Energi- og miljøkomiteen har ved brev av 27. og 28. april 1995 stilt spørsmål om enkelte forhold med tilknytning til ovennevnte proposisjon. Jeg vil nedenfor besvare spørsmålene i den rekkefølge de er stilt.

1) Komiteens brev av 27. april:

       « Energi- og miljøkomiteen vil be om at departementet bekrefter de regnskapsmessige løsningene på de neddiskonterte underskudd som fremgår av Statnetts balanse, jf. romertall I i forslag til vedtak i proposisjonen. »

Svar:

       St.prp. nr. 37 (1994-1995) innebærer at staten fremskynder sluttoppgjøret med Statnett SF knyttet til det akkumulerte underskuddet i forhold til forutsetningene i St.prp. nr. 81 (1991-1992). Det akkumulerte underskuddet kan da tas ut av foretakets balanse. Sluttoppgjøret innebærer at Statnett SF sikres inntekter tilsvarende en nåverdi på 440 millioner kroner pr. 01.07.92 som forutsatt i St.prp. nr. 81 (1991-1992). Det forutsettes at tilskuddet gis over budsjettet for 1996, og at Statnett SF benytter dette til nedbetaling av statlig gjeld. Pr. 31.12.94 anslås sluttoppgjøret å beløpe seg til 415 millioner kroner. Dette må imidlertid justeres frem mot oppgjørstidspunktet, og departementet vil i statsbudsjettet for 1996 komme tilbake til endelig beløp.

       Når det gjelder inndekningen av underskuddet fra den tidligere oppgjørsordningen, videreføres dagens ordning mot Sverige, Finland og Russland. Statnett SF skal forsatt administrere ordningen på vegne av staten, og kreve inn de beløpene ordningen gir grunnlag for. Dette vil gi Statnett SF økte inntekter som vil tilfalle staten i sin helhet som ekstra utbytte.

2) Komiteens brev av 28. april:

       « Kan departementet spesifisere fordelingen av tørrårsmidlene på kraftverkene? ... og hvem blir de fremtidige eierne? »

Svar:

       Som vedlegg til dette brevet følger en oversikt fra Statnett SF som viser hvordan tørrårsfondene var fordelt på de enkelte verkene pr. 31.12.94 Oversikten viser også utviklingen i fondenes størrelse i løpet av 1994.

       Dagens tørrårsfond skyldes at oppgjørsordningen for utenlandshandelen med kraft ga netto overskudd utover dekning av de faste årlige kostnadene frem til midten av 1980-tallet. Tørrårsfondene har helt siden den første oppbyggingen i 1979 tilhørt de respektive kraftverkseierne. Fondene har imidlertid vært underlagt bindinger, og eierne har ikke kunnet disponere disse fritt.

       I St.prp. nr. 125 (1978-1979) ble det vist til Samkjøringens forslag til retningslinjer som ble lagt til grunn for ordningen med tørrårskonti. Det heter i denne forbindelse: « Forslaget går i korthet ut på at kontoen skal opprettes i navnet til vedkommende kraftverk. Kontoen skal benyttes til dekning av ekstraordinære utgifter til kjøp av kraft eller brensel ved tilsigssvikt. Uttak kan bare skje med Samkjøringens samtykke..... Dessuten er det forutsatt at dersom kontoen kommer over den størrelse som er nødvendig for å dekke det beregnede tørrårsbehov, kan kontoen med Samkjøringens samtykke disponeres til andre formål. »

       Det er disse bindingene som nå foreslås opphevet. Fondene er tilpasset situasjonen før energiloven ble innført, hvor energiverkene hadde et oppdekningsansvar lokalt. I dag er oppdekningsansvaret erstattet av at selskapene har et forretningsmessig ansvar overfor den enkelte av sine kunder. Det er i tråd med intensjonene i energiloven at tørrårsfondene frigis, slik at det enkelte energiverk fritt kan forvalte sine egne tørrårsfond.

3)

       « Hvor mye har vært tilført de respektive kraftverkene utover det som er tilført fondene? »

Svar:

       Omlag 580 millioner kroner har blitt frigitt i perioden fra 1979 til 1994. Dette inkluderer også renter av midlene på tørrårskontoene. De frigitte midlene har tilfalt de forskjellige medlemsverkene i det tidligere Samkjøringen.