Riksrevisjonen har den 31. januar 1995 lagt frem for Stortinget en gjennomgåelse og vurdering av antegnelsene til statsregnskapene for 1988-1992 desidert « Til observasjon », samlet i Dok.nr.3:05 (1994-1995). Det er innhentet uttalelser fra samtlige departementer med unntak for Barne- og familiedepartementet hvor det ikke er antegnelser desidert « Til observasjon ». Departementenes svar er innarbeidet i den utstrekning det foreligger nye opplysninger.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Elin Gudmundsen, Sigvald Oppebøen Hansen, Håvard Wennevold Osflaten og Rita Tveiten, fra Senterpartiet, Kari I. Botterud og Marit Tingelstad, fra Høyre, Jan P. Syse og Petter Thomassen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kjellbjørg Lunde, fra Kristelig Folkeparti, Dag Jostein Fjærvoll, og fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, er tilfreds med at Riksrevisjonen i sitt Dok.nr.3:05 (1994-1995) gir en oversikt og status over desisjonene til antegnelsene til Statsregnskapene for årene 1988-92. Til sammen er det medtatt hele 145 saker, hvorav 68 saker ansees som avsluttet og 77 fortsatt står « til observasjon ».
Fordi saksmengden er så stor, er det ikke praktisk mulig for komiteen å gå mer detaljert inn på annet enn et fåtall saker selv om det utvalg som derved gjøres, kan bli noe tilfeldig.
Etter komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, oppfatning ville det være en arbeidsmessig fordel og også gi bedre oversikt for komiteen om det for hver sak for ettertiden kunne anføres hvilken befatning komiteen eller andre organer i Stortinget tidligere har hatt med saken. Flertallet er enig med Riksrevisjonen i at det i fortsettelsen bør fremsendes en årlig oppdatert status fra Riksrevisjonen over antegnelser desidert « Til observasjon ». Ved en slik nyordning vil saksmengden i det nevnte dokument også kunne bli mer håndterlig.
Flertallet er for øvrig av den oppfatning at det store antall saker (77) som fortsatt står « Til observasjon » - noen av dem mange år etter at kritikken ble reist fra Riksrevisjonen - er et uttrykk for at oppfølgningen fra Regjeringens side av Riksrevisjonens antegnelser ikke er god nok. Flertallet viser i denne forbindelse til at av 37 saker som er tatt opp i Dok.nr.3:05 er det for Finansdepartementet 23 saker som fortsatt ikke er avklart og som følgelig står « Til observasjon ». Dette gjelder bl.a. flere kritikkverdige forhold angående innkreving av skatter og avgifter. Av andre departementer med store restanser kan bl.a. nevnes Samferdselsdepartementet (12) og Forsvarsdepartementet (9).
Det er flertallets oppfatning at oppfølgningsarbeidet må prioriteres høyere i tiden fremover. Riksrevisjonens antegnelser må tas på alvor av alle berørte parter i forvaltningen. Riksrevisjonen har flertallets fulle støtte i sine bestrebelser på å forbedre forvaltningen. Det bør ikke oppstå den misforståelse i forvaltningen at når komiteen ikke har bemerkninger til Riksrevisjonens antegnelser, så innebærer dette en mindre vektlegging fra komiteens side på det som er antegnet. Slik er det ikke.
En bedre og raskere oppfølgning vil resultere i en bedre fungerende forvaltning, bedre styrings- og kontrollsystemer, bedre ressursutnyttelse, og det vil etter flertallets oppfatning kunne spare staten for betydelige utgifter - midler som enten kan bedre budsjettbalansen eller anvendes til høyt prioriterte formål som i dag ikke løses tilfredsstillende.
Staten forvalter så store verdier at det etter flertallets oppfatning kan oppnås meget betydelige resultater gjennom hurtigere og bedre oppfølgning av Riksrevisjonens anbefalinger og pålegg. Flertallet vil for sin del følge denne delen av kontrollarbeidet meget nøye i tiden fremover.
Når det gjelder de sakene (68) som Riksrevisjonen anser for avsluttet, har flertallet ingen bemerkninger.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at en årlig oppdatert status fra Riksrevisjonen over antegnelser til observasjon gir Stortinget nyttig informasjon om disse sakenes status. Disse medlemmer mener at en bedre og raskere oppfølging vil resultere i en bedre fungerende forvaltning, bedre styrings- og kontrollsystemer, og dermed bedre ressursutnyttelse som vil kunne medføre betydelige besparelser for statens del.
Disse medlemmer er enige i desisjonene til de saker Riksrevisjonen tar opp i dette dokumentet. Disse medlemmer vil komme tilbake til de saker som fortsatt står til observasjon etterhvert som Riksrevisjonen legger dem fram på ny til Stortinget. Disse medlemmer vil generelt vise til at så vel Riksrevisjonen som de berørte departementer bør legge vekt på å bringe disse sakene til avslutning så raskt som mulig.
Disse medlemmer har ingen bemerkninger til de saker hvor Riksrevisjonen anser sakene som ferdigbehandlet for sin del.
3.1 Innkreving av kystgebyr
Med bakgrunn i et ettersyn ved Bergen loskontor og undersøkelser ved ytterligere fire loskontorer i Sør-Norge, ble det i antegnelsene til statsregnskapet for 1986 redegjort for problemer med innkreving av kystgebyr fra fartøyer som ikke hadde los om bord. Det ble antydet et etterslep i innkrevingen på ca 10 mill. kroner ved Bergen loskontor.
Undersøkelsen viste bl.a. at forskriftene ble praktisert forskjellig fra loskontor til loskontor. Morarenter ble sjelden innkrevd, regelverk for innkreving av morarenter manglet og det var problemer med innkreving av kystgebyr fra fartøyer uten los.
I antegnelsene til statsregnskapet for 1987 tok Riksrevisjonen saken opp på nytt med spesiell vekt på å få klarlagt:
| - |
hva som er gjort for å løse etterslepsproblemet for kystgebyrregninger for fartøyer uten los ved Bergen loskontor |
| - |
om omfanget av etterslep med innkreving av kystgebyr var undersøkt ved landets øvrige loskontor slik Riksrevisjonen forutsatte i forbindelse med antegnelsene til statsregnskapet for 1986. |
I antegnelsene til statsregnskapet for 1992, ble saken tatt opp på ny. Riksrevisjonen hadde sammen med Kystdirektoratet gjennomført ettersyn ved fem av åtte loskontorer. Det ble fastslått at det var problemer med innkrevingen av kystgebyr fra fartøyer som gikk uten los. Bare unntaksvis ble skipperbevis fylt ut og sendt loskontorene. Forskriftene gir hjemmel til bøtelegging etter straffelovens § 339. Riksrevisjonen hadde merket seg at det i en rekke tilfeller ikke var innkrevd morarenter ved for sen betaling. Foretatte ettersyn ga grunn til å anta at relativt store gebyrinntekter fortsatt gikk tapt.
