tall for styrker i Russland som fremkommer i ISS (Institutt for Strategiske Studier) 1994-95 viser at de stående styrker utgjør ca 1,7 mill., at reservene utgjør ca 20 mill. mann og at om lag 2,4 mill. har gjort vernepliktstjeneste de siste 5 årene.
Dette medlem viser videre til at flere medlemmer av den siste forsvarskommisjon har pekt på at en rekke sikkerhetspolitiske faktorer er endret siden FK-90 avga sin innstilling. Bl.a. vises det til at Forsvarskommisjonens leder, Willoch, i mars 1994 har uttalt bl.a.:
|
« Etter mitt skjønn er utviklingen i Russland enda mer foruroligende enn hva man får inntrykk av. Rasjonaliteten i russisk økonomisk politikk er i ferd med å bli eliminert. Dette kan bety hyperinflasjon og at pengeverdien opphører å eksistere. Inntreffer det, oppstår det et politisk kaos. » |
Videre uttales det:
|
« Kåre Willoch mener det er verdt å undersøke om det militære trusselbildet mot Norge kan være forandret når utviklingen i Russland tar slike veier, selv om de russiske styrkers kvalitet og sammensetning er endret. Man bør studere om Norge bør foreta visse forskyvninger innen rammen av Forsvarskommisjonens anbefaling. » |
Dette medlem viser videre til at Forsvarskommisjonens medlem Johan Buttedahl i Norges Forsvar nr 3 1994 tar til orde for at det nedsettes en ny kommisjon for å vurdere grundig endringene i den sikkerhetspolitiske situasjon siden 1992. Buttedahl uttaler videre:« Men en eventuell ny forsvarskommisjon bør ikke tre i arbeid før Norges forhold til EU er avklart. »
Dette medlem slår fast at Norges forhold til EU nå er avklart gjennom folkeavstemningen og Stortingets reaksjon på denne.
Dette medlem viser også til utviklingen i det nordiske samarbeid innenfor så vel FN-området som for utvikling og produksjon av våpen og materiell. Den ulike tilknytningen til sentrale organisasjoner for disse land gir økt behov for samarbeid.
Dette medlem vil videre peke på at utviklingen i det tidligere Jugoslavia og de russiske aksjoner mot Tetsjenia avviker fra den sikkerhetspolitiske utvikling som kommisjonen beskrev. Følgene av denne utvikling vil så vel direkte som indirekte innvirke på Norges sikkerhetspolitiske situasjon. Videre bør det tas hensyn til den økende utvikling av muslimsk fundamentalisme. Det vises i denne sammenheng til utviklingen i flere land i Nord-Afrika, Kaukasus, Iran. Også utviklingen når det gjelder fundamentalistiske muslimske grupperinger i og rundt vår allierte Tyrkia har fått et nytt momentum. Det vises i denne sammenheng til artikkel av Sir Nicholas Bonsor (Formann i det britiske parlaments forsvarskomité) i Defence News 21. februar 1994.
Dette medlem vil bemerke den instabilitet som har preget den russiske ledelse og usikkerheten knyttet til å fastlegge den reelle maktkonstellasjon i Russland. Videre vil dette medlem understreke betydningen av den utvikling som har funnet sted innenfor SUS-samarbeidet og etableringen av « det nære utland » i relasjon til Russlands interessesfære.
Dette medlem legger vekt på at utviklingen Nord-Syd innenfor alliansen danner grunnlag for nye analyser når det gjelder konsekvenser for Norge.
Dette medlem vil videre peke på at utviklingen har ført til et økt behov for FN-styrker i nye områder, noe som sterkt virker inn på egen forsvarsbygging og utvikling.
Dette medlem vil også peke på den utvikling som har funnet sted når det gjelder en mulig fremtidig utvidelse av NATO og utviklingen av PFP(Partnerskap for Fred). Samtidig vil dette medlem legge til grunn det forhold at NATO's økonomi har endret seg betydelig på en negativ måte gjennom de siste år og står foran betydelige utfordringer på det økonomiske område.
Dette medlem viser videre til at de nasjonale økonomiske forutsetninger for å oppfylle den vedtatte forsvarsstruktur har sviktet. Dette medlem mener derfor at den vedtatte forsvarsstruktur kan bli ytterligere undergravet, noe som kan bety fare for feilinvesteringer. Det vises i denne sammenheng til Budsjettproposisjon nr. 1 for 1994-95 hvorfra siteres:
|
« Forsvarskommisjonen vurderte strukturmålsetningen som en kritisk nedre grense for et slikt invasjonsforsvar. I St.meld nr. 16 informerte Regjeringen om at mulige konsekvenser av usikkerheten i de sikkerhetspolitiske og økonomiske rammebetingelser er at alternative forsvarskonsepter med et lavere nivå enn invasjonsforsvar, kan bli aktuelt. Alternative forsvarskonsepter vil kunne innebære endringer i sammensetningen av krigsstrukturen. Investeringer som er kritiske for å realisere den styrkestruktur som ressursene nå styres mot, kan bli feilinvesteringer under et alternativt forsvarskonsept. » |
Dette medlem viser dessuten til den vurdering som må finne sted om behovet for gjennomgang av norske selvpålagte restriksjoner som et element i omtalen av tilpasningen av norsk politikk til de nye sikkerhetspolitiske rammebetingelser. Det vises dessuten til at Canada har trukket ut sitt bidrag til NCF som er øremerket for innsats i Norge, og at den militære kapasitet hos NATO's medlemsland har blitt betydelig redusert.
Dette medlem peker videre på at utviklingen av mer mobile styrker innenfor alliansen kan endre på det grunnlag en til nå har bygget på. Bl.a. på bakgrunn av denne utviklingen som her er beskrevet vil dette medlem peke på at det vil være et behov for å forsere arbeidet med en ny langtidsmelding. Som en konsekvens av den utvikling som er beskrevet ovenfor vil derfor dette medlem ta til orde for at arbeidet med en ny langtidsplan forseres og legges frem for Stortinget senest i 1996.
Dette medlem finner det derfor også ønskelig at det vurderes om de framtidige langtidsmeldinger skal baseres på 4-års perioder sammenfallende med stortingsperiodene slik at langtidsmeldingene blir behandlet i slutten av en stortingsperiode.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen om å framskynde arbeidet med en ny langtidsmelding for Forsvaret og legge denne fram for Stortinget senest innen utgangen av 1996. »