Departementet viser til at grunnlaget for den tidligere oppgjørsordningen for utenlandshandelen med kraft er gitt ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 125 (1978-1979), jf. Innst.S.nr.31 (1979-1980). Kostnadene og inntektene for utenlandsforbindelsene skulle holdes i et separat regnskap. Inntektene var basert på prisforskjeller mellom Norge og utlandet, mens utgiftssiden besto av drifts- og kapitalkostnader for utenlandsforbindelsene, godtgjørelse for Statkrafts effektforpliktelser i forbindelse med ELSAM-avtalen og betaling for utenlandshandelens bruk av sentralnettet innenlands.

       Det løpende overskuddet skulle fordeles mellom Samkjøringens medlemmer og staten. Det var ikke tilsvarende regler for deling av løpende underskudd. Ordningen var derfor usymmetrisk i den forstand at den behandlet deling av løpende overskudd og underskudd forskjellig. Det var imidlertid forutsatt at eventuelle underskudd fra tidligere år skulle være dekket før det ble foretatt fordeling av et års overskudd.

       Fra 1985 til og med 1991 ga oppgjørsordningen mindre inntekter enn utgifter, som medførte et akkumulert underskudd pr. 31. desember 1991 på 567 mill. kroner. De løpende underskudd ble dekket av staten uten rentegodtgjørelse.

       Statnett SF ervervet underskuddet på 567 mill. kroner, som ble neddiskontert til 440 mill. kroner pr. 1. juli 1992. 440 mill. kroner var et budsjetteknisk anslag på verdien av underskuddet. Reduksjonen i beløpet skyldes at underskuddet ikke var rentebærende, og at det budsjetteknisk var forutsatt innbetalt over 4 år. I St.prp. nr. 81 (1991-1992) ble det imidlertid presisert at tidsperioden var forbundet med stor usikkerhet.

       I statsbudsjettet for 1992 fikk Statnett SF lån fra staten for å finansiere ervervet av det akkumulerte underskuddet på 440 mill. kroner.

       Når underskuddet på 567 mill. kroner ble nominelt inndekket, skulle det foretas et sluttoppgjør med staten for å sikre Statnett SF en neddiskontert verdi pr. 1. juli 1992 tilsvarende 440 mill. kroner. Etterregningen skulle dekke eventuell differanse dersom nåverdien av innbetalingene under ordningen avvek fra 440 mill. kroner.