I 1993 (fire år etter at ny loslov ble vedtatt) var lovens kap. IV om gebyrer fortsatt ikke satt i kraft. Departementet hadde overfor Riksrevisjonen tidligere gitt uttrykk for at den nye losloven ville løse problemene med gebyrinntektene for fartøy uten los.
Fiskeridepartementet viste til at det totale gebyrprovenyet for kystgebyrene fastsettes av Stortinget ved de årlige budsjettvedtakene. Med unntak av enkeltstående tilfeller har Kystverket oppnådd de budsjetterte inntektene. Det betyr at i den grad betalingspliktige skip ikke fanges opp, vil den manglende innbetaling veltes over på de fartøyer som betaler.
I forbindelse med nytt kystgebyrsystem som skulle settes i kraft i løpet av 1994, ville mulighetene for en bedre samordning av kontrollrutinene bli vurdert. Det ville også bli vurdert endringer i betalingsbetingelsene, herunder straffegebyr for fartøyer som ikke melder seg frivillig og forslag om gjeninnføring av straffebestemmelsene ved gebyrunndragelse i losloven.
Loslovens kap. IV, gebyrer er fortsatt ikke trådt i kraft.
Departementet har i brev av 7. november 1994 opplyst at det tar sikte på at et nytt gebyrsystem skal tre i kraft 1. januar 1995. Det arbeides med en odelstingsproposisjon hvor det foreslås innført hjemmel for å kreve inn administrasjons-/oppsøkingsgebyr fra fartøyer som unndrar seg gebyr. Gebyret skal dekke de utgifter lostjenesten påføres ved å avdekke betalingsunndragelse. Saken står fortsatt til observasjon.
3.1.1 Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til Riksrevisjonens påpekning av sendrektigheten med å sette loslovens kap. IV om gebyrer i kraft. Departementet har overfor Riksrevisjonen tidligere gitt uttrykk for at den nye losloven (av 16. juni 1989) ville løse de store problemene med å få inn gebyrinntektene for fartøy uten los.
Loslovens kap. IV er i dag (seks år etter at loven ble vedtatt) fortsatt ikke satt i kraft. Den siste lovnaden Riksrevisjonen har fått fra departementet angående dette spørsmålet, fremkommer i brev av 7. november 1994 da det het at nytt gebyrsystem skulle tre i kraft 1. januar 1995. Men heller ikke dette løftet er overholdt. På forespørsel fra flertallet har departementet 29. mars 1995 opplyst at dette skal skje pr. 1. mai 1995.
Flertallet viser til Riksrevisjonens påpekning av at i den grad betalingspliktige skip ikke fanges opp - noe som synes å skje i betydelig grad - vil den manglende innbetaling veltes over på de fartøyer som betaler. Dette er etter flertallets oppfatning et forkastelig prinsipp som ikke bare oppfattes som urettferdig og urimelig, men som også er med på å undergrave respekten for lov og regelverk.
Flertallet forutsetter at departementet nå påser at det blir ordnet opp i disse forholdene og at loslovens kap. IV blir iverksatt 1. mai 1995 og at øvrige nødvendige tiltak for å oppnå formålet iverksettes.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine generelle merknader innledningsvis.
Komiteen slutter seg til at saken fortsatt står til observasjon.
4.1 Praktisering av bestemmelser vedrørende anskaffelser til Forsvaret (BAF) - bruk av innkjøpsformer m.v.
I antegnelsen til statsregnskapet, jf Dok.nr.1 (1991-1992), tok Riksrevisjonen opp praktiseringen av Bestemmelser vedrørende anskaffelser til Forsvaret (BAF) (Forsvarets regelverk for innkjøpsvirksomheten). Bestemmelsene bygger på prinsippet om størst mulig fri og åpen konkurranse. De tre innkjøpsformene som kan benyttes, er anbudskjøp, kjøp etter forhandling og direkte kjøp.
Innkjøp skal foretas etter anbud med mindre særlige grunner skulle tilsi at andre innkjøpsformer må benyttes. Anbudskjøp er underlagt strenge formelle vilkår for å sikre fri og åpen konkurranse. Vilkårene for kjøpet - unntatt pris - er i hovedsak forhåndsbestemt. Kjøp etter forhandling vil omfatte flere forhold enn prisen, f.eks. når tekniske løsninger blir å vurdere mot hverandre i forhold til tilbudte priser. Direkte kjøp vil si at anskaffelse skjer ut fra visse forutsetninger uten at det er innhentet konkurrerende tilbud.
En undersøkelse Riksrevisjonen foretok av innkjøpspraksis i 1987-88, viste at kjøp etter anbud praktisk talt ikke forekom. Anskaffelsessaken ble ikke tilstrekkelig dokumentert ved anbudsprotokoll. I tilfeller med ingen eller liten konkurranse ble pris- og kostnadsanalyser bare brukt i begrenset utstrekning.
Ved en ny undersøkelse av innkjøpspraksis i 1990 konstaterte Riksrevisjonen at anbudskjøp fortsatt ble benyttet i liten grad. Offentlig kunngjøring av innkjøp skjedde i relativt liten grad. Anbudsprotokoll ble lite anvendt. Denne undersøkelsen lå til grunn for en ny antegnelse til statsregnskapet for 1990. Departementet så det som sterkt beklagelig at det fremdeles var enkelte kritikkverdige forhold og redegjorde for iverksatte tiltak.
Ved Stortingets behandling av antegnelsen, ble det understreket at den innkjøpspraksis Riksrevisjonen hadde avdekket, var lite tilfredsstillende i forhold til departementets egen understreking av behovet for en fri, åpen og rettferdig konkurranse. Unnlatelse av å føre anbudsprotokoll vanskeliggjør innsyn og kontroll av valgte innkjøpsformer. En slik praksis er egnet til å svekke tilliten til at konkurranser på like vilkår faktisk skjer. Stortinget vedtok å be Regjeringen legge frem en melding om Forsvarets innkjøpsvirksomhet.
St.meld. nr. 17 (1992-1993) ble lagt frem for Stortinget i januar 1993. Meldingen omhandler foruten Forsvarets materiellanskaffelsesvirksomhet generelt også styringen av Forsvarets investeringsprosjekter og presentasjonen av materiellinvesteringsprosjekter for Stortinget.
Forsvarsdepartementet beskriver i meldingen en rekke tiltak som skal gi en bedre gjennomføring av anskaffelsesvirksomheten. Ved Stortingets behandling av meldingen, ble det understreket at med det omfang materiellanskaffelsene har og vil få, vil det bli viktigere enn noen gang at Forsvarets anskaffelsesvirksomhet og prosjektstyring skjer på en betryggende måte med en samfunnsmessig fornuftig ressursforvaltning. Det ble presisert at det skal tilstrebes å legge forholdene til rette for anbudskonkurranse i så stor grad som mulig. Stortinget forutsatte at Forsvarsdepartementet drøftet nødvendige endringer av teksten i BAF med Riksrevisjonen.
Riksrevisjonen har drøftet enkelte endringer av formuleringer i BAF med Forsvarsdepartementet. Drøftingene førte til at flere formuleringer ble endret. Gjennom St.meld. nr. 17 (1992-1993) og behandlingen av den har Riksrevisjonen fått ytterligere grunnlag for sin oppfølging av anskaffelsesvirksomheten i Forsvaret.
Departementet uttaler i brev av 14. november 1994 at reglene om anbudskjøp i BAF er blitt mer i samsvar med REFSA (Regelbok for Statens anskaffelsesvirksomhet m.v.). De tre typer kjøp har i 1993-94 vært benyttet i samme omfang som beskrevet i St.meld. nr. 17 (1992-1993).
Saken står fortsatt til observasjon.
4.1.1 Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, deler Riksrevisjonens oppfatning av at anskaffelsesvirksomheten i Forsvaret har et så stort omfang at det er særlig viktig at alle anskaffelser skjer under betryggende former og at anbudskonkurranse anvendes i størst mulig grad. Stortinget har også tidligere slått dette fast. Når departementet i brev av 14. november 1994 til Riksrevisjonen uttaler at reglene om anbudskjøp i BAF (Bestemmelser vedrørende anskaffelser til Forsvaret) er blitt mer i samsvar med REFSA (Regelbok for Statens anskaffelsesvirksomhet m.v.) oppfatter flertallet dette som et viktig skritt i riktig retning. Det er etter flertallets oppfatning imidlertid praktiseringen av regelverket som er avgjørende for om den betydelige innkjøpsvirksomheten i Forsvaret foregår under tilfredsstillende betingelser og i betryggende former. Det er derfor - slik Riksrevisjonen legger opp til - etter flertallets oppfatning viktig at anskaffelsesvirksomheten i Forsvaret følges nøye og aktivt opp i tiden fremover.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine generelle merknader innledningsvis.
Komiteen slutter seg til at saken fortsatt står til observasjon.
4.2 Den overordnede styring og gjennomføring av materiellanskaffelser i Hæren
I antegnelsene til statsregnskapet, jf Dok.nr.1 (1992-1993) side 57, tok Riksrevisjonen opp den overordnede styring og gjennomføring av Hærens materiellanskaffelsesprosjekter, herunder totalprosjektering, prosjektstyring og økonomisk utvikling. Det ble pekt på at mange prosjekter ikke er begrenset verken i tid eller omfang. En stor andel av prosjektene har under gjennomføringen vært gjenstand for vesentlige endringer i omfang, innhold og varighet. Justert for prisstigning, viste 16 av 28 undersøkte prosjekter mellom 100 % og 800 % økning av de opprinnelige planbeløpene.
Undersøkelsen viste at planbeløpene for mange av prosjektene økte sterkt to til fire år etter oppstart. Dette tyder på at disse prosjektene ble lagt frem for Stortinget i utrykt vedlegg før full oversikt forelå. En hovedårsak til de store økningene i planbeløpene syntes å være at kostnadene var for lavt anslått ved oppstartingen. En annen medvirkende årsak til kostnadsøkingen kunne for enkelte prosjekter være at de på grunn av ressursmangel gjennomføres over unødig lang tid.
Undersøkelsen konkluderte blant annet med at det syntes påkrevet å videreutvikle retningslinjer og hjelpemidler for prosjektarbeid, herunder planlegging, rapportering m.v.
Forsvarsdepartementet sa seg i hovedsak enig i Riksrevisjonens anførsler og redegjorde for flere forhold som sammen har bidratt til avvik og endringer i gjennomføringen av større materiellprosjekter. Departementet opplyste at det ville komme nærmere tilbake til de spørsmål Riksrevisjonen reiste i en stortingsmelding om Forsvarets prosjektstyring og anskaffelsesvirksomhet.
I forbindelse med antegnelsene til statsregnskapet for 1992, opplyste Riksrevisjonen at det i 1992-93 ble foretatt lignende undersøkelser av materiellanskaffelsesprosjekter i Sjøforsvaret og Luftforsvaret. Disse undersøkelsene viste at mange av de samme forhold også kunne relateres til de to andre forsvarsgrenenes anskaffelsesvirksomhet.
Departementet svarte i sin redegjørelse om de sistnevnte undersøkelsene blant annet at det som følge av tidligere antegnelser til statsregnskapet vedrørende prosjekter i Hæren, ble nedsatt et utvalg for å vurdere tiltak for bedring av ressursforvaltningen i Forsvarets investeringsprosjekter. Utvalgets innstilling dannet en del av grunnlaget for St.meld. nr. 17 (1992-1993). I meldingen er det beskrevet forbedringstiltak som Forsvaret har satt i gang eller vil sette i gang for å bedre ressursforvaltningen.
Ved Stortingets behandling av St.meld. nr. 17 (1992-1993), jf Innst.S.nr.188 (1992-1993) og Innst.S.nr.197 (1992-1993), sluttet Stortinget seg til de tiltak departementet hadde vist til for å bedre gjennomføringen av anskaffelsesvirksomheten og prosjektstyringen.
Departementet har i brev av 14. november 1994 uttalt at de tiltak som er skissert i stortingsmeldingen er satt i verk.
Saken står fortsatt til observasjon.
4.2.1 Komiteens merknader
Etter komiteens flertalls, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, oppfatning er det etter Riksrevisjonens rapport ikke akseptabel styring og kontroll med materiellanskaffelsene i Hæren. Når Riksrevisjonen gjennom sine undersøkelser kan påvise at 16 av 28 undersøkte prosjekter viste en økning på mellom 100 % og 800 % fra de opprinnelige planbeløpene til prosjektenes ferdigstillelse, er det etter flertallets oppfatning all mulig grunn til å slå alarm. Riksrevisjonen påpeker at planbeløpene for mange av prosjektene økte sterkt to til fire år etter oppstart, og at dette tyder på at disse prosjektene ble lagt frem for Stortinget i utrykt vedlegg før full oversikt forelå.
Flertallet viser også til Riksrevisjonens opplysning om at dens undersøkelser i 1992-93 av materiellanskaffelsesprosjekter i Sjøforsvaret og Luftforsvaret, viser mange av de samme svakheter som de man finner i Hæren.
Selv om departementet i brev av 14. november 1994 opplyser at de tiltak som er skissert i St.meld. nr. 17 (1992-1993) - og som Stortinget har sluttet seg til - er iverksatt, er flertallet av den oppfatning at praksisen med å presentere prosjektene for Stortinget i utrykt vedlegg før full oversikt foreligger, nå må tas opp til ny vurdering.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine generelle merknader innledningsvis.
Komiteen slutter seg til at saken fortsatt står til observasjon.
4.3 Forsvarets lønnsadministrasjon
Allerede i antegnelsen til statsregnskapet for 1972 ble den administrative behandling av lønn og tillegg i Forsvaret tatt opp. Senere er lønnsadministrasjon i Forsvaret behandlet i antegnelsene for flere år, sist for årene 1992 og 1993. Departementet har hver gang skissert forskjellige tiltak for å redusere feilutbetalingene - dette til tross har feilutbetalingene snarere økt enn minsket i omfang. Forsvarets lønnsbudsjett var i 1992 på ca 8,3 mrd. kroner. Av dette utgjorde diverse tillegg ca 1/3. Mens beregningen av den faste lønnen stort sett har skjedd feilfritt, har det vært svært mange feilutbetalinger når det gjelder tilleggene, de fleste knyttet til beordring fra ett tjenestested til et annet.
Inntil 1984 ble flyttegodtgjørelse til Forsvarets personell utbetalt ved de enkelte avdelinger og postert i de samme avdelingenes regnskaper. Denne praksis ble endret, bl.a. etter henstilling fra Riksrevisjonen. Endringen innebar at kun flytteforskudd kunne utbetales lokalt, mens flytteoppgjørene skulle skje gjennom edb-lønnssystemet. Fra 1. juli 1992 ble det foretatt en endring av rutinene som innebar at flyttegodtgjørelsen igjen ble utbetalt lokalt, og flytteregningene oppbevart i avdelingene som regnskapsbilag. Dette innebar etter Riksrevisjonens oppfatning en betydelig svekkelse av den administrative kontroll. Endringen ble tilsynelatende gjennomført uten at departementet ble orientert. Riksrevisjonen minnet deretter om at det etter lov om statens revisjonsvesen tilligger Riksrevisjonen å gi forskrifter om regnskapenes formelle innretning med bilag mv. Departementet uttalte deretter at det ville bli truffet umiddelbare tiltak for å bringe praksis mht. flytteoppgjør i samsvar med den ordning som gjaldt før 1. juli 1992. Dette er nå gjennomført.
Det skjer imidlertid fortsatt mange og store feilutbetalinger i Forsvarets lønnssystem. De store feilutbetalingene gjelder først og fremst beordrings- og kompensasjonstillegg. Et gjennomgående trekk har vært at hovedprinsippene og forutsetningene i regelverket for tilståelse av tillegget ikke har vært fulgt. Riksrevisjonen har påtalt feilutbetalinger på mer enn 1,5 mill. kroner i 1993 og i første halvår i 1994. Departementet har opplyst at de tiltak som pr. november 1994 er iverksatt for å forbedre Forsvarets lønnsadministrasjon, er handlingsplaner for å eliminere feilutbetalinger, koordinering av virksomheten ved forsvarsgrenenes lønnskontorer og bedre rutiner for kontroll og lønnsstatistikk. Departementet har iverksatt et prosjekt som skal evaluere rutiner og prosedyre for saksbehandling og internkontroll, lønnssystemer, organisering, kompetanse, regelverk og holdninger. Målet er å heve kvaliteten i lønnsadministrasjonen ved å foreslå konkrete tiltak innenfor disse områdene. Handlingsplaner for å forbedre kvaliteten i saksbehandlingen og øke personellets kompetanse skal være utarbeidet av alle lønnskontorer innen 1996. I forbindelse med feilutbetalinger av lønn skal ansvar gjøres gjeldende i større grad enn i dag. Prosjektet vil også legge vekt på den rolle departementet har utøvd når det gjelder styring og utvikling av systemer og rutiner innenfor området.
Saken står fortsatt til observasjon.
4.3.1 Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til at problemet med feilutbetalinger av lønn i Forsvaret har vært under Riksrevisjonens bevåkenhet helt siden 1972. Til tross for de tiltak departementet ved hver antegnelse har vist til for å bedre på forholdene, slår Riksrevisjonen fast at feilutbetalingene snarere har økt enn minsket i omfang. Det er stort sett lønnstilleggene som skaper problemene.
Etter flertallets oppfatning har departementet nå hatt så lang tid på seg for å bringe orden og rimelig kontroll med lønnsutbetalingene, at sterkere virkemidler enn gode råd og anbefalinger nå bør vurderes tatt i bruk.
Flertallet er derfor enig med departementet i at det for fremtiden i større grad enn hittil bør legges vekt på å gjøre ansvar gjeldende overfor dem som foretar slike feilutbetalinger.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine generelle merknader innledningsvis.
Komiteen slutter seg til at saken fortsatt står til observasjon.
5.1 Industrifondets engasjement i forbindelse med oppsetting av musicalen « Which Witch »
I antegnelsen til statsregnskapet for 1992 stilte Riksrevisjonen spørsmål ved Industrifondets innvilgelse av et gjeldsbrevlån på 5 mill. kroner i forbindelse med oppsetting av musikalen « Which Witch » i London. Riksrevisjonen uttrykte overfor Næringsdepartementet tvil om prosjektet i særlig grad ville bidra til å oppfylle fondets formål, viste til at prosjektet hadde høy risiko og at de potensielle positive ringvirkninger for norsk næringsliv var usikre og uklare.
Riksrevisjonen forutsatte at lånet ble tilbakebetalt i henhold til avtalen.
Det er ikke innbetalt renter eller avdrag på lånet. Debitorene bestrider den opprinnelige avtalen pga. det økonomiske resultat av Londonoppsetningen.
Departementet har i brev av 8. november 1994 uttalt:
|
« Nærings- og energidepartementet har bedt SND om en ny statusrapport for saken. En slik redegjørelse er gitt i SNDs brev av 31.10.94. Nærings- og energidepartementet har ikke merknader til saken utover de opplysninger som fremkommer i brev fra SND. » |
Det fremgår av SNDs brev av 31. oktober 1994 til Nærings- og energidepartementet at det, på tross av gjentatte initiativ fra SNDs side, ikke har lykkes å etablere noen nedbetalingsavtale med selskapet.
Saken står fortsatt til observasjon.
5.1.1 Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til sin Innst.S.nr.90 (1993-1994) angående Riksrevisjonens konstitusjonelle antegnelser for Statsregnskapet for 1992, hvor komiteens flertall gikk inn for at denne saken fortsatt måtte stå « Til observasjon » fordi den ikke var tilfredsstillende klarlagt og fordi det var gitt bevilgninger fra industrifondet til et prosjekt som ble antatt å ligge utenfor fondets formål.
Flertallet viser til at det som senere har hendt i denne saken - bl.a. at hverken renter eller avdrag er betalt for lånet, og at debitorene nå bestrider den opprinnelige avalen pga det økonomiske resultat av Londonoppsetningen, viser riktigheten av Stortingets beslutning om en videre forfølging av saken.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine generelle merknader innledningsvis.
Saken er fortsatt uavklart, og komiteen slutter seg til at saken fortsatt står til observasjon.
6.1 Tress-90 Nyskrivingsprosjektet
Rikstrygdeverket startet i 1989 arbeidet med å vurdere nytt edb-støttesystem TRESS-90 for Trygdeetaten. Totale kostnader for prosjektet ble i 1991 beregnet til 1.224 mill. kroner. Prosjektet er delt i tre hoveddeler: teknologianskaffelse, nyskriving av programmer og konvertering av data. I 1992 ble det inngått en fastpriskontrakt om nyskrivingsprosjektet mellom Rikstrygdeverket og Trygdedata A/S med en ramme på 27 mill. kroner. I henhold til kontrakten skulle nyskrivingsprosjektet avsluttes 1. mars 1993. En rapport fra SINTEF konkluderte med at prosjektet var betydelig ute av styring, både økonomisk og tidsmessig. Rikstrygdeverket vedtok å stanse avtalen om nyskrivingsprosjektet med Trygdedata A/S med virkning fra 10. mars 1993.
Departementet har i svar av 28. november 1994 henvist til følgende uttalelse fra Rikstrygdeverket:
|
« TRESS-90 prosjektet er trygdeetatens infrastrukturprogram på IT-feltet. |
|
Prosjektet har også forutsett betydelig virksomhet rettet mot organisatorisk og kompetansemessig utvikling. |
|
Følgende deler av dette infrastrukturprogrammet er nå gjennomført: |
| 1. |
Oppbygging av en helt ny kommunikasjonsløsning der samtlige av etatens organisatoriske enheter er knyttet sammen i et moderne datanettverk. |
| 2. |
Installasjon av en fullstendig ny maskinplattform og lokalnettverksystem i samtlige organisatoriske enheter. |
| 3. |
Innføring av nye kontorautomasjonshjelpemidler for tekstbehandling og regnearkfunksjoner. |
|
Parallelt med disse aktivitetene er det utviklet/installert edb-rutiner bl.a. for |
| - |
regnskap/budsjettoppgaver |
| - |
lønns- og personaloppgaver. |
|
Etter at Nyskrivingsprosjektet ble stanset i mars 1993, har det senere vært ført forhandlinger om et sluttoppgjør. Som fullt og endelig oppgjør, anbefales at Trygdedata A/S (NIT) tilbakebetaler 8 mill. kroner til Rikstrygdeverket ved at det leveres tjenester for beløpet. |
|
Rikstrygdeverket gjennomfører nå Nyskrivingsprosjektet i egen regi. Det er i betydelig grad satset på den nøkkelkompetanse innenfor teknologifeltet som var bygget opp i tidligere prosjektfaser. Det har vært nødvendig med flere omfattende planrevisjoner. |
|
I forbindelse med den planrevisjonen som ble gjennomført i april 1994 ble det truffet tiltak for en vesentlig styrking av prosjektledelsen i TRESS-90 prosjektet. Prosjektet ble delt opp i hovedprosjektområder med hver sin prosjektleder og med en prosjektdirektør med koordinerende funksjon på tvers av hovedprosjektområdene. |
|
Etter at kvalitetsgjennomgangen i juni/juli viste betydelig avvik i ferdigstillelsesgrad i forhold til de estimater som var lagt til grunn noen måneder i forveien, har Rikstrygdeverket trukket inn ekstern ekspertise for å revurdere både prosjektmodell og estimeringsgrunnlag. Departementet har i tillegg foretatt en gjennomgang av TRESS-90 prosjektet med firmaet ISI A/S som oppdragstaker. |
|
Nyskrivingsprosjektet skal nå gjennomføres etter en prosjektmodell som reduserer usikkerhet og sårbarhet i gjennomføringen. Prosjektapparatet vil i løpet av en ny initiell planfase bli styrket når det gjelder ledelsesressurser på følgende områder: |
|
Det er også tilsatt ny prosjektdirektør som skal ha ansvaret for å lede alle aktivitetene i TRESS-90 prosjektet. |
|
En ny og revidert plan for sluttføring av Nyskrivingsprosjektet og for innfasing av det nye TRESS-90 trygdesystemet i etaten skal foreligge i begynnelsen av 1995. » |
Sosial- og helsedepartementet viser også til omtalen i St.prp. nr. 1 (1994-1995) hvor det bl.a. er uttalt:
|
« Omleggingen av prosjektet vil bl.a. innebære: |
| - |
utforming av ny gjennomføringsplan med grundig vurdering av ressursbehov, tidsplaner og bruk av ressurspersoner |
| - |
at ansvarsfordelingen i prosjektet skal trekkes opp med entydige linjer |
| - |
at det skal utformes konsekvensbetraktninger og beredskapstiltak ved eventuelle avvik i planene |
| - |
at kapasitets- og ytelsesforhold i den valgte plattformen avklares |
| - |
en gjennomgang av kvalitetssikringssystemet for å sikre effektiv styring av prosjektet |
| - |
gjennomføring av organisatoriske styrkingstiltak. |
|
Departementet vil fortløpende holde Stortinget orientert om utviklingen i prosjektet. Det er viktig å ha systemer som sikrer nødvendig service overfor trygdeetatens brukere. I tillegg er det viktig at de ansatte har systemer som gjør det mulig å gjennomføre oppgavene på trygdekontorene på en effektiv måte. |
|
Med grunnlag i både tidligere og nye beregninger/analyser, mener departementet at TRESS-90 fortsatt er et samfunnsøkonomisk lønnsomt prosjekt. Departementet vil i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 1995 komme tilbake med ytterligere informasjon om fremdrift og kostnadsanslag. » |
Saken står fortsatt til observasjon.
6.1.1 Komiteens merknader
Med bakgrunn i den bekymringsfulle utvikling i TRESS-90-prosjektet, så vel økonomisk som teknologisk, fant komiteen det riktig å sende følgende brev 3. april 1995 til departementet:
|
RIKSREVISJONENS DOK.NR.3:05 (1994-1995). |
|
ANG.: TRESS-90 - NYSKRIVINGSPROSJEKTET (S.81-82). |
|
Prosjektet er allerede sterkt forsinket og synes å sprenge de økonomiske rammer fullstendig. |
|
Prosjektet har i flere omganger gjennomgått omfattende endringer særlig med hensyn til revisjon av planer og endring av ansvarsroller fra prosjektledelse og nedover i prosjektorganisasjonen. Alt dette etter at fremdrift og kostnader gjentatte ganger og med korte mellomrom har vist store avvik i forhold til planene. |
|
Rikstrygdeverket gjennomfører nå prosjektet i egen regi. Med basis i den beskrevne prosjekthistorie, og det forhold at Rikstrygdeverket gang på gang har konkludert med at prosjektet skal gjennomføres, ønskes følgende spørsmål besvart: |
| 1. |
I et så omfattende og komplisert prosjekt er det helt avgjørende at ansvarsforholdene, styrings- og kontrollsystemene er helt klare. |
| a) |
Hvem sitter i prosjektets styringsgruppe? |
| b) |
Har styringsgruppen hatt samme sammensetning under hele prosjektet? |
| c) |
Innehar styringsgruppens medlemmer den nødvendige prosjekt- og edb-faglige kompetanse for et så omfattende prosjekt? |
| d) |
Med bakgrunn i de mange endringer som hittil er foretatt i prosjektet uten noen tilsynelatende bedring, er det grunn til å reise spørsmålet om tilliten er tilstede for at nye planer skal holde bedre enn de gamle? |
| e) |
Kan det bekreftes at et tilfredsstillende rapporteringssystem er etablert og at de mange planavvik er løpende rapportert til styringsgruppen? |
| f) |
I og med de store forsinkelser og overskridelser som allerede er påløpt, er det grunn til å reise spørsmål om departementets videre håndtering av saken. |
| 2. |
Prosjektet har vist seg svært sårbart når det gjelder kapasitets- og ytelsesforhold. Det fremgår at sentrale spørsmål i denne sammenheng ikke er avklart. Når det også tas hensyn til at dette kompliserte prosjektet er basert på utviklingsverktøy som jevnlig stiller stadig større krav til kapasitet på det valgte utstyr, innebærer dette at tilfredsstillende konklusjoner i dag kan være uholdbare om kort tid. Hva er departementets oppfatning av hvordan denne usikkerheten skal håndteres? |
| 3. |
Dagens drift gjennomføres på to ulike systemer, NORTRYGD og INFOTRYGD. Dette innebærer at man løpende må vedlikeholde tre ulike systemer med hensyn til alle trygdefaglige endringer, samt løpende vedlikehold og support forøvrig. Med den store usikkerhet både i fremdrift og kompleksitet av Tress-90, er dette en så stor ekstra byrde at det må kunne reises spørsmål ved om situasjonen i det hele tatt er under kontroll. Hva er status for den bebudede plan for overføring av NORTRYGD og INFOTRYGD for å minske dobbeltarbeid og unødvendig ressursbruk? |
|
Av hensyn til komiteens arbeide med Dok. 3:5 og forestående avgivelse av innstilling, ber komiteen om snarlig svar på de stilte spørsmål. » |
Departementet svarte slik i brev av 6. april 1995:
|
« RIKSREVISJONEN DOK.NR.3:05 (1994-1995). |
|
ANG.: TRESS-90 NYSKRIVINGSPROSJEKTET (S. 81-82) |
|
Jeg viser til kontroll- og konstitusjonskomiteens brev av 3. april 1995. Nedenfor følger departementets svar på spørsmålene:
|
|
Hvem sitter i prosjektets styringsgruppe? |
|
Styringsgruppen for TRESS - 90 har følgende sammensetning: |
|
Eva Birkeland, Trygdedirektør, RTV |
|
Drude Berntsen, Avd.dir., Utredningsavd., RTV |
|
Odd B. Edvardsen, Stønadsavd. I., RTV |
|
Svein R. Kristensen, Avd.dir., Adm.avd., RTV |
|
Terje Hanssen, Avd.dir., edb-avd., RTV |
|
Turid Lilleheie, NTL, Formann Landfor. 103 Trygdeetaten |
|
Kirsten Andersen, TTL, Formann i Trygdetils. Landsforbund
|
|
Har styringsgruppen hatt samme sammensetning under hele prosjektet? |
|
Styringsgruppen hadde en annen sammensetning i 1988-90, dvs. under prosjektets utredningsfase. Da var etaten representert med to trygdesjefer i stedet for organisasjonstillitsvalgte som i dag. Styringsgruppens sammensetning siden 1991 er begrunnet ut fra hensynet til at prosjektet skal ha solid forankring i Trygdeetatens toppledelse og faglig tilhørighet i respektive ansvarlige avdelinger i Rikstrygdeverket. Trygdedirektøren er formann i Styringsgruppen. Trygdedirektør Eva Birkeland overtok formannsvervet etter tidligere trygdedirektør Kjell Knudsen pr. 01.01.91. Avdelingsdirektør Bjørn Walmann representerte Stønadsavdelingene i Rikstrygdeverket frem til juni 1991. Da overtok avdelingsdirektør Per Knudsen dette vervet. Han ble erstattet av avdelingsdirektør Odd B. Edvardsen pr. august 1992. Avdelingsdirektør Bjørn Halvorsen representerte Utredningsavdelingen i perioden juni 1991-okt. 1993, da avdelingsdirektør Drude Berntsen overtok.
|
|
Innehar styringsgruppens medlemmer den nødvendige prosjekt- og edb-faglige kompetanse for et så omfattende prosjekt? |
|
To av representantene har erfaring fra store edb-faglige prosjekter. Det gjelder avdelingsdirektør Drude Berntsen som har mangeårig ledelses- og prosjekterfaring, blant annet fra Norsk Regnesentral, og det gjelder avdelingsdirektør Terje Hanssen som har 17-års erfaring fra Statskonsult og vært leder for Rikstrygdeverkets edb-avdeling siden 1985. Avdelingsdirektør Svein R. Kristensen har prosjekterfaring med edb-tilnærming både fra Rikstrygdeverket og fra Arbeidstilsynet. De øvrige medlemmene i Styringsgruppen har varierende brukererfaring med edb-anvendelser i etaten.
|
|
Med bakgrunn i de mange endringer som hittil er foretatt i prosjektet uten noen tilsynelatende bedring, er det grunn til å reise spørsmålet om tilliten er tilstede for at nye planer skal holde bedre enn de gamle? |
|
Departementet mottok 10. mars 1995 en revidert prosjektgjennomgang fra RTV, supplert med en ekstern vurdering fra konsulentfirmaet Bedriftsrådgivning A/S. Dette materiale har departementet bedt konsulentfirmaet ISI A/S om å foreta en uavhengig vurdering av. ISIs rapport til departementet forelå den 4. april 1995. Departementet vil nå foreta en samlet vurdering av det foreliggende materiale og legge frem en samlet prosjektvurdering i en egen proposisjon samtidig med Revidert nasjonalbudsjett. Denne fremgangsmåten er i tråd med henstillingen i B.innst.S.nr.11 (1994-1995).
|
|
Kan det bekreftes at et tilfredsstillende rapporteringssystem er etablert og at de mange planavvik er løpende rapportert til styringsgruppen? |
|
Det er nå utarbeidet et omfattende og detaljert planmateriale for TRESS-90 prosjektet. Gjennom dette er det utarbeidet status og estimater for alle gjenværende aktiviteter i prosjektet, også på områder der det tidligere har vært planavvik. Dette betyr ikke at videreføringen er uten usikkerhetsmomenter, men det er vår oppfatning at disse er identifisert og at prosjektet har aktiviteter rettet mot disse, og dermed kan rapportere dette til Styringsgruppen. |
|
Prosjektdirektivet instituerer struktur og sammenheng i planverket og i måten rapportering skal skje. Planverket bygger på beskrivelser i aktivitetsplandokumenter, budsjettfremlegg og leveransekrav. Rapportering skjer nedenfra og oppover, og skal baseres på informasjon fra de som er direkte engasjert i de ulike aktivitetene. Rapporteringen skal vise hvordan status og fremdrift er i forhold til planen. Standarden for statusrapportering har følgende elementer: |
|
Det er etablert faste prosedyrer for behandling av rapportene fra laveste nivå i prosjektet og opp til Styringsgruppen. Rapporteringssystemet anses for tilfredsstillende i forhold til prosjektets omfang og kompleksitet.
|
|
I og med de store forsinkelser og overskridelser som allerede er påløpt, er det grunn til å reise spørsmål om departementets videre håndtering av saken. |
|
Vi viser her til svar under punkt 1 d ovenfor.
|
|
Prosjektet har vist seg svært sårbart når det gjelder kapasitets- og ytelsesforhold. Det fremgår at sentrale spørsmål i denne sammenheng ikke er avklart. Når det også tas hensyn til at dette kompliserte prosjektet er basert på utviklingsverktøy som jevnlig stiller stadig større krav til kapasitet på det valgte utstyr, innebærer dette at tilfredsstillende konklusjoner i dag kan være uholdbare om kort tid. Hva er departementets oppfatning av hvordan denne usikkerheten skal håndteres? |
|
TRESS-90 er forutsatt realisert med Client-Server-arkitektur. Ute på trygdekontorene kommer funksjonærene til å ha PCer (clienter) med TRESS-90 program på sine arbeidsplasser. Dataene lagres for hele trygdekontoret gjennom en separat server som er koblet til funksjonærenes PCer. For at TRESS-90 skal fungere bra må både PC'en og serveren ha tilstrekkelig kapasitet. |
| - |
Hver PC må være sterk nok til å kjøre TRESS-90 programmet for en trygdefunksjonær. I prosjektet TRESS-90 har man prøvd hvor sterke PCer, som behøves. Resultatet er lagt til grunn for anskaffelsesplanene. |
| - |
Hvor kraftig den felles server skal være, vil bero på hvor stort trygdekontoret er, og dermed hvor mange funksjonærer serveren skal betjene samtidig. Hvor kraftige servere som behøves på trygdekontor med opp til 25 ansatte er det foretatt målinger på. Det overveiende antallet kontor ligger under grensen. Resultatene fra disse målingene er lagt til grunn for anskaffelsesplanene. |
|
Ovenfor angitte kapasitetsmålinger er lagt inn i nåværende planer for TRESS-90, dvs. hvilke funksjoner som skal finnes og hvorledes de skal realiseres teknisk. Når kapasitetsbehovene er bestemt, er det også tatt hensyn til behov for utvidelse. I og med at kapasitetsvurderingene baseres på virkelige tester bør anslagene være rimelig sikre. |
|
Ønsker man å legge inn helt nye funksjoner i TRESS-90 påvirker dette naturligvis hvor kraftige datamaskiner man behøver. Dette må vurderes og tas med i kalkylene når nye krav besluttes. Gjennom den tekniske plattform som velges (Client-server basert på standard utstyr) finnes det gode muligheter å bygge ut eksisterende utrustning med hensyn til ev. nye krav. |
|
Det skjer en voldsom rask utvikling innen dataområdet. Utstyr har en meget kort teknisk/økonomisk levetid. Utrustning må i løpet av kort tidsrom skiftes ut og erstattes med moderne utstyr som både er kraftigere og billigere enn det gamle. Dette tillater en suksessiv økning av kapasiteten innenfor gjeldende kostnadsrammer.
|
|
Dagens drift gjennomføres på to ulike systemer, NORTRYGD og INFOTRYGD. Dette innebærer at man løpende må vedlikeholde tre ulike systemer med hensyn til alle trygdefaglige endringer, samt løpende vedlikehold og support for øvrig. Med den store usikkerhet både i fremdrift og kompleksitet av TRESS-90, er dette en så stor ekstra byrde at det må kunne reises spørsmål ved om situasjonen i det hele tatt er under kontroll. Hva er status for den bebudede plan for overføring av NORTRYGD og INFOTRYGD for å minske dobbeltarbeid og unødvendig ressursbruk? |
|
I St.prp. nr. 1 (1994-1995) varslet departementet at det ville bli utarbeidet en plan for en eventuell overføring av NORTRYGD til INFOTRYGD. Denne skulle iverksettes dersom TRESS-90 løsningen ikke kunne innføres før NORTRYGD ble foreldet. Manglende driftsstabilitet ved NORTRYGD-kontorene har nå gjort at departementet har gitt RTV fullmakt til å igangsette en konvertering fra NORTRYGD til INFOTRYGD som en mellomløsning. » |
Komiteen har senere også fått overlevert de to nevnte rapporter om prosjektet som er utført av eksterne konsulentfirmaer: rapport fra Bedriftsrådgivning A/S, datert 2. mars 1995 og rapport fra ISI A/S, datert 4. april 1995.
Med bakgrunn i departementets opplysning om at en samlet prosjektvurdering vil bli fremlagt i en egen proposisjon samtidig med Revidert nasjonalbudsjett for 1995, finner komiteen det ikke hensiktsmessig på det nåværende tidspunkt å komme nærmere inn på de mange usikkerhetsmomenter som har vært og fortsatt er tilknyttet TRESS-90.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, vil likevel peke på det forhold at departementet i sitt svar på spørsmål 3 fra komiteen framholder at:
|
« Manglende driftsstabilitet ved NORTRYGD-kontorene har nå gjort at departementet har gitt RTV fullmakt til å igangsette en konvertering fra NORTRYGD til INFOTRYGD som en mellomløsning. » (Utheving foretatt her.) |
Ingen av de to nevnte rapporter anbefaler at Tress-90 videreføres. Derimot er det i rapportene skissert visse alternative videreføringsmåter som involverer INFOTRYGD som mellomløsning. Flertallet forutsetter at departementet i den bebudede proposisjon også vurderer den nærliggende løsning, at INFOTRYGD beholdes i nødvendig tilpasset form.
Ambisjonene med TRESS-90 synes å være så høye at man hele tiden synes å planlegge løsninger som ligger på grensen av det den tilgjengelige teknologi tillater. Erfaringene har etter flertallets oppfatning vist hvor betenkelig - og kostbart - dette er.
Av de foran nevnte rapporter framgår at viktige oppgaver er lagt utenom TRESS-90 og at de foretatte kostnadssammenligninger mellom ulike alternativer dermed ikke blir sammenlignbare. Rapportene påpeker stor usikkerhet med de videre planer for TRESS-90, bl.a. manglende spesifikasjoner av vesentlige deler, og at det allerede er registrert 114 tilleggsønsker om funksjoner i systemet. Rapportene påpeker likeledes manglende samordnet oversikt og plan for ansvar, koordinering og gjennomføring for TRESS-90. Dette går direkte på styringsgruppens funksjon.
Flertallet forutsetter at også disse sider ved saken blir grundig vurdert i den bebudede proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine generelle merknader innledningsvis.
Komiteen slutter seg til at saken forsatt står til observasjon.
Av Dok.nr.3:02 fremgår at det til statsregnskapene for perioden 1988-92 har vært i alt 30 antegnelser som av Riksrevisjonen har blitt desidert « Til observasjon ». Av disse sakene står 12 antegnelser fortsatt til observasjon. 8 av disse sakene gjelder forhold vedrørende virksomheten til Statens Vegvesen. Dette gjelder følgende antegnelser:
| - |
Innkjøpsvirksomheten i Statens Vegvesen |
| - |
Innkreving og regnskapsføring av forskudd og særbidrag til anleggsvirksomheten i Statens Vegvesen |
| - |
Anleggsvirksomheten til vegvesenet |
| - |
Utviklingen av edb-baserte regnskapssystemer i vegvesenet |
| - |
Kartlegging av edb-sikkerheten i vegvesenet |
| - |
Attføringstiltakene ved Statens Vegvesen Hordaland - regnskapsføring |
| - |
Vegvesenets bruk av egne og innleide biler fra private bilutleiefirmaer |
| - |
Registrering av vegvesenets bygninger og eiendommer utenom veggrunn. |
De øvrige sakene som er satt til observasjon knytter seg til NSBs ettergivelse av erholdelige fordringer, edb-sikkerheten i Luftfartsverket, samt to antegnelser vedrørende Televerket; avstemming av balansekonti i Televerkets regnskap og materiellstyringen i Televerket.
7.1 Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, har merket seg at Riksrevisjonen har et betydelig antall bemerkninger vedrørende Samferdselsdepartementet (til sammen 30 saker) hvorav en rekke gjelder de store samferdselsbedriftene i staten. Flertallet konstaterer at Riksrevisjonens bemerkning for 18 av sakene: «Saken anses avsluttet» ikke alltid kan tolkes slik at problemet er løst. Bemerkningen må ofte tolkes slik at Riksrevisjonene mener dens arbeid er avsluttet mht. en konkret sak.
Flertallet vil vise til at Statens Vegvesen fremdeles står på Riksrevisjonenes observasjonsliste med til sammen 8 alvorlige saker fra perioden 1989-1991. Flertallet mener dette kan skape et inntrykk av at Statens Vegvesen besitter manglende vilje til å efterleve de regler for god forvaltningsskikk som Stortinget har fastsatt. Flertallet mener det enda klarere fremgår at dette koster skattebetalerne dyrt i form av unødig høye utgifter.
Flertallet konstaterer at NSB har hatt en rekke forhold til observasjon, men at NSB i nærværende sak bare står til rest med en. Samferdselsbedriftens alvorlige situasjon understrekes imidlertid av Dok.nr.3:02 (1994-1995) Antegnelser vedrørende Norges Statsbaner (NSB). Av denne rapport fremgår at de kritikkverdige forhold innen NSB fremdeles er meget omfattende.
Flertallet har ellers merket seg at også Luftfartsverket og Televerket har saker som fremdeles befinner seg på observasjonslisten.
Flertallet stiller spørsmål ved om Riksrevisjonens bemerkninger tas tilstrekkelig alvorlig i de angjeldende bedrifter. Flertallet vil peke på at unnlatelse av å efterfølge Riksrevisjonens merknader normalt vil innebære en konkurransevridning som er utilsiktet fra lovgivers side, og samtidig medfører at utnyttelsen av samfunnets samlede økonomiske ressurser blir dårligere enn ellers. Flertallet finner det bekymringsfullt at enkelte typer anmerkninger synes å gå igjen over flere år.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine generelle merknader innledningsvis.
Komiteen viser til sine merknader og Riksrevisjonens vurderinger og konklusjoner, og anbefaler Stortinget å gjøre følgende
vedtak:
Dok.nr.3:05 (1994-1995) - En gjennomgåelse og vurdering av antegnelsene til statsregnskapene for 1988-1992 desidert « Til observasjon » - vedlegges protokollen.
|
Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 27. april 1995.
|
| Petter Thomassen, |
Kjellbjørg Lunde, |
| leder og ordfører. |
sekretær. |